Tilbake til søkeresultatene

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Livsmestring på ungdomstrinnet. En sammenligning av utdanning og kompetanse fra ulike perspektiv.

Alternativ tittel: Life skills in secondary school. A comparative study of teaching and competence from different perspectives.

Tildelt: kr 1,9 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

332967

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2022 - 2026

Geografi:

Doktorgradsprosjektet har som hovedmål å utvikle kunnskap om læreres implementering av den nye læreplanen, LK20. Da den nye læreplanen ble tatt i bruk på norske skoler fikk lærere en ny begrepsbank til bruk i undervisningen. Prosjektet vil i størst grad undersøke innføringen av livsmestring i fag på ungdomstrinnet. Prosjektet vil undersøke læreres perspektiver på egen kompetanse i møtet med Fagfornyelsen knyttet til hvordan de planlegger og gjennomfører det nye temaet livsmestring i undervisningen (logg og intervju). Dette vil bli sammenlignet med hvordan livsmestring blir en del av utdanningen på ungdomstrinnet, ved å observere undervisning i klasserommet (videoopptak) og ved å undersøke elevenes erfaringer med livsmestring som en del av utdanningen (spørreskjema og evt. intervjuer). Basert på analyser av disse dataene, vil vi utvikle modeller for fremtidig praksis. Studien vil foregå ved fire ungdomsskoler i to fylker, der 1-3 klasser deltar ved hver skole. Forskningsdesignet er longitudinelt, ved å følge de samme klassene og deres lærere fra 8. til 10. trinn skoleåret 2021–22 og 2023–24. Dette gjør det mulig å gjennomføre systematiske og komparative studier på tvers av skoler og over tid. Et slikt forskningsdesign vil gi kunnskap både om utdanning og om kompetanse når livsmestring innføres i fagene. Det vil også gi kunnskap om hvordan livsmestring forstås og gjennomføres ved ulike skoler, blant ulike lærere og i ulike klasser. Prosjektet vil undersøke utdanning og kompetanse ved å samle inn tre typer data: 1) læreres syn på utdanning og kompetanse ved innføring av livsmestring i fagene (logg, intervju), 2) videoobservasjoner av livsmestring i undervisningen (observert perspektiv), og 3) elevenes erfaringer med livsmestring som en del av utdanningen (spørreskjema og evt. intervju). Dette gjøres ved å bruke et mixed methods design der kvalitative data (intervju, video) og kvantitative data (logg, spørreskjema) kombineres (Tashakkori et al., 2020).

Doktorgradsprosjektet har som hovedmål å utvikle kunnskap om samspillet mellom elevenes utdanning og lærernes kompetanse under Fagfornyelsen, med fokus på innføringen av livsmestring i fag på ungdomstrinnet. Prosjektet vil undersøke læreres perspektiver på egen kompetanse i møtet med Fagfornyelsen knyttet til hvordan de planlegger og gjennomfører det nye temaet livsmestring i undervisningen (logg og intervju). Dette vil bli sammenlignet med hvordan livsmestring blir del av utdanningen på ungdomstrinnet, ved å observere undervisning i klasserommet (videoopptak) og ved å undersøke elevenes erfaringer med livsmestring som en del av utdanningen (spørreskjema og evt. intervjuer). Basert på analyser av disse dataene, vil jeg utvikle modeller for fremtidig praksis. Studien vil foregå ved fire ungdomsskoler i to fylker, der 1-3 klasser deltar ved hver skole. Forskningsdesignet er longitudinelt, ved å følge de samme klassene og deres lærere fra 8. til 10. trinn skoleåret 2021–22 og 2023–24. Dette gjør det mulig å gjennomføre systematiske og komparative studier på tvers av skoler og over tid. Et slikt forskningsdesign vil gi kunnskap både om utdanning og om kompetanse når livsmestring innføres i fagene. Det vil også gi kunnskap om hvordan livsmestring forstås og gjennomføres ved ulike skoler, blant ulike lærere og i ulike klasser. Prosjektet vil undersøke utdanning og kompetanse ved å samle inn tre typer data: 1) læreres syn på utdanning og kompetanse ved innføring av livsmestring i fagene (logg, intervju), 2) videoobservasjoner av livsmestring i undervisningen (observert perspektiv), og 3) elevenes erfaringer med livsmestring som en del av utdanningen (spørreskjema og evt. intervju). Dette gjøres ved å bruke et mixed methods design der kvalitative data (intervju, video) og kvantitative data (logg, spørreskjema) kombineres (Tashakkori et al., 2020).

Aktivitet:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune