Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2008

2007

2009

2005

2006

2010

2015

2016

2018

2021

2013

2014

2020

2022

Kunnskapsdepartement

Nærings- og handelsd

Samferdselsdeparteme

Olje- og energidepar

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Helse- og omsorgsdep

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Fornyings-, administ

Utdannings- og forsk

Annet

Medisin og helsefag

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Buskerud

Telemark

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

Offentlig sektor

Næringsliv

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Ingen søknadstype

Innovasjonsprosjekt

Internasjonale utlysninger

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Anvendt forskning

Digitalisering og bruk av IKT

Utviklingsarbeid

FNs Bærekraftsmål

Responsible Research & Innovation

Tjenesterettet FoU

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Covid19

Nanoteknologi/avanserte materialer

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Målet med dette prosjektet er å optimalisere avlsprogrammet for Norsk Rødt Fe (NRF) gjennom integrering av NrfTwin. NrfTwin er en digital tvilling av avlsprogrammet for NRF. NrfTwin gjør det mulig å simulere ulike endringer i avlsprogrammet, for å oppnå betydelige og bærekraftige fremskritt for genetisk fremgang, uten at endringene utgjør risiko for endring av genetikken i NRF-populasjonen. Hovedfokuset er å gjøre NRF enda mer bærekraftig, ved å øke effektiviteten og redusere klimagassutslipp. Det første målet er genetisk forbedring av fôreffektivitet og metanutslipp ved bruk av informasjon fra infrarød spektroskopi på melk, som er tilgjengelige for hver ku i Norge. Det andre målet er å optimalisere reproduksjons- og genomiske teknologier i det nåværende avlsprogrammet. Det tredje målet er å analysere potensialet for å heve det nåværende avlsprogrammet, gjennom en effektiv fusjon av informasjon fra både renrasede og krysninger. Resultatene fra prosjektet har nytteverdi også utenfor vår organisasjon. Vi bidrar til økt ressursutnyttelse, redusert klimaavtrykk, forbedret lønnsomhet for bønder og spredning av kunnskap. Prosjektets resultater skal gi en høyere avkastning på investeringen i avlsprogrammet for NRF, og styrker Geno som en mer effektiv og konkurransedyktig aktør i storfeavlsindustrien.

The project aims to improve the Norwegian Red Dairy Cattle (NR) breeding program through the integration of digital twin of Geno's breeding program (NrfTwin) and advanced breeding techniques. By utilizing NrfTwin simulations and data-driven approaches, the project seeks to optimize the breeding program for increased genetic progress in feed efficiency, methane emission reduction, fertility rates, and overall sustainability. The implementation of NrfTwin will enable rapid evaluation of different breeding scenarios and selection criteria without risking the genetics of the national herd. Through multidisciplinary collaboration and advanced data management systems, the project aims to foster innovation, collaboration, and continuous learning within the organization. The innovation addresses the need to improve the environmental impact of dairy cattle breeding by prioritizing traits that promote productivity, efficiency, and sustainability. By incorporating advanced breeding techniques and leveraging genetic advancements, the project aims to enhance the competitiveness of NR genetics in national and international markets. The research also focuses on optimizing the phenotyping, genotyping, and genetic evaluation methodology to maximize selection accuracy and genetic gain. The use of milk infra-red spectra and advanced prediction machinery will further contribute to the optimization of the breeding program. The project has significant positive impacts on society, including increased resource efficiency, reduction of environmental footprint, improved profitability for farmers, self-sufficiency in food production, and dissemination of knowledge. Overall, the project's outcomes will enhance the return on investment in the NR breeding program, positioning Geno as a more efficient and competitive organization in the dairy cattle breeding industry.

NrfTwin: Advancing Sustainable Breeding of Norwegian Red Dairy Cattle through Digital Twin

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

Daglig leder

The PES project consists in:

- establishing contacts with the coordinator / members of the consortium of the Horizon Europe application;

- attending seminars and meetings regarding the project;

- writing the proposal.

Over Easy – Towards the integration of vertical bi-facial PV systems with green roofs in the DACH region

Formålet med prosjektinitiativet er å utvikle digitale løsninger for brukermedvirkning og samhandling innen psykisk helse og rus. Det skal gi brukersentrerte og  helhetlige tjenester på tvers av kommune- og spesialisthelse i tråd med nasjonale føringer om 1) pasientens helsetjeneste, 2) helhetlige pasientforløp og 3) digital hjemmeoppfølging. Målet er bærekraftige helse- og omsorgstjenester og verdiskapning i helsenæringen. 

Partnere i forprosjektet er Enhet for mestring, psykisk helse og rus i Bydel Gamle Oslo, Imatis AS og SINTEF Digital. Initiativet viderefører en forstudie (DigiFACT) gjennomført i 2018 og innføring av digital løsning for utprøving og utvikling i 2020/2021. Flere bydeler, kommuner og sykehus sammen med sentrale kompetansemiljøer innenfor psykisk helse og rus vil involveres sammen med leverandører av aktuelle journalsystemer og ulike applikasjoner for å realisere et sømløs og helhetlig tjenestetilbud og oppfølging gjennom etablering av en hovedprosjektsøknad.

Prosjektinitiativet bidrar til begge de tematiske områdene i utlysningen gjennom bedre oppfølging av pasienter i hjemmet og etablering av bærekraftige helsetjenester. Dette realiseres gjennom digital støtte for samhandling mellom pasient og helsetjeneste og mellom ulike aktører på tvers av helsetjenesten gjennom en felles digital plattform.

Digital støtte for målrettet BRUkermedvirkning og SAMmhandling på tvers av tjenester og nivå innen psykisk helse og rus

I CoSAM-prosjektet har DNV Imatis utviklet nye samhandlingsapplikasjoner for bedre arbeidsflyt, samhandling og oppgavestøtte i helsetjenestene i Bydel Stovner og Bydel Gamle Oslo. Løsningene støtter ansatte i å jobbe smart og effektivt i det daglige så vel som i krisesituasjoner og sikrer god kvalitet i arbeidet.  

COVID-19-krisen ga kommunehelsetjenesten en akutt samhandlingsutfordring den ikke var forberedt på, og vanlige rutiner strakk ikke til: Det var stor usikkerhet, stort påtrykk fra pasienter, stort informasjonsbehov, omfattende smittevernstiltak, stort logistikkbehov og det ble nødvendig å endre organisering blant annet gjennom å etablere feberpoliklinikker, gjøre omprioritering av vanlige avtaler fordi mange helsearbeidere ble omdisponert og havnet i karantene. Utfordringene ble ekstra tydelig i håndtering av koronapandemien, men kommunehelsetjenesten har de samme utfordringene i daglig drift og har behov for digitale verktøy for å støtte arbeidsprosesser og samhandling.  

Partnerne i CoSAM har utviklet, testet og evaluert teknologi og tjenester gjennom innovasjonsprosesser som er forskningsstøttet og behovsdrevet. Prosjektet har brukt iterative og brukersentrerte metoder. Det er gjennomført et grundig innsiktsarbeid som har etablert kunnskap om hvilke behov tjenesten har og som også dokumenterer førsituasjon. Innsiktsarbeidet dokumenterte et stort behov for bedre oversikt, tydeligere ansvar og rollefordeling og verktøy som kan gjøre det enklere for flere ansatte å følge opp et stort antall hjemmeboende på en bedre måte.  

Kunnskapen er brukt til å utvikle og tilpasse arbeidsprosesser og til å utvikle samhandlingsapplikasjoner for ulike avdelinger i helsetjenesten. Prosjektet har pilotert og evaluert samhandlingstavler for henholdsvis hjemmetjenesten, vurderingsteam, mestringsteam, boligenheten og flere avdelinger i enhet psykisk helse og rus. Løsningene gir en bedre oppfølging av brukere og samhandling internt og støtter arbeidsprosesser for samhandling mellom teamene. Løsningene er utviklet i tett samarbeid med ledere og ansatte i bydelen og gjennom flere iterasjoner hvor løsningene prøves ut og evalueres underveis.  

Prosjektet har etablert kunnskap om organisering og bruk av digitale samhandlingsløsninger som kan gjenbrukes i kommuner over hele landet. Dette er verdifull informasjon til andre bydeler og kommuner om hvordan endringsarbeid og utvikling av støtte kan gjøres for å jobbe smartere og bruke begrensede ressurser best mulig. Kvalitetsforbedring og effektivisering av tjenester gjennom anskaffelse av digitale løsninger er i tråd med og godt forankret i kommunenes strategier og nasjonale retningslinjer om digitalisering av helse- og omsorgstjenestene. Prosjektresultatene vil også styrke helsenæringen og sikre at flere og bedre digitale løsninger blir utviklet og tatt i bruk i større skala.

COVID-19-krisen ga kommunehelsetjenesten en akutt samhandlingsutfordring den ikke var forberedt på, og vanlige rutiner strakk ikke til: Det var stor usikkerhet, stort påtrykk fra pasienter, stort informasjonsbehov, omfattende smittevernstiltak, stort logistikkbehov og det ble nødvendig å endre organisering blant annet gjennom å etablere feberpoliklinikker, gjøre omprioritering av vanlige avtaler fordi mange helsearbeidere ble omdisponert og havnet i karantene.
Bydel Stovner kontaktet Imatis i dagene etter 12. mars, og i løpet av 10 arbeidsdager ble det satt i drift en digital samhandlingsløsning som var rigget for å støtte pasientdialog, oppfølging på feberpoliklinikken, smittesporing og videre oppfølging av smittede tjenestemottakere med kommunale tjenester. Det har imidlertid vist seg svært komplekst å ta i bruk en slik helhetlig samhandlingsløsning, dels fordi det er krevende å etablere digital samhandling i en krisesituasjon når ulike tjenestesteder ikke er vant til å samhandle digitalt, og dels fordi en helhetlig situasjonsforståelse ikke er på plass, verken i bydelen eller på tvers av tjenestene i Oslo kommune (inkl. sykehjem, helsehus og lokalsykehus). I ukene etter påske har det blitt klart at en digital beredskapsløsning må basere seg på IKT-løsninger som allerede brukes i bydeler og på sykehus. Den må kunne «skrus» raskt inn mot utfordringen som oppstår, gi oversikt og helhet samt være fleksibel slik at det er enkelt å etablere «ny struktur», f.eks. ved opprettelse av feberpoliklinikker i Oslos bydeler.
Imatis, Bydel Stovner og Bydel Gamle Oslo skal i CoSAM utvikle samhandlingsverktøy for bruk i krisesituasjoner og i daglig drift for oversikt, digital dialog internt og med innbyggere, brukere, pasienter og pårørende. Digitale verktøy for egenrapportering for å følge opp hvordan tilstanden utvikler seg hos den enkelte pasient vil kunne avlaste tjenesten og gi betydelig økt kapasitet og samtidig forbedre pasientsikkerhet og smittespredning.

CoSAM - Samhandlingsapplikasjoner i helsetjenesten for kriser og daglig drift

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten yter mange tjenester til brukere/pasienter. Pasienter flyttes mellom sykehjem, korttidsplasser og hjemmetjenesten samtidig som de får behandling av fastlege, fysioterapeut og sykehus. Dette gjør det utfordrende å samhandle om behandling og ulike oppfølgingstiltak. Manglende koordinering av tjenestene gir utfordringer knyttet til kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet og rammer både kommunens tjenesteytere og brukerne selv.

Teknologi kan gi sanntids oppgavestøtte i kommunehelsetjenesten og også muliggjøre samhandling med helseaktører for bedre oppfølging av den enkelte bruker. Eksisterende IT-løsninger støtter bare delvis
kommunenes behov for prosesstøtte og sanntidsinformasjon til bruk i arbeid rundt pasientsikkerhet og støtte for samhandling knyttet til dette.

Dette forprosjektet har gitt et mer detaljert bilde av hovedutfordringer internt i kommunene og i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten og andre aktører i arbeidet med pasientsikkerhet. Forprosjektet danner grunnlaget for etablering av hovedprosjekter på området. Det er etablert et tydeligere kunnskapsgrunnlag om dagens behov, suksesskriterier for implementering og innsikt knyttet til tilgjengelige løsninger for digital beslutningsstøtte og praktiske erfaringer med disse.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten yter mange tjenester til brukere/pasienter. Pasienter flyttes mellom sykehjem, korttidsplasser og hjemmetjenesten samtidig som de får behandling av fastlege, fysioterapeut og sykehus. Dette gjør det utfordrende å samhandle om behandling og ulike oppfølgingstiltak. Manglende koordinering av tjenestene gir utfordringer knyttet til kvalitet, pasientsikkerhet og effektivitet og rammer både kommunens tjenesteytere og brukerne selv.

Teknologi kan gi sanntids oppgavestøtte i kommunehelsetjenesten og også muliggjøre samhandling med helseaktører for bedre oppfølging av den enkelte bruker. Eksisterende IT-løsninger støtter per i dag ikke kommunenes behov for prosesstøtte og sanntidsinformasjon til bruk i arbeid rundt pasientsikkerhet og støtte for samhandling knyttet til dette.

Gjennom forprosjektet ønsker vi å få et mer detaljert bilde av hovedutfordringer internt i kommunene og i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten og andre aktører i arbeidet med pasientsikkerhet. Dette er nødvendig for at hovedprosjekt skal kunne etableres ut fra et tydeligere kunnskapsgrunnlag om dagens behov, suksesskriterier og tilgjengelige løsninger for digital beslutningsstøtte og praktiske erfaringer med disse.

Digitale løsninger for oppfølging av pasientsikkerhet i kommunehelsetjenesten

The growing ageing population combined with lack of qualified health care staff is a major challenge for our health care system. Dementia is the diagnosis that currently requires the most extensive resources for care from the public health care sector. De mentia also has a significant impact on the lives of each individual person affected and causes a high burden of care on their families. The project will assess the deployment of new models for delivery of health care services integrating innovative techn ologies and electronic tracking of persons with dementia in order to:
- Provide safety and security for people with dementia, their relatives and nursing and health care personnel  
- Strengthen interaction and collaboration between the nursing and health  care personnel, the person with dementia and their relatives
- Ensure effective and high quality services for people with dementia and their relatives and reduce the burden of care for the relatives and the nursing and health care personnel

The project  will mediate collaboration with relatives and assist public sector's need for (re)-organising their services for active ageing. The models which will be deployed and analysed will enhance services for people with dementia and support independent living, s ocial participation  and activities, and possibly postpone the demands for more extensive health care resources and costly services. These efforts are likely to reduce prevalence of frequently occurring problems as falls, isolation and cognitive decline,  emphasized as the most frequent challenges experienced by elderly with dementia.

Since early spring 2011, SINTEF has been working together with five Norwegian municipalities in an innovation project named "Trygge spor I" , studying the effect of using GP S-technology for persons with dementia and looking at new concepts at product and system level. Findings and results from this project will form the basis for the research questions in this follow-up project.

Developing innovative models for health care services for safety and autonomy of people with dementia

pHealth 2009

An integrated modular service for microfluidics - service action

Partnerne, representert ved Oslo Teknopol, ønsker å etablere Trådløs pasient initiativet som et ressursnettverk i VERDIKT-programmet. Øvrige partnere er Norsk senter for telemedisin, Universitetet i Tromsø, Intervensjonssenteret Rikshospitalet, SINTEF IKT  Universitetet i Oslo og Høgskolen i Østfold.

Møteplassen Trådløs pasient omfatter brukere, teknologileverandører, FoU-miljø og innovasjonsaktører med felles interesse i utvikling og implementering av trådløse biomedisinske systemer i helsesektoren. Nett verket vil bygges opp rundt tre testmiljø for trådløse sensorsystemer:
- Testbed ved Intervensjonssenteret Rikshospitalet (biomedical sensors for patients)
- Tromsø Telemedicine Laboratory (personalized health)
- Testbed ved Høgskolen i Østfold (home care )

Initiativet Trådløs pasient vil initielt fokusere rundt problemstillinger knyttet til:
1. Monitorering av pasienter (pasientrettede trådløse biomedisinske sensorer)
2. Personlig helse (avansert telemedisin og e-Helse for kronisk syke og for personer me d livsstilsrelaterte sykdommer)
3. Oppfølging av eldre og pleietrengende i hjemmesituasjon

Møteplassen Trådløs pasient forener sterke fagmiljø på området og skaper en arena for forskningsdrevet innovasjon for utvikling og anvendelse av trådløse sensorsys temer i helsesektoren. Som ressursnettverk vil Trådløs pasient være i stand til å definere nasjonale forskningsutfordringer på området, generere gode prosjektforslag og profilere IKT-forskning på området.

Møteplassen Trådløs pasient retter seg mot VERDIK Ts temaområde Digitale omgivelser, men vil også ha relasjoner til temaområdet Sømløse infrastrukturer. Fokusområdene i Trådløs pasient har relevans innenfor alle de definerte faglige fokusområdene i VERDIKT.

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Over Easy – Towards the integration of vertical bi-facial PV systems with green roofs in the DACH region

Tildelt: kr 49 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Finansieringskilder

Temaer og emner