Ungdata i kommunal bruk. Hva fremmer og hemmer bruk av Ungdata i kommunal tiltaksutforming?

Det brukes mye ressurser på gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen. Siden 2010 og fram til nå har ca. 946 000 ungdommer fra nesten samtlige norske kommuner deltatt i Ungdata. Hvert 3. år gjennomfører de fleste kommuner og fylkeskommuner Ungdata, for elever fra 8. trinn på ungdomsskolen til og med Vg3 på videregående skole. I henhold til folkehelseloven har kommunene ansvar for å ha oversikt over helsesituasjonen i befolkningen (§5). Som en del av dette oversiktsarbeidet, er det fra nasjonalt hold anbefalt å satse på Ungdata-undersøkelser. Det publiseres mye forskning basert på funnene fra Ungdata, men det finnes derimot lite forskning på hvordan det jobbes kommunalt med funnene. Ifølge folkehelseloven § 7 skal kommunene iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. I dette prosjektet vil vi se på hvordan kommuner bruker data de mottar fra Ungdata i sin tiltaksutvikling. Landets syv kompetansesentre på rusfeltet har et særlig ansvar for veiledning av kommunene før, under og etter gjennomføring av Ungdata. KORUS skal bidra til at kommunene iverksetter kunnskapsbaserte tiltak basert på Ungdata og andre kommunale data. I den forbindelse trenger KORUS mer systematisk kunnskap om hva som fremmer og hemmer bruken av Ungdata som anvendt kunnskapsgrunnlag i kommunene. Vi ønsker å utforske hvordan kommunene benytter dataene fra Ungdata gjennom å se på hvordan Ungdata nyttiggjøres pr. nå. Her vil vi også se på hvordan Ungdata er forankret i kommunene. Deretter ønsker vi å se på den historiske utviklingen av bruken av Ungdata i kommunene, fra første gang man fikk lokale data for 10-13 år siden, til nå, hvor de fleste kommunene har gjennomført 3-4 ganger. Her ønsker vi spesielt å se på om den jevnlige kartleggingen bidrar til å holde interessen og engasjementet oppe, eller om man opplever en «målingstretthet» i kommunene. Til sist ønsker vi å se på hvordan funnene fra Ungdata vurderes som troverdig kunnskapsgrunnlag i kommunal tiltaksutforming.

I dette prosjektet ønsker vi å se på hvordan kommuner bruker data de mottar fra Ungdata, samt å utforske hva som hemmer og fremmer bruken av Ungdata i utformingen av kommunale tiltak. I kommunal tiltaksutforming bør man starte med indentifisering av spesifikke områder som krever en innsats lokalt. Vi ønsker å se på i hvilken grad Ungdata brukes på denne måten i kommunene. Som del av samfunnsoppdraget til KORUS Sør skal kompetansesenteret bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i de relevante tjenestene innenfor senterets kompetanseområde. Kompetansesentrene skal bygge sin virksomhet på systematisk innhenting av kunnskap. KORUS har blant annet et særlig ansvar for veiledning av kommunene i arbeidet med Ungdata, herunder veilede i å se dataene fra Ungdata i sammenheng med andre kommunale data, og bidra til at kommunene iverksetter kunnskapsbaserte tiltak. I dette prosjektet ønsker vi dermed å se på hvordan kommunene selv tenker om Ungdata som kunnskapsgrunnlag for å vurdere og iverksette kunnskapsbaserte tiltak, og hvordan dette har utviklet seg over tid. Det brukes mye tid og ressurser på gjennomføringen av Ungdata nasjonalt og i de enkelte kommunene, og det er ønsket fra Helsedirektoratet at dataene brukes systematisk lokalt, dermed vil det være svært interessant å se nærmere på hvordan kommunene bruker Ungdata inn i sin tiltaksutvikling, og hva som fremmer og hemmer bruken Ungdata som et kunnskapsgrunnlag i tiltaksutviklingen i kommunene. Delmålene i prosjektet er å finne ut hvordan Ungdata nyttiggjøres i kommunal tiltaksutvikling og hvordan undersøkelsen er forankret i kommunene, hvordan den historiske utviklingen av bruken av Ungdata i tiltaksutviklingen i kommunene har vært, fra oppstart for 10-13 år siden, til nå, hvor de fleste har gjennomført undersøkelsen 3-4 ganger og hvordan vurderingene av Ungdata som kommunalt kunnskapsgrunnlag for tiltaksutvikling i kommunene er, og hvorvidt det er tiltro til dataene betydning.