2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Akershus

Oslo

Ukjent Fylke

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold

Vestland

Buskerud

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Ukjent Sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Ny forskning fra Europa og USA peker på at bedrifter bidrar til økende lønnsforskjeller– selv innenfor smalt definerte jobber eller industrier, som økonomifag eller treforedling. Til tross for stor interesse og økende tilgjengelighet av administrative data, vet vi overraskende lite om hvordan– og hvorfor bedriftene påvirker lønnsulikhet. Det viktigste hinderet har vært at variasjon i foretaks lønns- og personalpraksis (heretter kalt HR) har vist seg vanskelig å måle for et representativt utvalg av bedrifter.

I dette prosjektet løser vi måleproblemet ved å utvikle en ny forskningsinfrastruktur. Vår datainnsamlingsmetode muliggjør måling av HR og personalpolitikk på bedriftsnivå og kobling til inntekts- og arbeidertakerforhold. 

Denne kombinasjonen tilrettelegger for ny kunnskap om bedrifters interne arbeidsmarkeder og betydningen av HR og personalpolitikk for lønnsulikhet i arbeidsmarkedet.  

Vi starter med å utforske hva HR gjør i det eksterne arbeidsmarkedet. Her vil vi prøve å forstå hvordan bruk av rekrutteringsmetode avhenger av arbeideres utdanningsnivå, f.eks. master eller grunnskole, om man ansetter fra andre arbeidsgivere eller fra arbeidsledighet, og hvordan dette virker på ulikhet. I prosjektets hoveddel vil vi undersøke hvordan bedrifter organiserer sine interne arbeidsmarkeder, som for eksempel innebærer hvordan ulike jobber er rangert i et jobbhierarki, teams, hvordan ansatte navigerer karrieremuligheter i bedriften, oppnår forfremmelse og lønnsvekst, og hvordan ansatte verdsetter de interne mulighetene i forhold til muligheter i andre bedrifter. I siste del av prosjektet vil vi undersøke betydningen av informasjon om muligheter for arbeidere og hvorvidt forskjeller i lønn også reflekterer gap i kunnskap om muligheter. 

Samlet sett vil prosjektet bidra til økt forståelse av hvordan moderne arbeidsmarkeder fungerer og hva offentlig og bedriftspolitikk kan gjøre for å håndtere utfordringer knyttet til økende lønnsulikhet.

Firms’ human resource policies play an important role in shaping individual workers’ careers and overall inequality. The key challenge with identifying the role that firms play in shaping workers’ careers is that existing worker-firm datasets, such as Norwegian register data, do not include information on what goes on inside of firms. For instance, these data do not include information on how firms advertise or fill vacant positions, how workers learn about these positions, or how firms organize their internal hierarchies. This project aims to advance our understanding of the determinants of HR policies and the consequences of these policies for individual careers and for labor market inequality. In order to do so, the researchers will establish a research infrastructure that combines the strength of the Norwegian administrative data with recent advancements in survey design. 

The research infrastructure will allow them to open the "black box" of firms’ HR policies and make three distinct contributions. In the first project, they will use the infrastructure to develop and validate new survey instruments for measuring firms’ internal HR policies. This will allow them to describe determinants of firm recruitment policies, how practices differ across firms and workers, and whether different recruitment strategies reinforce existing labor market inequalities. In the second project, they will explore workers’ search across and within firms and examine the value workers attach to internal labor markets. This will leverage experiments embedded in the worker survey, as well as recent techniques to measure the organizational structure of firms. The third project will estimate the value that workers place on information about the outside labor market. In doing so, it contributes to an ongoing academic and policy discussion about the role of information in the labor market.

Firming Up Careers: Human Resource Policies and Inequality

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Prosjektet «Øyer i Ørkenen» (SilkRoMo) søker å tenkje nytt rundt det store handelsnettverket kalla Silkevegen som batt saman Europa, Asia og Afrika frå antikken til tidlegmoderne tid. Ofte blir Silkevegen framstilt som eit nettverk mellom aust og vest, knytt saman av ruter mellom mindre stadar, byar og kongedømme. Silkevegen er også ofte trekt fram som det fremste eksempelet på ein tidleg globaliseringsprosess. Men sjølv om viktigheita av Silkevegen ofte blir understreka finst det få systematisk studiar av korleis handelsnettverket opererte i praksis, og lite er blitt sagt om rolla til stadane langs ruta, øyene i ørkenens hav. 
SilkRoMo-prosjektet vil bøta på denne kunnskapsmangelen ved å gjennomføre ein komparativ studie av fem stadar frå den seinantikke perioden, kongedømmet Kroraina (Kina), kongedømmet Kucha (Kina), kongedømmet Rob (Afghanistan), byane Palmyra og Dura-Europos (Syria), samt ein femte case utvikla av ein stipendiat. Funna vil bli brukt til å teste og vidareutvikle ein ny analytisk modell for å forstå og beskrive Silkevegen, ein «lagvis nettverksmodell». Denne modellen tenkjer seg Silkevegen som eit nettverk bygd opp av samanvevde nettverk, mange mindre og nokre større. Lokale nettverk blei skapt av lokale behov men skapte infrastruktur og institusjonar som mogleggjorde større, regionale og inter-regionale nettverk. Dette rammeverket søkjer soleis a) å famne både store og små aktørar, lokale så vel som regionale, b) å fange mangfaldet i nettverka som inngjekk i Silkevegnettverket, c) å systematisk beskrive infrastrukturen og institusjonane som gjorde reise og kommunikasjon mogleg. 
Ved å kombinere detaljerte komparative studiar av stadar og statar ofte sett som sentrale i Silkevegnettverket med nye perspektiv og teoretiske nyvinningar søkjer SilkRoMo-prosjektet soleis å fornye tenkinga rundt Silkevegen. Resultat frå prosjektet og nye perspektiv vil også bidra inn i debatten rundt tidlege globaliseringsprosessar og handel i antikken meir generelt.

The Silk Roads are the prime example of ancient globalization, envisioned as a vast system of trade routes and networks spanning across Eurasia since at least antiquity. The Silk Roads are usually depicted as a network of routes connecting a multitude of sites, cities, and kingdoms, yet within Silk Roads studies surprisingly little attention has been paid to these nodes, the islands in the seas of sand. 
This project proposes to change the way we understand the Silk Roads phenomenon by developing a new model with which to conceive of Silk Roads exchange. This model, a layered network model of the Silk Roads, proposes to see the Silk Roads as a series of interconnected networks operating on a number of different scales, from regional networks within one polity to inter-regional diplomatic networks between polities. It furthermore suggests that the fundament that made this global network-of-networks possible were the local networks of those inhabiting the regions across which the Silk Roads are thought to have run. 
In order to test this hypothesis, the project will conduct four critical case studies of smaller polities situated along the Silk Roads, namely the kingdom of Kroraina (China), the kingdom of Kucha (China), the kingdom of Rob (Afghanistan) and the city-state of Palmyra (Syria). An attached PhD project will study a fifth case. These case studies will then be analysed to see if the proposed model can be applied. Through this work, by testing and developing the “layered network model”, the project aims to provide a new framework for understanding the Silk Roads. 
Finally, the project will critically examining the narratives and frameworks used to study premodern globalization, including a PhD project which will look at how such narratives are applied in history-didactical contexts. By doing this, and bringing its results into these debates, the SilkRoMo project will encourage a rethinking of early globalization processes and ancient trade more broadly.

Like Islands in a Sea of Sand.
Understanding the Silk Roads of Late Antiquity as a layered network model.

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

This workshop gathers a group of international humanities scholars (Indigenous and Western) from Europe, Canada and the USA and 2-3 Arctic Indigenous visual artists to build and disseminate critical research on the historic and ongoing causes of climate and environmental change in the Arctic. Through novel research that draws on postcolonial, Indigenous and ecofemnist theory and a world-historical perspective grounded in Jason W. Moore’s (2015) concept of the Capitalocene, the workshop extends the historically shallow and universalizing Anthropocene explanations of the climate crisis. It also challenges the techno-scientific green solutions, which, still based on the capitalist logic of extracting cheap nature, often meet with resistance from Arctic Indigenous communities. 
Appreciating connections between the past and the present, the local and the global, the workshop considers the capitalist contexts of environmental change in the Arctic and the region’s own colonial histories. It examines 1) the intellectual and practical ways in which dominant society historically contributed to the climate crisis through the creation of ‘cheap nature’ and radically transforming social worlds, 2) Indigenous resistance towards, and alternatives to, the colonial and capitalist world system’s exploitation and appropriation of humans and nature. 
‘Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts’ is innovative because of its strategic positioning as part of the Riddu Riddu Festival. In situating the workshop in a non-academic setting and within an established Indigenous platform, it becomes a genuine outreach project that invites and listens to the perspectives of a relevant public. The workshop is innovative in its inclusion of artists, whose ways of thinking, creating and communicating through artistic, conceptual and material means have the potential to move intellectually and emotionally in different and more immediate ways than academic presentations.

Patterns of Environment-making: the Arctic and its Global Contexts

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

NORSAR i Horisont Europa - Rammebevilgning PES 2021-2022

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

Project Manager

NORSAR sine strategiske mål inkluderer å bidra til FNs mål for bærekraftig utvikling ved å være involvert i fem områder: ren energi til alle, industri, innovasjon og infrastruktur, bærekraftige byer og lokalsamfunn, stoppe klimaendringene, fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner. Gjennom forskningsrådets koordinerings- og støtteinstrument ønsker NORSAR å styrke sine evner ved å fremme forskning innenfor tre strategiske hovedområder: karbonfangst og lagring, sikrere samfunn og ren geotermisk energi.

NORSAR planlegger å utarbeide prosjektforslag i forskjellige områder i Horisont Europa:
- Karbonfangst (NORSAR deltar og leder flere nasjonale og internasjonale prosjekter innen CCS) 
- Geotermisk energi (NORSAR utvikler seismiske kontrollsystemer for sikker bygging og drift av geotermiske anlegg)
- Samfunnsikkerhet (NORSAR har gjennomført seismiske risikoprosjekter over hele verden og beveger seg nå mot multirisiko analyser)

NORSAR deltar på en jevnlig basis (og planlegger å delta i fremtiden) i kurs fra Europe Media Group arrangert av Forskningsrådet for å øke institusjonens EU-kompetanse. I tillegg skal NORSAR utarbeide en Gender Equality Plan (GEP) som er en krav for alle forskningsinstitusjoner som skal sende in søknader på Horisont Europa utlysninger fra 2022.

Fra og med 1.1.2004 skal alt frø til bruk i økologisk landbruk være økologisk dyrka (EU-forordn. 1804/99). Tilgangen på slikt frø kan da begrense utbredelse av økologisk landbruk i Norge. Gjennom prosjektet "Produksjon av engfrø for økologisk landbruk" (N FR 125658/111) er prosjektsøkerne kommet i gang med økologisk enfrøavl. Avlingsnivået er imidlertid lavt og en stor andel av kontraktsarealet forkastes før eller etter førhøsting. Mye arbeid gjenstår derfor for å finne fram til sikrer og mer effektive dyr kingsmetoder.   Prosjektsøkerne vil kjøpe FoU tjenester hos Planteforsk og forsøksringer i form av feltforsøk. Hovedvekt vil bli lagt på metoder for å få et mer åpent plantebestand, lettere innhøsting og bedre frøkvalitet i rødkløver; optimal bruk av husd yrgjødsel ved frøavl av engsvingel og ulike samdyrkingssystemer med belgvekster ved frøavl av timotei og engsvingel. Prosjektsøkerne vil selv stille forsøksarealer til disposisjon, utføre utviklingsarbeid m.h.t. dyrkingsteknikk og rensemetoder og mot slut tan av prosjektperioden implementeres resultatene fra feltforsøka i større, praktisk skala (oppskaleringsforsøk) etter planer utarbedet av Planteforsk. Det skal avholdes årlige dyrkermøter og utarbeides dyrkingsveiledninger for økologisk frøavl av timotei , engsvingel og rødkløver.

Utvikling av økologisk metoder for frøavl av gras og kløver.

Dette prosjektet er en videreføring av interreg Sapmi prosjektet "Forsök med mjölking av vajor" som ble gjennomført i 2000. Vi har etablert et anlegg som er egnet til forsøksmelking og har gjennom prosjektet tilegnet oss ny grunnleggende kunnskap om reine ns laktasjonsfysiologi. Men ennå står mange spørsmål uløst, særlig knyttet til nedgivningen. 
Vi har planlagt 4 forsøksgrupper med 4 dyr i hver gruppe. Forsøkene er omfattende og krever stor arbeidsinnsats og vil derfor bli gjennomført over 2 melkesesonge r (2001 og 2002). Flere av forsøksgruppene vil bli benyttet til flere forsøk gjenom en og samme melkesesong. Vi vil undersøke betydningen av følgende kritiske faktorer for produksjonen: 1) starttidspunktet (tid etter kalving) for melking, 2) melkingshyppi ghet og vakumnivå og utmelkingstid. Videre 3 parametre som er avgjørende for nedgivningen: 1) endringer i oxytocin-konsentrasjonen i blodet ved melking, 2) stressnivå ved melking og 3) jurets anatomi og utvikling gjennom laktasjonen. Det er viktig å utprø ve hjelpemidler som kan bidra til dette: 1) korttids injeksjon av oxytocin og 2) positiv betinging og å fremskaffe basis informasjon om: 1) melkeytelsen gjennom laktasjonen og 2) kjemisk innhold av melken gjennom laktasjonen.

Laktasjonsfysiologiske studier av rein II.

Desinfeksjonsmidler brukes i stort omfang i vanlig husholdning, i helsevesenet, i næringsmiddelindustrien og i husdyrbruket. Kvartære ammoniumforbindelser (QAC) er blant de mest benyttede virkestoffene. Bakterier, inklusive og stafylokokker, kan utvikle r esistens mot slike midler. QAC-resistens er påvist i stafylokokker isolert fra infeksjoner hos menneske og fra næringsmidler. Flere gener som koder for QAC-resistens, er beskrevet. Disse er ofte lokalisert på plasmider, gjerne i kombinasjon med gener som  forårsaker antibiotikaresistens. Vi har nylig påvist QAC-resistens hos S.aureus assosiert med mastitt hos melkekyr. Bortsett fra dette er det internasjonalt ikke beskrevet QAC-resistens hos bakterier assosiert med sjukdom hos dyr, trolig på grunn av besk jeden forskningsinnsats på dette feltet. 
Det planlagte prosjektet tar sikt på å klarlegge utbredelsen av QAC-resistens hos stafylokokker fra husdyr. Orienterende undersøkelser angående resistens mot klorheksidin vil også bli foretatt. I resistente bakter iestammer vil resistensmekanismene bli nærmere kartlagt; aktuelle plasmider og resistensgener vil bli karakterisert. Det er påvist kobling mellom desinfeksjonsmiddelresistens og antibiotikaresistens. Dette vil vi undersøke nærmere. Vi vil kunne få tilgang  til QAC-resistente stafylokokker fra infeksjoner hos dyr og mennesker og fra næringsmidler. Ved egnede typingsmetoder kan graden av genetisk slektskap mellom disse kartlegges.

Resistens mot desinfeksjonsmidler hos stafylokokker assosiert med sjukdom hos husdyr.

Økende restriksjoner på bruken av antibakterielle substanser i fjørfefôr har ført til Clostridium perfringens (CP)-assosierte helseproblemer hos fjørfe i mange land. Et økt innhold av CP i slakta fjørfe vil dessuten kunne skape problemer for næringsmiddel industrien, og øke faren for matforgiftning hos konsumentene. Behovet for effektiv evaluering av forebyggende tiltak mot CP-assosiert nekrotiserende enteritt og andre CP-assosierte helseproblemer hos fjørfe er derfor stort. Eksisterende sjukdomsmodeller e r utilfredsstillende, og feltstudier alene kan ikke løse problemene. En hovedutfordring er at CP er en ubikvitær sporedanner. Dette stiller strenge krav til isolasjon av forsøkskyllinger, dersom en skal oppnå kontrollerte forsøksbetingelser. En annen hove dutfordring er at CP-smitte ikke uten videre resulterer i infeksjon og sjukdom hos kyllinger under eksperimentelle forhold. Dette prosjektet søker å utvikle en infeksjonsmodell som tilfredsstiller grunnleggende vitenskapelige krav  samtidig som den er ressursøkonomisk og etisk akseptabel.

Utvikling av smittemodell for Clostridium perfrigens-assosiert sjukdom hos høns

Increasing demands in the area of livestock industry are based on desire of safe food of good quality, thus it is of great significance to maintain healthy livestock populations in Norway. In the proposed project we will concentrate on the role of gut and gut-associated lymphoid tissue in a disease of major economic importance, the transmissible spongiform encephalopathy, scrapie in sheep. The project will address the expression of genes in these tissues following exposure to scrapie agent. Novel experime  ntal systems with isolation of gut loops will provide defined regions of the gut from which differential expression analysis will be performed. Results from the project will have wider implications for major food-borne and environmentally transmissible d iseases entering the host via the gut.

Molecular mechanisms involved in education of the immune system and their impact on disease of economic significance

Norske myndigheter har som uttalt mål at plantevernmiddelbruken i landbruket skal reduseres og at andelen økologisk dyrket areal skal økes. For å få til dette er det et sterkt behov for å utvikle alternative metoder for kontroll av skadegjørere. Aktiv bru k av naturlig forekommende sykdommer på skadedyr representere et slikt alternativ, ogi fruktdyrkermiljøet er det stor interesse for å ta i bruk disse nyttige mikrobene. 
Flerårige kulturer som frukt egner seg meget godt for mikrobiologisk bekjempelse av s kadedyr fordi en kan utnytte et stabilt og robust økosystem hvor insektpatogenene er med på å holde skadedyrpopulasjonene nede. Betydningen av ulike insektpatogener som naturlige dødelighetsfaktorer for viktige skadedyr i fruktdyrkingen er imidlertid ikke  godt nok undersøkt. For å kunne lykkes i å utnytte naturlige forekommende nyttemikrober, vil vi i dette prosjektet derfor kartlegge hvilke insektpatogener som er av betydning for kontrollen av ulike skadedyr, hvilke patogener som finnes, hvor virulente d er er og hvilke faktorer som påvirker utviklingen og spredningen av disse. 
Prosjektet inngår i Planteforsk sin strategi for å utvikle økologisk og integrert fruktdyrking til trygge og økonomiske interessante produksjonsmåter for norske fruktdyrkere, og e r et samarbeid mellom Planteforsk og Skogforsk.

Nyttesopp og virus til kontroll av skadedyr i frukt

Danish and Norwegian trials have indicated that seed yields of new, Norwegian grass cultivars (synthetics) tend to be lower than those of old Norwegian cultivars (seed-based populations) and foreign, more southerly adapted cultivars. The low seed yields c an limit farmers and turfkeepers access to new cultivars with improved forage or turf characteristics, and they will result in lower marked shares of Norwegian cultivars nationally and abroad. 
This project will find cost-effective methods for breeding fo r increasing seed yields in timothy, meadow fescue and red fescue. Work-package 1 will clarify the potential of increasing progeny seed yields on drilled plots by selecting for seed yield or specific seed yields components (in timothy for example length o r weight per inflorescence) of single plants in greenhouse paircrosses or outdoor polycrosses. In the dual induction grasses meadow fescue and red fescue the potential of improving seed yield byselecting genotypes with shorter primary induction requiremen ts will also be explored. 
In work-package 2 an already existing mapping family will be used to locate genes for flower induction requirements, seed yield and seed yield components in meadow fescue. Genetic markers and linkage groups that can be useful in  selection for these criteria will be identified and aligned to the consensus cereal linkage groups. A new mapping family that segregate for primary induction requirements will be generated on the basis of results from work-package 1.

Increased seed production capacity in perennial grasses

Norsk hveteproduksjon har hatt en positiv utvikling siste tiår, både i kvantitet og kvalitet. Men hveteprisen har vært synkende siden begynnelsen av 90-åra, og dette kan ventes å bli ytteligere forsterket. Tiltak for å redusere kostnadene i hele verdikjed en og samtidig opprettholde konkurransekraft gjennom konkurransedyktige produkter, blir helt nødvendig.  Viktige faktorer for kvaliteten av brød er proteininnhold, proteinkvalitet, bakeprosessen og samspillet mellom disse faktorene. P.g.a. de tidligere rammevilkårene (kornmonopol og høyt forbruk av amerikansk hvete til relativt rimelig pris) har norsk hvetem el tradisjonelt hatt høyt proteininnhold og sterk proteinkvalitet, og bakeprosessen har vært tilpasset dette. Da et høyt proteininnhold medfører kostnader knyttet til N-gjødsling og/eller lavere avling, vil en med bakgrunn i dagens og fremtidens strammere  rammevilkår se på betydningen av et kvalitativt bedre protein. Proteinkvaliteten bestemmes i stor grad av sorten, men kan påvirkes av klimaet og av forholdet mellom nitrogen og svovel i planta. Proteinkvaliteten har derfor i utgangspunktet ingen kostnad direkte knyttet til seg, men en riktig balansert gjødsling med nitrogen og svovel er viktig. Prosjektet fokuserer derfor på mulighetene for å   kunne redusere produksjonskostnadene gjennom redusert proteininnhold, uten at kvaliteten av sluttproduktet forringes. Formålet med dette prosjektet er å legge grunnlaget for en mer kostnadseffektiv norsk hveteproduksjon uten at bakekvaliteten forringes. Dette skal oppnås gjennom bedre styring og utnytting av nitrogengjødsla, gjennom sortsvalg og utnytting av sortenes glu tenkvalitet ved lavere proteininnhold, og ved å tilpasse baketeknologi til mel med til lavere proteininnhold.

Norsk hveteproduksjon - hvordan oppnå en mer kostnadseffektiv produksjon uten å senke kvaliteten.

Geno har i samarbeid med Norsk Hydro foretatt preliminære undersøkelser der selennivået in norske storfebesetninger er klarlagt. De preliminære undersøkelsene viset at sjukdom og fruktbarhetsproblemer. En ønsker å benytte disse kunnskapene til å foreta en  epidemiologisk studie i norske melkekubesetninger med konvensjonell drift for å avklare betydningen av seleninnholdet i dyrenes blod for helse og fruktbarhet etter en beitesesong.  Med basis i Helsekortordningen for ku, hvor veterinærene registrerer alle diagnoser og behandlinger, vil en foreta sammenligning av sjukdomsforekomst hos kyr med ulikt seleninnhold i blod. Videre vil en benytte data fra fruktbarhetsstatistikken der alle f ørstegangs inseminasjoner og omløp registreres.  Seleninnholdet i blod analyseres hos kviger som har gått beite hele sommeren, og som skal kalve like etter innsett fra beite. Det skal foretas et forholdsmessig riktig utvalg av besetninger som benytter, henholdsvis tradisjonell gjødsling av beite og gjød sel tilsatt selen. Blodprøvene analyseres på besetningsnivå også for innhold av vitamin E. Dette vitaminet har lignende virkning som selen og en ønsker kontroll på denne parameteren. Men forventer imidlertid at dyr som har gått på beite har hatt god forsy ning av vitaminet.  Seleninnhold i blod sin betydning for dyrenes immunstatus ønskes ytterligere belyst ved at undersøke for primær antistoff respons og total mengde IgM og IgG i blod som kan influeres av selenmangel.  For å kontrollere den generelle fôringens betydning i prosjektet tas det analyser for innhold av urea og aceton henholdsvis, blod før kalving og melk etter kalving. Disse parametrene gir god informasjon om dyrenes protein- og energibalanse som har stor be tydning for fruktbarhet og helse. Spesiell fokus mot jurhelsa ved å analysere for celletall i melk.

Betydningen av seleninnholdet i beitegras for helsetilstanden i norske melkekubesetninger.

Smak av fjell og natur på lammekjøtt. Eit konkurransefortrinn for norsk sauehald?

Arealet av søtkirsebær i Noreg er på 2332 daa, medan arealet av surkirsebær er på 465 daa. Førstehandsverdien til dei to produksjonane er på vel 20. mill. kr. Ròtning er eit av dei viktigaste kvalitetsproblema i kirsebær. Ein av sjukdomane som gir ròtning  er bitterròte. Den har gitt store tap hos mange produsentar dei siste åra. Det største problemet med bitterròte er et sjukdomen ofte ikkje bryt før rett før eller etter hausting. Såleis er det far for å omsetje kirsebær som ser friske ut, men som etter n okre få dagar får ròteflekkar.  Den viktigaste smitten kjem frå kirsebærtrea, men også ugras kan vera smittekjelder. I prosjektet vert det sett på effekten av å fjerna smitte. Vidare vert det undersøkt kva som er dei viktigaste infeksjonstidspunkta, for å finna dei beste tidspunkta for behandling. Det er stor uvisse om kva som er rett væskemengde ved sprøyting mot bitterròte, og det vil verta nærare klarlagt. Skilnad i mottakelegheit mellom sortane har ikkje vore undersøkt, korkje her i landet eller i andre land. Ei av oppgåvene vil dif or verta å finne ut av sortskilnadene, slik at sterke og middels sterke sortar kan tilrådast framfor svake.

Tiltak mot bitterròte i søtkirsebær

Det har lenge vært et stor behov for enkle ikke-radioaktive metoder til måling av nyrefunksjonene hos hund.  Som oppfølging av utarbeidelse av en plasma-clearance-metode (bare blodprøver) til estimering av GFR (ref. 24), ble planlegging av dette prosjektet igangsatt. Det er nødvendig med bedre validering av plasma clearance-metoder under varierende sykdomsforhol d, og feilkilder må være kjent for at de skal kunne tas i bruk i større utstrekning. I løpet av Reidun Heienes forskningsopphold i Davis 1997-1998 ble en prosjektskisse utarbeidet, og noe arbeid med etablering av laboratoriemetodene utført. Engelske forsk ere ble involvert i planleggingen i 1999. Tilfredsstillende validering av metodene er initialt uhyre arbeids-intensivt og dyrt, men de forenklede metodene vil brukes til å etablere referanse-verdier.  Innsamlingen av data forventes å gå over ca. 2 år i Norge, USA og England. Det felles overordnede mål å gjøre enkle metoder praktisk tilgjengelig for bruk i klinisk arbeid og forskning.  Studie 1: Søker å validere GFR-markørene og bruk av plasma clearance. Studie 2: Søker å etablere korreksjonsfaktorer og optimale prøvetakingstidspunkter for en to-prøvers-metode. Studie 3: Søker å definere potensielt viktige feilkilder ved bruk av plasma clearance. Studie 4: Vil etablere referanseverdier hos friske hunder i forskjellige aldre.

Måling av glomerulær filtrasjonsrate hos hund.

Biologisk nitrogenfiksering (BNF) i kløvereng er en bærebjelke i N-forsyningen i norsk økologisk landbruk. I utenlandske undersøkelser er det funnet at BNF hos belgplanter kan være begrenset av tilgangen på svovel. Nært knyttet til klima og jordsmonn er s vovelforsyningen lav i flere distrikt i Norge. Når det i tillegg har vært målt lavt innhold av svovel i økologisk eng de siste årene, er det grunn til å studere nærmere hvorvidt S-forsyningen i dag begrenser BNF. Både i felt og i regulert klima vil det bl i undersøkt om BNF i kløver øker når ekstra svovel tilføres. Rhizobium-knoller vil registreres for å få informasjon om effekt av S forsyning på etablering og utvikling av disse. Totalt innhold av S og N analyseres både i skudd, rot og knoller for å unders øke fordelingen av S i kløverplantene og disponering i forhold til BNF. Mens det i felt vil bli brukt stabil 15N isotop analyse for å estimere BNF, vil det i veksthus bli nyttet differansemetode. Feltforsøkene foregår på gårder med lavt innhold av svovel i egnmaterialet påvist i gående prosjekt finansiert av NFR. sett i sammenheng med S forsyningen. Prosj ektet vil være i direkte samarbeid med andre pågående prosjekt finansiert av NFR.

Svovelforsyningens betydning for biologisk nitrogenfiksering i økologisk kløvereng

Det har i de senere årene vært en generell økning i konsum av grønnsaker, ledsaget av økt etterspørsel etter også økologisk dyrkede slike produkter. Det er et ønske om at 10% av jordbruksarealet i Norge skal omdisponeres til økologisk drift. Økologisk jor dbruk baseres på organiske gjødselslag, for en stor del husdyrgjødsel. Alvorlige humanpatogene bakterier som Salmonella, E.coli 0157:H7 og Listeria monocytogenes kan finnes i tarmen hos husdyr , og de to sistnevnte har vært involvert i sykdomsutbrudd ette r gjødsling av grønnsaker med husdyrgjødsel. Det er lite kunnskap tilgjengelig om bakteriologisk kvalitet og forekomst av patogene bakterier i økologisk dyrkede grønnsaker. Man vet også lite om overlevelse av patogenene i forskjellige typer storfegjødsel, som er mest brukt i Norge. I tillegg er det lite kjent i hvilken grad patogene bakterier i gjødsel kommer over på grønnsakene i vekstperioden, og om de overlever og kan vokse under prosessering og lagring. Disse problemstillingene vil bli undersøkt på pro sjektet, slik at økt kunnskap kan bidra til å sikre hygienisk kvalitet og unngå risiko for patogene bakterier i økologiske grønnsaker.

Økologisk dyrkede frilandsgrønnsaker:
bakteriologisk kvalitet og risiko for overføring av patogene bakterier.

Complete step 2 of the project: Feeding, growth rate and development of skeletal lesions. Funding through August 1998 - Dec 2000, was granted in 1998 (project no 126035/110) Step 1 Preliminary results: Approx. 500 dogs of the breeds Irish Wolfhound, Newfo rundland, Leonberger and Labrador retriever have been included. Co-operation with the Norwegian Kennel Club, about 75 breeders, close to 500 owners and 120 veterinary clinics throughout Norway made it possible to collect data on nutrition, housing, activi ties, reproduction, diseases and medication 1500 sheets of information. Clinical examination, blood sampling and analysis (1500), and radiographs have been taken from each do g 5 times during growth (1500). Serum, DNA material and radiographs have been ar chived. Another 100 dogs will be enrolled during 2000. Step 2: Collecting of data will continue until the dogs are 2 years old. A PhD student and co-operation researcher will work up the data and publish information on the occurrence of hip dysplasia, elb ow dysplasia, enostosis (periodically severe pain in th e skeleton) and bone cancer in relations to the data

Skeletal lesions in growing dogs with regard to nutrition, growth rate, environmental and genetic factors. Step 2 project number 126935/122.

Som følge av et stadig økende krav til effektivitet og strukturutvikling inne svineproduksjonen, er det viktig at Norsvin kan tilby norske svineprodusenter og internasjonale kunder et avlsmateriale som er minst like godt som det utenlandske konkurrenter k an tilby. Forbedring av reproduksjons- og morsrelaterte egenskaper vil gi den norske produsenten bedre økonomi, men også muligheter for eksport av avlsmateriale/genetikk. Et bredere avlsmål som inkluderer reproduksjons- og morsegenskaper vil sørge for et  dyrets biologiske balanse blir bedre ivaretatt. Dette vil gi bedre dyrevelferd. I prosjektet vil en ha målsetning om å øke kunnskapen om genetikken bak et biologisk kompleks bestående av produksjons-, reproduksjons- og morsegenskaper ved å utnytte, i all  hovedsak eksisterende data, både reinavlsdata og krysningsdata. Videre vil prosjektet evaluere effektne av å implementere reproduksjons- og morsegenskaper i avlsmålet. Prosjektet vil gi økt kunnskap om modellering av ikke-kontinuerlig egenskaper samt mod ellering av egenskaper med materiale og direkte komponenter i multivariabel sammenheng.

Reproduksjons- og moregenskaper hos svin.

Hovedmålet med prosjektet er å evaluere de dyrevelferdsmessige konsekvensene av framtidas driftssystemer ved hjelp av helserelaterte velferdsindikatorer.  Et vedvarende dårlig produksjonsmiljø vil kunne føre til kronisk stress, som kan påvirke dyras immunforsvar og dermed helse gjennom økt mottagelighet for sjukdom. Videre kan egenskaper ved driftssystemene, som for eksempel berikelse av burmiljøet med sand kasse og vagle eller sosiale grupperinger i løsdriftsbesetninger, kunne føre til økt risiko for smittespredning og skader. Internasjonal forskning på alternative driftssystemer har forutsatt nebbrimmede høner. Særnorske forhold, som forbud mot nebbtrimmin g, kan føre til økt risiko for hakking og skader i sosiale grupperinger og dermed være en helserisiko. I tillegg vil fôrets sammensetning og struktur ha en betydning for velferd hos verpehøns.  Arbeidet vil omfatte registrering av klinisk helsestatus in vivo ved hjelp av utprøvd metodikk, samt dødelighet og dødsårsak post mortem. Stress og dårlig velferd hos fjørfe kan uttrykkes ved et økt forholdstall mellom ulike fraksjoner av hvite blodlegeme r (økt heterofil/lymfocytt ratio) Vedvarende stress fører til økt enzymatisk aktivitet og dermed vektøkning av stresshormonproduserende organer. Binyrevekt vil derfor være en sentral velferdsindikator.  Et viktig ledd i utvikling av en velferdsmessig akseptabel produksjon av fjørfe bør også være rettet mot kompetanseoppbygging innenfor grunnleggende metodikk rettet mot velferdsspørsmål. Det vil derfor blir gjort innledende forsøk vedrørende bruk av immun funksjon som velferdsindikatorer for fjørfe.

Helsetilstand og velferd hos verpehøns i innredete bur og bingesystem.

Vinterskader på gresset på golfbaner i Norge fører årlig til en merkostnad og tap av spilleinntekter på over 80 millinoer kr. I prosjektet vil det bli utviklet tiltak som kan redusere skadene med 30%. Dette krever at optimalt plantemateriale og vedlikehol dsrutiner blir utviklet. 
For å få kunnskap om det genetise potensialet for vinteroverlevelse i sortsmateriale som tilbys golfbaner vil et utvalg av sorter og arter bli testet for resistens mot snømugg (Microdohcium nivale) og snødekke. Forsøkene vil bli  utført i klimarom og i felt på etablerte golfbaner. Effekten av duklegging på gressets herdingsprosess om høsten, på plantenes vinteroverlevelse og på angrep av overvintringssopp, med og uten bruk av fungcider, vil bli undersøt. Anaerobe forhold som dann es under isdekke er indirekte årsak til at plantene dør. De mikrobiologiske og kjemiske årsakene til plantedød, og plantenes toleranse for disse skadene vil bli klarlagt for å utvikle optimale bekjempelsesstrategier. Behandling av plantebestanden om høste n ved lufting av greenen oggjødsling, påvirer plantenes overlevelsesevne. Utfordringen blir å optimalisere disse tiltakene. Noen av forsøkene vil bli utført under kontrollerte betingelser mens hovedaktiviteten vil foregå på de fem deltagende golfbanene. R esultatene fra prosjektet vil bli gjort kjent og implementert på baner over hele landet, samt overt for bruk innen vinteroverlevelse av gress generelt.

Bedre vinteroverlevelse av gressmatter, med fokus på golfgreener i østlandsområdet.

Primærproduksjon, slaktelinje, markedsføring og omsetning/salg henger nøye sammen. I dag produseres det økologisk sauekjøtt i Nord-Norge som av ulike årsaker ikke kommer med på den økologiske slaktelinja, og dermed ikke omsettes som økologisk kjøtt. Vi er opptatt av både å få omsatt økologisk så stor andel som mulig av det økologisk produserte sauekjøttet, og at økonomien på de bruk som er omlagt blir så god at produsentene ser denne produksjonen som økonomisk interessant. Videre ser vi det som ønskelig a  t det blir omlagt flere sauebruk slik at markedsnisjen økologisk sauekjøtt også i fremtiden kan dekkes av den innenlandske produksjon. Dermed kan også produktspekteret utvides til et helårs tilbud, istedenfor som i dag, kun tilgang på økologisk sauekjøtt  bare i høstmånedene. 
I en slik satsing kreves både kunnskap om produksjonsmåten, praktiske og økonomiske konsekvenser ved en omlegging, kunnskapsformidling til primærprodusentene, og innsats innen logistikk, produktvalg, markedsføring og omsetning. Nye  krav til fôring i økologisk produksjon vil medføre særlige utfordringer i Nord-Norge og andre deler av landet som har marginale vilkår for produksjon av korn til modning. Dette medfører behov for ny kunnskap i fôring med utradisjonelle og egenprodusert h eimavla fôr, og dermed produksjon av konsentrerte fôrslag i et vekstskifte sammenlignet med langvarig eng. Optimal gjødseldisponering vil være en sentral oppgave.

Produksjon og omsetning av økologisk sauekjøtt.

Til tross for bedre kunnskap om farmrevens biologi og velferd er behovet fortsatt tilstede for forskning som belyser atferdsbehov relatert til andre dyr og mennesker. Slik kunnskap vil være verdifull som grunnlag for å utvikle produksjonssystemer som romm er muligheten for gruppehold av dyr, et område som poengteres sterkt i Europarådets uttalelser om framtidig forskningsinnsats innen pelsdyr. Forskningen innen pelsdyr har vesentlig belyst farmrevens velferd indirekte gjennom å kartlegge dyras responser på stress. I den senere tid har preferansetester blitt tatt i bruk for å måle styrken i dyrs preferanser, samt elastisiteten i disse atferdsbehovene. Det etologiske fagmiljøet ved IHF, NLH har som resultat av flere års forskning bred kunnskap om effekten av  sosialt- og menneskerelatert stress hos farmrev. Denne kunnskapen danner basis for å utvikle og benytte metodikk for å måle elastisiteten i atferdsbehov relatert til revens sosiale preferanser, fysiske komponenter i deres miljø, samt styrken i revens beh ov for nærhet til eller frihet fra menneske kontakt. Revens behov endres i takt med individets biologiske utvikling og er en faktor som avhenger av dyrets genetiske predisponering, prenatale miljø, sosial status samt tidligere erf aring. I prosjektet søke r vi å måle elastisiteten i farmrevens atferdsbehov relatert til disse faktorene. For praktisk reveavl vil prosjektet gi svar på flere sentrale spørsmål relatert til fleksible bursystemer og gruppehold av rev (Tiltaksstrategi for v elferdsforbedringer hos  farmrev innenfor rammen av et økonomisk og etisk akseptabelt produksjonsopplegg, 1994; Council of Europe, 1999)

Sosiale preferanser og atferdsbehov hos farmrev.

De fire avlsorganisasjonene GENO, Norsvin, Norsk Pelsdyr Avlslag og Norsk Sau og Geitalslag har dannet et eget FoU-selskap som skal organisere forskningen innen området semin - kunstig sædoverføring. I tillegg til de fire avlsorganisasjonene er det også å pnet for at Aquagen, tidligere Norsk Laksavl skal delta i selskapet. Innenfor storfe- og svineavlen insemineres om lag 90% av hunndyra, og kunstig sædoverføring er en forutsetning for et effektivt avlsarbeid på disse dyreartene. Innen reveavlen benyttes K S til eliteavl og produksjon av krysningsdyr mellom arter som naturlig ikke parer seg med hverandre. Alle tre organisasjonene ligger internasjonalt i front innen området sædproduksjon og kunstig sædoverføring. Evaluering av sædkvalitet står sentralt i pro sjektet. Tradisjonelle evalueringsmetoder for sæd begrenses ved at kun et lite utvalg av sædcellene i hvert enkelt ejalukat kan evalueres. Samtidig er korrelasjonen til fruktbarhet begrenset. Gjennom nyere metodikker, som Flow-cytometri, er det mulig å fo reta undersøkelse av store mengder sædceller på kort tid. Ved hjelp av ulike fargemetoder kan man få informasjon om morfologiske forandringer av sædcellene. Prosjektet tar sikte på å utvikle sædevalueringsmetoder som er korrelert til fruktbarhet. Storfesæ d konserveres frossen, mens rånesæd og revesæd konserveres fersk. Rånesæd har en holdbarhet på ca. 3 døgn, mens revesæd må benyttes innen 8-10 timer. Økt holdbarhet vil gi store fordeler både i praktisk bruk og mhp rasjonell produksjon. Prosjektet tar sik te på å utvikle nye konserveringsmetoder og nye fortynningsvæsker for råne og revesæd slik at holdbarheten kan økes uten at fruktbarheten reduseres. Likeledes tar en sikte på å undersøke ulike forhold som kan ha betydning for bedre overlevelsesevn e for s æd som konserveres frossen.                  elsesevn

Utvikling av nye og forbedrede metoder for evaluering og konservering av sæd fra storfe, gris og rev

Friske og vitale settepoteter er en forutsetning for produksjon, kvalitet og lønnsomhet i norsk matpotetproduksjon. Produksjon av settepoteter bør derfor lokaliseres til områder med kjølig klima og lite sjukdomssmitte. De nordligste deler av landet er nær mest fri for de viktigste potetsjukdommene og har derfor naturgitte forutsetninger for produksjon av settepoteter, spesielt økologiske som markedet etterspør i stadig sterkere grad. Det er allerede etablert arealer for produksjon av utgangsmateriale i nor d og videre utvikling av ordinær settepotetproduksjon vil ha betydning som alternativ næringsaktivitet.  Med dette som utgangspunkt tar prosjektet opp forsknings- og utviklingsoppgaver for å oppnå økt kvantum, dokumentert kvalitet og økt etterspørsel etter konvensjonelle og økologiske settepoteter fra nordlige regioner. Forskningsdelen har nasjonal karakter der formålet er studier og dokumentasjon av klimaets virkning på settepotetvitaliteten. Utviklingsoppgavene er regionale tiltak for næringsutvikling gjennom kompetanseheving og utvikling av produksjonsmetodene, rekruttering og styrking av produsentmiljøen e. Tilrettelegging av faglig støtte for etablering av økologisk settepotetproduksjon vektlegges spesielt.

Utvikling av settepotetproduksjonen i Troms og Finmark.

The main objective of the study is to improve the measurements of microbial protein flow out of the rumen of dairy cows by applying different methods for microbial isolation, different microbial markers and different sites of sampling for microbial isolat ion.

Towards  a new feed evaluation system for dairy cows based on whole animal models - NKJ nr 111

Norsk potetomsetning og –og dyrking har de senere år vært preget av nedgang i forbruk og en økende import av potet bådet til matpotet, ferskforedling og industriell anvendelse. Endrede bruks- og kostvaner har vært medvirkende årsak til nedgangen, men vari erende kvalitet på brukstidspunktet og at norske poteter har vært mindre godt egnet for de nye bruksområdene, har bidratt til den negative utviklingen. Prosjekteierne vil gjennom prosjektet legge opp til en strategi som skal snu denne utviklingen. Gjennom forskning og utviklingsaktiviteter i samarbeide med ledende institutter, enheter og dyrkingsmiljøer vil problemer som angår alle ledd i verdikjeden bli  studert og utbedret. Utvikling av bruks- og markedstilpassede sorter, optimalisering av dyrkingsteknikk og behandling gjennom verdikjeden vi stå sentralt i prosjektet sammen med kartlegging av forbrukerønsker og –holdninger. Prosjektet har som mål og øke  produksjon og foredling av norsk matpotet i løpet av prosjektperioden med 2% samtidig som norsk matpotetproduksjon og omsetning gjøres forbrukerorientert. Målet vurderes som oppnåelig gjennom samarbeide med alle i verdikjeden involverte parter og med nor ske spisskompetansemiljøer på området som støttespillere.

Forbrukerorientering av norsk matpotetproduksjon og omsetning.

Prosjektet skal skaffe ny kunnskap om viktige vekstfysiologiske forhold og fenologisk utvikling i relasjon til klima i de tre bærartene bringebær, bjørnebær og hageblåbær. Denne kunnskapen er en forutsetning for å kunne bygge opp en konkurransekraftig pro duksjon av norske bær til friskkonsum utenom normal høstesesong. Bærproduksjonen i Europa er under endring. Markedet ønsker friske bær hele året, og produksjonsmetodene endres for å kunne produsere bær i en større del av året. I Norge er det realistisk med en produksjon av de tre nevnte bærartene i perioden mars - nove mber. I denne perioden reviderte prosjektsøknaden blir perioden mai -  november prioritert. Lønnsom produksjon av disse bærartene i hus er avhengig av tilgang på planter av god kvalitet. Produksjon av slike planter er en betydelig utfordring, og det vil derfor bli lagt vedt på å få mer kunnskap om faktorer som påvirker plantekvalitet, spesielt b lomsterknoppdanning, vekstavslutning, fysiologisk hvile og bryting av knopper etter hvileperioden. Flere utviklingsstadier må kunne styres for å kunne lage «produksjonsklare» planter til ulike tider av året. Prosjektet vil også skaffe kunnskap om faktorer  som påvirker selve bærproduksjonen. Effekt av ulike gjødlingsstrategier, beskjæring og tidspunkt for produksjonstart vil bli undersøkt. Det vil bli utviklet modeller for beregning og styring av høstetid.

Kunnskap om produksjon av bringebær, bjørnebær og hagebær utenom normal høstsesong.

Osteochondrose (OC) er et stort problem hos moderne slaktegriser. Siden 1970 har det vært en økning i forekomsten av OC, der unge griser i rask vekst er mest utsatt. OC er en multifaktoriell tilstand, der årsaksfaktorene enda ikke er klarlagt. Siden OC fo rekommer hos daggamle grisunger, er det ønskelig å se om fôringa av mordyret under drektighets- og dieperioden har innvirkning på forekomsten av OC hos avkommene. Det skal gjennomføres et pilotforsøk med 4 purker og deres avkom, samt et hovedforsøk med 12  purker og deres avkom. I pilotforsøket vil effektene av ulik mengde kopper og sink i rasjonene til drektige purker undersøkes. Til grisungene vil det gis normal mengde kopper, og halvparten vil få ekstra tilskudd av sinkoksid (2500 mg/kg fôr). I hovedfor søket vil resultatene fra pilotforsøket legges til grunn for den endelige prosjektplanen. Forsøkene forutsettes et nært samarbeid med patologene ved Norges veterinærhøgskole.

Effekt av ernæringsfaktorer på forekomst og utvikling av osteochondrose hos gris

Vegetasjonssoner langs vassdrag er et effektivt tiltak for å redusere tap av jord og næringsstoff fra jordbruksarealer. Sedimentasjon av partikler og partikkelbundne stoffer er en viktig renseprosess i vegetasjonssoner. Partikkelbundne plantevernmidler i  overflatevann til sannsynligvis også kunne holdes tilbake i vegetasjonssonen. Transport og tilbakeholdelse av partikkelbundne plantevernmidler gjennom vegetasjonssonen er imidlertid lite undersøkt både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet ønsker derfo rå fokusere på årsakssammenhenger mellom bruk av partikkelbundne plantevernmidler i nedbørfeltet og funn i vegetasjonssonen. Vegetasjonens innvirkning på nedbrytningen av plantevernmidler sedimentert i vegetasjonssonen skal også undersøkes. Data fra felfo  rsøk skal legges inn i en matematisk modell som beskriver forsvinningsbildet av plantevernmidler i felt. Ved hjelp av validerte modeller kan en fremskaffe verdifull bakgrunnsdata i vurderingen av plantevernmidlenes risiko for avrenning på steder hvor det  ikke er gjort feltmålinger, og dermed spare tid og penger. Ugrasmiddelet glyfosat og soppmidlene fenpropimorf og propiconazol skal undersøkes i prosjektet. Det er behov for økt bruk av disse midlene i forbindelse ved redusert jordarbeiding. Det er gjort  funn av disse midlene i bekker i jordbruksområder. 
Forsøket skal gjennomføres i et etablert felt med vegetasjonssoner. Det skal foretas målinger i avrenningsvann før og etter en vegetasjonssone. Målingene skal foretas ved naturlige og simulerte avrennin gsepisoder. Nebrytingsforsøk av radioaktivt merkede plantevernmidler gjennomføres i laboratoriet. Data fra forsøket brukes til å validere en modell som beskriver forsvinningsbildet til plantevernmidler i felt. 
Dette prosjektet vil sees i sammenheng med i gangsatte arbeider i forsøksfeltet. Prosjektet "Vegetasjonssoners effekt på avrenning av jord og næringssalter fra jordbruksarealer" vil gjennomføres parallelt med dette prosjektet og dermed føre til innsparinger totalt sett i forbindelse med kostnader ti l prøveuttak og lignende. I tillegg vil også dette prosjektet sees i sammenheng med modelleringsarbeid som Planteforsk skal gjennomføre for Landbrukstilsynet. Prosjektet er et samarbeid mellom Jordforsk og Planteforsk Plantevernet.

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann.

En bedre forståelse av de grunnleggende patofysiologiske mekanismene ved osteokondrose er avgjørende for at adekvate profylaktiske tiltak skal kunne taes i bruk. Moderate grader av osteokondrose i kneleddene og albuleddene har vist en økende forekomst hos  Norsk Landsvin. Dette er alarmerende ettersom osteokondritis dissecans med påfølgende ostearthrose derfor kan komme til å øke. Dette vil kunne medføre bevegelseproblemer hos både slaktegris og  avlsdyr. Bevegelsesproblemene hos grisen nedsetter tilvekste n og dermed den økonomiske lønnsomheten for oppdretterne. Dessuten er det ikke etisk forsvarlig at et økende antall griser får bevegelsesproblemer pga smerter i kneledd og albueledd. De tidlige osteokondroseforandringene består av kar- og brusknekroser som allerede opptrer når grisen er mellom 8 og 14 uker gamle. Prosjektet har til hensikt å studere disse tidlige osteokondroseforandringene for å kunne etablere en kunnskapsbasis som ka n utgjøre grunnlaget for utviklingen mot målrettede profylaktiske tiltak. De tidlige karskadene gir en ischemisk nekrose av brusken som skader tilvekstbruskene normale funksjon ved den viktige enochondrale beindannelsen hos et raskt voksende dyr. Undersøk elsen kommer i første hånd å konsentrere seg om patofysiologien bad de skadede blodkarene. Finnes det en korrelasjon mellom blodkarenes tilbakedannelse og den raske tilveksten? Savnes essensielle faktorer i tilvekstbrusken?

Osteochondrose - en morfologisk studie av etiologi og patogenese.

Kvitkløver har i sørlige deler av Norge og i Europa et betydelig potensiale som eng og beitevekst, og som fôrmiddel til drøvtyggere. Planteforsk har utviklet det første norske sortsmaterialet av kvitkløver og dette gir mulighet for dyrking av belgvekster i så å si hele Nord-Norge. Egnet sortsmateriale er en forutsetning for å kunne optimere fôrproduksjonen hos nordnorske bruk. Prosjektets mål er å dokumentere verdien av disse sortene i nordnorsk eng og deres kvalitet som fôrmiddel til drøvtyggere.  De faglige oppgaven i dette prosjektet er å belyse verdien av kvitkløver under nordnorske dyrkings- og driftsforhold. Dette gjøres ved å klarlegge den ernæringsmessige verdien av kvitkløver gjennom fôringsforsøk i 3 år med ensilert kvitkløver-grasblanding  til melkekyr og fordøyelsesforsøk med sau. Forsøkene skal klarlegge effekter på fôropptak, melkeytelse, melkekvalitet og tilvekst samt fôrets passasjehastighet. I in vivo fordøyelsesforsøk på sau og i in vitro fordøyelighets- og kjemiske analyser i labor atorie vil innhold av NDF og nedbrytingsprofil av NDF ved ulike utviklingstrinn bli undersøkt. Prosjektet vil også gi kunnskap om kvitkløverens egnethet som engvekst under nordnorske forhold, i noen grad også ved økologisk fôrproduksjon i landsdelen. Drit ftøkonomisk og samfunnsøkonomisk potensial ved bruk av kvitkløver i Nord Norge vil også bli vurdert.

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

NORSAR i Horisont Europa - Rammebevilgning PES 2021-2022

Alternativ tittel: NORSAR i Horisont Europa - Rammebevilgning PES 2021-2022

Tildelt: kr 1,1 mill.

Populærvitenskapelig framstilling

Sammendrag

Budsjettformål:

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Finansieringskilder

Temaer og emner