2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Forsvarsdepartemente

Humaniora

Oslo

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Utdanning

Kultur

Velferd

Anvendt forskning

Grunnforskning

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Det bygde miljøet krever en umiddelbar innføring av ombruksstrategier som adresserer ressursavfalls- og utslippsproblemet. Resirkulering og ombruk begrenses av mangel på prosedyrer for kvalitetsvurdering som reduserer risikoen for industrien. 
Derfor er det nødvendig med en resertifiseringsprosess basert på pålitelig, replikerbar og gjennomførbar tilstandsvurderingsmetodikk for gjenvunnet/innebygd tømmer.
Hovedmålene for prosjektet:
Identifisere settet med ikke-destruktive tester (NDT) som er best egnet for omfattende og effektiv tilstandsvurdering (dvs. tetthet, stivhet, styrke, brannmotstand, defekter, fuktighetsinnhold, fiberretning) i tre som er gjennomførbart for in-situ, samt laboratoriemiljø.
Utvikle prosedyrer for etterbehandling av data fra NDT-er for den høyeste informasjonsverdien og kombinert risiko-/pålitelighet-kvantifisering med en omfattende metadatamal for datalagre.
Testing av den utviklede metodikken på en reell case-studie for adaptiv gjenbruk av en fem-etasjes kontorbygning i tømmer. 
Etablering av sirkularitetskvantifisering basert på det reelle potensialet og LCA-prosedyre for langlivede tømmerprodukter, inkludert risikokvantifisering over flere ombruk og resirkulering/gjenvinning – tømmerkaskade.
Utvikle dokumentasjon og retningslinjer for resertifisering for gjenvunnet tømmer som grunnlag for europeisk standardisering.
Ombruk av eksisterende bygninger eller deres komponenter har i dag det høyeste potensialet for å redusere karbonutslipp fra byggeindustrien og begrense etterspørselen etter nye råvarer. Ti-ReX har som mål å forbedre byggebransjens bærekraft ved å muliggjøre utstrakt gjenbruk av bærende trekonstruksjoner - enten i den opprinnelige bygningen med samme eller endret konfigurasjon, eller i andre bygninger. Treelementer i bygninger kan ha flere formål; for eksempel bærende, stabilisering, brannspredningsforebygging, varme- og lydisolering og estetikk.

TiREX project answers to the Joint Call Forest Value 2, topic on 'Sustainable timber building systems'. Focus is put on enabling reuse and life extension of the timber structures by developing knowledge and tools for condition assessment of reclaimed timber. The main barrier to circular economy of timber industry addressed in TiReX is the organisation of timber strength grading and quality assessment of solid timber around the material raw production in the saw mill industry. TiREX is divided into 5 core work packages focused on laboratory testing (Spain), data processing (WUT), pilot project of adaptive reuse of timber (Norway), environmental analysis (Finland), and dissemination and communication (Latvia). Testing reclaimed timber from north, south and east Europe with non-destructive and destructive methods is the core TiREX activity and includes mechanical and thermal performance. Methods of data processing for replicability, accuracy, uniformity, future standardization, practicality and reliability of results in real settings will be developed and tested. Real timber building adaptive reuse project in Norway will provide field laboratory for verifying theoretical ideas and frameworks. Holistic environmental assessment methodology for circular wood industry will be theoretically developed and showcased on the pilot building. TiREX contributes to the call objectives of increased carbon sequestration, optimal carbon storage, circular use of wood, integration of cascading, as well as addresses circular and recycling wood principles, organisational structure and policies and regulation. TiReX project is focused on generating knowledge and procedures that offer huge potential for emission and waste reduction and thus require fast popularization and adoption within construction industry to be impactful. TiREX has strong transnational cooperation to prepare data sets that span wide range of parameters representative for Europe via sharing knowledge and laboratories.

ForestValue2 JC2023 - Smart condition assessment of Reclaimed Timber for eXtended service life of long-lived wood products

Midlene fra SKATTEFUNN-SKATTEFUNN fordelt på år

Midlene fra SKATTEFUNN-SKATTEFUNN fordelt på fylker

Midlene fra SKATTEFUNN-SKATTEFUNN fordelt på fagområde

Nettbasert regnskapsløsning, bedriftsutvikling

Ettersom klimaendringene akselererer, og bringer med seg uforutsigbare værmønstre og redusert nedbør, har behovet for innovative løsninger for vannforvaltning aldri vært mer presserende.

Vår tilnærming er todelt. For det første revolusjonerer vi vannfordelingen gjennom banebrytende teknolo-gi. Forestill deg et smart nettverk der tingenes internett og kunstig intelligens arbeider sammen, og skaper et system som ikke bare forstår, men forutser vannbehov. Dette systemet kan forutsi etterspørselen i sann-tid, justere distribusjonen deretter, og til og med identifisere lekkasjer eller ineffektiviteter – med poten-siale for betydelig reduksjon   i vannsløsing.

For det andre, ved å utnytte de siste fremskrittene innen vitenskapen om porøse materialer og pros-essteknikk, utvikler vi en teknologi som kan trekke fuktighet fra atmosfæren og omdanne den til brukbart vann. Dette er ikke bare et teoretisk konsept, men en praktisk løsning for å tilby vann i områder hvor det er en knapp ressurs, uavhengig av klimaet.

Vårt prosjekt går utover ren bevaring. Det handler om proaktiv forvaltning og bærekraftig bruk av vannres-surser globalt. Ved å integrere disse teknologiene i eksisterende vannforsyningssystemer, sikter vi mot å muliggjøre  en bærekraftig, langsiktig løsning på vannmangel, og sikre at alle samfunn, fra travle byer til avsidesliggende landsbyer, har tilgang til rent, trygt vann.

Dette er mer enn et prosjekt; det er en visjon for en fremtid hvor vannmangel er fraværende, og teknologi og innovasjon leder an i bevaringen av vår planets mest vitale ressurs.

This project addresses the critical challenges posed by climate change in the Mediterranean region, characterized by an anticipated temperature increase of 2 ºC to 4 ºC and a rainfall reduction of 4% to 30% by 2050. Given that over 70% of the region's water resources are allocated to agriculture and the prevalent inefficient water distribution in its predominantly small villages, there is an urgent need for innovative solutions to preserve and optimize water availability.

The project proposes a two-pronged approach. Firstly, it aims to enhance water distribution efficiency by integrating advanced technologies such as the Internet of Things and Artificial Intelligence. This involves developing a smart water distribution system capable of optimizing water allocation, predicting real-time demand, and identifying consumption irregularities.

Secondly, the project addresses the Mediterranean's limited and unevenly distributed water resources by exploring alternative freshwater sources. A key focus is developing a novel water adsorption technology to extract water from atmospheric air. This technology leverages recent advancements in porous material science and aims to be cost-effective and efficient, irrespective of ambient conditions. Integrating this technology into existing water supply systems is envisioned to provide a sustainable solution to the water scarcity challenges exacerbated by climate change.

Overall, this project not only aims to tackle the immediate issues of water loss and inefficiency but also seeks to revolutionize water resource management in the Mediterranean region by harnessing cutting-edge technology and innovative scientific advancements.

A smart process for water harvesting from air and water distribution based on eco-friendly MOFs

Som autotrofer er planter er den drivende kraften bak terrestriske økosystemer. Bekymringsfullt står to av fem plantearter overfor trusselen om utryddelse, noe som kan påvirke andre organismer. Plantemetastrekkoding, som innebærer analyse av miljø-DNA (eDNA) for å identifisere taksa, kan standardiseres og automatiseres, noe som gjør det egnet for høy gjennomstrømning, storskala og langsiktig overvåking. Denne teknikken gir en skala og nøyaktighet i biodiversitetsundersøkelser som tidligere var utilgjengelig. I Europa støtter initiativer for naturbevaring seg på tilstedeværelsen av arter, og indikatorarter danner grunnlaget for beslutningstaking innen bevaring. Imidlertid trenger interessenter fra offentlig og privat sektor raske, nøyaktige og rimelige metoder for å overvåke plantebiodiversitet. Det transnasjonale og tverrfaglige METAPLANTCODE-prosjektet har som mål å teste og optimalisere pan-europeiske case-studier om metastrekkoding, gi anbefalinger for beste praksis, optimalisere analyseplattformer for artidentifikasjon og lage brukervennlige referansedatabaser som skal implementeres i europeiske og nasjonale infrastrukturer.

Plants are the driving force behind terrestrial ecosystems as autotrophs. Alarmingly, two out of five plant species are facing the threat of extinction, which may affect other organisms. Plant metabarcoding, which involves analyzing environmental DNA (eDNA) to identify taxa, can be standardized and automated, making it suitable for high-throughput, large-scale, and long-term monitoring. This technique provides a scale and accuracy in biodiversity surveys that was previously unattainable. In Europe, initiatives for nature conservation rely on species presence, and indicator species form the foundation of decision-making in conservation. However, public and private sector stakeholders need rapid, accurate, and inexpensive methods to monitor plant biodiversity. The transnational and transdisciplinary METAPLANTCODE project aims to test and optimize pan-European case studies on metabarcoding, provide best practice recommendations, optimize analysis pipelines for species identification, and create easy-to-use reference databases to be implemented in European and national infrastructures, in collaboration with BIOSCAN Europe, ELIXIR communities and others. The project will identify and specify gaps, publish best practice documents on FAIR data publishing of plant metabarcode data to GBIF and the INSDC databases, and implement ELIXIR-compatible multimodal DL models in novel tools for stand-alone metabarcoding analyses using different data sources. All METAPLANTCODE products will be available at project end FAIR+. The project will support knowledge transfer with associated partners and stakeholders from the start. Relevant stakeholders will be identified, priorities set, communication channels established, monitored, and revised as needed. Greater stakeholder engagement, training, and outreach efforts will be undertaken to ensure that plant metabarcoding becomes a routine standard for biodiversity monitoring in Europe and beyond in the future.

Harmonizing plant metabarcoding pipelines to support monitoring activities in the field of plants and their functional organismic networks

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Food security of Africa’s growing population strongly depends on closing the yield gap for cash crops like maize. This can be achieved by increasing the input of N and P fertilizers and applying artificial irrigation, which, however, could substantially increase greenhouse gas (GHG) emissions. Therefore, alternative approaches to intensification must be sought. This project aims to evaluate whether selected plant growth promoting bacteria (PGPB) isolated from agricultural environments in SA and Cameroon can mitigate the negative effects of chemical fertilizers and strengthen drought survival of maize in degraded sub-Saharan soils. Known and newly isolated PGPB will be characterized and grown before testing them in pot and field experiments in SA and Cameroon. Better plant health can improve nitrogen uptake and thereby reduce nitrous oxide (N2O) emissions while improving soil quality by allocating more organic carbon through increased root and litter input. The project aims to establish an empirical link between the use of PGBP, reduced GHG emissions and improved soil quality by measuring GHG emissions and soil chemistry in pot and field experiments in SA and Cameroon. For this, the Norwegian partner will provide equipment and know-how in GHG flus measurements and train local staff and students. Analyses of GHG will be carried out, among others, in the newly established GHG laboratory at the Wondo Genet College of Forestry and National Resources, University Hawassa, Ethiopia, under supervision of the Norwegian partner. The overall aim of the project is to contribute to developing novel, nature-based solutions to a sustainable intensivation of sub-Saharan crop production. If successful, inoculation approaches can be adapted and extended to Norwegian crop production, where inoculation experiments with N2O reducing bacteria are underway.

Agriculture is a major sources of greenhouse gases (GHG). In Sub-Saharan Africa (SSA), rapid population growth and land scarcity call for increased productivity to ensure food security. Intensification drives farmers’ reliance on inorganic fertilizer which results in increased emissions of GFGs such as nitrous oxide (N2O). Moreover, climate change is predicted to lead to extended periods of drought, further increasing the need for chemical fertilizers. Therefore, alternative approaches to intensification must be sought. One promising approach is the use of plant growth promoting bacteria (PGPB), particularly rhizospheric actinobacteria. Actinobacteria enhance soil quality by increasing the bioavailability of key nutrients, improve soil fertility and inhibit plant pathogens. Additionally, they produce compounds which may alleviate abiotic stress in plants. Maize is an important staple food in SSA where it accounts for 40% of cereal production. We will evaluate whether selected PGPB isolated from natural environments in SA and Cameroon can alleviate negative effects of droughts in chemically fertilized maize. Bacteria with demonstrated bioactivities associated with plant growth promotion e.g. N fixation, P solubilization, biosurfactant and siderophore production, will be formulated into bacterial inoculums and tested in maize exposed to drought stress. We will also investigate whether applying these inoculums reduces GHG emissions by enhancing fertiliser uptake by the crop. Plant-microbe interactions will be studied using molecular techniques such as whole genome sequencing and transcriptomics to confirm the bacteria’s role in the observed phenotype. Bacterial strains will be selected for the isolation and characterization of selected bioactives, and for patenting of novel compounds. The project presents a novel approach towards developing feasible strategies to help achieve climate neutrality in agri-food systems in Africa.

Harnessing African Microbial Diversity to mitigate Green House Gas emissions in maize production

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

Hva kan vi lære av håndverkerne i middelalderen til å bevare dagens kulturarv som går en usikker fremtid i møte? Steinkirker fra middelalderen har økt risiko for skade på grunn av de pågående klimaendringene. Glemte historiske materialer og teknikker kan være nøkkelen til å redde den arkitektoniske steinarven. 

Hvordan og hvorfor ble tretjære brukt til å reparere steinbygninger i middelalderen? For å svare på dette spørsmålet vil Sticking Stones-prosjektet forske på bruken av tretjære som steinlim i katedralkonstruksjoner og som et middel brukt til å utføre steinreparasjoner. Vi tar sikte på å gjenoppdage den tapte middelalderkunsten å bruke tretjærelim til tradisjonell steinreparasjon, den historiske limblandingen skal gjenskapes, og vi skal gjøre forsøk på å bruke den i praksis i moderne steinkonservering. 

Kunnskapen og teknologien bak de 700 år gamle tjærereparasjonene kan anvendes til å utvikle nye limtyper til bruk ved bevaring av steinarkitektur. Ved å avdekke en utbredt middelaldersk europeisk bruk av tjærereparasjoner, kan den glemte håndverkspraksisen læres på nytt. Taus kunnskap om den immaterielle kulturarven som disse håndverksferdighetene representerer, vil bli utforsket i dybden for å kaste lys over de avgjørelsene som ble tatt av håndverkerne i middelalderen. Feltarbeid og bygningsarkeologi vil bli kombinert med et folkeforskningsprosjekt som skal kartlegge limreparasjonene. Hva er sammensetningen til de historiske tjærelimblandingene? Kan vi lykkes med å gjenskape disse historiske limene så vi kan bruke dem innen steinkonservering i dag? Hvordan er ytelsen til en bærekraftig tretjærelim sammenlignet med dagens moderne syntetiske limer? Dette er bare noen av de spørsmålene den tverrfaglige gruppen vil besvare gjennom materialkarakterisering og utvikling av nye limtyper. 

Dette ambisiøse prosjektet tar sikte på å revolusjonere dagens bevaringspraksis ved å tilføre historiske metoder til det moderne verktøyskrinet for bærekraftig konservering.

Medieval northern European stone churches are at increased risk of damage due to climate change. The STICKING STONES project will rediscover forgotten medieval techniques of stone repair and construction using wood tar adhesives, repurposing this sustainable adhesive material for modern heritage conservation practice. The recent, hitherto uncharted discovery of hundreds of medieval wood tar repairs on Stavanger cathedral (Norway) provides significant potential for shedding light on an understudied historic craft tradition, advancing the state of the art in building archaeology, stone conservation and adhesives science. Forgotten medieval techniques of construction and repair which have successfully lasted 700 years can be drawn on to address the limited selection of suitable adhesives for stone conservation, contributing to the preservation of medieval stone architecture. The project uses one case study combined with extensive fieldwork and transnational perspectives to examine the broader medieval European context of architectural adhesive use. Intangible heritage and embodied knowledge are key to understanding the craft skills of wood tar repairs across medieval northern Europe, in conjunction with comprehensive material characterization of historic samples. 
This tar discovery presents a novel solution for modern conservation in the form of alternative sustainable materials based on historic techniques. A multidisciplinary project team consisting of specialists from conservation, archaeology, history, materials science and geology will undertake pioneering research into an understudied topic, the historic use of tar as stone adhesive, subsequently testing its potential application in architectural conservation. In this manner, we will rediscover lost medieval knowledge and repurpose it for modern conservation practice by creating applied knowledge on the performance of reengineered wood tar adhesives for contemporary stone conservation and the built environment.

Sticking stones: rediscovering medieval wood tar adhesives for stone conservation

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

Introduksjonen av superoppløsning har vist seg å være en av de største fremskrittene innen mikroskopi de siste tiårene. Superoppløsningsteknologier er fortsatt unge og har ulemper med hensyn til hastighet, kvalitet og kostnad. Gjennom et tiår med forskning, bruk av kunstig intelligens (AI) og nært samarbeid med mikroskopibransjen, presenterer vi superoppløsningsteknikken MUSICAL som en moderne løsning som overgår alle kommersielle løsninger med hensyn til kostnad og fleksibilitet, samtidig som hastighet og kvalitet opprettholdes.

Det overordnede målet med dette prosjektet er å utvikle en maskinvareprototype av MUSICAL. Superoppløsningsteknikker som MUSICAL behandler store mengder data, og med en vellykket overgang til en maskinvareløsning vil vi kunne behandle disse dataene flere ganger raskere enn vår MVP (skybaserte løsning). MUSICAL-maskinvaremodulen vil kunne utnytte våre konkurransefortrinn ytterligere og etablere vår løsning som en "state-of-the-art" for det globale superoppløsningsmarkedet.

For å nå målene våre, vil vi arbeide sammen med et selskap spesialisert på programvare til maskinvare implementering. I løpet av dette samarbeidet vil vi også involvere nøkkelpersoner som rådgivere for utviklingen for best mulig sluttprodukt i samsvar med industri og sluttbrukers behov. Etter en vellykket utvikling vil vi sammen med våre samarbeidspartnere hos industrien demonstrere "real time" bildebehandling i superoppløsning og forberede teknologien for lisensieringer.   

Våre funn så langt dekker demonstrering av bildebehandling i superoppøsning gjennom våre skybaserte løsning, dette har validert MUSICAL's bildekvalitet og prosesseringevne. Vi har også gjennomført bildebehandling i samarbeid med et etablert selskap i det europeiske mikroskopimarkedet for validering av løsningen på spesifikke applikasjoner.

Lightweight Super-Resolution Imaging

Formålet med søknaden er å gjennomføre et enkeltprosjekt ved Norges musikkhøgskole (NMH) og å delta i BalanseHub for erfaringsutveksling og oppdatering om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. De vitenskapelig og kunstnerisk rettede stillingene i høyere musikkutdanning i Norge er besatt av en homogen gruppe mennesker, med en overvekt av menn og personer fra de øvre sosiale lag og med etnisk norsk bakgrunn. Dette gjør at kvinner og personer med minoritetsbakgrunn mangler rollemodeller, og at rekrutteringen til feltet står i fare for å reprodusere ulikheter. Det begrenser også hvem som får ytre seg kunstnerisk, akademisk og musikalsk, både innenfor og utenfor den konteksten som høyere musikkutdanning utgjør. Prosjektet som er skissert i søknaden har følgende tiltak og deltakere: Tiltak for å nå Delmål 1 er en seminarrekke på fire seminarer der temaene vil være utfordringer knyttet til kjønnsbalanse og mangfold i akademia, det bredere kulturfeltet samt kunstfeltet mer spesifikt. Deltakere her er NMHs ansatte innenfor alle områder. Tiltak for å nå Delmål 2 er opprettelse av en «synliggjøringsbank», en samling og publisering av profesjonelle livshistorier fortalt av ansatte på vitenskapelig og kunstnerisk grunnlag i høyere musikkutdanning som identifiserer seg som kvinner eller har minoritetsbakgrunn eller -tilhørighet. 10-15 personer vil her delta som informanter/rollemodeller, mens selve synliggjøringsbanken vil være åpent tilgjengelig for allmennheten. Tiltak for å nå Delmål 3 er gjennomføring av et opprykkskurs og innføring av mentorordning for ansatte som vil merittere seg for opprykk til førstekompetanse eller dosent/professor. Disse tiltakene har ansatte på kunstnerisk grunnlag som primære målgruppe, og opprykkskurset vil være spesifikt rettet mot karriereveier, krav og bedømming som gjelder på kunstnerisk side. Gitt skjev kjønnsbalanse blant ansatte på kunstnerisk grunnlag på NMH er det et mål at kvinner er i majoritet på begge disse tiltakene.

Kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i høyere musikkutdanning

Dette er et samarbeidsprosjekt ved Nord universitet, mellom HR og tre fakulteter (Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU), Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) og Handelshøgskolen (HHN). Prosjektet har fokus på etnisk mangfold tilknyttet økende andel ansatte med utenlandsk bakgrunn og de utfordringer som vi identifiserte i inkludering og mangfoldsarbeid. Bl. a tyder statistikkene på langsommere karriereløp for utenlandske ansatte som henger sammen med fraværende mangfoldsperspektiv i rekruttering, personalledelse og karriereveiledning, og opplevde utenforskap av utenlandske ansatte i så vel faglig som sosial sammenheng.  Dermed sikter prosjektet på bedre inkludering, både faglig og sosialt, av ansatte med utenlandsk bakgrunn og bedre tilrettelegging av deres karriereutvikling. Dette gjøres gjennom 1) økt bevissthet og kompetanse på mangfold hos institusjonens ledelse, 2) tiltakene for at utenlandske ansatt får økt faglig og sosial tilhørighet og at de fortere integreres i norske arbeidsliv og sosiale systemer, 3) å innføre mangfoldsperspektiv i karriereplanlegging og kompetanseutvikling (e.g. PhD-program og professorprogram), 4) kunnskaps- og kompetanseutvikling om etnisk mangfold i norske organisasjoner og akademia. Prosjektet er organisert i fire arbeidspakker: AP1 Mangfold i organisasjonen; AP2 Mangfold i rekruttering og PhD-program; AP3 Mangfold i toppstillinger og AP4 Kunnskap om mangfold. Prosjektet skal inngå i institusjonens systematiske arbeid med likestilling, mangfold og inkludering (ref. LMI-utvalget og handlingsplanen) og arbeidet med likestilling og mangfold i forbindelse med Nord universitetets deltakelse i SEA-EU (arbeidspakke 4 “European campus life”, task 4.1 “ Promotion of equity and diversity”). Prosjektet vil også bidra til universitetets mål for kompetanseheving: flere forskere får toppkompetanse, som er i tråd med institusjonens strategi for internasjonalisering.

Mangfold og internasjonalisering ved Nord universitet - arbeidsinkludering og karriereutvikling

HiddenGems har som mål å skape kulturendring i Simula slik at det kan dras mer samfunnsnytte fra det perspektivmangfoldet vi allerede har blant våre ansatte. Dette vil bli oppnådd gjennom tilpasset opplæring i spesifikke kommunikasjons- og samarbeidsevner, som fører til at mer av Simulas ekspertise (og eksperter) kan nå bredere ut i samfunnet. Opplæringen inkluderer blant annet hvordan å skape tydelige, enkle og engasjerte budskap om kompliserte konsepter, og hvordan å samarbeide effektivt med partnere og kollegaer fra andre sektorer og disipliner. HiddenGems initiativer vil bli integrert i Simulas nåværende programmerer for profesjonell utvikling og forskerutdanning, som både effektiviserer det administrative arbeidet og tilgjengeliggjøre aktivitetene for alle ansatte på tvers av Simula. 

Hensikten med HiddenGems er ikke å tvinge ansatte å tilpasse seg til en status quo - det er heller å fremme en kulturell drivkraft som muliggjøre at ansatte kan lettere dele sine unike ideer og kompetanse med større effekt og med en større andel av samfunnet. Dette vil resultere i økt påvirkningskraft og samfunnseffekt av vår pågående forskning ved Simula, og – kanskje viktigst av alt – også forberede våre unge forskere i form av verdifulle overførbare ferdigheter som gjør at de kan benytte forskerutdanningen sin i vellykkede karrierer både i og utenfor akademia. Som deltager i BalanseHub vil HiddenGems dele erfaringer og tilbakemeldinger på initiativene med nettverket, lære fra andre prosjekter, og benytte seg av tilgangen til utprøvde praksiser og oppdatert kunnskap om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i akademia. Disse er bare noen av resultatene vi forventer av å gjøre perspektivmangfold, noe som er kjent som viktig for all forskning og kunnskapsutvikling, mer umiddelbart tilgjengelig for samfunnet.

HiddenGems - foredling av perspektivmangfold til samfunnsnytte

Nettverksprosjektet tar sikte på å utvikle og iverksette tiltak som vil øke likestilling, mangfold og inkluderingkompetanse (LIM) på Det medisinske fakultet, UiO. Prosjektet tar et interseksjonelt perspektiv til likestillings-, inkluderings- og mangfoldsarbeid i høyere utdanning. Nettverket og tiltakene setter søkelys på hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår og dermed arbeidsvilkår ved MED.
Forskning viser at det er relativt sett få studenter med innvandrerbakgrunn som rekrutteres til vitenskapelige stillinger. Det er behov for et interseksjonelt perspektiv som tar innover seg hvordan sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn og etnisitet virker sammen i rekruttering. Det er nødvendig å bygge et inkluderende og rettferdig arbeidsmiljø der rasisme og seksuell og etnisk diskriminering bekjempes.
Prosjektet skal bestå av en rekke aktiviteter hvis resultat skal være to verktøy: mangfoldsveiviser og kurs i mangfoldsledelse samt rapport etter avsluttet prosjekt. 
Forventede effekt skal være økt synligghet av LIM-arbeid,  økt mangfoldskompetanse blant ledelsen ved fakultetet, økt mangfoldig rekruttering og større mangfold i mellomlederstillinger og i faste vitenskapelige stillinger.

Likestilling, inkludering og mangfold i akademisk medisin og helsefag: Nettverksprosjekt ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

«Equality in sigth» er eit prosjekt for kjønnsbalanse og mangfald ved Høgskulen i Volda, og det gir tilgang til deltaking i den nasjonale BalanseHuben (2024-2026). Formålet med «Equality in sight» er at fleire kvinnelege tilsette skal oppnå opprykk til første- og toppkompetanse gjennom støtte og målretta jobbing med vitskapleg publisering og søknader om eksterne forskingsprosjektmidlar. HVO har utfordringar med kjønnsbalanse og treng å auke medvitet om mangfald. Deltakinga i BalanseHuben vil vere med på å sette fokus på korleis Høgskulen i Volda kan arbeide for å nå måla om kjønnsbalanse. HVO vil motivere og støtte kvinner til å satse på ein forskarkarriere, mellom anna gjennom kvinnenettverket, og auke mangfaldet.   

Prosjektet er forankra i leiinga med forskingssjef som prosjektleiar. Vi søker også om ei stilling i 30% som skal bidra til å organisere og gjennomføre tiltaka og kvinnenettverket.  

HVO har gode opprykksprogram i form av ph.d. i ei 50/50 ordning og professor-/dosentstipend, og dei siste åra har kvinner vore tildelt omlag halvparten av midlane frå desse ordningane. Dette gir forskingstid og høve til å bygge kompetanse hos den enkelte, men det endrar ikkje strukturane og kulturen som kan hindre kvinner i å søkje og oppnå opprykk. Forsking og statistikk viser at det er høgare sannsynlegheit for at mannlege enn kvinnelege førsteamanuensar vert professorar. Vi vurderer at vi må jobbe meir strategisk og arbeide målretta med strukturelle, kulturelle og historiske årsaker til manglande kjønnsbalanse og lite mangfald. Det handlar ikkje om å kvotere, men om å motivere kvinner og innvandrarar til å satse på ein akademisk karriere og å ha dei rette strukturane på plass for å støtte dei i dette. Dei mest sentrale utfordringane vi forventar å møte i prosjektet er nettopp å treffe med dei gode løysingane som gjer at kvinner får moglegheit til å prioritere eit akademisk karriereløp og å rekruttere fleire vitskaplege tilsette som er etterkommarar av innvandrarar.

Equality in sight: Balanse og mangfald ved Høgskulen i Volda

Gjennom tverrfaglig samarbeid mellom Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og flere fagdisipliner ved NTNU skal innovasjonsprosjektet utvikle et integrert planleggingsverktøy og søke innsikter i hvordan dette kan redusere gapet mellom etterspørsel og tilgang på kompetanse og ressurser i helsetjenesten og bidra til trygghet for tilgang til helsetjenester i befolkningen.

Demografisk utvikling medfører et økt press på kapasitet og kompetanse. Allerede i dag ser vi at det trengs bedre oversikt over behov og kapasitet for å forbedre tjenesteflyten for eldre og skrøpelige pasienter. For eksempel blir en stor andel utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus mens de venter på nødvendige kommunale tjenestetilbud. Produktinnovasjonen i HARMONI skal bidra ved å koble operativ, taktisk og strategisk informasjon, samt å simulere og optimere løsninger i planleggingen av tjenestene. Videre skal prosjektet arbeide med hvordan denne løsningen kan realiseres gjennom et design for samhandling, basert på faglige prinsipper fra integrert taktisk planlegging i verdikjeder, helhetlige pasientforløp og endringsarbeid i komplekse organisasjoner.

For å lykkes med prosjektets målsettinger kreves det kunnskap og tilnærminger fra flere fagfelt. Det er vesentlig at vi forstår problemstillingene fra ulike perspektiver og roller, og vi vil derfor i stor grad anvende metoder som gir rom for en bred deltakelse fra både kommune, sykehus og brukerperspektiver, samt ulike akademiske tradisjoner. En teknisk løsning vil ikke løse utfordringene alene, men må understøtte faglig praksis og organisatoriske rammer der den skal anvendes. Får vi til dette vil vi kunne bedre ressursbruken, utnytte kompetansen og sikre pasientene bedre tjenestekvalitet, for våre målgrupper og til målgrupper gjennom læring og kunnskapsformidling nasjonalt og internasjonalt. Vi vil også bidra til økt samhandling mellom tjenestenivåer, mellom forskning og praksis og på tvers av akademiske fagfelt.

Dette innovasjonsprosjektet fokuserer på utfordringene knyttet til økende behov for helse- og omsorgstjenester, spesielt for eldre pasienter med skrøpelighet, i lys av begrensede ressurser og behovet for bedre samhandling mellom kommuner og sykehus. Trondheim kommune og St. Olavs hospital har identifisert utfordringer som mangel på oversikt over pasientstrømmer, kapasiteter og koordinering mellom tjenester, samt manglende verktøy for integrert planlegging.

Prosjektets mål er å løse disse utfordringene ved å utvikle og pilotere et integrert planleggingsverktøy for helhetlig ressursstyring innad i de kommunale helse- og omsorgstjenestene samt mellom disse tjenestene og St. Olavs hospital. Innovasjonen inneholder to hovedelementer: a) et nytt produkt og b) en ny prosess. Produktet er en analytisk plattform med dashboards, en simulator og en optimeringsalgoritme for beslutningsstøtte i integrert planlegging. Prosessinnovasjonen innebærer en felles integrert planleggingsprosess på tvers av organisatoriske enheter og administrative nivåer i tjenestene.

Prosjektet tar i bruk kunnskap fra områder som planlegging og ressursstyring, helsetjenesteforskning og organisasjonsutvikling for å forstå og adressere komplekse problemstillinger knyttet til taktisk planlegging i helse- og omsorgssektoren. Forskningsmetodene inkluderer casestudier, aksjonsforskning, simulering og optimering for å utvikle og evaluere det integrerte planleggingsverktøyet. Gjennom pilotering i Trondheim kommune og St. Olavs hospital vil prosjektet evaluere effekten av verktøyet på ressursbruk og pasientkøer. Det legges også vekt på å skape gjensidig læring mellom forskere, praksisfeltet og brukere av helsetjenesten gjennom hele prosjektet.

Prosjektet har ambisiøse mål for å forbedre planlegging og styring av helse- og omsorgstjenester. Ved å utvikle og evaluere et integrert planleggingsverktøy, håper prosjektet å bidra til bedre ressursbruk, reduserte pasientkøer og mer bærekraftige tjenester.

Helhetlig avansert ressursstyring for bærekraftige helse og omsorgstjenester

Prosjektet vil gjennomføre et seminar/workshop hvor vi ønsker å invitere andre aktører innen feltet, både fra samme sektor og andre. Der vil vi er å legge fram egne erfaringer med folkeforskning og drøfte dem i dialog med andre folkeforskningsentreprenørers erfaringer. I etterkant vil vi utgi en publikasjon/seminarrapport som skal føre til et bedre kunnskapsgrunnlag for de som ønsker å starte, gjennomføre og videreutvikle folkeforskningsprosjekter innenfor humaniora og kulturvern, men også være til nytte for folkeforskningsprosjekter innen andre fagdisipliner.

Folkeforskning og folkelig forskning i kultursektoren – kunnskaps-, erfarings- og kompetanseutveksling

Mens manglende kjønnsbalanse i akademia ofte handler om en overvekt av menn, er situasjonen ved VID vitenskapelige høgskole en annen. 75% av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er nemlig kvinner, mens bare 25% er menn. Den manglende kjønnsbalansen blir enda tydeligere om vi ser på de to fakultetene som huser helse- og sosialutdanningene, som er de største utdanningene ved VID. Og ved fakultet for helsevitenskap blir forskjellene større jo høyere opp i det akademiske stillingshierarkiet man går, med særlig få menn i professor- og lederstillinger. Vi ser også at andelsmessig går færre menn enn kvinner inn i allerede eksisterende kompetansehevingstiltak ved disse to fakultetene. Helse- og sosialprofesjonene er profesjoner som statistisk sett tiltrekker seg flere kvinner enn menn. Vi mener at en bedre kjønnsbalanse på disse utdanningene, særlig på første-, topp-, og ledelsesnivå, vil styrke både utdanningene og forskningen tilknyttet disse, noe som igjen vil gagne både samfunnet, kommende potensielle studenter og VID som institusjon. For å nå målet om økt kjønnsbalanse i helse- og sosialutdanningene, vil prosjektet 1) Kartlegge karriereambisjoner og opplevelse av karrieremuligheter ved høgskolen blant vitenskapelige ansatte; 2) rekruttere til og følge opp flere menn i formaliserte karriereløp (samlinger, mentorering og kvalifiseringsstipend); 3) organisere kurs for mannlige høgskolelektorer med ambisjoner om å gå inn i et doktorgradsløp; og 4) arbeide med bevisstgjøring av kjønnsubalanse i forskning og utdanning innenfor rammen av VIDs akademi for forskere tidlig i karrieren. Både administrativt ansatte og vitenskapelige ansatte vil inngå i prosjektgruppen. Effekten av tiltakene vil kontinuerlig vurderes, og sammenfattes i inntil to vitenskapelige artikler.

Menn til topps i helse- og sosialutdanningene

Mangfold blant informatikere og teknologer er nødvendig for en bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom teknologisk innovasjon. Ved UiT: Norges Arktiske Universitet er kun 13% av informatikkstudentene kvinner. Mange opplever at læringskurven på introduksjonskursene i informatikk som svært bratte og for mange faller fra. Kvinnelige studenter tenderer til å være overrepresentert i denne gruppen.  

Målet med dette prosjektet er å bedre kjønnsbalansen blant informatikkstudentene ved UiT ved å fokusere på kvinnelige førsteårsstudenter og sikre at de ikke dropper ut av studieprogrammene første studieår. Prosjektet skal etablere en seminarseire som skal øke de grunnleggende programmerings-tekniske ferdighetene som mange førsteårsstudenter mangler og eksponerer dem for ulike aspekt og karriereveier innen informatikkfaget utover fokusområdet til studieprogrammet. Rollemodeller, både fra akademia og industri, vil bli invitert til å dekke både tekniske og kulturelle deler av denne seminarserien. Dette vil også forbedre graden av tilfredshet som kvinnelige studenter føler etter å ha valgt informatikk som studium og på sikt økte tilfanget av kvinnelige studenter til studieprogrammet.

BBI 2.0: Bedre Balanse i Informatikk - En mer inkluderende introduksjon til informatikk.

Science, Technology, Engineering og Mathematics (STEM) er fagfelt som historisk har vært mannsdominert og vært oppfattet som lite opptatt av mangfold. Det henger enda igjen flere stereotyper om hvordan en person som studerer ingeniør, fysikk eller matematikk ser ut, gjerne en hvit, heteroseksuell, funksjonsfrisk cis-mann. En årsak til at STEM har vært lite fokusert på mangfold kan være at naturvitenskap sees på som noe objektivt og nøytralt, det er ikke viktig hvem som gjør arbeidet. Dette er en oppfatning prosjektet ønsker å tilbakevise, vi trenger personer med ulike bakgrunner, identiteter og livserfaringer for å se nye løsninger og lage innovativ ny teknologi. Ved å trekke frem mangfold som en ressurs til fagfeltene kan vi få rekruttert personer som ser utfordringer fra andre vinkler, og være med på å løse utfordringene vi står over når det gjelder blant annet det grønne skiftet, nye energikilder og teknologi tilpasset et diverst samfunn.
Prosjektet vil øke kunnskapen om mangfold blant studenter og ansatte i STEM-fagene og utarbeide en beste praksis for hvordan dette arbeidet kan gjøres, ved å samle informasjon om mangfoldet som finnes på fakultetet i dag og hvordan vi kan bedre ivareta og øke andelen med andre bakgrunner. Dette kan være urfolk, nasjonale minoriteter, innvandrere, personer med funksjonsnedsettelser, seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Prosjektet ønsker å gjennomføre flere seminarer og workshops for å informere og diskutere utfordringene forskjellige grupper kan møte i STEM-fagene og hvordan det kan bedre tilrettelegges for at flere kan føle tilhørighet og oppfattes som en ressurs. For at vi skal kunne øke mangfoldet blant de som jobber i STEM-fagene må både de som allerede er i fagfeltene, men også de som potensielt kan tenke seg å komme til, ha kunnskap om mulighetene et økt mangfold fører til. Prosjektet vil benytte seg av rollemodeller som kan fortelle om sine bakgrunner og vise at alle har en plass i STEM.

Mangfold i STEM

BALANSE+ er Forskningsrådets satsning på kjønnsbalanse og mangfold innen norsk forskning for perioden 2023-2028. BALANSE+ er en videreføring og utvidelse av Forskningsrådets BALANSE satsning som arbeidet for kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse. I den nye satsningen står fortsatt kjønnsbalanse sentralt, men det settes nå søkelys på alle stadier av forskerkarrieren. I tillegg utvides det strategiske likestillingsarbeidet til å også omhandle ulike former for mangfold.

BALANSE+ satsningen skal bidra til like muligheter til å delta i samfunnets kunnskapsproduksjon og sørge for perspektivmangfold innen forskning.

BALANSE+ finansierer tiltaksprosjekter i norske forskningsmiljøer (per i dag 19 initiativer). Disse tiltaksprosjektene utgjør til sammen BalanseHub-nettverket.

Kompetansesenteret BalanseHub har to hovedmandat:
1) Å koordinere og lede BalanseHub-nettverket. Kjerneaktiviteten her er å organisere nettverkssamlinger for tiltaksprosjektene fire ganger i året der medlemmene får anledning til erfaringsutveksling og å få relevant kunnskap fra hverandre og.
2) Å bidra med kunnskap og analyse om mangfold, kjønnsbalanse og inkludering innen (norsk) forskning. Dette gjøres med kvalitativ følgeforskning av nettverkets implementeringsprosesser (med data fra nettverkssamlingene og intervjuer) samt kvantitative analyser av statistikk om mangfold og kjønnsbalanse innen norsk forskning.

Kompetansesenteret vil også ha en viktig formidlingsrolle, og vil kommunisere sine aktiviteter og funn bredt gjennom akademiske fora og populærvitenskapelige kanaler.

Senterets har en langsiktig målsetning om å utvikle et nyansert rammeverk for institusjonelt arbeid for sosial inkludering i akademia.

Kompetansesenteret BalanseHub drives av NIFU - Nordisk institutt for forskning på innovasjon, forskning og utdanning, Institutt for fredsforskning (PRIO) og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Kompetansesenteret BalanseHub produserer ny kunnskap om kjønnsbalanse, mangfold og inkludering i norsk forskning ved å koordinere og lede nettverket BalanseHub og analysere prosessen og virkningen til BALANSE+-initiativet. Senteret drives av forskere fra NIFU, PRIO og SSB, som gjennom nettverkssamlinger og seminarer vil dele praktiske og teoretiske verktøy knyttet til institusjonelt arbeid for mangfold i akademia. Prosjektet bygger på BALANSE-satsningens tidligere resultater. Kompetansesenteret vil dokumentere og analysere erfaringer fra samlingene, samt innhente og analysere statistiske data fra SSB. I nettverkssamlingene vil senteret bidra til refleksjon og deling om hva som fremmer og hemmer implementeringen av prosjektene i institusjonene. Basert på senterets aktiviteter, foreliggende statistikk og tidligere forskning, vil senteret undersøke tiltak for ulike gruppers inkludering og ekskludering i norsk forskning. Forskning så langt peker på flere spenningsfelt og potensielle utfordringer med implementering: Mangfoldsarbeid er krevende og komplekst, og kan ikke alltid styres gjennom ledelse fordi sosiale hierarkier formes av bredere kulturelle prosesser og maktforhold i samfunnet. Økt internasjonalisering har de siste årene gjort språk til en sentral utfordring i akademia, ettersom noen trives best med norsk og andre med engelsk. Ikke minst kan mangfold som begrep tolkes vidt forskjellig og rommer mange kategorier. Kompetansesenteret vil utforske hvordan mangfoldsbegrepet fremstår på tvers av sektorer i norsk forskning, samt hvordan det kan tilrettelegges for mangfold og inkludering. BalanseHub gir en unik mulighet til å studere, dokumentere og diskutere erfaringer fra mangfoldsarbeid i akademia, og senteret vil bredt formidle resultater fra senteret blant annet i form av kronikker, SSBs nettside, vitenskapelige artikler, populærformidlingsartikler og videoproduksjon.

BalanseHub Resource Centre for Gender Balance, Diversity and Inclusion in Norwegian Research

MOBILIZE setter søkelyset på etniske minoriteter i Norge, etterkommere av innvandrere,  og deres manglende rekruttering til forskning. Mens vi har hatt en stigende andel internasjonalt rekrutterte forskere de siste 20 år, ansettes ytterst få etterkommere av innvandrere. Overgangen fra å være student, kandidat til å bli rekruttert til forskning, er ett av flere trinn i en mer omfattende seleksjonsprosess. MOBILIZE prosjektet skal vie særlig oppmerksomhet til denne fasen og prøve ut tiltak som kan bidra til å høyne andelen forskerrekrutter med innvandrer bakgrunn. 

Som landets tredje største universitet, lokalisert i hovedstaden, speiler studentmassen ved OsloMet en demografi preget av høy andel etniske minoriteter. Per i dag er det likevel knapt noen etterkommere av innvandrere i de vitenskapelige stillingene ved OsloMet. Å tilrettelegge for at de ansatte skal speile mangfoldet i befolkningen er et sentralt strategisk mål for OsloMet og vektlegges derfor i faglige aktiviteter; studietilbud, forsknings- og utviklingsprosjekt, og i stillingsutlysninger. OsloMet lanserer i disse dager sin nye strategi der mangfold fremheves som en kjerneverdi og satsningsområde. Opprettelsen av en universitetsfilial på Holmlia i 2022 er et av tiltakene for å tiltrekke flere studenter og vekke interessen for forskning blant etterkommere av innvandrere. 

MOBILIZE-prosjektet skal gi merverdi til dette pågående arbeidet: Hvordan kan vi, i et system for forskning og høyere utdanning,  arbeide for en kultur for mangfold og inkludering, en organisasjon der alle behandles mest mulig likt slik at det kommer til utrykk i relativ proposjonal deltakelse?

Mobilisering for mangfold og kvalitet - MOBILIZE

Hyppigheten av forekomst av flom og tørke vil sannsynligvis øke på grunn av klimaendringer. Flomstørrelsen vil øke betydelig i de fleste deler av Europa, selv for områder der årlig nedbør forventes å avta, som følge av en mer intens hydrologisk syklus. Motstandsdyktig landskap er nødvendig for å redusere negative effekter av flom og tørke og beskytte samfunnet. Det er utviklet ulike tiltak for å hindre negative effekter av flom og tørke, men problemene er vedvarende og forventes å forverres i fremtiden. I økende grad blir ikke-strukturelle tiltak, som naturbaserte løsninger (NBS), anerkjent som potensielle løsninger for dette formålet, og utfyller strukturelle løsninger. For å planlegge NBS-tiltak er det viktig å inkludere lokale interessenter i prosessen. Interessenter har viktig innsikt i å gjennomføre tiltak fra et sosialt og økonomisk perspektiv. Videre kan utforming og definering av tiltak i samarbeid med interessenter forbedre kommunikasjonen og takler institusjonelle, kunnskapsmessige og andre barrierer for å implementere tiltak. Det overordnede målet med LandEX er å forbedre landskapets motstandsdyktighet mot hydroklimatiske ekstremer (flom og tørke), ved å optimalisere en rekke tilpasningstiltak i landskapet. Prosjektet foreslår å oppnå dette ved å anvende hydrologiske modeller og ved å utforme scenarier i nært samarbeid med lokale interessenter. Gjennom disse målene og relaterte resultater, forventes LandEX å bidra til å redusere negative effekter av flom og tørke på samfunnet, ved å hjelpe vannforvaltere med å utforme effektive landskaps scenarier i samarbeid med grunneiere.

LandEX aims to improve landscape resilience to hydroclimatic extremes – both floods and droughts – by spatially optimising a suite of adaptation measures in the landscape. Knowledge gaps addressed by LandEX include: (i) how different NBS measures can increase water retention in the landscape and, thus, mitigate floods and droughts at the same time; (ii) how their spatial location determines their effectiveness at the landscape level, and (iii) potential synergies between a network of different measures distributed throughout the landscape. LandEX uses the concept of hydrological connectivity to design spatially-explicit adaptation scenarios which retain water from wet periods to be available during dry periods. The approach is tested in 5 study areas in northern and southern Europe. LandEX works closely with local and regional stakeholders, as it is crucial to co-design such adaptation scenarios to ensure their feasibility and adoption and to incorporate them into regional spatial planning. LandEX aims to achieve the objectives, addressed in 5 specific Work Packages: WP1: Investigate in each study area the current hotspots for flood and drought occurrence and how existing mitigation measures perform. WP2: Co-design spatial adaptation scenarios of feasible and potentially effective suites of measures in the landscape. WP3: Quantify the effectiveness of the adaptation scenarios using spatially explicit hydrological models. WP4: Develop a tool to support managers in optimising landscape resilience and to visualize scenario outcomes through an online map interface. WP5: Stimulate co-learning between the 5 study areas by enabling exchange of experiences with different sets of innovative adaptation measures. LandEX consortium partners have great experience with floods and droughts, mitigation measures, including NBS, hydrological modelling and stakeholders participation in projects. In addition, consortium partners have collaborated in earlier and ongoing projects.

Improving Landscape resilience by integrating measures to adapt and mitigate hydrological EXtremes

Computational Adaptive Optics

PhosBoard er en ny miljøvennlig fiberplate med lav tetthet utviklet av lavverdige restmaterialer fra treindustrien. Nye komponentkombinasjoner og prosesseringsmetoder for å produsere PhosBoards med forskjellige attributter og potensielle bruksområder vil bli utforsket i dette prosjektet.
Konvensjonell fiberplateproduksjon er sterkt avhengig av fossilt avledet lim, inkludert formaldehyd og energikrevende prosesser, som bidrar til miljøforringelse og klimagassutslipp. Dette prosjektet prioriterer bruk av bærekraftige og fornybare materialer i en lavenergiprosess for å minimere miljøpåvirkninger knyttet til konvensjonell fiberplateproduksjon. I fravær av formaldehydutslipp vil PhosBoard bidra til forbedret inneluftkvalitet og trygt arbeidsmiljø.
Utvalget av komponentene som brukes i PhosBoard tilbyr flere fordelaktige egenskaper, inkludert fysisk, mekanisk og brannhemmende. I tillegg er alle komponentene gunstige for økosystemet og dermed vil kasserte produkter ikke ha noen potensiell negativ innvirkning på miljøet. Prosjektet omfavner prinsippet om sirkulær økonomi ved å inkorporere resirkulerte trefiber fra industrielt og etterforbruksavfall for å fremme ressurseffektivitet og materialsirkularitet. Dette vil oppnås gjennom integrering av avfallsstoffer i produksjonsprosessen, og derved fremme lukkede sløyfematerialestrømmer og redusere avfallsgenerering ved produksjon av nye miljøvennlige produkter.

SKATTEFUNN-SKATTEFUNN

Nettbasert regnskapsløsning, bedriftsutvikling

Budsjettformål:

SKATTEFUNN-SKATTEFUNN

Temaer og emner