Landsdekkende våtmarksdatasett

Prosjektet har som mål å utvikle et heldekkende kart for våtmark i Norge. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Kartverket (prosjektansvarlig), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Miljødirektoratet. Bærekraftig arealbruk i utmark er i dag utfordrende fordi kunnskapen om og kartleggingen av våtmark er mangelfull. Hensynet til våtmark skal i større grad vektlegges i arealplanlegging og forvaltning av arealer, slik at en reduserer nedbyggingspress og ivaretar økosystemer og deres betydning for klimatilpasning. Miljødirektoratet har nylig framhevet behovet for vern av store myrarealer fordi myr har en særlig evne til å binde karbon, samtidig som myr og våtmark er natur som har store verdier knyttet til biologisk mangfold. Med bakgrunn i kunnskapsmangelen knyttet til myr og våtmark har prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» derfor som hovedmål å utvikle nye kartleggingsmetoder for våtmark, og vil utvikle et helhetlig nasjonalt kart og geografiske data om våtmark i Norge Kunstig intelligens og annen innovativ teknologi benyttes aktivt for å utvikle kartlag for våtmark. Enkelt forklart skal den kunstige intelligensen mates med blant annet satellittbilder fra Sentinel-2, høydedata og andre offentlige kartdata. Målet er at KI-modellen til slutt er opplært til å finne alle kategorier av myr og våtmark i Norge. Dette kontrolleres til slutt mot sikre arealdata fra andre kilder for å vurdere hvor godt modellen treffer. Nasjonale data om våtmark fra prosjektet vil hovedsakelig deles via den nasjonale portalen Geonorge, og distribueres som data og API. Dette vil sikre enkel tilgang for brukere innen planlegging, forvaltning mv. Prosjektet vil veilede hvordan dataene kan brukes på best mulig måte. Prosjektet har en kostnadsramme på 14 millioner kroner over tre år, fra 1.4 2024 – 31. 3 2027. Forskningsrådet finansierer prosjektet med 7 millioner kroner og Miljødirektoratet bidrar med 3 millioner.

Bærekraftig arealbruk i utmark er i dag utfordrende fordi kartleggingen av våtmark er mangelfull. Hensynet til våtmark skal i større grad vektlegges i anvendelse av sektorlover og innenfor arealplanlegging for å ivareta økosystemet og dets betydning for klimatilpasning. Prosjektet LAVDAS har derfor som hovedmål å utvikle nye kartleggingsmetodikker for våtmark og anbefale planer og tiltak for forvaltning av oppdatert våtmarksdatasett. Prosjektet vil gi et helhetlig nasjonalt våtmarksdatasett, hvor kvaliteten kan kvantifiseres og valideres gjennom uavhengige datakilder. Datasettet skal formidles og tilgjengeliggjøres på en hensiktsmessig måte for sluttbrukerne, gjennom brukermedvirkning, bruk av nasjonal geografisk infrastruktur og formidling rettet mot alle forvaltningsnivå. Prosjektets forskningsutfordringer omfatter for det første: Metodeutvikling for kartlegging og klassifisering av våtmarksområder som håndterer data fra flere jordobservasjonssensorer, integrering av domenekunnskap og føringer, samt estimerer pikselvis usikkerhet. En annen forskningsutfordring er utvikling og tilrettelegging av infrastruktur for en dyp lærings (DL)-prosesseringskjede, som muliggjør direkte tilgang til DL-artefakter, reproduserbarhet og effektivt samarbeid. Prosjektet forutsetter kunnskapsutvikling om brukerbehov og forvaltningsmodeller for innovasjonsrealisering. En større utfordring for klimatilpasningsarbeidet i kommunene, er at flere direktorater tilgjengeliggjør geodata både i ulikt format og gjennom egne kartløsninger. At prosjektet har med seg riktige og relevante samarbeidspartnere, god erfaring med deling av geodata og en bred tilnærming til bruk av etablerte nasjonale og lokale arenaer, ser vi som en viktig forutsetning for vellykket gjennomføring. Samarbeidspartene i prosjektet representerer offentlige etater og forskningsmiljø som gir en unik arena for å identifisere brukerbehovene, og jobbe målrettet med både teknisk, kartfaglig og naturfaglig ekspertise.