Dette prosjektet undersøkjer den økonomiske og sosiale rolla til kredittinstitusjonen i norsk mellomalder. Målet med prosjektet er å kaste nytt lys over norsk økonomi og samfunn i mellomalderen og slik å bidra til eit stadig veksande forskingsfelt i internasjonal historieskriving. Gjennom ei analyse av kvifor, korleis og i kva for situasjonar ulike aktørar utførte kredittransaksjonar, viser dette prosjektet korleis kredittmarknaden opna dører for menn og kvinner som eigde jord. I denne perioden var det lite mynt i sirkulasjon og rikdom var i stor grad bunden til jord. Ved å bruke denne jorda som sikkerheit for lån var det mogleg for folk å nyttiggjere seg av den ressursen som jorda var utan å måtte selje den. Slik kunne ein til dømes ta opp lån for å investere i eigedom eller i forbindelse med viktige hendingar i livet, som å inngå ekteskap. Sentrale aktørar på kredittmarknaden var kyrkjelege institusjonar og store godseigarar, men også dei som eigde jord i mindre kvanta spela til saman ei sentral rolle i det økonomiske systemet. Eit viktig resultat frå dette prosjektet er at det økonomiske systemet i Noreg i mellomalderen ikkje var så statisk som ein tidlegare har trudd, men tvert i mot både fleksibelt og dynamisk – noko som gjorde at menn og kvinner kunne gjere vurderingar og handle basert på eigen situasjon og på ambisjonar og draumar for framtida.
The aim of the proposed project is to shed new light on Norwegian economy and society in the middle ages and contribute to a further geographic broadening of the existing scholarship on credit in Europe. By studying why, how and when different actors entered credit relations, I seek to gain new knowledge about restrictions and opportunities embedded in the economic system of the time, and to what extent credit made the economy more flexible in a period of economic change. Furthermore, I wish to explore credit’s social role. Medieval credit was to large extent based on personal bonds of trust between debtor and creditor, and a person who was indebted to one person was often creditor to another. Consequently, large networks of credit existed and I wish to explore to what extent these personal bonds functioned as a social link between people of both genders with different social backgrounds and from different geographical areas. This aspect is particular interesting, as networks of credit could stretch from the northernmost periphery of Europe to the very core of international trade.