Sammenlignet med andre grasarter i vårt klimaområde er flerårig raigras overlegent når det kommer til avling, gjenvekst og fôrkvalitet. Dessverre er denne arten også en av de minst vintersterke artene i Norge, noe som begrenser dyrkningsområdet. Konsekvensene av klimaforandringer forventes å kunne utvide dyrkningsområde for raigras lengere nord i Norge og til mere høyereliggende områder, og med dette øke bruken av denne arten i norsk husdyrproduksjon. HighGrass prosjektet startet 1. januar i 2022 og er ferdig 31. desember 2025. Industrielle partnere i dette prosjektet er Graminor, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn, mens forskningssamarbeidspartnere er NMBU, NLR, Aarhus Universitet i Danmark og Universitet i Belgia-KU Leuven.
Hovedmålet med prosjektet er å effektivisere utviklingen av varige raigrassorter med høyere avling og fôrkvalitet som er bedre tilpasset nordisk klima. Dette skal vi oppnå gjennom flere delmål, hvor vi: 1) under norske forhold tester flere sorter av raigras (diploid og tetraploid) som har blitt utviklet gjennom et tidligere nordisk prosjekt (PPP-raigras), 2) Utvikler protokoller for innsamling av fenotypedata (ulike registreringer) ved hjelp av moderne teknologiske verktøy (droner) for å kunne beregne forventet avling, gjenvekst og fôrkvalitet, 3) Finner sammenheng mellom vannløselige karbohydrater, vinterherdighet og fôrkvalitet. Prosjektet har også egen arbeidspakke for utvikling av strategi for bruk av genomiske verktøy som genomisk seleksjon i Graminors foredlingsprogram.
Sammenlignet med andre tempererte fôrgrasarter er flerårig raigras overlegen i avling, gjenvekst etter
høsting og fôrkvalitet. Dessverre er det også en av de minst vintersterke fôrgrasartene, noe som
begrenser dyrkingsområdet i Norge. Konsekvensene av klimaendringene forventes imidlertid å utvide
dyrkingsområdet av raigras mot høyere breddegrader og mer kontinentale klima, og øke betydningen
for norsk husdyrhold av denne arten. Vårt hovedmål i dette prosjektet er å utvikle robuste flerårige
raigrassorter som gir høy avling, har god fôrkvalitet og er tilpasset de ulike framtidige vekstforholdene i
Norge. For å nå dette målet må norsk foredling av raigras bli mer effektiv ved å ta i bruk moderne
foredlingsmetoder og teknikker. Vi vil bruke en rekke populasjoner og breie diploide og tetraploide
avlspopulasjoner som er utviklet i det Nordiske prosjektet «Public-Private-Partnership (PPP) for pre-
breeding in perennial ryegrass». Vi skal teste tilpasningsevnen til 50 raigraspopulasjoner som er utviklet i
i PPP prosjektet til ulike klimatiske forhold i Norge, bruke høy-oppløselig og høyintensiv fenotyping med
moderne imagingteknikker, studere hvordan innhold og sammensetning av vannløselige karbohydrater
(WSC), spesielt innhold og sammensetning av fruktan, korrelerer med vinteroverlevelse og fôrkvalitet,
teste om genomiske prediksjonsmodeller etablert i PPP-prosjektet er gyldige for forskjellige norske
lokaliteter og om de kan brukes til å forutsi avling til blandinger av diploide og tetraploide sorter.
Genomisk seleksjon og høyopppløselig fenotyping vil bli implementert i foredlingsprogrammet til
industripartneren Graminor. Dette vil muliggjøre en raskere produksjon av nye forbedrede og robuste
sorter, med forbedret økonomisk bærekraft ved at fôr med bedre kvalitet kan dyrkes lokalt og redusere
behovet for kraftfôr.
Budsjettformål:
FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri