Tilbake til søkeresultatene

NAERINGSPH-Nærings-phd

Data-driven care pathways: augmenting clinical process design with decision support

Alternativ tittel: Datadrevne pakkeforløp: klinisk prosess-design med beslutningsstøtte

Tildelt: kr 1,8 mill.

Prosjektnummer:

327520

Prosjektperiode:

2021 - 2024

Midlene er mottatt fra:

Organisasjon:

Elektroniske pasientjournaler (EPJ) er en sentral del av dagens helsetjenester. De gir helsepersonell rask tilgang til viktig pasientinformasjon, og lar dem samarbeide på tvers av enheter og sykehus for å behandle pasienter. Samtidig ivaretar de også personvernet til pasienter gjennom å begrense hvem som får tilgang til pasientjournalen, og ved å loggføre hvem som har fått tilgang til den. I tillegg til å lagre klinisk informasjon, spiller også EPJ-systemer viktige roller for organiseringen av helsevesenet, som å lagre timebøker og medisinske koder som sørger for at helsetjenester blir kostnadsført riktig. EPJ-systemer er nødt til å håndtere mange ulike pasientsituasjoner samtidig som de oppfyller alle disse rollene. Det gjør at de ofte får kompliserte grensesnitt, som igjen gjør at de krever opplæring for å kunne bruke dem effektivt, og også lager ekstra arbeid med inntasting av data. Dette arbeidet utføres ofte av klinikerne selv, som gir dem mindre tid til å følge opp pasienter. EPJ-systemene gir også ansvaret til brukeren for å ivareta god behandlingspraksis og å følge opp at de nødvendige stegene i behandlingen faktisk er utført, som gjør dem mer krevende å bruke. Dette prosjektet vil undersøke om EPJ-systemer kan lære fra pasientnotater, tilgangs- og ytelseslogger for å oppdage vanlige kliniske prosesser ved sykehuset. Disse prosessene kan automatiseres og integreres i EPJ-systemene for å la de tilpasse seg arbeidsflyten til sykehusene. Prosessene kan også danne grunnlaget for nye pakkeforløp, og dermed gi anledning for å dele og etablere gode behandlingsrutiner. Prosjektet vil også undersøke om prosessene kan brukes for å gi snarveier til oppgaver som utføres ofte i EPJ-systemet. Disse snarveiene kan potensielt kutte repetitivt inntastingsarbeid, og gi dem mer tid til å følge opp pasienter. Ved å gi snarveier til relevante oppgaver, kan de også gjøre systemene enklere å lære og mindre krevende å bruke.

Elektronisk pasientjournal (EPJ) er aktivt i bruk i norske sykehus, og gjør det enklere for helsepersonell å lagre viktig medisinsk informasjon og å sørge for at pasienter blir fulgt opp. Samtidig krever EPJ-systemer mye tid fra helsepersonell: ofte må klinikere selv taste inn pasientinformasjon, og mange EPJ-systemer krever at brukeren har fullstendig oversikt over behandlingsløpet til pasienten. Dette lager ekstraarbeid for helsepersonell, og gir dem mindre tid til å følge opp pasienter. Derfor er det ønskelig å bruke EPJ for å tilby prosesstøtte som gir en felles oversikt over behandlingsforløpene en pasient er del av. Å lage slik støtte krever ekspertise på flere områder: man må vite hvordan behandlingen skal gjennomføres, hvilke ressurser sykehuset har til rådighet, og hvordan prosessen skal vises i EPJ-systemet. Dermed er det viktig å ha et godt rammeverk for å vurdere hvilke prosesser som kan automatiseres gjennom EPJ. EPJ-systemer lagrer store mengder informasjon om pasienters behandlingsforløp. Utfordringen er at mye av denne informasjonen ligger i tekstnotater som er ment for annet helsepersonell, og ikke i en form som umiddelbart lar seg tolkes maskinelt. Samtidig har maskinlærings- (ML) og språkgjenkjenningsteknikker (NLP) utviklet seg særdeles raskt, og er modne nok til å trekke ut informasjon om behandling og diagnoser fra slike tekstnotater. Ved å anvende disse teknikkene for å jevnføre pasientdata med bruksdata fra EPJ-systemet, håper vi å finne muligheter for å automatisere vanlige prosesser og redusere det administrative arbeidet for klinikere.

Budsjettformål:

NAERINGSPH-Nærings-phd