REPEAT - REthinking sustainable land use of PEATland

Menneskeskapte endringer i myrøkosystemet er både årsak og konsekvens i klima- og naturkrisene. I REPEAT – REthinking sustainable land use of PEATlands – jobber vi for bedre forståelse av den fysiske og økologiske tilstanden i norske myrer samt den sosiale og samfunnsmessige dynamikken som styrer hvordan vi forvalter dem. I den første arbeidspakken har vi forbedret estimatene av mengden karbon i norske myrer. Vi begynte i 2022 med detaljerte dybdemålinger og jordanalyser i to av prosjektets case-områder (Turufjell, Okla). Dette arbeidet viser hvordan å få presise estimater av karbonlagret i torva på fin skala (1:5000) på en effektiv måte. For eksempel har vi undersøkt kalibrering av georadarmålinger, og presentert resultatene på en internasjonal vitenskapelig konferanse. I 2023 konsentrerte vi datainnsamlingen på torvdybder i et tredje område (Ørskogfjellet), for å utvikle maskinlæringsmodeller av torvdybde på grovere skala (1:50000). Resultatene viser at det er vanskelig å forutsi torvdybde ut fra luftbårne geofysiske målinger, men at terrengdata kan brukes til å forbedre eksisterende kart over torvdybde. Vi har publisert disse funnene vitenskapelig, og delt videre til partnere og andre interesserte i presentasjoner. I den andre arbeidspakken har vi utforsket hvordan myras nye aktualitet har påvirket en lokal planprosess for hytteutvikling på Turufjell. Til tross for endringer i lokal planpraksis, har hytteområdet likevel blitt utbygd. Plankartene indikerer imidlertid at myra tilsynelatende ivaretas. Vi har også analysert engasjement mot hytteutviklingsplaner i samme kommune. Vi fant at selv om motstanden ofte fremstilles som en konflikt mellom naturvern og økonomisk utvikling, brukes et bredere spekter av argumenter som uttrykker ulike verdier. Vår historiske analyse av bruk og verdisetting av myr avdekker flere skifter i folkelige og forvaltningsmessige holdninger til myr det siste århundret. Vi undersøker nå hvordan plan- og forvaltningsprosesser som angår myr, blant annet i planleggingen for ny E39 over Ørskogfjellet tar i bruk disse holdningene og kunnskapene. Å inkludere ulike verdier og praksiser er viktig for rettferdig og demokratisk beslutningstaking i planlegging og forvaltning av myr. I arbeidspakke tre har vi den siste tida jobba med å ferdigstille første artikkel frå arbeidspakken. Den handlar om tilbakeføring av vindkraftanlegget etter avslutta konsesjonsperiode, her har vi sett konkret på Okla, og hatt spesielt fokus på vegen frå bebyggelsen og opp til vindkraftområdet. Artikkelen er mellom anna basert på intervju med lokalbefolkning, grunneigarar, ulike interesseorganisasjonar, kommunen og NVE. Vi finn til dels svært ulike oppfatningar om kva som skal skje med området etter endt konsesjon, spesielt vegen er det mange ulike meinigar om. Det gjeld mellom anna eigarforhold, uklarheiter om bruksrett og kven som har myndigheit til å avgjer kva som skal skje med vegen. Artikkelen reiser fleire viktige spørsmål og behov for avklaringar som truleg vil vere relevant for mange andre vindkraftprosjekt i åra som kjem. Det neste som står for tur i arbeidspakke tre blir å starte på arbeidet med den andre artikkelen, som skal handle verdsetting av myr i konsesjonsprosessen for vindkraft. Den fjerde arbeidspakken fokuserer på myrrestaurering, hvor raskt artssammensetning av planter lar seg restaurere. Våre analyser viser at restaurering av terrengdekkende myr i Skottland (som var plantet til med trær) tar 50-300 år, avhengig av hvor strenge kriterier på restaurering vi bruker. Hydrologien ble raskt gjenopprettet, mens restaureringen av selve torva gikk langt saktere, noe som begrenser de opprinnelige artene re-etablering. I et annet studieområde, Rønnåsmyra, en boreal høymyr i Sørøst-Norge, forventes vegetasjonen i et tidligere drenet område å være gjenopprettet innen 40–270 år etter tetting av grøftene, avhengig av hvordan vi definerer målet for restaureringen. Det er verdifullt å estimere tid-til-restaurering, siden det gjør det mulig å evaluere effekten av ulike restaureringstiltak på et tidlig stadium, og dermed forutsi utviklingen av restaureringen lenge før den er fullført. I den femte arbeidspakken har vi prioritert formidling til publikum og våre partnere. Hjemmesiden oppdateres jevnlig med prosjektnyheter. Vi har arrangert et vitenskapelig møte med forskningspartnere (2023) og to samskapingsverksteder: ett i 2022 om utfordringer og krav til bærekraftig myrforvaltning, og ett i 2024 om politikk og forvaltning, der også britiske aktører deltok. Vi har gjennomført undervisningsopplegg på ungdomsskole, videregående og universitet, og delt pedagogiske erfaringer i ulike fora. Dette blir nå realisert som heldagsopplegg om myr for ungdomstrinnet hos vitensenteret ViteMeir (2025). Repeat inngår i relevante BSc- og MSc-programmer i planlegging ved UiA og HVL. Siden 2021 er det skrevet ti master- og fem bacheloroppgaver relatert til Repeat.

-

Unsustainable land use, climate change and biodiversity loss are three interlinked issues threatening ecosystem functioning and services for human society, and they need to be solved to avoid irreversible and detrimental impacts on the environment supporting all life on Earth, including mankind. Peatland ecosystems have been recognised for their huge carbon stocks and as important biodiversity reservoirs, but are nevertheless degraded for various infrastructure development purposes, with increasing frequency. This unsustainable land use leads to substantial carbon emissions, as well as dramatic reductions in biodiversity, thus resulting in a loss of ecosystem services to human society. REPEAT – Rethinking sustainable land use of peatlands will support development of sustainable land use of peatlands. This interdisciplinary collaborative project links sorely needed “hard data” on carbon stocks and improved methods for ecological restoration directly to a socio-economical understanding of planning, decision-making and development processes in peatlands. Our point of departure is a set of strategically selected development projects, in which we explore how carbon stock and biodiversity concerns are balanced against the need for development of cabins, roads, and renewable energy. Moreover, we investigate how restoration of degraded peatlands can balance losses from infrastructure development and thus contribute to sustainable area management. REPEAT aims to inform peatland land use with respect to balancing human needs for infrastructure development (roads, cabins, and renewable energy), now and in the future, without compromising environmental limits. In this way, the project supports the development of general concepts for genuinely sustainable area management.