RIPARAGRO: Restoring riparian zones on agricultural lands

I RIPARAGRO vil vi undersøke strukturelle, praktiske og kulturelle barrierer og muligheter knyttet til å restaurere kantsoner for å redusere avrenning fra jordbruksarealer. Kantsoner, stripen langs med vassdrag som grenser både til vann og land, er essensielle for biomangfold og flombeskyttelse. I tillegg fungerer naturlige kantsoner som et filter slik at jord og næringsstoffer fra landbruket ikke havner i vassdrag. Samtidig mister vi verdifull dyrkbar jord om kantsonen blir for stor. Derfor er det ofte en interessekonflikt mellom krav om kantsoner og matproduksjon, og det er ofte hensyn til matproduksjon som vinner. Vi vil undersøke om regenerativt landbruk, som har som mål å øke jordhelse og jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, kan kompensere for smale eller manglende kantsoner. Den største utfordringen med å restaurere kantsoner og øke jordhelse er ikke mangel på kunnskap om hva som må gjøres, men å finne løsninger som er akseptable for bønder, økologer og forvaltningen. Miljøreguleringer i landbruket som inkluderer bønders kunnskap, perspektiver og kulturelle kontekst viser seg å være mer effektiv og bærekraftig både sosialt og miljømessig. Imidlertid mangler vi kunnskap om bøndenes perspektiver knyttet til kantsoner i Norge. I RIPARAGRO skal vi derfor samskape kunnskap gjennom intervjuer og workshops med bønder, økologer og forvaltningen for å avdekke sosiale, kulturelle, økonomiske og historiske barrierer, samt finne felles løsninger til restaurering av kantsoner i landbruksområder. Vi skal også utforske hvorvidt regenerativt landbruk kan tilrettelegge for restaureringsstrategier som ulike aktører kan enes om, og om det påvirker biodiversiteten i kantsoner gjennom GIS-modellering og økologiske målinger. Gjennom tverrfaglig forskning vil RIPARAGRO gi myndighetene og forvaltningen et solid kunnskapsgrunnlag knyttet til kantsoner og avrenningsproblematikk.

RIPARAGRO will expose barriers to riparian restoration on farmlands and explore solutions from regenerative agriculture (RA), using the River Basin District (RBD) in Viken and Innlandet in Norway as case, and responding to the urgent issue of degraded ecosystems in riparian zones and connected watersheds. We address conflicting rationales and diverging experiences of meaning and values amongst stakeholders and collaborate with user groups throughout the project. Our objective is to co-create new knowledge and management recommendations with partners and stakeholders and solve acute societal needs through fundamental research in ecology, agronomy and cultural studies. RIPARAGRO provides an interdisciplinary and transdisciplinary knowledge base that will facilitate ecologically, socially, culturally, and economically sustainable restoration of vital land areas under pressure. Riparian zones are the areas along rivers and streams, encompassing the interface between water, floodplain, and the area adjacent to the floodplain that are essential for the protection of biodiversity and avoid flooding. In Norway, only 3 % of the land is arable. Much of this is adjacent to waterways, and many rivers and streams have been channelized and their riparian zones encroached on or removed. There is a conflict of interest between restoring riparian zones and the use of this land. Dysfunctional riparian zones combined with climate change causes erosion and runoff, washing valuable soil away. We need to identify and understand the structural, practical, social and cultural obstacles and find actionable strategies that take both the ecological importance of riparian zones and the pressures on the agricultural sector into account. RIPARAGRO relies on co-creating knowledge through collaboration with farmers, ecologists, and river managers working in RBD Viken and Innlandet.