POLARPROG-Polarforskningsprogram

I 2001 ble det inngått en global avtale, Stockholmkonvensjonen, som skal beskytte mennesker og miljø mot kjente miljøgifter. Et sentralt spørsmål er hvorvidt denne avtalen fanger opp samtlige miljøgiftlignende stoffer blant det store antallet kjemiske stoffer som blir produsert. Forskning har også vist at nivåene av mange miljøgifter har vært oppsiktsvekkende høye i polare strøk. Så et annet relevant spørsmål er hvor mange og hvilke kjemiske stoffer som kan ha gått under radaren med tanke på mulig forekomst i Arktis? Nye miljøgifter i mat, mennesker og miljø har stort sett blitt oppdaget ved bruk av avanserte kjemiske analysemetoder. En begrensning ved denne metoden er at de nye miljøgiftene vi finner gjerne er de som ligner på de miljøgiftene vi allerede kjenner til. I tillegg sier en kjemisk analyse lite om hvor et mulig problemstoff har sin opprinnelse. I DEMO-prosjektet vil vi ikke lete etter mulige problemstoffer fordi de ligner på de kjente miljøgiftene. I stedet vil vi ta utgangspunkt i de tusentalls kjemiske stoffene vi allerede vet produseres i betydelig omfang. Deretter vil vi utvikle og anvende matematiske modeller for å forstå og forutsi hvorvidt disse stoffene har egenskaper som tilsier at de kan transporteres via luft og hav på global skala og ende opp i Arktis. Basert på en første rangering vil vi deretter gjenta analysen, men da i tillegg ta hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at vi kommer til å finne disse prioriterte stoffene på Svalbard, i hvilke nivåer og hvor. Den reviderte listen over aktuelle stoffer vil vi bruke til å planlegge og gjennomføre feltarbeid på Svalbard. Til sist vil vi utvikle og anvende nye kjemiske analysemetoder for å se om noen av de aktuelle stoffene er til stede i prøvene. Resultatene vil formidles til relevante beslutningstakere involvert i kjemikaliestrategier for stoffer som kan hope seg opp i Arktis. Prosjektet er tverrfaglig og integrerer miljøkjemi med andre naturvitenskapelige disipliner.

The Stockholm Convention (SC) recognizes that Persistent Organic Pollutants (POPs) are transported, through air, water, and migratory species, across international boundaries and deposited far from their place of release, where they accumulate in terrestrial and aquatic ecosystems. We have recently documented that simple criteria, metrics and models motivated by regulatory needs used to assess chemicals for long-range environmental transport potential (LRTP) suffer from major limitations. A key example is the existing approach which is recommended by the OECD and extensively used in evaluation POP candidates under the SC. Recognizing such shortcomings, we have developed an alternative approach to LRTP assessment which strongly suggests that the existing approach leads to a high risk for false negatives, e.g. because it does not integrate transport via seawater and air, enabling comprehensive LRTP assessment. This calls for further research to identify chemicals in commerce which are yet to be recognized as having LRTP and, ultimately, whether some of these chemicals can be detected in remote Arctic regions, such as Svalbard. We propose to develop and evaluate a mechanistic model-based strategy to identify POP-like high production volume chemicals (HPVs) that may accumulate on Svalbard and across the pan-Arctic region due to LRT in air and seawater combined. The point of departure is a list > 12,000 HPVs which will go through a tiered screening system. The progression of tiers will be designed to direct the attention towards POP-like chemicals that may accumulate on Svalbard at detectable levels. Based on the assessment of environmental levels of POP-like chemicals, we will develop new analytical methods and carry out targeted field work on Svalbard to evaluate the efficacy of the tiered screening system. The proposal blends environmental chemistry with interdisciplinary perspectives by targeting atmospheric, marine, and terrestrial environments, including wildlife.