Nettverk for folkeforskning på skolehage og urbant landbruk ved Vitenparken Campus Ås

Skolehage har en lang tradisjon i utdanningssystemet i Norge, men har blitt kraftig nedprioritet de siste 50 årene. Nå ser vi et tydelig oppsving i interesse fra “grasrota” og økt popularitet. Der man på tidlig 1900-tall fokuserte på at skolehagen bidro til matauk, dannelse og bygget en pedagogisk grunnmur i elevene, ser man i dag at skolehagen er en autentisk læringsarena som omfavner alle de tverrfaglige temaene som ligger i det nye læringsplanverkets overordnede del. At skolehager kan bidra til mer bærekraftig utdanning og utvikling snakkes det samstemt om i mange miljøer, men det er fortsatt ingen offentlige bevilgninger øremerket denne arenaen. Mer forskning og statistikk er ønsket på området slik at man kan legge et grunnlag for videre utvikling og kanalisering av ressurser, også politisk. Rundt 1900-tallet kom de første skolehagene på plass inspirert av Europa og de spredte seg fort over det ganske land. Hagebruk var da obligatorisk på lærerskolene. Innstramminger i lærerutdanningene på 1960- og 1970-tallet, i tillegg til økonomiske nedgangstider på 1980-tallet fjernet skolehagefokuset både i form av ressurser og pedagogisk fokus. Ildsjeler i og utenfor skolesystemet holdt saken i hevd og i 1996 startet man med videreutdanning i skolehager og bærekraftig læring ved NMBU. Det var en sped begynnelse, men nå tilbyr flere universiteter videreutdanningskurs, nye skolehager anlegges (mange på Østlandet i regi av Økologisk Norge sitt prosjekt www.skolehagerinorge.no) og det snuses på skolehage av mange både innen forskning, utdanning og samfunnsutvikling. Skolehage er en sentral del av regjeringens strategi for urbant landbruk.På Campus Ås har både Vitenparken og NMBU ved Institutt for læring og utdanningsvitenskap (ILU) fokus på skolehage gjennom sin formidling og etter- og videreutdanningskurs. Skolehage har blitt et kjerneelement hos begge institusjoner.