Interactive effects of pollutants and climate on seabirds in Arctic Coastal ecosystems (ClimACTox)

Miljøgifter kan være skadelig for ville dyr. Skaden avhenger av nivåer, men kan forverres hvis dyr har det vanskelig fra før, for eksempel vær og klimafenomener som i perioder fører til økt energiforbruk eller reduserte matressurser. I tillegg er ikke miljøgifter likt fordelt i verden. Enkelte områder har høyere nivåer og andre sammensetninger av miljøgifter enn andre områder. Svalbards fugler er, med få unntak, kun sommergjester som drar sørover etter at hekkesesongen er ferdig. Hvor de drar vil påvirke hvor mye og hvilke miljøgifter de får i. Det spiller også en viktig rolle hvor i næringskjeden de finner sin føde, siden miljøgiftnivåene øker jo høyere i næringskjeden du er. En kjøtteter vil derfor ha høyere nivåer av miljøgifter enn en planteeter. Ved å samle inn litt fjær og blod får vi data på hvilke og hvor mye miljøgifter hvert individ har, og ved å samtidig sette en liten såkalt lyslogger på fotringen kan vi følge fuglenes posisjon gjennom hele året. På den måten kan vi se på hvordan miljøgifter, vær/klima og overvintringsområde sammen påvirker levedyktighet til tre forskjellige arter sjøfugl som hekker på Svalbard og i Nord-Norge. Ærfugl (Somateria mollissima) lever av skjell og bunndyr, tyvjo (Stercorarius parasiticus) foretrekker fisk, mens storjo (Stercorarius skua) er en alteeter som heller ikke går av veien for å drepe og spise andre fugler. Disse artene representerer derfor ulike nivåer i næringskjeden med storjo på toppen og ærfugl nederst, og vi forventer derfor å finne at miljøgiftbelastingen øker hos artene høyest i næringskjeden. Vi ønsker å se hvordan valg av overvintringsområde påvirker mengden og sammensetningen av miljøgifter, på denne måten kan vi kanskje oppdage havområder som har større miljøgiftproblemer. Vi vil vise hvilke miljøgifter som såkalt anrikes (øker) jo høyere i næringskjeden man kommer. Vi ønsker å finne ut om de skadelige effektene av miljøgifter vil være større i år med ufordelaktige værforhold.

Rapid warming of oceans in recent decades combined with increased contaminant inputs and habitat disruption at higher latitudes (AMAP 2011) creates multiple pressures on Arctic and North temperate areas’ wildlife. Organisms are exposed to multiple stressors that may have additive or even synergistic effects on life-history traits. Climate is one of the most important factors affecting seabirds globally. Seabirds have been found to be less flexible in adapting their reproductive timing in response to increasing sea surface temperatures. This increased climate stress may be further emphasized by negative effects of pollutants. Once in the marine environment, organic pollutants and Hg (under its toxic and methylated form Me-Hg) enter the food chains where they bioaccumulate and biomagnify by increasing at higher trophic levels. Therefore, long-lived species at the top of the food chains, like seabirds, exhibit some of the highest wildlife concentrations of pollutants, making them particularly sensitive to the pollutants’ toxicity. The few available studies indicate that pollutants can have deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species, and in concert with other stressors such a climate change, negative effects of pollutants may become increasingly severe. This project goal is to study long-term effects of seasonal spatial distributions and contamination with POPs and Hg of three species of seabirds, common eiders, arctic skuas and great skua, from high arctic Kongsfjorden (Svalbard, Norway) and mainland Norway. Theses species differ in their trophic ecology, life-history, and migratory movements, with wintering areas spanning from the southern hemisphere to Iceland and the coast of north Norway. Their migration expose individual seabirds to different concentrations of pollutants and a wide range of climatic zones and weather events.