2023

2020

2018

2017

2016

2015

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

Offentlig sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Tjenesterettet FoU

Velferd

Innovasjon i offentlig sektor (utgår 2014)

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

Kommunikasjonsrådgiver

Hovedaktivitetene vil bestå av: 
Kunnskapsinnhenting:
Studier av relevante artikler og oppdatert forskning på feltet, inkludert, men ikke begrenset til kunst og kreativ formidling knyttet til menneskers relasjon til jord
Studier av jordvitenskapelige artikler inkludert samfunnsvitenskapelige artikler om forholdet mellom mennesker og jord.
Studier av adferdsvitenskap relatert til bærekraft.
Studier av selve utlysningen, samt tilgrensende utlysninger og prosjekter.
Kompetanseheving av administrativ avdeling for å støtte søknadsarbeidet, samt administrative aspekter ved selve utlysningen.
Aktørkartlegging
Research på aktørfeltet. Undersøke hvem er hvem som er hvem og hvem er de ledende aktørene i feltet for å etablere et bredt tverrfaglig konsortium og et bredt, tverrfaglig aktørfelt.
Nettverksbygging og reiser.
Reiser for å besøke og kvalitetssikre aktører.
Utvikle søknad

Radical empathy for Soil response-ability

Basert på et pågående aksjonsforskningsprosjekt undersøker denne studien hvordan ledere kan tilrettelegge for organisatorisk læring i en interkulturell kontekst. Utvikling og implementering av læringsmodellen MIKS (akronym for muligheter, integrasjon, kultur, språk); en systematisk tilnærming til opplæring og kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenesten i Larvik kommune, er det empiriske objektet for studien. Målet med MIKS er å sikre brukerne tjenester av god kvalitet, ansatte et godt arbeidsmiljø, fremme integrasjonsprosesser på arbeidsplassen, og stimulere til kontinuerlig kollektiv læring og kompetanseutvikling gjennom daglige arbeidsoppgaver. Læringsprogrammet retter seg derfor både mot å kvalifisere minoritetsspråklige til helsefaglig utdanning og bistå helse-/ sosialfaglig personell med utdanning fra hjemlandet så de kommer i arbeid som sykepleiere, helsefagarbeidere eller annet relevant arbeid iht. utdanning, og mot å øke interkulturell kompetanse i organisasjonens enheter, med gjensidig læring som sentralt perspektiv. Viktige spørsmål er: Hvilken betydning har kontekst og læringsagenda for organisatorisk læring? Hvordan oppstår læring, hva slags læring skjer og hvordan uttrykkes det med tanke på kvalitet i tjenestene og integrasjonsprosesser? Hva bidrar til og hvordan tilrettelegges det for læring? Hva er viktigheten av ledende praksis?

Noen foreløpige funn:
«Det trygge læringsrommet»
Gjennom intervjumaterialet fra både kursdeltakere, faddere og avdelingsledere ser det ut til at deltakelse i MIKS-programmet bidrar til å skape personlig trygghet, trygge relasjoner og gjensidig tillit - og at nettopp denne sikkerheten skaper gunstige læringsbetingelser. Det ser også ut til at dette trygge rommet stimulerer en læringsadferd som kjennetegnes ved å stille spørsmål, være åpen, sjekke ut og lære av misforståelser, snakke om feil og vanskelige situasjoner, som resulterer i læring både på individ- og gruppenivå. Kursdeltakere refererer til forbedrede språkkunnskaper, samt forståelse og kunnskap om det praktiske arbeidet, rutinene og retningslinjene i avdelingene. Faddere uttrykker hvordan de utvikler og forbedrer seg som helsearbeidere, fordi de må forklare ikke bare hva de gjør og hvordan de gjør det, men også hvorfor ? dette får dem til å reflektere over deres egne praksiser. Ledere uttrykker at læring og erfaringer gjennom deltakelse i programmet gir stor hjelp i arbeidet med å sikre kvalitet i daglige aktiviteter. Det "trygge læringsrommet" ser ut til å fremme integrasjonsprosesser ved økt forståelse, respekt, åpenhet og toleranse for forskjeller / hva som synes å være rart, og dermed mindre skepsis, irritasjon, frustrasjon og mistillit. Ledere på virksomhetsnivå understreker betydningen av programmets organisering og systematikk, og at programmet svarer opp opplevde behov, som viktig for å prioritere gjennomføring. Det er også funn som peker på utfordringer knyttet til ressurser og bruk av tid. Videre undersøkelser fortsetter å identifisere andre utfordringer / mulige hindringer for læringsprosessen, samt hvordan kontinuerlig læring som holdning og praksis kan opprettholdes i det lange løp. Hva skal til for å holde det i gang?

Relevans og samfunnsmessig innvirkning:
Organisatorisk læring er et felt med omfattende forskning, men lite er relatert til offentlig sektor. Det er lite forskning på området som ser på organisatorisk læring i sammenheng med interkulturell kommunikasjon, og forskning som undersøker hvordan interkulturell kommunikasjon fremmer, snarere enn hindrer organisatorisk læring.
Det er en utbredt tendens i helse- og omsorgssektoren og i arbeids- og samfunnsliv for øvrig å redusere kommunikasjons- og samhandlingsutfordringer til å handle om innvandrers språkferdigheter / språkbegrensninger, og dermed rettes tiltak i stor grad inn mot språkkrav. Dermed er virkningen av interkulturelle kommunikasjonsfaktorer i stor grad ignorert og behovet for interkulturell kompetanse for å sikre gjensidig forståelse tillegges ikke tilstrekkelig vekt. Det antas derfor at denne studien gjennom sitt fokus, har potensiale til å frembringe kunnskap av betydning og relevans både lokalt og nasjonalt, og utover helse- og omsorgssektoren. Studien kan også bidra i den offentlige integrasjonsdebatten.
Dette prosjektet involverer Larvik kommune i forskning på nye måter.

En offentlig Ph.D gir nærhet til forskningen og vi har gjennom prosjektet tatt initiativ til dialog med Norges Forskningsråd og VID Spesialisert Universitet om hvordan kommune, utdanning- og forskningsinstitusjoner kan samhandle videre om praksisnær forskning. Det er gjennomført ett dialogforum og flere vil komme.

Denne empiriske studien har Lederes tilrettelegging for organisasjonslæring i en interkulturell kontekst som overordnet tema og utforsker og belyser mangfold og arbeidsintegrering som mulighet til læring og utvikling i organisasjoner. Studien er del av et aksjonsforskningsprosjekt i Larvik kommune (aksjonsforskning i egen organisasjon) knyttet til rekruttering og integrering av minoritetsspråklige arbeidstakere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene som startet opp høsten 2010 og ble implementert i ordinær drift fra 2013. Utviklingen og implementeringen av et læringstiltak rettet mot å møte kommunikasjons- og samhandlingsutfordringer mellom ansatte utgjør aksjonen i prosjektet, og temaet belyses ved å studere dette læringstiltaket. Organisasjons-læring har fått økt fokus og aktualitet i et arbeidsliv som i økende grad preges av kompleksitet og stadige endringer, og hvor økende kulturelt og språklig mangfold forsterker den arbeids- og yrkesmessige kompleksiteten. Kommunal helse- og omsorgssektor er et godt eksempel på en slik utvikling. Selv om det økte mangfoldet rommer potensiale for arbeidstakeres og organisasjoners læring, utvikling og vekst, genererer det også betydelige utfordringer som kan hindre eller vanskeliggjøre læring. Dette spenningsfeltet utgjør studiens utgangspunkt.

Organisasjonslæring er et stort felt med en omfattende mengde forskning og hvor hovedvekten av forskningen er basert på konseptuelt fokus og teoretisk beskrivelse av læringsprosessene. Mer empirisk forskning er derfor etterspurt. Videre påpekes behov for mer forskning som ser på organisasjonslæringsprosesser i sammenheng med ledelse/ lederpraksis. Forskning knyttet til offentlig sektor er underrepresentert i litteraturen på feltet; ut i fra sektorens omfang og det at ulike organisasjoner innen offentlig sektor har vært igjennom store reformer med de behov for å skape og dele organisasjonskunnskap som det utløser, antas utforskning av særskilte trekk som påvirker læring og kunnskap i offentlige virksomheter å kunne bidra til å øke kunnskapen på tvers av alle typer organisasjoner. Få studier omhandler sammenhengen mellom organisasjonslæring og interkulturell kommunikasjon. Tidligere forskning refererer til faktorer i den interkulturelle kommunikasjons-prosessen som påvirker organisasjonslæring og hemmer/ hindrer informasjonsoverføring og kunnskapsdeling. Det påpekes behov for forskning som undersøker hvordan interkulturelt mangfold og kommunikasjon kan fremme organisasjonslæring. I norsk arbeidssammenheng er dokumentasjonen på hva som er gode og mindre gode arbeidsmetoder/ programmer for å styrke mangfold og integrering mangelfull. Studien har som mål å generere kunnskap som svarer opp disse behovene.

På bakgrunn av dette tar studien utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan kan ledere legge til rette for organisasjonslæring i en interkulturell kontekst?

Problemstillingen er operasjonalisert i følgende forskningsspørsmål: 
1.	Hvilken betydning har kontekst og læringsagenda for organisatoriske læringstiltak?
2.	Hva gjør ledere for å legge til rette for organisasjonslæring?
3.	Hvordan institusjonaliseres læringen?

Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Som teoretisk linse brukes Crossan, Lane & Whites (1999) 4 I-rammeverk for organisasjonslæringsprosessen (intuiting, interpreting, integrating, institutionalizing). De fire subprosessene binder sammen læring på individuelt, gruppe-  og organisasjonsnivå, og binder dermed også sammen individuell og sosial læringsteori. Datamaterialet er basert på fokusgruppe- og individuelle intervjuer med deltakere og involverte på ulike nivåer i organisasjonen (utvalget representerer perioden 2011-2016), samt prosessdata fra aksjonen i prosjektet (prosjektrapporter, evalueringer fra deltakere, kurs- og undervisningsplaner etc.). I tillegg bidrar nasjonale og kommunale policydokumenter som gir føringer for det som studeres med viktig bakgrunnsinformasjon. Data er analysert ved tematisk innholdsanalyse i en gjensidig dialog mellom data og teori. 

Funn knyttet til forskningsspørsmål 1 belyser hvordan læring skjer og hva som muliggjør denne, hva som læres og hvilke endringer som skjer som følge av læring. Funn knyttet til forskningsspørsmål 2 belyser hvordan ledere skaper felles forståelse for læringsmål og –hensikt, hvordan ledere sikrer oppfølging og støtte, hvordan de skaper konstruktive læringsrammer og hvordan de sikrer deltakelse og utbredelse i organisasjonen. Funn knyttet til forskningsspørsmål 3 belyser hvilken læring som institusjonaliseres, hvordan institusjonaliseringen skjer, og hvilken betydning institusjonaliseringen har for videre læring og for det som var læringstiltakets formål: å styrke tjenestekvalitet og integreringsprosesser.

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Radical empathy for Soil response-ability

Tildelt: kr 0,20 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Finansieringskilder

Temaer og emner