Når kontrakten går ut.. Et prosjekt om overgangen fra kommunal til privat bolig

Forestill deg at du prøver å finne deg en bolig i Oslo. Du går gjennom alle tilgjengelige kanaler, men enten har du ikke råd, eller så får du av ulike grunner ikke napp når du først finner en bolig som du har råd til å leie. Kjøp av bolig er utelukket. Da er kommunal bolig siste utvei. Kommunal bolig er et tilbud til de som er svært vanskeligstilte på boligmarkedet, og som ikke finner egnet bolig på det private markedet. I 2022 søkte 3642 husstander om kommunal bolig i Oslo, men kun 1392 fikk innvilget bolig. Kommunale boliger er et knapt og behovsprøvd gode. På grunn av mangel på boliger er tilbudet midlertidig, og kommunen er avhengig av gjennomstrømning i boligene for at de som trenger det aller mest skal få et boligtilbud. I dette prosjektet følger vi 19 husstander som har kommet gjennom nåløyet og fått tildelt en kommunal bolig. Husstandene har ved prosjektets oppstart enten helt nylig flyttet fra sin kommunale bolig, enten frivillig eller ufrivillig, eller har en kommunal husleiekontrakt som nærmer seg slutten. Prosjektet følger deltakerne gjennom tre år, og følger dem dermed over i nye boliger eller i prosessen med fornyelse av leiekontrakten i den kommunale boligen. Prosjektet gir dybdekunnskap om den gjennomstrømningspolitikken som føres i Oslo kommunes kommunale leiesektor, sett fra beboernes og bydelenes perspektiv. Hvilket boligmarked møter husstander som er så vanskeligstilte at de i utgangspunktet kvalifiserte for en kommunal bolig og hva skjer med dem når de må flytte derfra? Får de det bedre eller dårligere? Hvordan utvikler deres økonomi seg? Og for de som har barn, hvilken betydning har flyttingen for dem? Det er noen av spørsmålene som besvares i dette prosjektet. Prosjektet belyser et viktig paradoks i den boligsosiale politikken, nemlig at boliger som er forbeholdt de mest vanskeligstilte, er et midlertidig tilbud og tilbys med en forventning om at husstandene som bor der innen kort tid skal kunne klare seg selv på det private markedet.

Ved årsskiftet 2020/2021 startet Velferdsetaten et treårig prosjekt der vi følger 19 husstander som enten har kort tid igjen av sin kommunale leiekontrakt, eller som helt nylig har flyttet ut av sin kommunale bolig. Prosjektet intervjuer alle husstandene to ganger per år i tre år. Tema for intervjuene varierer fra gang til gang. Når prosjektet er ferdig har vi intervjuet om lag 19 husstander 6 ganger hver, og vi sitter med nær 100 unike dybdeintervjuer med vanskeligstilte på boligmarkedet. Ph.D.-prosjektet det søkes om midler til, vil bygge videre på Velferdsetatens treårige prosjekt. I tillegg til dyptpløyende analyser av det foreliggende datamaterialet vil Ph.D.-prosjektet tilføre helt ny kunnskap gjennom intervjuer med hjelpeapparatet i Oslo kommune. Ph.D.-prosjektet vil gi anledning til en grundig gjennomgang av nasjonal og internasjonal litteratur. Til slutt vil Ph.D.-prosjektet gi anledning til å gjennomføre ytterligere et oppfølgingsintervju med de 19 kommunale leietakerne, 7 år etter første intervju. Prosjektet er viktig fordi det kaster lys over beboeres egen opplevelse av det å bo i kommunal bolig når kontrakten nærmer seg slutten. Kommunale boliger i Oslo er et svært behovsprøvd tilbud til de mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Likevel gis det kontrakter på 3-5 år, med en forventning om at leietakerne skal flytte til privat leid eller eid bolig etter endt kontrakt. Det er et paradoks at at tilbudet på den ene siden er et svært behovsprøvd gode for noen få vanskeligstilte, og på den andre siden er ment som et midlertidig boligtilbud med en forventning om at de vanskeligstilte skal klare seg selv etter det. Kommunale boliger som virkemiddel kan derfor ikke sees isolert fra det øvrige boligmarked. Den subjektive dimensjonen av møtet med det privat boligmarked dvs. synspunktene og erfaringene til personene som omfattes av virkemidler og satsinger, gir et supplement og et korrektiv til andre datakilder som brukes som grunnlag for politikkutforming.