2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Samferdselsdeparteme

Ukjent

Arbeids- og sosialde

Sosialdepartementet

Nærings- og handelsd

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Teknologi

Oslo

Akershus

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Innlandet

Rogaland

Møre og Romsdal

Agder

Vestfold

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Havteknologi og maritim innovasjon

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Instituttsektor

Offentlig sektor

UoH-sektor

Øvrige

Helseforetak

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Storbritannia

Sverige

Danmark

Nederland

Finland

Frankrike

Litauen

Tyskland

Østerrike

Italia

Belgia

Innovasjonsprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Ingen søknadstype

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Bransjer og næringer

Maritim

Anvendt forskning

Grunnforskning

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

EOSC Beyond: advancing innovation and collaboration for research

EOSC Beyond overall objective is to advance Open Science and innovation in research in the context of the European Open Science Cloud (EOSC) by providing new EOSC Core capabilities allowing scientific applications to find, compose and access multiple Open Science resources and offer them as integrated capabilities to researchers. To do so, EOSC Beyond supports a new concept of EOSC: a federated and integrated network of Nodes operated at different levels, national, regional, international and thematic, to serve the specific scientific missions of their stakeholders. Further specific objectives of the project are to accelerate ‘time to product’ of new scientific applications with software adapters, enable Open Science with machine composability and dynamic deployment of shared resources, support innovation in EOSC with a testing and integration environment, and align the EOSC Core architecture and specifications to integrate with European dataspaces. The project extends the state of the art of the EOSC Core and adopts a co-design methodology, including requirements elicitation, software development and validation in collaboration with different use cases from EOSC national and regional initiatives (e-Infra CZ, Czechia, NFDI, Germany, and NI4OS, South East Europe region), thematic research infrastructures from Social Sciences and Humanities (CESSDA), Life Sciences (CNB-CSIC and Instruct-ERIC), Environmental Science (ENES and LifeWatch), and Health and Food (METROFood-RI). EOSC Beyond builds on the capacities of prospective EOSC Nodes and partners with multi-annual experience in developing solutions for large-scale federated digital infrastructures and aligns with the technical architecture and requirements of data spaces from different business sectors. Ultimately, EOSC Beyond supports Open Science in modern, data-intensive, and multidisciplinary research, facilitating resource discovery, access, and reuse across scientific communities, organisations, and countries.


Harmonization of Advanced Materials Ecosystems serving strategic Innovation Markets to pave the way to a Digital Materials & Product Passport

The overarching objective of DigiPass is to enhance the digital maturity of the European communities that develop materials and intermediate products. The project will develop recommendations and clear routes toward digitalized circular business models. The overarching key result of DigiPass is to create a sustainable platform which includes support for Digital Materials & Product Passport and for collaborative innovation-by-design processes in a circular economy served by advanced materials. A business model for operating such a platform completes the overarching objective.
DigiPass is harmonizing and synergizing collected materials data sources and digital infrastructures. This will enable interoperability of data exchange, and standardization of advanced materials knowledge representation at all maturity levels. Accelerating the design, development, and production of advanced, safe, and sustainable chemicals and materials, as they are necessary for innovative products, calls for a collaborative approach involving different stakeholders to support durability, repair and overhaul, reuse, and recyclability of products. DigiPass project impacts all materials development communities over the whole circular value chain. 


Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Engineering carbon quantum dots for zinc ion hybrid capacitors

Zinc ion hybrid capacitors (ZIHCs) integrate two energy storage mechanisms of battery-type electrode and capacitive electrode, bearing the advantages in energy density, power density, and safety. Until now, the cycle retention rate of ZIHC's capacity reported is still not more than 80%, restricting its development and commercial application severely. Focusing on the issue, the project aims at overcoming the limitation of traditional electrode materials and re-defining the designing concept to construct Carbon Quantum Dots (C-QDs) for ZIHCs. Advanced methods will be used to harvest carbon quantum dots from coal tar pitch (a sort of industrial solid castoff). The bulk sp2-carbon network, innumerable edge sites, profuse surface functional groups, and regular size ensures that as-synthesis C-QDs have high electrical conductivity, sufficient ion transport channels and rich adsorption sites. Moreover, the new concept of dynamic evolution is introduced for insight into the structure and interface failure of ZIHC's electrode. The interface-reconstruction mechanism and the attenuation model of capacity will be established for the first time. Further, the methods to strengthen structures of C-QD electrode will be developed based on a trade-off strategy. The ultimate goal is to improve the energy storage efficiency of ZIHCs by 20% and to increase their cycle performance more than 95% unprecedentedly. This research will develop long-running high performance ZIHCs, for contributing European energy storage industry. The ER will achieve abundant research experience and scientific skills from the project and the capability to launch her own research group in future.

IMProving User experience, Long-term sustainability and Services of EU-OPENSCREEN

EU-OPENSCREEN (EU-OS), the distributed European Research Infrastructure for Chemical Biology and early drug discovery, provides world-class services in high-throughput compound screening and medicinal chemistry to users from academia and industry. As one of the largest open-access initiative globally, EU-OPENSCREEN plays an increasingly important role in facilitating early stage drug discovery in Europe. It recently integrated fragment-based drug discovery and chemoproteomics as two new services, but the increasing complexity of modern drug discovery projects requires an even more comprehensive portfolio and integration of emerging technologies. To ensure that EU-OS continues to offer a comprehensive suite of relevant services and support a growing user community to conduct forefront research, IMPULSE will develop, validate and integrate new services in AI/ML, new chemical modalities, and innovative disease-relevant cell models combined with CRISPR-Cas9/RNAi-based genetic screening. IMPULSE will work towards the implementation of common operational and data standards to increase data reproducibility and FAIRness. Bespoke outreach and training activities will raise awareness among key user groups of its new services and advance operational excellence and reproducibility in pre-clinical drug discovery. New models for pre-competitive drug discovery with industry or charities, and growing ERIC member community will reinforce the sustainability and accessibility of EU-OPENSCREEN.

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

EOSC-ENTRUST: A European Network of TRUSTed research environments

The mission of EOSC-ENTRUST is to create a European network of trusted research environments for sensitive data and to drive European interoperability by joint development of a common blueprint for federated data access and analysis. 
Countries and institutions have made significant investments in secure and trusted data environments to meet the need for research and policy-driven analysis of sensitive datasets such as people's health and socio-economic status, the habitats of vulnerable species and geo-spatial locations of protected sites. There are now a large number of such secure environments in operation - linked to national centres, individual organisations or specific research communities. This fragmented landscape poses challenges for both users and providers: researchers are faced with a large number of different systems and access procedures; providers need to manage federated access across multiple, potentially incompatible, technology and governance frameworks.
EOSC-ENTRUST brings together providers of operational Trusted Research Environments from 15 European countries with a shared goal to implement, validate and promote their capabilities through a common European framework using shared standards and common legal, operational and technical language. This blueprint for interoperability is anchored in the EOSC Interoperability Framework spanning the four dimensions of Legal, Organisational, Technical and Semantic interoperability. EOSC-ENTRUST has identified four driver projects covering Genomics, Clinical trials, Social science, and public-private partnerships to benchmark capabilities, inform blueprint design and demonstrate secure  data analysis using federated workflows.
Targeted outreach activities will expand this open network with further providers and develop policy papers and guidelines for the full range of stakeholders to create a long-term operational TRE framework within the European Open Science Cloud.


Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


Midlene fra RETUR-EU-Retur-EU fordelt på år

Midlene fra RETUR-EU-Retur-EU fordelt på fylker

Midlene fra RETUR-EU-Retur-EU fordelt på fagområde

Managing Director

RETUR-EU SIMULA

REORIENT (CA)

Norsk jernbanedrift står overfor store utfordringer når det gjelder å være en effektiv, pålitelig og velfungerende del av det nasjonale nettverket av persontransport og vareflyt. Konkurranseflaten øker mot andre transportslag og det er store endringer i r ammebetingelser; rollebegreper, konkurranseutsetting og oppsplitting av organisasjoner. 
Dette prosjektet har som formål å heve kvaliteten på jernbanedriften i Norge. Vesentlige deler av norsk jernbanebransje står bak prosjektet. 
Prosjektet vil koble kun nskap fra fagområdene prestasjonsmåling og jernbanedrift. Hensikten er å komme frem til tiltak som bedrer kvaliteten på jernbanedrift sett fra kundens, operatørens og inndrastruktureiers perspektiv. Det vil bli utarbeidet en definisjon av kvalitet i jernb anedrift som i størst mulig grad dekker alle aktørenes behov. Kvaliteten beskrives og måles gjennom et sett med prestasjonsindikatorer som tilfredsstiller vitenskaplige krav med hensyn på relevans, pålitelighet og verifiserbarhet. Gjennom prosjektet vil d et bli laget metoder og prestasjonsmålesystem som ser alle faktorer i sammenheng. En viktig del av arbeidet er å overføre og tilpasse ideer, erfaringer og kompetanse fra prestasjonsmåling i andre bransjer og land til jernbanedrift, samt arbeide for at akt ører i den norske jernbanen skal akseptere og bruke dette i sitt daglige virke. Det finnes mange antagelser om hvilke faktorer som påvirker jernbanedrift. Likevel er det mangel på vitenskapelige metoder som kan avkrefte/bekrefte antakelsene, samt kvantifi sere faktorenes påvirkning. Det er viktig å komme frem til gode metoder for automatisk datafangst. Graden av implementering og integrering blir avhengig av hvilke systemer og indikatorer som velges og rammebetingelsene for jernbanen. En hovedutfordring me d prosjektet er å skape reell innsikt i hvilke faktorer som påvirker jernbanedrift og etablere jernbanedrift som eget fagfelt i Norge. Dette vil resultere i et stort gjennombrudd for jernbaneforskning i Norge. 
Arbeidsformen i prosjektet fokuserer på at r esultatene skal være direkte anvendelige i de deltagerne organisasjonene. 


PeMRO - Performance Measurement in Railway Operations

Prosjektet vil i første omgang involvere mange små bedrifter og gründere innen området LBS-teknologi Midt-Norge. Basert på dagens erfaringer innen utvikling av tjenester / service-produkter vil det i samarbeid med FoU-instutisjoner utvikles et Innovatoriu m som både skal kunne demonstrere teknologier tjenester og stimulere til nye ideer. Innovatoriet skal videre være utprøvingslaboratorie for både prosesser og verktøy for aksellerert innovasjon, og gjennom det kunne utvikle kunnskap om gode modeller. Prosj ektet vil fokusere på utvikling av tjenester / produkter innen 4 sektorer: logistikk/transport, landbruk, sikkerhet/beredskap og kunnskapsstøttesystemer.
Gjennom en etablering av selskap skal kompetanse og personell rekruteres inn for å sikre en varig inf rastruktur for LBS innovasjoner. 

I nær tilknytning til Innovatoriet vil det etableres et nytt konsept for både praktisk utprøving og markedstest av nye tjenester. Mange tjenester vil kreve et større antall testbrukere for både teknisk test, men også som  utgangspunkt for markedstest. Den nye modellen vil innvolvere et stort antall studenter og høyskole / universitet.

Et viktig element i prosjektet er å utvikle gode relasjoner til internasjonale hardware- / software produsenter. Gjenom et monitoreringsko nsept skal kunnskap om trender og nye teknologier og potensielle tjenester formidles. Innsamlet materiale vil deles på WEB, søkbare kunnskapsdatabaser, Emailtjenester, kollokvier, seminarer mm. Dette skal sikre fokus, interesse og publisitet rundt potensi ale i LBS-markedet og danne grunnlag for at regionen blir en arena og et tyngdepunkt for forretningsutvikling basert på LBS tjenester og produkter.

Gjennom å skape et regionalt miljø vil prosjektparnerne possisjonere seg som det ledende og foretrukne mil jø for utvikling og realisering av produkter og tjenester innen LBS i 2008 ved introduksjonen av Galileo.

Utviklingsmodeller for akselrert forretningsutvikling basert på lokasjonsbaserte tjenester (LBS): LBS Innovatorium

Det søkte prosjektet tenkes organisert i tre faser. 

1.	Utvikling av benchmarking metode: Å konkretisere en metode som gjør det mulig å kartlegge innovasjonsevnen til enkeltbedrifter innenfor tjenesteytende sektor. Metoden vil være basert på eksisterende  forskningslitteratur. 

2.	Case studier: Å gjøre et tilstrekelig antall casestudier basert på benchmarking metoden, for å kartlegge om det finnes spesielle kjennetegn ved innovasjon i tjenesteyting. Det har særlig interesse å kartlegge samspill mellom ku nnskapsintensive tjenestebedrifter (KIBS) og tradisjonelle bedrifter i tjenesteøkonomien samt mellom bedrifter i tjeneste- og industrisektoren. 

3.	Implikasjoner for offentlige virkemidler. Basert på kunnskap generert gjennom litteratur og case studier, er det behov for spesielle virkemidler for å stimulere innovasjon innen tjenesteyting?

For 2005 ønsker vi å konsentrere oss om å utvikle metode (pkt. 1) og å gjøre et fåtall pilot case studier (pkt. 2). Dersom innfallsvinkelen skulle vise seg fruktbar, v il vi kunne komme tilbake med søknad for 2006 med større vekt på å gjøre mange case studier og analyse av offentlige virkemidler med utgangspunkt i innsamlet empirisk materiale.

Innovasjon i tjenesteøkonomien (INNTJEN)

The service sector is growing and increasingly contributes to employment and revenue generation. The project proposal focuses on developing a preliminary platform that creates a basis to improve innovation and understanding of service processes and the pe rformance of service activities, as well as improving the understanding of services and their influence on revenue generation and innovation processes. The project activities includes:
- Mapping of the servicescape in the Stavanger region.
- Examining ind ustrial practices and the state of the art.
- Studying possible service innovation improvement activities.
- Analyzing the gap between current practices and future needs.
- Developing a preliminary platform to facilitate better understanding of decision m aking-processes and planning.

The results from the study will have implications on the Norwegian service sector and on R&D of service innovations, and provide a basis improving educational programs.

Industrial services and innovation strategies in the knowledge intensive economy: mapping of players, roles, content, practices, and needs

Prosjektet tar sikte på utvikle mer effektive rammeverk og metoder som kan bidra til at virksomheter kan høste gevinster av sine investeringer i e-læringsløsninger. Det investeres i dag betydelige ressurser i "e-læring", men ofte uten at effektene for vir ksomhetene blir synliggjort og dokumentert. Dessuten blir sjelden potensielle gevinster realisert i virksomhetene. En vesentlig årsak til disse manglene er svakheter ved de eksisterende rammeverk for evaluering av e-læring i organisasjoner. Blant annet ha r EU-kommisjonen påpekt dette som en sentral utfordring for e-læringsmarkedet i Europa. 

Den sentrale FoU-utfordringen i dette prosjektet er å utvikle og prøve ut forbedrede rammeverk og metoder for evaluering av e-læring hvor det fokuseres i større grad  på nytteffekter i forhold til virksomhetens mål og økonomiske,organisatoriske og kompetansemessige nyttegevinster for virksomheten som helhet. 

FoU-arbeidet skjer i tett samarbeid mellom leverandørbedrift, brukervirksomheter og FoU-virksomheter. Det pla nlegges systematiske studier av de deltakende virksomhetenes e-læringsaktiviteter. Det skal utarbeides praktiske verktøykasse for leverandører og bedrifer på grunnlag av FOU-aktivitetene. Prosjektet vil legge grunnlag for utvikling av nye tjenester/konsep ter som bransjen og brukere kan gå ut i markedet med.

Gevinstanalyse av e-læring

Hensikten med prosjektet er å være en vesentlig kilde til at norske bedrifter utvikler og øker sjansene for å lykkes med sine multi-kanal løsninger. For å oppnå dette vil vi kombinere innsikter fra tre fagområder: Markedsføring; forbrukeratferd, og innova sjon. 

Fra markedsføringslitteraturen henter vi begreper om integrasjon. En multi-kanal løsning består i en langt sterkere grad av integrasjon mellom distribusjonskanalene enn vi har sett til nå. I de siste årene har en del bedrifter i Norge både fysiske  forretninger og en nettbutikk, hvilket vil si at de har løsninger som er integrert i en svak grad. 

En multi-kanal løsning skal ha synergi mellom alle kanalene, og effektivitet og lønnsomhet i hver av kanalene. Kanalene det gjelder er i første rekke fys iske forretninger, Internett, og kataloger, men det gjelder også mobil/wap, PC-terminal, kiosk med strekkodeleser, og PDA. En multi-kanal løsning vil føre til en positiv utvikling for bedriftenes snittsalg, lojalitet, og synergier.

FoU-utfordringen i nye  prosjektet er å løse en problemstilling for norske multi-kanal bedrifter og denne er sammensatt av følgende 3 forskningsspørsmål: 

1. Hvor stor er variasjonen i snittsalg, lønnsomhet og lojalitet mellom kunder som bare forholder seg til én kanal i forho ld til kunder som forholder seg til flere kanaler?
Snittsalg forstås som transaksjoner over tid for en bestemt kundegruppe i 
forhold til én bestemt kanal eller på tvers av flere kanaler, og lønnsomhet 
forstås som netto bidrag per transaksjon.

2. I hvil ken grad skyldes variasjonen i snittsalg, lønnsomhet og lojalitet forhold som typen av forbrukerkommunikasjon, graden av sømløse snitt mellom butikk og nett, samspill mellom ulike kanaler, og andre faktorer?

3. Hvilke strategiske valg og tiltak øker effe ktiviteten i snittsalg, lønnsomhet og lojalitet i hver av kanalene?

Det er utviklet mål og delmål i prosjektet slik at progresjonen i prosjektet kan følges på en konkret måte.

MULTI-KANAL: Utvikling av effektivitet, synergi og lønnsomhet for bedrifter som selger varer eller tjenester i flere kanaler

DAISY-formatet ble opprinnelig laget for synshemmede og andre med ulike lese-handicap. DAISY ser ut til å få en langt bredere målgruppe, og det er sannsynlig at DAISY blir standarden for kommersielle lydbøker og multimedia-bøker.
Fulltekst DAISY-bøker har  et stort potensiale, og kan i prinsippet leses/spilles av uansett funksjonshemning eller ikke. Bøkene kan produseres på mange måter, og det er viktig å ta høyde for ulike forutsetninger og behov. Bruk av kunstig tale er spesielt interessant, siden denne teknologien vil kunne redusere produksjonskostnader og dermed gjøre det mulig å øke tilbudet til målgruppen. Bruk av kunstig tale medfører imidlertid også store utfordringer, og resultatene i dette prosjektet vil være nyttige for å sikre at kvaliteten på slikt materiell samsvarer med brukernes behov. Videre vil prosjektet fokusere på avspillingsverktøy og mulige tilpasninger, noe som vil gi helt nye brukergrupper tilgang til DAISY.

Prosjektets hovedmål er: "Utvikle metoder og standarder for produksjon av  DAISY fulltekst bøker, og utarbeide retningslinjer for når ulike løsninger kan benyttes."

Effektiv produksjon av fulltekst DAISY-bøker, både innleste og generert vha. kunstig tale er helt nytt. Det eksisterer derfor ikke brukerundersøkelser av produsert  materiell. Det finnes riktignok noen få eksempler på at DAISY-materiell er testet, men da i liten skala og begrenset til en spesifikk brukergruppe. Siden fulltekst bøker har vært svært ressurskrevende å utvikle, har vi liten erfaring med bruksområder, br ukere med ulike forutsetninger og behov og aktuelle avspillingsverktøy. Prosjektet vil gi ny kunnskap om blant annet:

·	Hvilke brukere som har nytte av fulltekst DAISY bøker?
·	Hvordan fungerer aktuelle avspillingsverktøy, og hvordan bør disse verktøyene  utvikles/tilpasses for å kunne brukes av alle?
·	Hvilken kvalitet trengs for ulik  informasjon? Når kan det eksempelvis være akseptabelt å benytte kunstig tale?
·	Hvordan bør materiell merkes: pedagogisk

Brukererfaring med fulltekst DAISY-bøker

Den økonomiske betydningen av tjenestesektoren i Norge, i likhet med andre velutviklete land, er stor og økende. Studier av tjenesteinnovasjoner blir derfor viktig for norsk økonomi. Tjenesteinnovasjoner skiller seg imidlertid fra vanlige produktinnovasjo ner ved at brukeren i stor grad former tjenestenes bruksverdier. Formålet med dette prosjektet er derfor å fremskaffe kunnskap om brukeratferd og tilbudsorganisering med sikte på rask adopsjon av nye tjenester i markedet ved å bringe brukeratferd inn i ti dlige faser av innovasjonsprosessen. 
Resultatet av prosjektet er å fremskaffe kunnskapsgrunnlag for videre utvikling av metoder og instrumenter for å antisipere brukeratferd og anslå atferdsendringsbehovet i en ny tjeneste. Prosjektet avgrenser tjenestei nnovasjon empirisk til nettbaserte tjenester.
Prosjektet forankres forskningsmessig i emarket-gruppen ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) hvor forskere fra både Høgskolen i Agder og Norges Handelshøyskole samarbeider. Emarkets-gruppen har mange år s erfaring av tilbudsorganisering og brukeratferd av tjenester i elektroniske nettverk (både Internett og mobilnett). To referansebedrifter med erfaring fra tjenesteinnovasjoner deltar: Sørlandets Teknologisenter og Mobile Communication Partners. 
Prosjek tet vil ha to sentrale leveranser: Ett arbeidsnotat knyttet til temaet systematisk brukerinvolvering ved tjenesteinnovasjon, og ett til temaet estimering av atferdsendringsforutsetningene ved tjenesteinnovasjoner med særlig vekt på samordnede endringer i tilbudssideaktørenes atferd. Innholdet i disse to arbeidsnotatene vil også bli bearbeidet i en vitenskapelig artikkel publisert i anerkjent vitenskapelig tidsskrift eller på anerkjent internasjonal konferanse. Resultatene vil også bli formidlet gjennom fo rmidlingsseminar med de involverte bedriftspartnerne.

Tjenesteinnovasjon  Utvikling av nye Tjenester med DYP involvering av brukere og verdinettverk (UTDYP)

Prosjektet skal fremme etablering av nye, bedre og lettere tilgjengelige reiseinformasjons-tjenester som skal støtte transportbrukerens beslutningsprosesser i ulike situasjoner og i ulike faser av reisen. Tjenestene skal være multimodale (favne alle trans portformer - vei, sjø, bane, luft), rutegående kollektivtransport og ikke-rutegående transport (bilkjøring, sykling, gange). Ulike brukerkategorier som funksjonshemmede, yrkessjåfører, turister og de som reiser ofte skal støttes. Statisk informasjon om ru ter og tjenestetilbud så vel som dynamisk informasjon om trafikkforhold, endringer og avvik skal benyttes til å hjelpe transportbrukerne med å finne beste reisealternativ, gjøre reisen forutsigbar og eventuelt finne alternativer ved endringer. Prosjektet skal
• Etablere en arkitektur som gjør det lettere å etablere integrerte informasjonstilbud som favner alle reisealternativer og ulike informasjonsbehov. Det skal blant annet defineres hvordan ruteinformasjon og dynamisk informasjon om trafikkforhold, rut eendringer og ruteavvik skal formidle, hvordan pris- og kostnadsinformasjon skal formidles og beregnes, og hvordan brukerens kontekst og preferanser skal defineres.
• Teste ut arkitektur og relevante tjenester i piloter, blant annet piloter som for rutegå ende transport, piloter for ikke-rutegående transport, piloter som finner optimale kombinasjoner av rutegående og ikke-rutegående transport og piloter som tilbyr kontekstavhengig reiseinformasjon på mobilt utstyr.
• Etablere og drive et kompetansenettverk  som sørger for avklaring av relevante problemstillinger og spredning av kunnskap. Kompetansenettverket skal også anbefale insitamenter og samarbeidsmønstre som sikrer samarbeid mellom aktører. Det skal gis innspill til arkitekturarbeidet, til pilotene og  til planlegging av det arbeidet i prosjektet.
Prosjektet skal bygge på erfaringer fra ARKTRANS prosjektet.

MultiRIT - Multimodale ReiseInformasjonsTjenester

Flere har vel stått på bussholdeplassen og lurt på når bussen kommer, eller om den allerede har kjørt forbi. Sanntidsinformasjon via skjermer på holdeplass og evt. meldinger på mobiltelefonen kan svare på hvor lenge det til bussen kommer. Men hva med blin de og svaksynte, hvordan skal disse få tak i denne informasjonen, og hvordan skal de klare å stanse riktig buss på holdeplassen?

Prosjektets hovedmål er å utvikle en interaktiv sanntids informasjonstjeneste basert på kravene til universell utforming.

Pr osjektet inneholder to demonstratorer.

Demonstrator 1: Bestillingsstyrt sanntids informasjonstjeneste
Tjenesten skal bygge på en eksisterende sanntids informasjonstjeneste på timesekspressen i Møre og Romsdal. Bestillingsmedier er mobiltelefon, PDA og PC . Disse kommuniserer med informasjonssystemet. I trafikken gis informasjonen via mobiltelefon, PDA og skjerm på holdeplass. Utfordringen i demonstratoren er utvikling av en god informasjonstjeneste for synshemmede basert på kravene til universell utformin g. Det er planlagt en løsning med dialog mellom bruker og system. Denne dialogen vil bl.a. innebære at man via PC eller mobiltelefon/PDA varsler om at en ønsker å ta buss på et gitt tidspunkt fra en gitt holdeplass og evt. til gitt holdeplass. Brukeren ka n legge inn ønsker om å få påminnelse x min før avgang, assistanse ved påstigning etc. Dersom den reisende har lagt inn behov for assistanse, sendes en melding til sjåfør noen minutter før ankomst til angitt holdeplass. Bruker kan få beskjed når bussen an kommer påstignings- og avstigningsholdeplass.

Demonstrator 2: Bestillingstransport
Denne demonstratoren er rettet mot utnyttelse av den tilgjengelige informasjonsinfrastrukturen til bestillingstransport. Med bestillingstransport menes transporttilbud hvo r bussen ikke går i faste ruter. Flere løsninger kan tenkes, fra en fri rutedannelse som vi kjenner fra taxi til et rutebasert tilbud, men hvor bussen gjør mindre avvik fra grunnruten for å plukke opp passasjerer. Et godt sanntids informasjonssystem vil s tyrke dette tjenestetilbudet og vil kunne bidra til økt bruk av kollektivtrafikken. Tilbudet vil spesielt være nyttig for bevegelseshemmede, men også nyttig for synshemmede og andre grupper som dermed vil få et tilnærmet dør-til-dør tilbud. Eksempler på a ktuell demonstrator:

- Drosje til Timekspress
- Syketransport - taximating (dør-til-dør-transport). Kjørekontoret-busselskap: bedre samkjøring, bedre kommunikasjon. Samfunnsmessige besparelser. Helseforetak kan være villige til å være med på et spleisela g fordi kostnadene til reise i dag er for dyr.
- Utvikle funksjonalitet i demonstrator 1 videre
- "Tag" som den enkelte har med seg på bussen. I systemet ligger en bestilling på fra/til holdeplass. Systemet gjenkjenner passasjer med tag og kan varsle om s anntid. 


AKTA - Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle

Utvikling av effektive terminaler er en forutsetning for å få en overgang fra veg til sjø og bane, NTP 2006-2015, s. 55

For å gjøre norske terminaler mer konkurransedyktige er terminalene nødt til å tenke nytt og øke kunnskapsinnholdet i tjenestene. Mang e terminaler har gjennomført store forbedringsinitiativ på enkelte områder. For å heve det totale nivået må to hovedutfordringer løses:
1.	Dagens beste praksis må innføres på alle områder i alle terminaler
2.	Det må tilrettelegges for kreativitet og utvik ling av nye kunnskapstunge tjenester for samlet videreutvikling av terminalene
 
FoU utfordringene er betydelige. De mest sentrale utfordringene er:
"	Skape ny kunnskap om hva som fungerer best i ulike situasjoner gjennom en strukturert, faktabasert samme nligning av forskjellige løsninger mellom ulike terminaler, i Norge og internasjonalt, private og offentlige. Det er nødvendig med forskning for å komme fra synsing til etablert viten og slagkraftige konklusjoner.
"	Dokumentere beste praksis i en veileder  for effektiv terminaldrift for å bidra til å øke konkurransekraften for terminalene og gjøre intermodal transport mer attraktivt. Veilederen skal være til hjelp ved optimalisering av eksisterende tjenester samt gi ideer til og erfaringer fra nye kommersi elle tjenester.
"	Legge grunnlaget for innovasjon og kontinuerlig forbedring i nasjonale terminaler gjennom etablering av et nettverk av norske og internasjonale terminaler. Et slikt nettverk vil også gi muligheter til samarbeid og kunnskapsoverføring mel lom ulike typer av terminaler.

Svært lite forskning og studier er tidligere gjort på disse områdene, og det foreslåtte prosjektet er sterkt ønsket av industrien.


Effektive havneterminaler - beste praksis

EU Regulation 178/2002 krever at alle matvarer produsert i, eller eksportert til, EU må tilfredsstille ny produktkvalitetsstandard fra 01.01.2005. Tilsvarende krav gjelder i det amerikanske markedet.
For å imøtekomme krav til produktdokumentasjon, både fr a myndighetene og fra markedet, kreves det å kunne spore produktegenskaper og hvordan disse endres i materialflyten i logistikknettverket. God produktdokumentasjon vil også øke produktverdien.
TraceFish støtter EUs strenge krav til sporbarhet. TraceFish e r forkortelse for ”Traceability of Fish Products”. Standarden beskriver hvilke data som skal registreres i verdikjeden for oppdrettsfisk og villfanget fisk, samt hvordan informasjonsutvekslingen skal skje elektronisk. Selv om TraceFish-standarden er ferdi g utviklet, er den bare i liten grad tatt i bruk av fiskeindustrien.
I prosjektet skal det utvikles et IKT-verktøy som sikrer kjedesporbarhet for matvarer med aktiv bruk av TraceFish-standarden. Dette verktøyet skal pilottestes i fullskalaproduksjon i en av Global Fish sine fabrikker, Liavåg. I prosjektet vil det være deltakelse fra alle viktige aktørledd i logistikknettverket for fisk.
I prosjektet er det lagt vekt på en betydelig internasjonal deltakelse gjennom samarbeidsarbeidspartnere til Global Fish  og Silver Sea. Også Tiara-cml og EAN Norge er deler av større internasjonale nettverk.
FoU-delen til prosjektet vil hovedsakelig bygge på NETLOG-prosjektet, casemetodikken derfra og forskningsnettverket som er bygget opp omkring dette prosjekt. Det vil b ygge videre på en doktorgradsavhandling innen NETLOG som sluttføres medio 2005 om bruk av emballasje som en informasjonsressurs i et logistikknettverk. I tillegg vil et operasjonsanalytisk perspektiv knyttes sammen med NETLOG-perspektivet for å studere br uken av TraceFish-standarden i forhold til logistikkplanlegging, optimalisering og lønnsomhet. Utvikling og implementering av IKT systemer som bruker TraceFish standarden gjøres parallelt med FoU-arbeidet.

Fra sjø til bord, bruk av TraceFish standarden til sporing av pelagisk fisk

The VITS project addresses the need for a better co-ordination of services and information requirement in a terminal. There is a huge potential to improve the current situation and keywords are: integration of systems, sharing of information, operating a dynamic organisation (virtual), and mobile communications in a terminal. To succeed with these goals, we will look at how to apply technology to integrate different systems, either as web-services or as a direct link to the different systems used in a ter minal. The virtual organisation will be task driven and consists of internal resources, as well as external. It must contain information both on the equipments and human resources. For example can many companies in the terminal share one person with speci al dangerous goods knowledge.  An important access point to information is the use of mobile units, for example a PDA, where the workers can report statuses on progress on a work task. Succeeding on these issues will enable the terminal to be more efficie nt, the load and transport units will be better utilised since the information is available to all parties, and the terminal will give better services to the users by improving the co-operation with its business partners at the terminal.

Today’s situatio n in the majority of terminals shows the need for a better organisational structure. More efficiency is possible if the conditions and the infrastructure are better coordinated. The different actors involved in terminal activities are often operating for themselves. Several actors are often doing almost the same job for different companies, such as gathering information from a transport means entering a terminal.  Another element with terminal performance is to avoid waiting time, and to have a flexible o rganisation of the workers in a terminal. That means the workers and equipment can be allocated to other tasks while waiting to serve already planned allocated tasks.

VITSAR - Virtual Integration of Terminal Services and Resources (samfin med MAROFF prosjekt 169049)

The MOVIS project will implement a system to perform online measurements of end user service quality for streamed content. A prototype developed in MOVIS will be used at TV2 Interaktiv and the other content providers. The prototype reports the service qua lity, quality estimates, and comments of the end user to the content providers for the purpose of providing the right QoS level to the end user. Since the distribution of content will be done through several ISPs beyond the content provider's control, and  with different transport technologies, the MOVIS prototype will be designed independent of implementation issues at the ISPs transport mechanisms. The ISPs are participating in the project for defining, implementation, and testing of technical and percei ved class of service metrics.

MOVIS will look at metrics, protocols, and architectural issues for online measurements of end-user QoS for video delivery in networks. MOVIS  will design and implement a prototype for performing measurements of the end user  QoS, which will be the basis for a service to be used actively by the content providers and the Internet providers.

MOVIS  - Perfomance Monitoring System for Video Streaming Networks

Efficient and flexible transportation logistics is increasingly important in society of today. In large-size, complex transport service operations tactical route planning is still performed manually. Major route revisions are extremely costly and time con suming. 

Advanced route planning technology with optimization is rapidly maturing. Route design and fleet management tools are now being implemented in industry at an increasing rate. However, recent evaluations performed by waste management companies an d newspapers concluded negatively. Significant innovations are needed to enhance route planning technology such that it meets the highly demanding requirements from such services. 

At the operational level, new technology that enables a new level of flex ibility in transportation management has recently been introduced. This technology does not include advanced, optimization based route planners. The reasons are that, for complex applications, route planners have serious problems with problem size, comple x user interfaces, and excessive human effort needed for manual data acquisition. 

The EDGE project shall integrate state-of-the-art technologies for transport management and route design, with powerful solvers based on novel methods for solving large-si ze Vehicle Routing Problems. More effective and user-friendly user interfaces shall be developed, along with efficient methods for collection of address, time, and distance information where available electronic databases are not adequate. Hence, existing  solutions for transportation management will considerably enhance their potential for logistics savings and their market penetration. Generic route planning solutions will be enhanced with better optimization power, user-friendly web and PDA interfaces, and integration with real-time tracking systems. 

The innovative solutions produced in EDGE will be exploited by 2 end users and commercialized and disseminated internationally through 3 technology vendors.

RETUR-EU-Retur-EU

RETUR-EU SIMULA

Tildelt: kr 8,9 mill.

Budsjettformål:

RETUR-EU-Retur-EU

Finansieringskilder

Temaer og emner