Bedre beskyttelse av barn og unge gjennom en mer systemisk samhandling i forebygging og håndtering av skadelig seksuell atferd i skolen

Seksuelle overgrep mot barn har i økende grad blitt anerkjent internasjonalt som et folkehelseproblem med alvorlige konsekvenser. Tradisjonelt har det primære fokuset på forebygging og intervensjon vært rettet mot voksne som forgriper seg på barn. Et slikt fokus har i liten grad tatt høyde for at barn og unge kan begå seksuelle krenkelser og overgrep, selv om denne gruppen utgjør en signifikant proporsjon av statistikken i dag. Selv om en del av læreres profesjonsansvar er å sørge for at barn i skolen ikke opplever brudd på deres rettigheter, antyder internasjonale forskning at lærere ofte ikke klarer å beskytte elever godt fra krenkelser. Fenomenet Skadelig Seksuell Atferd (forkortet SSA) blant barn og unge skaper noen spesifikke dilemmaer i forhold til læreres beskyttende rolle, da de involverte alle er barn og tiltak derfor må være i tråd med Barnekonvensjonen. I dette prosjektet ønsker vi å utforske om kompetanseheving i seksuell helse i skoler og hjelpetjenester kan bedre barn og unges beskyttelse mot seksuelle overgrep. Vi vil også gjennomføre medvirkningsprosesser med ungdom for å få en bedre forståelse av hva barn og unge selv mener er viktig for å bedre beskyttelsen av dem. I tillegg vil vi se nærmere på ulike tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsformer i kommunen for å videreutvikle samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester i forebyggingen og håndteringen av SSA. Utviklings- og forskingsaktivitetene skaper grunnlaget for å utarbeide en teoretisk modell for læreres beskyttende rolle og samarbeidet mellom skoler og hjelpetjenester. Denne modellen skal sikre at beskyttelsesarbeidet i skoler og samarbeidet med hjelpetjenester kan realiseres gjennom solid vitenskapelig forankring og 'best practice' eksempler.

Seksuelle overgrep mot barn og unge har blitt definert som en verdensomspennende folkehelseutfordring. Det som ofte er mindre kjent er at en stor del av overgrepene utføres av andre barn og unge. I kommuners arbeid med å forebygge seksuelle overgrep er det nødvendig å prøve ut nye folkehelsetilnærminger gjennom å forebygge og sette inn tiltak ovenfor skadelig seksuell atferd (forkortet SSA) blant barn og unge, og her kan skolesystemet ha en sentral rolle. Innovasjonsprosjektet ønsker derfor å skape en mer systemisk samhandling i forebygging og håndtering av SSA i skolen. Først vil vi videreutvikle kommunens helhetlige kompetansehevingsprogram med forskningsbasert kunnskap for å evaluere om helhetlig kompetanseheving i sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd har en positiv effekt på læreres beskyttende rolle og det tverretatlige samarbeidet. Dette vil resultere i en protype på nødvendig kompetanseheving som planlegges å testes ut på andre skoler i kommunen. Med utgangspunkt i prototypen ønsker vi i del to å utvikle en kunnskapsbasert forståelsesmodell av læreres beskyttende rolle i forebygging og håndtering av SSA. Denne prosessen ønsker vi å forankre i barnerettighetsperspektivet ved å benytte oss av brukerinvolvering og samskapingsprosesser med ungdom og bruk av lokale Ungdata resultater i utviklingen av modellen slik at den reflekterer en oppdatert forståelse av deres behov og oppvekstmiljø. I den tredje delen av innovasjonen ønsker vi å prøve ut og utvikle en ny design for tverretatlig samarbeid mellom skoler og hjelpetjenester som har som mål å tilby støtte og trygghet til skoler. Vi ønsker å basere denne utprøvingen på tiltak som allerede er satt i gang i kommunen for å utforske hva som fungerer og kan bli videreutviklet. Tettere samhandling på tvers av tjenester i kommunen gjennom denne utprøvingen vil kunne bidra til en mer systemisk og effektiv tilnærming i forebyggingsarbeidet.