Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

The Kantian Foundations of Democracy (KanDem)

Alternativ tittel: Kantiansk fundament for demokrati (KanDem)

Tildelt: kr 12,0 mill.

Dette er det første større studiet av Kant og hans elevers demokrati-teori fra 1790-tallet. Kants politiske filosofi har på senere år vært gjenstand for stor akademisk interesse, men forskere har ignorert at han var omringet av en stor og produktiv forskningsgruppe som i samtiden var kjent som «Den kantianske skole». Disse filosofene omfattet Heydenreich (1794), Bergk (1796), Reinhold (2005), Tieftrunk (1798), Feuerbach (1798), Erhard (1970), Maimon (1795), Forster (1965), Jakob (1794), Reimarus (1791), Schlegel (1996) og den tidlige Fichte (1973). Kantianerne er særlig interessante fordi de utviklet en filosofisk begrunnelse for folkestyret, både når det gjelder borgeres politiske rettigheter, og når det gjelder institusjoner, som valg, folkeavstemninger, og representativt styre. I motsetning til Kant forsvarte mange av dem stemmerett for kvinner og arbeidere. Ved å gi uavhengige tolkninger av Kants begrep om autonomi var de i stand til å utvikle filosofiske teorier som fortsatt er av stor interesse, særlig deres syn på hvordan frihet forutsetter politisk deltakelse, om hvordan demokrati forutsetter en fri offentlighet og folkeopplysning, og i sofistikerte teorier om kollektiv handling som søker å vise hvordan et folk har rett til å endre sin grunnlov, enten gjennom reform eller revolusjon. Kantiansk fundament for demokrati søker ikke bare å dekke et kunnskapshull men å vise hvordan disse tenkerne kan hjelpe med å bygge et kantiansk fundament for demokratiet. Analysen styres av fire spørsmål: hvordan begrunnet Kantianerne (1) prinsippet om like rettigheter, (2) politiske rettigheter, (3) folkestyret og dets institusjoner, (4) reform og revolusjon. Forskningen vil bidra til studier om Kant og demokratiets filosofiske grunnlag.

This is the first large scale study of the theory of democracy of Kant and his followers in the 1790s. Kant’s political philosophy has recently been the subject of a surge of scholarly interest, yet scholars have ignored that he was the center of a large and productive research group known at the time as ‘the Kantian School’ in political philosophy. These philosophers included Heydenreich (1794), Bergk (1796), Reinhold (2005), Tieftrunk (1798), Feuerbach (1798), Erhard (1970), Maimon (1795), Forster (1965), Jakob (1794), Reimarus (1791), Schlegel (1996) and the early Fichte (1973). The Kantians were remarkable in seeking to develop a philosophical justification for popular sovereignty, both in terms of the political rights of citizens, and in terms institutions, such as voting, plebiscites and representative government. By contrast to Kant, many of them defended the extension of the franchise to workers and women. Providing original interpretations of Kant's concept of autonomy, they produced philosophical theories that remain of high interest, in particular in their views of how freedom requires political participation, on how democracy relies on a free public sphere and popular enlightenment, and in their sophisticated theories of collective action that sought to show how a people has a right to change its constitution, either through reform or revolution. Scholarship has largely neglected the Kantians. Kantian Foundations of Democracy aims to not just fill in a knowledge gap, but to show how these thinkers can help build a Kantian foundation for democracy. The analysis will be guided by four cross cutting questions: how did the Kantians justify (1) the principle of equal rights, (2) political rights, (3) popular sovereignty and its institutions, and (4) reform and revolution? The research will contribute to studies of Kant on the philosophical foundations of democracy.

Aktivitet:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam