Sounds like Norway: the aural experiences of outdoor life and biodiversity

Hvilke lyder beskriver norsk natur for mennesker, og hvilke lyder forventes (eller uventet) for å gjenskape i naturen? Tenker folk generelt på lyder i det hele tatt mens de er i naturen, eller planlegger de til og med turene i henhold til lydene de ønsker å høre eller unngå ? Dette er noen av spørsmålene vi begynte å utforske i sommer i Rondane og Femundsmarka nasjonalparker. Vi studerte både hva folk oppfattet og hvilke faktiske lyder som finnes i disse parkene ved å bruke lydopptakere for dyreliv. Vi hadde to mål for prosjektets pilotår: det første var å kartlegge kvaliteten på miljøet (og lydene i dem). Det andre målet var å teste om vi realistisk kan kombinere menneskets perspektiv på lyder med målte lyder for langsiktig overvåking av endringen i kvaliteten på nasjonalparkmiljøene. Det vi fant i pilotåret vårt var overraskende. Folk forventer å høre fuglesang, andre dyrelivslyder, vann og vind. De forventer ikke å høre menneskeskapte lyder. Folk beskrev hvordan naturlyder er avgjørende for stressgjenoppretting og en primær motivasjon for å ta turer ut i naturen. Likevel planlegger ikke folk turene sine i henhold til deres gode forventninger. De reiser fortsatt til «travle» steder i nasjonalparker, hvor de hører menneskelyder. Dette er noe vi skal utforske videre de neste to årene: hvor mange tar naturlige lyder for gitt i naturen, at naturlig stillhet kommer automatisk så fort man forlater byen og går inn i skogen eller falt? Et annet overraskende funn var hvor viktig lydtypene folk hørte var for deres subjektive vurdering av den visuelle skjønnheten i nasjonalparklandskapet. Folk vi stilte samme type vurderingsspørsmål for hvert sted vi stoppet dem for å ta en spørreundersøkelse - i nærheten av stedet vi målte naturlyder med opptakerne våre. Hvis folk svarte på visuelle skjønnhetsspørsmål på steder med mer båttrafikklyder, fottrinn- eller snakkelyder, eller flylyder, var vurderingene av visuell skjønnhet dårligere sammenlignet med de samme stedene på forskjellige tider på dagen med forskjellige lyder (mindre menneskelyder, mer fuglesang) . Vi fortsetter å utforske denne vinklingen knyttet til selvevaluering av helse og stressgjenoppretting i naturen. Da vi spurte folk hvilke tre lyder som minner dem om nautre, deres ideal om å vandre i nordisk natur, kalte folk fuglesang (84 %), vind (90 %) og vann (78 %). På noen steder var disse lydene ikke merkbare på grunn av andre lyder (f.eks. trafikklyder som fløt oppover en dal). På spørsmål om hvordan uventede lyder forstyrrer deres naturopplevelse, aksepterte folk generelt at støyhendelser er akkumulerte, mens naturlyder kan akkumuleres gjennom dagen. Et siste interessant funn fra dette prøveåret var imidlertid lydene vi tok opp i nasjonalparkene. Vi setter opp et opptakssted hver 2. kilometer, vanligvis etter en populær sti (satt tilbake 70 meter fra senterlinjen av stien) i parkene som tar besøkende fra det "utviklede" inngangsområdet til opplevelsen av fjellet. Vårt mål er å beregne den akustiske kvaliteten på hvert sted ved å bruke beregninger brukt i biologi som beskriver biologisk mangfold, akustisk kompleksitet og forholdet mellom menneskeskapte lyder og nautrale lyder. Denne prosessen pågår ettersom vi har over 1000 timer med akustiske data å manuelt kode, deretter automatisere og krysssjekke. Vi har manuelt kodet mange vadefugler og trekkfugler i Femundsmarka, og foreløpige funn viser et gjennomsnittlig støyfritt intervall på 2 timer i løpet av dagen på de mest "ville" stedene, sammenlignet med et støyfritt intervall i gjennomsnitt på 14 minutter ved "inngangen" områder. I Rondane var det gjennomsnittlige støyfrie intervallet på dagtid 1 minutt ved «inngangsområdet» (Strømbu), men fjelllandskapet var heller ikke støyfritt: forholdet her var 15, 20, eller 25 minutter naturlig stillhet før man oppleveler menneskeskapte lyder, primært flystøy. De roligste stedene i Rondane var derimot i skogsområdene med maks 50 minutter støyfritt intervaler om dagene. Her var flystøyen mindre merkbar for både folk og opptakerne, på grunn av vindlydene gjennom trærne. I de påfølgende årene av prosjektet vil vi fortsette å samarbeide med nasjonalparkforvaltere for å overvåke kvaliteten på lydmiljøet i parkene, hvilke arter vi identifiserer der og hvor mye menneskeskapte lyder som er utbredt og maskerer naturlydene hele veien. året. Fra juni til september 2025 vil vi igjen be folk vurdere lyder og rapportere helse, samt deres perspektiver på viktigheten av å bevare naturlige lydopplevelser ved å begrense støyinngrep i Norges nasjonalparker.

Many of us experience some surprise when we step off a beaten trail and into a wooded dell. Suddenly, we feel a bit closer to nature: not because we have finally arrived, but because we finally hear. There has been an emphasis in research and conservation policy about the visual features of landscape. Yet, we hear place as much as we see it. The weaving of sounds and perception within place is called the soundscape. Natural soundscapes (areas mostly free of undesirable anthropogenic sounds, i.e. noise) provision human wellbeing and influence positive behavior. Whereas, noise in nature severely degrades experiences connected to outdoor life (i.e.'friluftsliv') and impacts natural values including wildlife. In Norway 2.1 million (40%) are exposed to outdoor noise exceeding 55dBA - a level known to drive adverse health effects- and has serious implications for effective conservation of biodiversity and diverse restorative experiences in national parks. Thus, parks have an increasing importance to harbor natural sounds and areas free of noise. Sounds like Norway is a ground-breaking and co-produced research effort to document and assess natural soundscapes and to deliberate with stakeholders a strategy to effectively manage natural soundscapes as ecosystem services in Norway. SLN will result in understanding what sounds underpin outdoor life, charting the compositions of soundscapes in places intended to support pristine natural experiences, and provide data on problem areas where noise nuisance is apparent. We expect to find that in-tact natural soundscapes in Norway, as has been shown in other contexts, promote human wellbeing and species' flourishing. We hypothesize that when people have access to natural quietude, wellbeing improves as does experience and connection to nature. Natural soundscapes are central to outdoor life, to restoring health, to supporting biodiversity, and-through education and participation in research about sounds-to inspiring stewardship.