DISCo: Digital infrastructures for sustainable consumption: Redirecting, reorganizing, reducing and reimaging consumption

Det overordnede målet med DISCo er å produsere både teoretisk informert og anvendt orientert kunnskap om hvordan bærekraftig forbruk – det vil si forbruk som er mindre ressurs- og karbonintensivt og/eller mindre miljøskadelig – kan muliggjøres gjennom digitale teknologier. Tidligere forskning har vist at selv om husholdninger er motiverte, møter de flere barrierer i en overgang til mer bærekraftige forbrukspraksiser. Dette prosjektet bygger på praksisteorier og bruker flere metoder for systematisk å uå omdirigere, omorganisere og redusere forbruket. Etnografiske metoder blir tatt i bruk for å forstå hverdagen, livssyklusanalyse (LCA) for å forstå virkningene av foreslåtte løsninger, og produktdesignmetoder for å sette i gang positiv endring. Fokus er både på i) å forstå hvordan og under hvilke forhold digitale teknologier som fremmer bærekraftig forbruk (både eksplisitt og på annen måte) blir integrert i husholdningspraksis og ii) å vurdere bærekraftseffektene av denne innsatsen. Empirisk fokus vil være på forbruk av mat og mobilitetstjenester. Disse områdene er av interesse både på grunn av deres betydelige karbonfotavtrykk og på grunn av deres sentrale betydning for daglig forbruk. Dette vil igjen gjøre oss i stand til å diskutere hvordan disse digitale teknologiene kan utformes bedre for å få til endring og bærekraftsoverganger og rollen som forbrukere, plattformeiere og beslutningstakere kan spille for å gjøre dette mulig.

Global consumption and production volumes have increased for years and are now at a non-sustainable level. This has resulted in over-exploitation of natural resources, loss of biodiversity and climate change. DISCo aims to produce knowledge on how consumption can move in a more sustainable direction by applying digital technologies. While many would agree that it is important to transition to more sustainable lifestyles to address the problems we are facing, changing current consumption patterns has proved difficult. Part of this has to do with the difficulties associated with being a sustainable consumer. Lack of information, multiple sustainability labels, and green washing create confusion among consumers. Furthermore, practices such as repairing, reusing, purchasing second hand and recycling require knowledge and can be time consuming. Digital technologies can solve many of these problems. Smartphone applications and digital platforms can assist consumers to choose sustainable products in-store, support peer-to-peer sharing networks, and facilitate the reselling of goods. Digital technologies contain thus great promise for promoting sustainable consumption. However, if this potential is to be realised, we must have a better understanding of how and with what environmental consequences these "greening" technologies become part of households' everyday practices. What is involved in the successful introduction of these digital technologies? Do they really bring about more sustainable modes of consumption? DISCo draws on theories of practice and makes use of multiple methods to systematically investigate digital efforts reconfigure consumption in the areas of food and mobility. Ethnographic methods are put to use to understand everyday life, life cycle analysis to understand the impacts of proposed solutions, and design methods to instigate positive change. Empirical focus will be on the consumption of food and mobility.