Før pandemien jobbet bare om lag 3 prosent av den norske befolkningen daglig på hjemmekontor. Dette var lite sammenliknet med EU, hvor 15 prosent jobbet hjemme. Da Norge stengte ned i mars 2020 begynte 40-50 prosent av alle arbeidstakerne å jobbe hjemmefra. Hjemmekontor og fjernarbeid er blitt en utbredt arbeidsform i det norske arbeidslivet etter pandemien. I CROSSBOW-prosjektet ser vi på konsekvensene av økt bruk av hjemmekontor for arbeidstakere og arbeidsplasse. Vi utforsker en lang rekke temaer som helse og sykefravær, arbeidstid, livsstadier, grenser mellom jobb og privatliv, arbeidsmiljø og fellesskap, fagforeningenes rolle i det fleksible arbeidslivet . Vi knytter sammen kunnskap fra ulike perspektiver og disipliner, og benytter både kvalitative og kvantitative metoder for å få et helhetlig bilde av «den nye normalen». Målet vårt er å bidra med læring og kunnskapsspredning om gode praksiser for hjemmekontor og fjernarbeid.
Vi har samlet intervjudata med 59 ansatte og 30 ledere, samt 25 tillitsvalgte og verneombud i fem norske virksomheter. De kvalitative funnene tyder på at den økte fleksibilitetet og mulighetene som følger med hjemmekontor har hatt betydelige konsekvenser for informantene vi har snakket med. På den ene siden opplever mange at de har fått bedre livskvalitet og helse, og trives bedre på jobb, når de får bestemme mer selv. Samtidig kan nettopp denne økte fleksibiliteten føre til et økt press på grenseoppganger som vi gjerne tar for gitt; grenser som kan bli utydelige og dermed føre til nye utfordringer som må forstås og håndteres. Dette er grenser som er med på å regulere dynamikker og praksiser både når det gjelder helse og sykefravær, forholdet mellom jobb og privatliv, og relasjoner på arbeidsplassen. Dessuten opplever mange at fagmiljø og det sosiale arbeidsmiljøet er under press når mange til enhver tid jobber hjemme. Så langt har intervjuene ledet frem til tre publikasjoner, og en innsendt artikkel.
I artikkelen “Fremmedgjort på hjemmekontor”, publisert i Norsk sosiologisk tidsskrift, viser Egeland, Ingelsrud og Pedersen hvordan begrepet fremmedgjøring kan være nyttig for å forstå arbeidstakeres erfaring med hjemmekontor. Fremmedgjøringsbegrepet lar oss knytte individuelle opplevelser til strukturelle forhold ved arbeidet. Artikkelen vant Sosiologiforeningens pris for beste norskspråklige artikkel.
I et kapittel i en internasjonal antologi om virtuell ledelse, utgitt på Palgrave, har Aksnes, Underthun og Hansen beskrevet hvordan ledere forsøker å balansere mellom det å gi ansatte mer fleksibilitet og autonomi i arbeidshverdagen og det å samtidig opprettholde en sterk organisasjonskultur på den andre.
I en nylig akseptert artikkel i International Journal of Law in Context, undersøker Weitzenboeck og Egeland hvordan obligatorisk hjemmekontor kan påvirke ansattes oppfattelse og praksiser i den private sfære, samt hvilke implikasjoner dette har for deres rettslige forståelse av «privacy».
I tillegg til den kvalitative datainnsamlingen, har vi samlet inn spørreskjemadata fra over 5038 arbeidstakere i februar 2021, som ble fulgt opp med tre påfølgende spørreskjema i august 2022 (T2: n= 3071), januar 2022 (T3: n= 3123) og August 2022 (T4: n= 2689). To artikler er nå publisert på dette materialet om blant annet hjemmekontor og det psykososiale arbeidsmiljøet
I en artikkel i Nordic Journal of Working Life publisert av Ingelsrud og kolleger i 2026, finner vi at hjemmekontor generelt gir mer kontroll over arbeidstiden, men dette kan skape nye utfordringer. Når kontakt med leder og kolleger blir mindre får ansatte også mindre innflytelse, høyere krav, og mindre sosialstøtte. For å sikre at hjemmekontor styrker og ikke svekker arbeidsmiljøet, bør ledere følge med på hvordan redusert kontakt kan påvirke arbeidsmiljøet til den ansatte. Vi finner også at at de fleste former for grenseløse arbeidstimer henger sammen med uheldige helsekonvenser (utbrenthet, jobb-hjem konglikt og helse) også hos ansatte som arbeider hjemmefra, i en artikkel publisert i 2025 i Scandinavian Journal of Work and Environmental Health av Bernstrøm og kolleger.
I løpet av prosjektperioden har vi også gjennomført tre læringsverksteder med virksomhetene som deltar i studien, hvor vi gjensidige deler og diskuterer problemstillinger koblet både til forskning og dilemmaer hos virksomhetene, får innspill på datainnsamlinger og konkrete funn. Målet med læringsverkstedene er å sikre gjensidighet og at forskning blir nyttig for virksomhetene og deres ansatte.
Hjemmesider: https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/crossbow
The sudden and obligatory transition to telework for a large part of the labor force due to Covid-19 will likely have changed the ways we are working beyond the current pandemic. This unprecedented erosion of the boundaries between work and non-work unlocks new and comprehensive challenges in terms of individual, organizational, legal and philosophical challenges. For instance, the flexibility of telework have contradictory implications on employees, and may both increase and decrease work-family conflict, ill health and productivity. CROSSBOW aims to map, explore and understand the opportunities and challenges of telework, and to contribute to enhanced organizational preparedness for healthy and productive teleworking.
CROSSBOW proposes an interdisciplinary, mixed-method and multilevel approach, organized in five work packages(WPs): WP1 maps and explores individual and familial implications of teleworking across different occupational groups; WP2 investigates managers’ practices and perspectives on managing and supporting teleworkers; WP3 examines what telework means for the workplace cooperation/dialogue between employer, employee, safety- and union representatives; WP4 explores implications of teleworking for individuals’ and their families’ right to privacy from a legal and philosophical perspective, and organizational responses to secure these rights; WP5 organizes learning platforms, collaborating with stakeholders to co-create and disseminate guidelines for healthy, safe and productive teleworking. In order to secure cross-disciplinary cooperation, all WPs share a collective mixed-methods data pool consisting of: 1) A nationwide longitudinal survey of the general working population across 4 time points (n=3000) (2021-2022), and 2) In-depth individual (n=60) and focus group interviews (n=9) (in 2022-2023), longitudinal survey across 5 time points (2023-2024) (n=1000), with employees, managers, safety- and union representative in three occupational contexts.
