2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2022

2023

2024

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Energidepartementet

Teknologi

Matematikk og naturvitenskap

Buskerud

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Innovasjonsprosjekt

Forskerprosjekt

Grunnbevilgninger

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Avanserte produksjonsprosesser

Anvendt forskning

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Grunnforskning

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I et typisk norsk klasserom går det fire år mellom tidspunktet når den tidligst utviklede jenta og den senest utviklede gutten kommer i puberteten. Til tross for disse store forskjellene mellom elever vet vi lite om hvordan pubertetsutvikling påvirker skoleresultater og videre utdanning, og tidligere studier har funnet at både tidlig og sen pubertetsutvikling kan være negativt for skoleprestasjoner. Dette prosjektet søker derfor å frembringe ny kunnskap om hvordan alder for pubertet påvirker skoleprestasjoner og utdanningsforskjeller senere i livet, og hvilke utdanningspolitiske virkemidler som kan påvirke denne sammenhengen. 

Dette prosjektet har unike muligheter til å svare på disse spørsmålene, med ferske data på pubertetsutvikling fra den norske mor- far- og barnundersøkelsen (MoBa) og den danske bedre sundhed i generationer – studien (DNBC) koblet mot registerdata med skoleresultater i begge land. Vi vil bruke gjentatte målinger av barnas høyde for å estimere alder ved største vekstspurt som ett pubertetsmål, og også bruke alder for første menstruasjon eller sædavgang og diagnostisert tidlig pubertet. Vi vil studere hvordan tidlig og sen pubertetsutvikling samvarierer med skoleprestasjoner, hvorvidt dette forholdet påvirkes av utvikling i tidlig barndom og utvikling hos medelever, og om pubertetsutvikling er relatert til utdanningsvalg. Vi vil også studere hvordan et ekstra skoleår etter ungdomsskolen i Danmark kan redusere negative effekter av sen pubertetsutvikling, og om oppnådd utdanning ble påvirket av et frivillig ekstra skoleår i Norge. 

Med et lengre perspektiv skal vi studere hvordan alder for første menstruasjon har utviklet seg gjennom nesten 100 år ved bruk av Conor-studien og MoBa, og hvordan sosioøkonomiske forskjeller i pubertetsutvikling har endret seg siden 60-tallet. Disse dataene vil også brukes til å studere hvordan alder for første menstruasjon er relatert til oppnådd utdanning for kvinner og skoleprestasjoner i neste generasjon.

Within a typical classroom, the onset of puberty occurs four years earlier for the first developing girl than for the latest developing boy. However, it is not clear how these large inter-personal differences affect school performance and educational trajectories, with previous studies finding negative effects of both early and late pubertal timing on school performance. This project therefore aims to provide new knowledge on how variation in pubertal timing affects school performance during adolescence and inequalities in education later in life, and to assess policies that could mitigate adverse consequences of such relationships.

To this end, we will use data from Norway and Denmark that combine cohort studies with extensive register data in both countries. We will use height-based measures of puberty and questions about sexual maturity from the Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa) and the Danish National Birth Cohort (DNBC) as well as diagnosed pubertal disorders, linked to school performance from national registers. We will study how early or late pubertal timing is associated with school performance, whether these associations depend on early childhood development and peer context, and whether pubertal timing relates to educational choices. Furthermore, we will consider whether an extra school year in Denmark mitigates adverse consequences of pubertal timing for educational achievement, and whether education was affected by the introduction and abolishment of an extra school year after lower secondary school in Norway. 

With a longer perspective, we will study how age at menarche has evolved over almost 100 years using MoBa and the Cohort of Norway study, and assess how it relates to socioeconomic background during the last half century. This data will also be used to study how age at menarche is related to educational attainment of women and school performance in the next generation.

Pubertal Timing and Inequalities in Education

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Mens kvinner har gått inn i stadig flere utdanningsretninger og yrker, fortsetter menn i stor grad å gjøre kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Andelen menn i kvinnedominerte utdanninger og yrker har endret seg veldig lite de siste tiårene. Forskning som er gjort på kjønnsdelte utdanningsvalg har i stor grad handlet om kvinners valg og bortvalg av mannsdominerte utdanninger, mens vi har mindre kunnskap om menns vurderinger av kvinnedominerte utdanninger og yrker. Forskningen har også i stor grad vært opptatt av å identifisere og dokumentere hvorfor kjønnssegregeringen vedvarer, heller enn å studere hvordan oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan endre seg. 

Missing Men vil bidra med kunnskap om hvorfor menn flest velger bort kvinnedominerte yrker, og undersøke hvordan endring i oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan skje. Tre overordnede forskningsspørsmål skal besvares: (1) på hvilken måte henger oppfatninger av kjønn og arbeid sammen, og hvordan kan dette påvirke utdanningsvalg? (2) Hvordan kan slike oppfatninger endre seg? (3) Hva er barrierene og mulighetene for menns inngang i kvinnedominerte utdanninger? 

For å besvare spørsmålene bruker vi en kombinasjon av individuelle dybdeintervju, survey-eksperiment og registerdata for hele populasjonen. Arbeidet er organisert i to arbeidspakker. I den første arbeidspakken undersøker vi unge jenter og gutters vurderinger av kvinnedominerte yrker, hvordan oppfatninger om arbeid og ferdigheter er koblet til kjønn, og hvordan dette henger sammen med de unges utdanningsplaner. Her vil vi bruke en kombinasjon av dybdeintervju og survey-eksperimenter. I den andre arbeidspakken vil vi bruke registerdata for å studere faktorer som kan bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg for menn og kvinner, og intervjue menn på sykepleiestudiet og på grunnskolelærerstudiet om deres valg av utdanning.

While women have spread out into a continuously larger part of the educational system, men continue to make gender-traditional choices, and the presence of men in female-dominated educational fields remains persistently low. There is an acute lack of knowledge about men’s assessment of female-dominated professions and of the barriers and potentials for men’s entry into these educational and professional fields. The international state-of-the-art research on gendered educational choices has drawn heavily on insights from the social psychological literature. This research has focused mainly on identifying the stabilizing factors in the gender segregation, documenting the persisting effect of deeply-rooted and slow to change gender beliefs. This project will build on and expand this work to develop a theoretical framework tailored for grasping change in gendered beliefs, and thus how gender non-traditional choices come about. 

We will produce new and needed empirical knowledge on the barriers and potentials specific for men’s entry into female-dominated study fields. By combining a diversity of methods and levels of investigation, we aim to advance the literature within this emerging field of research. We will fill a lacuna of knowledge on how gender-typing of skills, work and qualities influence educational aspirations, making use of both qualitative interviews and factorial survey experiments. We will add to the few existing studies of gendered assessments in the Nordic context, and how assessments vary with background and context. We will expand the literature by identifying which aspects of female-typed work constitute barriers to men’s entry into female-typed careers. Furthermore, we will use population wide registry data to study what impacts non-traditional choices for men and women, and interview men in nursing studies and primary education teacher studies about their way into female-dominated study fields.

Missing Men: New conceptual understandings of gendered educational choices

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

Wind Catching Systems har definert et prosjekt for å designe, bygge og teste en multi-rotor pilot for flytende havvind. Selskapet skriver nå fase 2 søknad på EIC Accelerator programmet til EU etter godkjent fase 1 søknad.

Wind Catching Systems AS - EIC Accelerator 2023

Prosjektet har som mål å utvikle en multimaterial produksjonsprosess for produksjon av geometrisk komplekse deler.  Delene kan da bygges med de ønskede materialene på riktig sted i delen, slik som f.eks. et kneimplantat. Kneimplantatet kommer delvis i kontakt med bein og delvis med vev, hvor ett metall er venn med bein og et annet med vev. Det naturlige vil da være å fremstille implantatet med to ulike metaller slik at både bein og vev trives. Teknologien muliggjør derfor produksjon av deler med riktige egenskaper på riktig sted. Slike egenskaper kan være varmeledning, elektrisk ledningsevne, slitasjemotstand, korrosjonsmotstand osv.
Ideen er å videreutvikle additiv (3D-print) teknologien slik at denne kan fremstille geometrisk nøyaktige flermetall produkter med vilkårlig form. Prosjektet tar utgangspunkt i en metode for fremstilling av flermetall pulverlag utviklet ved NTNU og SINTEF. Utfordringen er både å overføre pulverlaget til delen som bygges og å få til god sammenbinding med delen. Prosjektet vil undersøke om dette kan la seg gjøre ved hjelp av moderne laserteknologi. Laser-fysikkmiljøet ved NTNU, materialmiljøet ved SINTEF Industri og produksjonsmiljøet ved SINTEF Manufacturing skal i fellesskap søke etter en løsning på denne utfordringen.

Integrasjonselementet (IE):
Pulver overføres fra en pulverfremkaller til en transportør ved at det påtrykkes et elektrostatisk felt mellom dem. I denne prosessen tar pulveret til seg ladning fra fremkalleren og henger seg fast i transportøren. Dette er det samme fysiske fenomen vi opplever i barnebursdager når ballonger gnis i håret og festes i taket. Transportøren er laget av et elektrisk ledende material med et elektrisk isolerende belegg som gjør at pulver som henger på den ikke mister ladningen sin. Pulveret kan da transporteres rundt uten at det faller av. Transportøren kaller vi et integrasjonselement (IE) fordi maskinelementet forbinder prosesstrinnene; pulverfremkalling og pulverdeponering. 
Vi har undersøkt en rekke ulike IE materialer og materialkombinasjoner for å finne ut hvordan disse fungerer i prosessen. Til vår overraskelse har vi funnet tre gode prinsipper for oppbygningen av IE for deponering av multimateriale pulverlag: 
1.	Forsøk med fremkalling av hele pulverlag til en transportør bestående av en elektrisk ladende bakside og et isolerende belegg på framsiden. Fordelen med denne typen IE er at pulveret beholder ladningen over lang tid, selv etter at det eksterne elektriske feltet er skrudd av. Det er gjennomført deponeringstester som viser at pulvermønsteret overføres fra transportøren til arbeidsstykket. Ideen er å tegne et mønster på integrasjonselementet med en laserstråle slik at pulveret som blir belyst faller eller blir dyttet ned på produktet som bygges. Innenfor laserteknologien kalles denne prosessen for Laser-Induced Forward Transfer (LIFT). Vi har enda ikke bygd deler med denne teknologien, men vi nærmer oss resultater hvor det vil bli mulig. IE materialene som har vist best resultat så langt er laget av elektrisk ledende dopet silisium med elektrisk isolerende silisiumoksid på overflaten.
2.	Pulver-tiltrekning til ioner deponert på overflaten av glass/ Safir. Ved hjelp av corona effekten (dielektrisk nedbrytning av luftmolekyler) har vi deponert ioner på overflaten av elektrisk isolerende materialer.  Pulver har deretter blitt tiltrukket ionene og festet seg på overflaten. Deponeringsprossessen blir den samme, hvor laser brukes til å oppnå LIFT. Fordelen med et slikt oppsett er at IE blir et monomaterial, som gjør transportøren mer laser transparent og mekanisk sterkere. Ulempen er at transportøren holder dårligere på ladningen, slik at utladningen foregår raskere. 

3.	IE med løs elektrisk ledende bakside: Ladet pulver på den elektrisk isolerende overflaten induserer en motsatt ladning i grunnplanet på bakside, og siden motsatte ladninger tiltrekker hverandre holdes pulveret på plass. Dersom det isolerende belegget har lav dielektrisitet, vil mye av holdekraften forsvinne om grunnplanet fjernes, og pulveret kan falle av. Fjerner du baksiden faller pulveret av. Det er tidligere vist fra SINTEF at vi kan bruke elektrofotografi til å lage multimateriale pulverbilder. Utfordringen var å overføre dette pulverbildet til produktet. I starten tenkte vi at en laser med LIFT kunne gjøre denne jobben, men det kan bli svært tidkrevende. Vi har begynt eksperimentering med å løfte grunnplanet av IE for å få pulveret til å slippe, slik at pulveret faller ned på delen som skal bygges. Det er fortsatt usikkert hvor godt dette vil fungere i praksis, men de første testene ser lovende ut.
Det jobbes for tiden med undersøkelser av IP sikring og patentering.
Prosjektet har utviklet gode relasjoner med 'Multi-material solutions'-gruppen ved Fraunhofer ICGV. I begynnelsen av året ble det sammen med dem og flere industripartnere sendt inn en Horizon Europe-søknad på 6 MEUR som fokuserer på produksjon av batterier, hvor vår fremgangsmåte var sentral.

Additive manufacturing (AM) is a standardized term that includes a group of production processes of joining material successively, often layer upon layer. Since the market launch of the first AM machine in 1987, the field of AM has grown rapidly in both process variations and applications, and has become a multi-billion-dollar industry. Many AM-processes produce engineering materials that are being applied for critical parts in highly demanding user cases. With AM came new ideas about functionally graded materials and building sensors directly integrated into parts. Functionally graded materials with respect to material composition allows designs with a transition in physical properties through a component. This has been a topic of research for many years. 
The primary objective of the project is to develop a process for consolidation of multi-material powder layers with full three-dimensional freedom. Electrophotographic powder layer production is used together with laser consolidation to build an object layer by layer. The electrophotographic principle can transfer several materials simultaneously, thus producing an object with fully three-dimensional freedom in material and form. There are two main challenges:
1. Integration of the electrophotographic production and the laser fusing requires a laser transparent machine element that contains these attributes; dielectric layer, electrically conductive layer and mechanically stable. 
2. We aim to develop a mathematical model of laser light interaction with the powder layer and the machine element. Based on the modelling results, identify and decide for the required laser operation regime (cw, ns, fs), power, wavelengths, focus geometry, focus depth and pulse repetition rate to achieve the desired fusion. 
The project will apply special laser expertise and equipment that is connected to the research partners in the project.
Finally, we will demonstrate the principle through producing multi-material samples.

New principle for production of layered three-dimensional multi-material products

Målsetningen med doktorgradsarbeidet er å rede grunnen for å ta i bruk additiv tilvirkning (AM) for reparasjon av store metallkomponenter.  

Når en komponent anskaffes er pris et hovedaspekt, men i en reparasjonssituasjon vil dette bildet ofte endres drastisk, siden ledetid får større betydning, spesielt for reparasjon av komponenter som er kritiske i en prosess. Et eksempel på dette er ventiler og andre større komponenter i prosessanlegg for olje og gass, der inntektsbortfall ved driftsstans vil være så store at ledetid blir det eneste som har reell betydning. Tilgang til gode sveisere har vært et stort problem for industrien over mange år, og dette problemet har bare blitt enda tydeligere med pandemi og stengte grenser. Med dette bakteppet gir det mening å utvikle teknologier som muliggjør reparasjonsarbeid, enten i felt eller i verksted, med prekvalifiserte metoder som er mindre sensitive for riktig operatør, og som kan unngå menneskelige feil.  

SINTEF Manufacturing har lenge drevet forskningsarbeid med pulverbad-maskiner, og selv om denne teknologien gir veldig god oppløsning og fine overflater, er den veldig begrenset på byggekammervolumer, og det er generelt vanskelig å skulle bygge videre på en komponent. For å utvikle bedre bredde har SINTEF Manufacturing derfor kjøpt inn et «directed energy deposition», DED-byggehode fra Meltio, som ved integrasjon på robotarm ikke er begrenset av byggekammer, og som spenner mellomrommet mellom pulverbad og lysbuebaserte teknikker/robotisert sveising. Denne maskinen gir mulighet for god prosesskontroll, høy produktivitet og mange frihetsgrader. 

Videre arbeid vil sannsynligvis gå mer inn på hybride teknologier for å kombinere sliping eller maskinering med AM, siden dette vil være nødvendig i mange reparasjonssammenhenger for å kunne produsere en ny komponent med så få prosesstrinn som mulig, og dermed holde gjennomløpstiden lav. 

Følgende aktiviteter har blitt utført i 2022: 

x Oppbygging av DED-celle hos SINTEF Manufacturing i Valgrinda. 

x Skriving, presentasjon og publikasjon av artikkel om designhensyn i celledesign for hybrid additiv og subtraktiv produksjon. Presentert på IWAMA-konferansen og akseptert for publikasjon i Lecture Notes of Electrical Engineering (LNEE) av Springer. 

x Grunnstudier av bygging av enkle geometrier i 316L, 2209 dupleks, aluminiumbronse, Inconel 625 og Inconel 718. 

x Studie av robotprogrammering for DED-AM. 

x Etablering av metodikk for parameterutvikling som sikrer både byggbarhet og integritet av mikrostruktur. 

x Samarbeid med stipendiat og student hos NTNU om bygging av multimaterial Inconel 718 mot aluminiumbronse. Det meste av parameterutvikling er ferdigstilt og mindre prøver med god kvalitet har blitt produsert. Noe arbeid gjenstår utover våren 2023 for å bygge større deler i aluminiumbronse. 

x 4 av 5 obligatoriske fag har blitt gjennomført: 
- IFEL8000 – Forskningsmetodikk, vitenskapsteori og etikk: Bestått 
- PK8102 - Materialavvirkende bearbeiding: Bestått 
- MM8410 - Additiv tilvirkning med avanserte legeringer: Venter på vurderingsresultat 
- MT8219 - Anvendt Elektronmikroskopi: Muntlig eksamen avlagt 2022-12-13, resultat ikke annonsert.

Stipendiatstilling 11 SINTEF (2021-2023)

Sprøytestøping er en produksjonsmetode som benyttes til å fremstille høykvalitets plastkomponenter, slik som bremserørskoblinger til lastebil (Kongsberg Automotive), beskyttelsesdeksel til glassfiber gasstanker (Hexagon Ragasco) og el-produkter (HV Plast). Sprøytestøpte produkter er noe vi alle på en eller annen måte kommer i kontakt med i hverdagen, og som produseres i høye kvantum. 
Tradisjonelt fremstilles støpeformene fra massivt gods, hvor kjølekanaler bores på kryss og tvers med tetting ved bruk av plugger for å lage en kontinuerlig kanal. Dermed føres kjølevannet til ønsket område. Kjøling benyttes for at den flytende plasten skal stivne før formen åpnes og delen tas ut. Når additiv tilvirkning benyttes som produksjonsmetode for støpeformer, kan kjølekanaler bygges inn på en mer optimal måte, slik at produksjonstakten kan økes.
Kvaliteten på støpet avhenger av verktøyet. Jevn kjøling gjør at dimensjonsnøyaktigheten øker, og spalter i kaviteten gjør at luft kan strømme ut når plast skytes inn. Dette er detaljer som kan bygges inn i støpeformen når denne bygges additivt.
Prosjektet har fokusert på å forbedre dagens sprøytestøpeverktøy ved å bygge de additivt. Det er fem hovedpunkter det er satt særlig vekt på:

1.	Simulering av støpeprosessen for optimalisering av verktøydesign.
Optimalisering av kjølekanaler er vanskelig, spesielt når den geometriske friheten er stor som ved additiv tilvirkning. Derfor er det nødvendig med termiske og flyt-simuleringer av støpeprosessen og det omliggende systemet. Simulering er et viktig hjelpemiddel for å bestemme hvordan kjølekanalene burde utformes for å være mest mulig gunstig. Slike resultater er med på å bygge vår kunnskapsdatabase for videre utforming av additive verktøy. Kjente problemer kan dermed unngås uten å ta i bruk dyr simulering ved neste utforming av verktøy. For å oppnå dette knyttes denne verdikjeden sammen i Norge, bestående av sprøytestøpere, verktøymaker og additive tilvirkere.

2.	Nye (fantasi) kjølekanaler for bedre effekt, utført på en kostnadseffektiv måte.
Prosjektet har tatt frem noen svært attraktive kjølekonsepter som har fått navnet splitt-kjøling og lamell-kjøling. Simulering viser at disse konseptene er generelt gode på kjølekapasitet, strømning og formnøyaktighet.

3.	Forbedring av additivt bygde luftekanaler i verktøyet.
Prosjektet har brukt 3D-mikroskopi for å optimalisere utforming av ventilering av luft. Tidlige løsninger i prosjektet har vist at det har vært inntrenging av plast i ventileringshullene, men nyere parametere med svært fine hullmatriser i formverktøyets overflate har vist seg bedre egnet. Denne studien er ikke avsluttet, men resultatene er lovende. Det er nå testet over 20 innsatser med denne typen forbedring. Ventileringen fører til at problemer med brenning av verktøy unngås og kan i enkelte områder føre til at formen fylles raskere eller på lavere trykk.

4.	Reparasjon av verktøy med Directed Energy Deposition
Sprøtestøpeverktøy er kostbare. Reparasjon av verktøy er gjennomført med hell ved bruk av additiv tilvirkning. Dette gjøres ved å gjenoppbygge slitte detaljer. På den måten kan slitte verktøy gjenbrukes, noe som fører til kostnadsreduksjon. Dette brukes nå på flere verktøy og er også svært bra om det skulle skje en feil i maskinering eller tilpassing av nye verktøy.

5.	Additiv bygging av multi-materiale verktøy for optimal varmeledningsevne og slitasjemotstand.

Prosjektet har sett på bruk av legert bronse med H13. Sammenbindingen av disse materialene har vist at det er fullt mulig å lage kompliserte multi-materiale verktøy. Den legerte bronsen leder varme svært bra, mens H13 er et populært verktøystål innen sprøytestøping.
Additiv bygging av massive deler er tids- og kostnadsdrivende, og det er derfor sett på muligheten for å fjerne gods i støpeformer for å minimere produksjonskostnadene. Det er funnet at det ikke er noen god løsning å erstatte godset med lette strukturer, ettersom dette ikke vil gi noen endring i kostnadsbildet. Derfor har prosjektet kommet til at hybride løsninger er veien å gå for større verktøyinnsatser. Det som er sikkert, er at alle ledd i verdikjeden sparer på å benytte seg av hybride bygg ved at tidsforbruk og kostnader reduseres ved rett implementering. Videre er det klart at dette gjør at implementering av additive former enda blir mer aktuelt, siden det til slutt vil handle om et forhold mellom kost og nytte. Prosjektet har simulert flere mulige løsninger for slike deler og ser nå på å lage helt nye løsninger for kjøling av støpe-bakker.
Ved å bygge en kunnskapsbase hos de involverte bedrifter, har sprøytestøperne begynt å etterspørre bedre verktøy, verktøymakeren har begynt å ta i bruk additive metoder i sine verktøy på en god måte, og tilbyderen av additiv produksjon har mulighet til å produsere flere deler. Dermed tjener alle i verdikjeden på å sitte på den kunnskapen prosjektet har skapt.

Prosjektets overordnede idé er å utvikle en kommersiell verdikjede som skal tilby norske sprøytestøpere formverktøy framstilt med additiv teknologi, og denne verdikjeden skal være en drivende kraft for utvikling av nye innovative additive løsninger til sprøytestøpebransjen. 

Norske sprøytestøpere er avhengig av høy produktivitet for å kunne konkurrere i et globalt marked. Implementering av ny og effektiv produksjonsteknologi samt automatisering er viktige produktivitetsfremmende tiltak. Det er imidlertid krevende å skaffe slike verktøy tilveie, da norske verktøymakerbedrifter ikke har additivt produksjonsutstyr, og liten erfaring i å konstruere slike verktøy. Verktøyene kjøpes derfor i dag fra utlandet.

Anskaffelse av høyteknologiske verktøy i utlandt bryter med langvarige utviklede samarbeidsbånd mellom norske sprøytestøpere og verktøymakere, et samarbeid som har vist seg svært fruktbart. Det eksisterer derfor et ønske om at additiv teknologi kan utvikles i gjennom etablerte leveransekjeder.

I Norge finnes det kompetente aktører innen konstruksjon/design og produksjon med additiv teknologi, men resursene er spredd i ulike virksomheter. Fremtaking av formverktøy med additiv teknologi i Norge, kan best skje gjennom en tett integrert verdikjede bestående av: bedrifter innen additiv produksjon, verktøymakerbedrifter og sluttbrukere. Det har også tilkommet flere additivprodusenter i Norge i det siste, bed en teknologi som kan revolusjonerer verktøyfremstilling, og sokm i verdikjeden vil bidra med spissteknologi. 

To store teknologiske nyvinninger innen sprøytestøpeverktøy er formtilpasset kjøling og ventilering av gass fra formrommet, begge realisert gjennom bruk av additiv teknologi. Dette bidrar til økt produktivitet, forbedret produktkvalitet, forbedret overflatebeskaffenhet, økt verktøylevetid og reduksjon av vrakproduksjon.

Den mest fremtredende forskningsutfordring er knyttet til metoder for optimalisering av verktøydesign ved bruk av simulering.

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Wind Catching Systems AS - EIC Accelerator 2023

Tildelt: kr 74 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Finansieringskilder

Temaer og emner