MILJØTEMA-MILJØTEMA

Tilgang på rent vann er en nødvendighet for alle levende organismer, og uten vann er det heller ikke mulig å produsere mat. I Norge er landbruket en av de største kildene til forurensing til vann. Dette prosjektet har til hensikt å finne egnede tiltak som landbruket kan utføre for å redusere forurensing av vassdrag. Dette skal være tiltak som tar hensyn til befolkningens behov for drikkevann og vann til rekreasjonsformål, landbruksproduksjon, konsekvenser for økosystemer og total samfunnsøkonomi. For å finne total nytte og kostnader for samfunnet kreves en tverrfaglig tilnærming. Det skal utføres analyser basert på hydrologi, plantefag, jordfag, økologi, samfunnsgeografi, landbruksøkonomi og samfunnsøkonomi. Prosjektet skal klassifisere tilstanden til ulike økosystemer. Videre skal det foreslås hvilke tiltak i landbruket som er mest fordelaktige for samfunnet når det gjelder matproduksjon, rent vann og andre økosystemtjenester. Vi skal evaluere konflikter og synergier av landbruksproduksjon, vannforurensing, klimautslipp og økosystemer når det beregnes total verdi for samfunnet. Det skal også identifiseres «vinnere» og «tapere» ved ulike tiltak for dermed å gi relevant informasjon til bønder, politikere, byråkrater og andre interessenter, slik at det kan tas beslutninger som er best for hele samfunnet. Aktiviteter og foreløpige resultater: Det har blitt valgt ut to fokusområder som skal studeres spesielt: Bjørkelangen i Haldenvassdraget og Ertevannet i vannområde Glomma Sør for Øyern. Begge disse innsjøene er sterkt forurenset. I prosjektet skal det undersøkes hvilke tiltak eller kombinasjoner av tiltak som bør gjennomføres for å oppnå god økologisk tilstand i henhold til EU’s vanndirektiv. Tiltakene som skal undersøkes er 1) Ingen jordarbeiding om høsten, 2) Grasdekte kantsoner, 3) Fangdammer 4) Fangvekster 5) Grasdekte vannveier 6) Balansert gjødsling. I arbeidspakke 1 er det det jobbet med å forstå prosesser for fosfortransport i landskapet og utvikle passende tiltak for å redusere tapet av fosfor til vann. På grunn av kompleksiteten i klima, landskap, jord og feltforvaltning, avhenger effekten av de avbøtende tiltakene av hvor og når tiltakene brukes. En av konklusjonene er at det er behov forbedre målretting av tiltakene for å redusere tap av fosfor. Dette arbeidet er beskrevet i en vitenskapelig artikkel publisert i tidsskriftet Journal of Environmental Quality. I arbeidspakke 2 har det vært gjort feltarbeid ved 23 ulike lokasjoner i Rakkestad der det utføres relevant landbrukstiltak for å motvirke avrenning til vann. Spesielt i kantsonene som ikke var sprøytet eller gjødslet var det et rikt mangfold av ulike typer karplanter. Disse observasjonene vil bli knyttet til økosystemtjenester som fôrproduksjon, næringssykling, pollinering, klimaregulering og estetikk. I forbindelse med dette arbeidet har vi også intervjuet bønder og grunneiere om forvaltning av områder med gress og blomster. I arbeidspakke 3 har det blitt gjennomført fokusgruppemøte med bønder i Rakkestadområdet, der målet var å skaffe informasjon om fordeler og ulemper ved ulike jordbrukstiltak for å begrense avrenning til vann. De tiltakene vi tok for oss var a) Ingen jordarbeiding om høsten, b) Grasdekte kantsoner, c) Grasdekte vannveier d) Fangvekster, e) balansert gjødsling og f) Fangdammer. Foreløpige analyser indikerer at håndtering av risiko ved de ulike tiltakene og langsiktighet i regelverket er sentrale faktorer. Resultater fra fokusgruppene skal brukes videre i survey/eksperiment for å finne ut hva som motiverer bøndene til å gjennomføre ulike jordbrukstiltak. Arbeidspakke 4 og 5 er helt avhengig av informasjon fra arbeidspakkene 1 og 2. I disse arbeidspakkene har det blitt arbeidet med litteraturgjennomgang og sammenstilling av data for å lage en metaanalyse. I tillegg har noen av forskerne vært på kurs i nytte-kostnadsanalyse i landbruket ved universitetet i København. Arbeidspakke 6 har organisert befaringer ved Ertevannet og Bjørkelangen. Det har blitt organisert fokusgruppemøte for bønder og lagt til rette for feltarbeid. I tillegg har det har blitt fremskaffet informasjon til videre bruk i prosjektet.

Water is essential for life. Producing of food is also impossible without water. Due to its mobility, however, water can transport pollution far from its origin, changing the landscape and the ecosystems on the way. Agriculture is one of the main sources of water pollution in Norway, and an important contributor to GHG emissions. In food production, manure and fertilizer are used as inputs. If policymakers and planners are to design cost-effective measures to prevent pollution from agricultural production, they need to know the status of the ecosystems in focus, and the drivers and pressure that lead to GHG emissions and bad water quality. Further they need to know the impact of the water quality on the health of humans and the ecosystems. In this project we will start looking at farmers behavior and their implementation of mitigation measures. Mitigation measures meant to improve water quality have additional effect on recreation, biodiversity, landscape and greenhouse gas emissions (GHG). All these effects are of benefit to society. The project aims at evaluating all effects of mitigation measures on water retention and water quality and, in a more intergraded way, their benefit for society. Furthermore, in the future, changes towards a greener economy and with climate change will influence these benefits for society and the project will evaluate the effect of different future climate and development scenarios.