Prosjektet gir ny empirisk og teoretisk kunnskap om det dynamiske forholdet mellom politiske strukturer og menneskerettighetsaktivisme i Elfenbenskysten, Mali, Nigeria og Zimbabwe (hovedcase) og i noen andre afrikanske land (som Zambia, Kenya og Sudan) hvor det politiske handlingsrommet for sivilsamfunnet har beveget seg markant de siste ti årene. Et internasjonalt forskerteam analyserer gjennom en multimetodisk tilnærming (kvalitative intervjuer, tekst analyse, protest data fra ACLED og survey eksperiment) hvordan aktivister justerer sine strategier vis-a-vis myndighetene og skiftende juridisk rammeverk samt internasjonale donorer og finansieringsmuligheter. Mulighetsrommet og strategiene varierer mellom rettighetsområde (LHBT, miljø, kvinner og arbeidsrettigheter), og foreløpige funn fra miljøorganisasjoner i Mali viser også variasjon mellom organisasjoner innenfor samme tematikk avhengig av sekundære fokus (fattigdom, kvinners rettigheter, barns rettigheter), men også tidligere interaksjoner med myndighetene og finansieringskilder. Gjennom tekstanalyse av rapporter innlevert av menneskerettighetsorganisasjoner til FNs menneskerettighetsråd, ser vi spesifikt på hvordan aktivister endrer retorikk og språk når de samhandler med det internasjonale samfunnet. Prosjektet undersøker også virkningen av ulike typer strategier på beslutningstakere og opinionen. På individnivå har vi gjennomført et survey eksperiment for å måle hvordan ulike kommunikasjonsstrategier påvirker betydningen av klimarettigheter blant opinionen i Elfenbenskysten (globale sør) og i Frankrike (global nord). Bilder av afrikanske kvinner som offer av klimaendringer hadde ulike effekt: I Elfenbenskysten så reduserte dette politisk mobilisering, mens i Frankrike økte det støtten for finansiering av klimatiltak i det globale sør. Med denne forskningsagendaen har prosjektet som mål å gi ny empirisk og teoretisk kunnskap , men også å bedre ruste aktivister til å fremme menneskerettigheter i Afrika i en utfordrende tid med demokratiske tilbakeslag.
The RightAct project aims to advance democratic theorizing and human rights empiricism by examining, first, how activists strategically respond to evolving political conditions and, second, assessing the subsequent impact of those responses on policymakers and the public. Over the past decade, rights activists have had to navigate an increasingly complex political landscape under governments claiming to adhere to electoral democracy and the rule of law while simultaneously enacting autocratic measures aimed at curtailing fundamental freedoms. In this context, the RightAct project will study the strategic adaptations that activists make as they seek to defend threatened rights or expand new rights. The project examines four interlocking questions: (1) How do human rights organizations alter their advocacy strategies (i.e., legislative, juridical, protest) in response to shifting political conditions? (2) How do human rights organizations alter the rhetorical strategies used to make rights-based claims as political conditions evolve? (3) Are certain advocacy or rhetorical strategies more likely to generate public support? (4) Are policymakers more receptive to particular advocacy and rhetorical strategies? These questions are pursued through a multi-method research design that systematically compares the strategies of rights activists operating across a range of domains, namely, traditional civil liberties such as speech and assembly; gender and sexuality rights; and labor and land rights. The research design specifically considers how domestic institutions (e.g., common law vs. civil code) and international epistemic communities (e.g., Commonwealth vs. Francophonie) constitute distinct opportunity structures that condition activists’ strategic choices in countries where the parameters of civic space have oscillated over the past decade -- and its future remains in doubt (Côte d’Ivoire, Mali, Nigeria, and Zimbabwe).