2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Samfunnsvitenskap

Akershus

Oslo

Troms - Romsa - Tromssa

Trøndelag - Trööndelage

Instituttsektor

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Basisbevilgninger

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Annen institusjonsstøtte (t.o.m. 2019)

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

EOSC Beyond: advancing innovation and collaboration for research

EOSC Beyond overall objective is to advance Open Science and innovation in research in the context of the European Open Science Cloud (EOSC) by providing new EOSC Core capabilities allowing scientific applications to find, compose and access multiple Open Science resources and offer them as integrated capabilities to researchers. To do so, EOSC Beyond supports a new concept of EOSC: a federated and integrated network of Nodes operated at different levels, national, regional, international and thematic, to serve the specific scientific missions of their stakeholders. Further specific objectives of the project are to accelerate ‘time to product’ of new scientific applications with software adapters, enable Open Science with machine composability and dynamic deployment of shared resources, support innovation in EOSC with a testing and integration environment, and align the EOSC Core architecture and specifications to integrate with European dataspaces. The project extends the state of the art of the EOSC Core and adopts a co-design methodology, including requirements elicitation, software development and validation in collaboration with different use cases from EOSC national and regional initiatives (e-Infra CZ, Czechia, NFDI, Germany, and NI4OS, South East Europe region), thematic research infrastructures from Social Sciences and Humanities (CESSDA), Life Sciences (CNB-CSIC and Instruct-ERIC), Environmental Science (ENES and LifeWatch), and Health and Food (METROFood-RI). EOSC Beyond builds on the capacities of prospective EOSC Nodes and partners with multi-annual experience in developing solutions for large-scale federated digital infrastructures and aligns with the technical architecture and requirements of data spaces from different business sectors. Ultimately, EOSC Beyond supports Open Science in modern, data-intensive, and multidisciplinary research, facilitating resource discovery, access, and reuse across scientific communities, organisations, and countries.


Harmonization of Advanced Materials Ecosystems serving strategic Innovation Markets to pave the way to a Digital Materials & Product Passport

The overarching objective of DigiPass is to enhance the digital maturity of the European communities that develop materials and intermediate products. The project will develop recommendations and clear routes toward digitalized circular business models. The overarching key result of DigiPass is to create a sustainable platform which includes support for Digital Materials & Product Passport and for collaborative innovation-by-design processes in a circular economy served by advanced materials. A business model for operating such a platform completes the overarching objective.
DigiPass is harmonizing and synergizing collected materials data sources and digital infrastructures. This will enable interoperability of data exchange, and standardization of advanced materials knowledge representation at all maturity levels. Accelerating the design, development, and production of advanced, safe, and sustainable chemicals and materials, as they are necessary for innovative products, calls for a collaborative approach involving different stakeholders to support durability, repair and overhaul, reuse, and recyclability of products. DigiPass project impacts all materials development communities over the whole circular value chain. 


Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Engineering carbon quantum dots for zinc ion hybrid capacitors

Zinc ion hybrid capacitors (ZIHCs) integrate two energy storage mechanisms of battery-type electrode and capacitive electrode, bearing the advantages in energy density, power density, and safety. Until now, the cycle retention rate of ZIHC's capacity reported is still not more than 80%, restricting its development and commercial application severely. Focusing on the issue, the project aims at overcoming the limitation of traditional electrode materials and re-defining the designing concept to construct Carbon Quantum Dots (C-QDs) for ZIHCs. Advanced methods will be used to harvest carbon quantum dots from coal tar pitch (a sort of industrial solid castoff). The bulk sp2-carbon network, innumerable edge sites, profuse surface functional groups, and regular size ensures that as-synthesis C-QDs have high electrical conductivity, sufficient ion transport channels and rich adsorption sites. Moreover, the new concept of dynamic evolution is introduced for insight into the structure and interface failure of ZIHC's electrode. The interface-reconstruction mechanism and the attenuation model of capacity will be established for the first time. Further, the methods to strengthen structures of C-QD electrode will be developed based on a trade-off strategy. The ultimate goal is to improve the energy storage efficiency of ZIHCs by 20% and to increase their cycle performance more than 95% unprecedentedly. This research will develop long-running high performance ZIHCs, for contributing European energy storage industry. The ER will achieve abundant research experience and scientific skills from the project and the capability to launch her own research group in future.

IMProving User experience, Long-term sustainability and Services of EU-OPENSCREEN

EU-OPENSCREEN (EU-OS), the distributed European Research Infrastructure for Chemical Biology and early drug discovery, provides world-class services in high-throughput compound screening and medicinal chemistry to users from academia and industry. As one of the largest open-access initiative globally, EU-OPENSCREEN plays an increasingly important role in facilitating early stage drug discovery in Europe. It recently integrated fragment-based drug discovery and chemoproteomics as two new services, but the increasing complexity of modern drug discovery projects requires an even more comprehensive portfolio and integration of emerging technologies. To ensure that EU-OS continues to offer a comprehensive suite of relevant services and support a growing user community to conduct forefront research, IMPULSE will develop, validate and integrate new services in AI/ML, new chemical modalities, and innovative disease-relevant cell models combined with CRISPR-Cas9/RNAi-based genetic screening. IMPULSE will work towards the implementation of common operational and data standards to increase data reproducibility and FAIRness. Bespoke outreach and training activities will raise awareness among key user groups of its new services and advance operational excellence and reproducibility in pre-clinical drug discovery. New models for pre-competitive drug discovery with industry or charities, and growing ERIC member community will reinforce the sustainability and accessibility of EU-OPENSCREEN.

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

EOSC-ENTRUST: A European Network of TRUSTed research environments

The mission of EOSC-ENTRUST is to create a European network of trusted research environments for sensitive data and to drive European interoperability by joint development of a common blueprint for federated data access and analysis. 
Countries and institutions have made significant investments in secure and trusted data environments to meet the need for research and policy-driven analysis of sensitive datasets such as people's health and socio-economic status, the habitats of vulnerable species and geo-spatial locations of protected sites. There are now a large number of such secure environments in operation - linked to national centres, individual organisations or specific research communities. This fragmented landscape poses challenges for both users and providers: researchers are faced with a large number of different systems and access procedures; providers need to manage federated access across multiple, potentially incompatible, technology and governance frameworks.
EOSC-ENTRUST brings together providers of operational Trusted Research Environments from 15 European countries with a shared goal to implement, validate and promote their capabilities through a common European framework using shared standards and common legal, operational and technical language. This blueprint for interoperability is anchored in the EOSC Interoperability Framework spanning the four dimensions of Legal, Organisational, Technical and Semantic interoperability. EOSC-ENTRUST has identified four driver projects covering Genomics, Clinical trials, Social science, and public-private partnerships to benchmark capabilities, inform blueprint design and demonstrate secure  data analysis using federated workflows.
Targeted outreach activities will expand this open network with further providers and develop policy papers and guidelines for the full range of stakeholders to create a long-term operational TRE framework within the European Open Science Cloud.


Providing research infrastructure services to support Next Generation EU

This four-year project will harness outputs from key social science RIs in Europe and other reliable sources to support the aims of the ‘Next Generation EU’ programme and to inform EU youth policy. Virtual access will be provided to the outputs through special installations (portals) developed during the project. The core of the proposal is a set of existing research ‘services’, which will be re-purposed and customised to focus directly on the five themes: Make it Green; Make it Digital; Make it Healthy; Make it Strong; and Make it Equal. 

For each area, the consortium will work collaboratively to produce seven sets of resources:

i)	A searchable inventory of relevant variables drawn from multiple cross-national datasets; 

ii)	Analytical summaries, suitable for policy makers and analysts new to the field, as well as interactive resources available through the project portal;

iii)	Harmonised and merged extracts from these datasets that reduce the burden on analysts and increase sample sizes;

iv)	New data collected through the ESS’s established CRONOS web panel infrastructure. Eleven countries will field five waves of the panel, each one dedicated to a NextGenEU theme. Free and rapid access to the data will be available through the CRONOS portal alongside analytical summaries;

v)	In-person and virtual deliberative forums with young people (aged 18-34) in four countries covering the five Next Generation EU’ themes;

vi)	An educational tool (E-NextGen) channelling our data for use in classrooms and by the general public;

vii)	Comprehensive training materials related to all project outputs.


Midlene fra RI-4.01 Research Infrastructures fordelt på år

Midlene fra RI-4.01 Research Infrastructures fordelt på fylker

Midlene fra RI-4.01 Research Infrastructures fordelt på fagområde

Integrated non-CO2 Greenhouse gas Observation System

The major non-communicable diseases that threatens global health are cardiovascular disease, cancer and type 2 diabetes, which are convincingly related to physical inactivity. Thus, it is important to generate new knowledge about how health behavior, such as physical activity, affect public health. The European Youth Heart Study (EYHS) is an on-going multi-centre, prospective, observational cohort study currently including research groups in Denmark, Norway, Estonia, Portugal, Spain, England and Iceland. EYHS addresses the issue of CVD risk factors in children and the primary objective of the EYHS is to study the nature, strength, and interactions between personal, environmental, and lifestyle influences on CVD risk factors in a large population of children of differing age, sex, culture, and ethnicity. As part of the dissemination plan the EYHS research group have biannually organized a scientific symposium. These are meetings hosted by the research groups involved in EYHS and attracts researchers, practitioners and policy makers interested in physical activity and health in young people. The symposium serves as a great meeting place for knowledge translation, networking, presentation of new research and gives the opportunity to both discuss future direction within the study and potential new research projects. The 8th EYHS scientific symposium will be hosted by the Norwegian School of Sport Sciences at the Clarion Hotel Royal Christiania 11 - 13th March 2015. Hosting an international conference in Norway is expensive. Thus, we are applying for partly funding in order to keep the registration fee as low as possible. This is essential to be able to attract the desired target groups (e.g international students, PhD candidates, researchers and practitioners).

European Youth Heart Study Scientific Symposium 2015

The objective of the 2nd International Forum arranged in Health Promotion Research is to enable researchers, practitioners and policy makers to share, discuss and develop health promotion research and practice specifically related to future health under t he label NEXT HEALTH. The Forum will be a joint event with the Global Working Group on Salutogenesis.
The Forum will partly be arranged in parallel sessions and partly as plenary sessions. The last day will be dedicated to Health Promotion and Best Practi ce Research. Contribution of oral paper presentations and posters are welcome.
The venue will be at the Clarion Hotel in Trondheim, close to the harbour in central Trondheim and within walking distance of the beautiful city centre and a range of historica l and cultural attractions.
The detailed program and instructions for registration are displayed at:
http://www.ntnu.edu/healthforum
The Forum will be hosted by the Research Centre for Health Promotion and Resources
www.ntnu.edu/rchpr
Invited speakers are :
- Professor Ilona Kickbusch, Graduate Institute of International
and Development Studies, Geneva
- Professor Elisabeth Fosse, University of Bergen and University
College of Vestfold
- Professor Maurice Mittelmark, University of Bergen
- Professor Magnus  Sverke, University of Stockholm
- Professor Fredrik Carlsen, Norwegian University of Science and
Technology
- Professor Georg Bauer, University of Zürich and Center for
Organizational and Occupational Sciences
- Professor Bjarne Bruun Jensen, Steno Healt h Promotion Center
- Professor Helen Berry, University of Canberra
- Dr Monica Lillefjell, Research Centre for Health Promotion and
Resources (RCHPR)
- Dr Line Oldervoll, RCHPR
- Professor Camilla Ihlebæk, Norwegian University of Life Sciences

Second International Forum for Health Promotion

Kort tittel for vårt prosjekt er Gravid+.
Svangerskapsdiabetes, definert som diabetes først oppdaget i svangerskapet, antas å forekomme blant cirka 11% av etnisk norske gravide og mellom 12-17% blant dem med en ikke-europeisk bakgrunn. Svangerskapsdiabetes medfører helserisiko for både den gravide og det ufødte/nyfødte barnet. I tillegg har gravide med svangerskapsdiabetes en større risiko for å utvikle type 2 diabetes mellitus (T2DM) senere i livet. Livstilendringen i form av økt fysisk aktivitet og et sunt kosthold er den primære behandlingen for de fleste gravide med svangerskapsdiabetes og kan forebygge utvikling av T2DM. Standard metode for kommunikasjon av livsstilveiledning består stort sett av en brosjyre og noe muntlig informasjon. Det er en utfordring for helsepersonalet å individuelt tilpasse informasjonen, spesielt for kvinner med innvandrerbakgrunn.
Vi har utviklet en app for smarttelefon for å gi informasjon til kvinner om svangerskapsdiabetes, kosthold, aktivitet og en grafisk fremstilling av deres blodsukker verdiene som blir overført via Bluetooth (BLE). Appen inneholder også informasjon om deres sykehus og linker til nettsidene til Diabetesforbundet der det finnes matoppskrifter. Appen er på norsk, urdu og somali og er tilgjengelig i Apple Store og for Android. Vi har undersøkt effekten av appen gjennom en randomisert kontrollert studie på 5 sykehus. Vi startet rekrutteringen høsten 2015 og sluttet våren 2017.  Kvinner fyllte ut spørreskjema på nettbrett, ved inkludering (Q1) i uke 36 (Q2) og cirka tre måneder etter fødselen (Q3, sendt som en elektronisk link). Vi har oppnådd vårt mål og rekruttert 238 kvinner (Q1), 200 har fylt ut Q2 og 161 Q3. Av kvinnene som fylte ut Q1 har 75 gitt oss prøvesvaret for hovedutfallet i vår studie, to-timers blodsukkerverdie tatt ved rutine Glucose Tolleranse Testen (OGTT) postpartum.
Våren 2017 ble retningslinjer for oppfølging av kvinner med svangerksapsdiabetes endret og OGTT postpartum er ikke lenger del av rutine oppfølgingen. Det har derfor vært en utfordring til å få kvinner til å ta denne testen som i tillegg oppleves som ubehagelig. Våre sekundære utfall har ikke vært truet siden de ble hentet fra kvinnens medisinsk journal. 
Så langt har vi publiserte en studie som beskriver utviklingsprosessen av vår Gravid+ app, vår RCT protokoll in BMJ Open, kvinners og jordmødres opplevelse av appen og deltagelse i studien. Vi har en artikkel som beskriver kunnskapen kvinner har om svangerskapsdiabetes kort tid etter diagnose med data fra Q1 under vurdering. I denne artikkelen sammenligner vi kvinner som har norsk som morsmål med kvinner som ikke har norsk som morsmål. Over halv parten av kvinnene som har deltatt i studien har ikke norsk som morsmål. 
PhD studenten i prosjektet jobber nå med den siste artikkelen i hennes doktorgradsarbeid, som presenterer effekten av Gravid+ appen sammenlignet med standard omsorg. Denne artikklen inneholder hoved og sekundære utfall. Stipendiaten regner med å forsvare sin avhandling i løpet av 2019. Appen er for øyeblikket ikke tilgjengelig i sin helhet. Vi jobber med å oppdatere innholdet i appen og kommer så til å slippe den ut for allmenheten i sin helhet. Vi leter etter aktører som kan overta appen etter hvert siden det koster å ha appen registret og oppdatert. Vi har startet et samarbeid med forskere ved Monash Universitet i Melbourne som vil oversette appen til engelsk og teste denne og urdu versjonen blant gravide med svangerskapsdiabetes i Melbourne.  
Vi har konkrete planer om 2 studier på ernæringsdata og 2 på fysisk aktivitet. Den tidligere postdoktoren i prosjektet står for publiseringen på ernæringsdataene. Vår samarbeidspartnere fra Aker Universitetssykehuset står for publiseringen på fysisk aktivitetsdataene.

The growing prevalence of Type 2 diabetes mellitus (T2DM) is regarded as one of the main public health challenges in Norway.  Also gestational diabetes mellitus (GDM) is on the increase in pregnant women overall, but the higher prevalence of these metabol ic disturbances in several immigrant groups is a particular concern. The proposed project aims to develop and assess the feasibility and effect of tailored nutrition communication strategies and appropriate mobile learning devices aimed at prevention of h yperglycaemia in pregnant women. An app will be developed. This will be novel in primarily using visual material, audio messages given in selected languages and limited use of text to increase its suitability for women with low health literacy skills and  non-native Norwegian speakers. The second element is structured conversations between the midwives and the pregnant women that will take place in the consulting room using digital learning objects (pictures, videos and audio files) on a tablet. This will  include simple tools to assess the current diet, a strategy to identify the most appropriate dietary behaviours to target and setting personal goals, and elements to raise risk awareness and motivation for change. The same communication strategies and dig ital tools, adopted to normal and GDM pregnancies respectively, will be tested in two settings: 1) a randomised controlled trial of GDM women attending diabetic outpatient clinics (secondary prevention), and 2) a feasibility study of an intervention study  delivered through antenatal care at Mother and Child Health Centres (primary prevention).

Prevention of hyperglycaemia in antenatal care using tailored communication strategies and mobile learning devices

Inklusjonen i voksenstudien er avsluttet og 118 kvinner og menn er rekruttert. Et stort flertall av studiedeltagerne ønsker hjelp med bedring av fysisk aktivitet og kosthold, og ønsker hjelp med overvektsproblem. Det er også tydelig at den inkluderte populasjonen angir sin selvvurderte helse betydelig lavere enn den generelle befolkning. Dette understøtter betydningen av at prosjektet har et bredt fokus på ikke bare helseatferd, men på viktige medierende faktorer som mental helse, kroppsaksept og motivasjonsfaktorer. Resultater fra den 6 måneders kontrollerte studien når det gjelder fysisk aktivitet (objektivt målt) viser at de inkluderte er fysisk aktive i utgangspunktet og at intervensjonen ikke har effekt på gruppenivå. De som er minst aktive i intervensjonsgruppen bedrer imidlertid sitt aktivitetsnivå i forhold til de med tilsvarende utgangspunkt i kontrollgruppen. I løpet av de 6 månedene er det de med høy utdanning som kommer best ut uavhengig av om de får intervensjonen eller ikke. Vi kan derfor ikke finne dokumentasjon på at denne intervensjonen utdyper sosiale skiller, men den hindrer heller ikke slike sosialt betingede forskjeller å utvikle seg.
Inklusjonen i barnestudien er også fullført og et stort antall kommuner deltar. De inkluderte representerer også her et tverrsnitt av den norske befolkning. Forskningsgruppen arbeider med flere artikler både i voksen- og barne/familiestudien som blir innsendingsklare i løpet av de kommende måneder. Se litteraturliste under Publiseringsinformasjon. Medlemmer av forskningsgruppen har  formidlet seg om overvektsfokus og et alternativt helsefremmende fokus i dags- og fagpresse (1, 2). Vi har skrevet populærvitenskapelige artikler om fysisk aktivitet i fagpressen, bla Tidsskrift for Den norske legeforening (3, 4), og våre forskningsresultat har vært omtalt i flere store aviser. Vi har deltatt på konferanser både nasjonalt og internasjonalt. En av oss har bidradd med et bokkapittel om etiske utfordringer i levevanefeltet (5). Vi presenterer oss på nettet med egen hjemmeside: http://www.uib.no/prosjekt/frisk
Vi har også presentert oss på andre viktige nettsteder: https://www.fylkesmannen.no/Aust-Agder/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/Folkehelse/Hva-gjor-vi-med-overvekt-hos-barn-pa-Agder/
https://www.kristiansand.kommune.no/friskus
http://www.l-a.no/nyheter/Roper-varsko-om-barne-fedme-507822.html
http://www.bt.no/100Sport/sprek/Da-Beate-53-kom-til-legen_-ble-ikke-medisiner-losningen-690029_1.snd
http://aktivitetsalliansen.no/tag/thomas-mildestvedt/
https://www.gjengangeren.no/hopp
http://www.bt.no/100Sport/sprek/Ny-forskning-Endre-livsstil-Slik-lykkes-du-pa-lang-sikt-236027b.html
http://tidsskriftet.no/2017/06/fra-andre-tidsskrifter/veiledning-kan-endre-atferd
Publikasjoner:
1.	Samdal GB, Meland E. [Is it obesity or weight focus that is harmful?]. Tidsskrift for den Norske laegeforening. 2014;134(23-24):2247-8.
2.	Samdal GB, Meland E. [Health at every size]. Tidsskrift for den Norske laegeforening: 2018, in press
3.	Berntsen S, Bere E, Torstveit MK. Mindre sitting - bedre helse? Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2015;135(15):1344-5.
4.	Berntsen S, Bere E, Torstveit MK. Fysisk aktiv uten å trene? Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2015;135(14):1238-9.
5. Abildsnes E. Ansvar for egen helse. I: Mesel T, Leer-Salvesen P. Moralske borgere. Portal Akademisk, Kristiansand, 2016: 172-90.
6. Samdal GB, Eide GE, Barth T, Williams G, Meland E. Effective behavior change techniques for physical activity and healthy eating in overweight and obese adults; systematic review and meta-regression analyses. Int J Behav Nutr Phys Act 2017, doi 10.1186/s12966-017-0494-y
7. Meland E. Mestringstro, selvbestemmelse og respekt i helsetjeneste og samfunn. Rehab Info;  desember 2016: 6-8
8. Stea TH, Haugen T, Berntsen S, Guttormsen V, Øverby NC, Haraldstad K, Meland E, Abildsnes E. Using Intervention Mapping protocol to develop a family-based intervention for improving lifestyle habits among overweight and obese children: study protocol for a quasi-experimental trial. BMC Public Health 2016, DOI: 101186/s12889-016-3766-6
9. Engström A, Abildsnes E, Mildestvedt T. "It's not like a fat camp" - A focus group study of adolescents' experiences on group-based obesity treatment. International journal of qualitative studies on health and well-being. 2016;11:32744.
10. Abildsnes E, Meland E, Mildestvedt T, Stea TH, Berntsen S, Samdal GB. The Norwegian Healthy Life Study: protocol for a pragmatic RCT with longitudinal follow-up on physical activity and diet for adults. BMC public health. 2017;17(1):18.
11. Abildsnes E, Meland E, Samdal GB, Stea TH, Mildestvedt T. Stakeholders? expectations of Healthy Life Centers: A focus group study. Scand J of Publ Health, 1-9; DOI: 10.1177/1403494816655946. PMID: 27340189

We intend to explore the processes of establishing and conducting healthy living activities and measure outcome on process, health behaviour and health. The HLCs offer programs of physical activity, diet, smoking- and snuff cessation, obesity treatment am ong adults and children, alcohol problems and mastering of depression for adults and adolescents. We will use Intervention Mapping as a processing tool to facilitate research activity that takes into account that the activities in the HLCs should be based  on best practice, grounded in a local community´s needs and resources, and be sustainable over time. The programs will specifically target the underlying causes of chronic disease. We will map the distribution of lifestyle habits among individuals and fa milies. We will also explore how lifestyle habits relate to known determinants of social health inequality, such as adverse previous experiences, participation in working life and low income. We intend to explore effects of the interventions delivered in  HLCs by short time (6 months) controlled trial methodology with waiting list control group, and also explore long term effects by longitudinal observational study design and follow up during 2 years or more. Data from the study will also be communicated w ith the HLCs to be used in continuous planning and improvement of interventions. HLCs base their clinical interventions on motivational interviewing (MI) approach, a directive and client centered method aiming at promoting autonomy and self-determination.  The research group´s theoretical framework include Self-determination theory (SDT). This theory is strongly linked to the clinical practice of MI. The SDT research community has developed concepts, questionnaires and research methods that are feasible fo r studying human behavior and motivation. We also intend to study if socioeconomic differences are of importance for entering or dropping out of HLC interventions, and the ability to sustain lifestyle changes.

Promoting health in Healthy living centres - does it work, how does it work and why?

Fedme er eit komplekst problem som ikkje har nokon enkle løysingar. Det er derfor behov for nye perspektiv i høve korleis vi  kan førebygge og behandle fedme. Vi vil derfor bringe saman folk frå ulike disiplinar til ein konferanse  for å diskutere nye måt ar å forstå og jobbe på i høve førebygging og behandling av fedme.

Aukande førekomst av fedme, definert som kroppsmasseindeks over 30 (kg/m2), er identifisert av både Verdas helseorganisasjon og norske samt alle andre europeiske helsemyndigheiter som ei av vår tids største folkehelseutfordringar (WHO 2000; WHO 2006). I N orge har førekomsten av fedme hos både barn og vaksne auka kraftig sidan 70-talet (Ulset, Undheim et al. 2007; Helsedirektoratet 2011). 
Fedme er forbunde med ei rekke sjukdommar, redusert arbeidslivdeltaking, redusert livskvalitet og tidleg død (WHO 2000 ). Risiko for uheldige effektar av fedme er direkte relatert til kor lang tid ein har vore eksponert. Det er difor særleg stor uheldig at stadig fleire barn og ungdommar er ramma av fedme. Dette kan få store konsekvensar for folkehelsa i åra som kjem. 
Fo rsking viser at det er vanskeleg å oppnå varig vektreduksjon når ein først har fått fedme (Elfhag and Rossner 2005). Det er estimert at om lag 80% av personar med fedme ikkje vil være i stand til å  oppnå eit varig tap (10%) av kroppsvekta ved hjelp av en dring av livsstil fordi ein raskt fell inn att i etablerte vanar (Wing and Phelan 2005). 
 Det er difor stadig fleire som tek til orde for at vi treng eit paradigmeskifte i forhold til fedmeproblematikken ? der primærførebygging og behandling er to sider  av same sak, fordi det er haldepunkt for at fedme er eit komplekst fenomen som omfattar mange faktorar av politisk, sosiologisk, miljømessige, psykologisk og biologisk art (Finegood, Merth et al. 2010). 
Vi trur at å anvende systemteori og systemtenking f or å forstå fedme som fenomen kan vere ein del av eit paradigmesskifte som kan bidra til ny kunnskap som kan brukast til å gje utflating og etter kvart reduksjon av førekomsten av fedme. 

Innhaldet og det som kjem fram på konferansen vil bli omarbeida ti l to publikasjonar.

a.	Abstract på «European Congress on Obesity (ECO)». Praha 2015. 
b.	Publikasjon i fagfellevurdert tidsskrift i 2015.

The Complexity of Obesity: a Scandinavian perspective

Vår kunnskap om lungehelsen hos kvinner i forhold til overgangsalder (menopause) har vært svært begrenset. Dette skyldes manglende kunnskap om kjønnsforskjeller i lungehelsen, tidligere manglende interesse vedrørende kvinners lungehelse i forhold til hormonelle og reproduktive faktorer, og mangel på egnede databaser. Vi har tidligere funnet holdepunkter for at kjønnshormoner påvirker lungehelse, og at livsstilsfaktorer (kroppsmasse, fysisk aktivitet og røyking) kan noe å si for denne påvirkningen. Imidlertid har tidligere analyser vært basert på tverrsnitts studier. NFR finansierte prosjekt «Menopause and respiratory health: the role of sex hormones, lifestyle factors and hormone therapy» har gitt oss anledning til å gjøre longitudinelle analyser og bruke målte hormonverdier, og dermed gi nye resultater med mye større sikkerhet. 
Prosjektet er hovedsakelig basert på tre populasjonsbaserte studier, den store nord-europeiske multi-senter studien Respiratory Health in Northern Europe (RHINE), den Norden, Vest Europa og Australia basert European Community Respiratory Health (ECRHS), og den australske Tasmanian Health Survey (TAHS), som har data fra intervju, lungefunksjon og hormonmålinger for flere tusen kvinner. Dette prosjekt bidrar også i Ageing Lungs in European Cohorts (ALEC) studien som er finansiert gjennom EU sitt H2020 program.
Vi har funnet at risikoen for ny oppstått astma og luftveisymptomer er økt i forbindelse med menopause, og at risikoen er høyere blant kvinner med større kroppsmasse (BMI). Studien er basert på en longitudinell analyse av RHINE. Disse resultater ble publisert i det høyt siterte tidsskriftet Journal of Allergy and Clinical Immunology (impact factor 12.5) («Menopause as a predictor of new-onset asthma: A longitudinal Northern European population study», Triebner K... Real FG; JACI 2016 Jan). 
Videre fant vi at kvinner har raskere lungefunksjonsfall ved menopause enn forventet av sin alder, særlig hos røykere og de med høyere vekt (BMI). Disse resultater er basert på longitudinelle analyser i ECRHS, og ble publisert i det høyt siterte tidsskrift American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine (impact factor 13) («Menopause is associated with accelerated lung function decline», Triebner K ... Real FG; Am J Resp Med Crit Care, 2016 Sept).
Vi etterundersøkte funnene ved tverrsnittsanalyser i UK Biobank med over 140.000 kvinner, og bekreftet lavere lungefunksjon hos kvinner i menopause.  I tillegg fant vi at kvinner med tidlig menopause eller de som kom i menopause etter fjerning av livmor og/eller eggstokkene hadde lavere lungefunksjon enn andre kvinner i samme alder. Resultatene ble publisert i den høy siterte European Respiratory Journal (impact factor 8) (Lower lung function associates with cessation of menstruation: UK Biobank data, Amaral AF...Real FG...; ERJ, 2016 Sept)
Vi har også funnet at bruk av hormoner i overgangsalderen synes å motvirke til en viss grad fallet i lungefunksjon. Resultatene er blitt presentert i det årlige European Respiratory Society (ERS) møte i Milano («HRT is associated with reduced lung function decline», Triebner K et al, ERS 2017 Sept). Det foreligger et manuskript som forventes publisert i et høyt sitert tidsskrift.
Vi har i løpet av prosjektperioden også gjort videre forskning om lungehelse hos kvinner, som støtter forståelsen av menopause hos kvinner. Blant annet har vi funnet at andre reproduktive og hormonelle faktorer hos kvinner også påvirker deres lungehelse, nemlig bruk av p-piller, policystisk ovarial syndrom (PCOS) og alder ved første menstruasjon (menarke). Vi har studert risikofaktorer for menstruasjonsrelatert astma. Vi har også funnet at søvnforstyrret pustemønster diagnostiseres sjeldnere hos kvinner enn menn. Videre har vi studert risiko for astma i forhold til fysisk aktivitet. I løpet at dette prosjektet har vi også utviklet en metode for å studere kroppsmasse over tid ved hjelp av selvrapporterte tegninger. Også er det blitt videreutviklet en følsom metode for måling av kjønnshormoner i serum. Vi har også utviklet en matematiske modell for å beregne hvor lang en kvinne er kommet i overgangsalder. Vi har også tatt i bruk nye matematiske metoder for å trekke mest mulig objektiv informasjon ut av datasettene.
Dette har resultert i 11 publiserte artikler i løpet av prosjekttiden, med til sammen over 50 «impact factor» poenger. Det er også flere pågående manuskripter. Vi har utviklet en omfattende samarbeid i dette prosjektet med forskere i Europa og Australia. Vi har hatt forskningsopphold i Australia og Spania og presentert i flere kongresser og møter. Det har vært omfattende media oppmerksomhet om resultatene.
Dette prosjektet har også bidratt vesentlig til en gjennomført doktorgrad, en postdoktor forskerstilling, og en professorat. Prosjektet har gitt grunnlagt for å studere videre lungehelse hos kvinner etter menopausen. Vi har søkt midler til videreføring av studien hos NFR.

Rationale: There is growing understanding of the importance of reproductive factors for respiratory health. Preventable factors such as smoking, obesity, physical activity and hormone therapy are known to affect both menopause and the airways.  However, t here is scarcely any knowledge on respiratory health changes during menopause, how sex hormones mediates such changes, or the potential for intervention. The issue is complex, and few study cohorts have sufficient information and numbers in the right age  range. Understanding respiratory health changes during menopause is important, as women expect to live longer and with better life-quality, obesity is increasing globally with unknown consequences for reproductive and respiratory health, and obstructive l ung diseases remain high in spite of decreasing smoking prevalence.

The well characterised study cohorts RHINE, ECRHS and TASH are now entering the age of menopausal. This provides a natural experiment and a unique brief window of opportunity to study ho w hormonal changes influence respiratory health. These cohorts include extensive longitudinal data about respiratory and reproductive health, and blood samples from two time points 5-10 years apart available for hormone analyses.

Aims:  We will study how  menopause and the menopausal transition influences respiratory health (asthma, COPD, allergy and lung function), how potential changes are mediated by sex hormones, identify effects of hormone therapy and of life-style factors (smoking, obesity, physical  activity), and design intervention strategies.

Relevance: The prosed research will provide unique insight in respiratory health during menopause, with implications for women's health during menopause, gender and social inequalities, life-style preventio n and treatment. The project will strengthen interdisciplinary research and local competence,and includes plans for researcher recruitment and international cooperation with researcher exchange.

Menopause and respiratory health: The role of sex hormones, life-style factors and hormone therapy

Det er en dokumentert sammenheng mellom sosioøkonomisk status og psykiske vansker. Kunnskap om hva som påvirker utviklingen av dette over tid er imidlertid begrenset. I prosjektet har vi benyttei data fra ulike tidspunkt i Barn i Bergen studien, som nå er koblet til registerdata. Med dette datagrunnlaget studerer vi sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, mental helse, og helseplager. I prosjektet har vi et spesifikt fokus på søvn, fysisk aktivitet og negative/stressende livshendelser som mulige mellomliggende faktorer som kan bidra til å forklare hvordan sosioøkonomisk status henger sammen med psykiske vansker. 
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom flere forskningsmiljøer og  forskere fra RKBU, Uni Research Helse møtt og samarbeidet på prosjektet med forskere fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Atferdsenteret og internasjonale samarbeidspartnere fra University of Auckland, New Zealand og Boston College, USA.
Vi har publisert en rekke artikler i fagfellevurderte internasjonale tidsskrift som sammen  svarer på ulike deler av problemsstillingenngen. I Journal of Developmental Pediatrics ble det publisert en artikkel som så på sammenhengen mellom lav inntekt  og eksternaliserende- og internaliserende problemer hos mer enn 12 000 femåringer som er deltagere i den Norske mor og barn undersøkelsen (MoBa). Det ble funnet at oppvekst i en familie med lav inntekt kan øke sannsynligheten for at et barn utvikler symptomer på eksternaliserende psykiske vansker, og viser videre at barn med et emosjonelt reaktivt temperament er mer sårbare for den negative påvirkningen av lav husholdningsinntekt. 

En artikkel om The Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) psykometriske egenskaper for aldersgruppen 16-19 år ble publisert i PLOS ONE. Her ble det funnet at forskjeller i gutter og jenters atferdsproblemer kan bli vurdert som mindre enn de faktisk er, og spesielt jenters atferdsproblemer kan overestimeres av instrumentet. Denne artikkelen svarte på et behov for å validere et av instrumentene som vil benyttes i fremtidige publikasjoner fra prosjektet. Vi har også publisert en artikkel på sammenheng mellom sosioøkonomisk status og evneprøver i Scandinavian Journal of Psychology. 

Vi har også funnet   at  søvnvansker er mer hyppig forekommende hos barn fra familier med lav sosioøkonomisk status. Ungdommene her har gjennomsnittlig krotere søvntid og mer søvnvansker som insomni. De som har store søvnvansker-forsinket søvnfasesyndrom ,er også oftere  familier med lav sosioøkonomisk status  og familiefaktorer forklarer en del av denne sammenhengen.  Viktigheten av  søvn  styrkes av stabilitet av søvnvansker fra tidlig barndom til ungdomstid, og at søvnvansker i ungdomstiden er relatert til skoleresultater.  Dette kan indikere at søvn både kan sees i sammenheng med familiens sosioøkonomiske status og den ungdommens framtidige sosioøkonomiske status basert på skoleresultater. 
I prosjektet har vi også hatt stort fokus på formidling til ulike faggrupper, og vi har deltatt på en rekke fagdager og seminarer med foredrag som har hatt som formål om å heve kompetanse og bevissthet rundt sosioøkonomiske forholds betydning for barn og unges helse og utvikling.

Socioeconomic disadvantage is related to immediate and persisting impairments in mental and subjective health. Further, familial socioeconomic status is related to school attainment and drop-out. The present project will further expand our understanding o f these associations by investigating the  specific mechanisms or pathways through which socioeconomic disadvantage has its influence on children's health and well-being, and the role of  mediators and moderators between SES and health and functional outc omes. Specifically, the stressful/ negative life events, sleep problems, and physical activity as mediators and/or moderators between SES and health and examine the prospective associations with dropout and academic performance.  The main strength of the  study is the availability of comprehensive information on health and the possible factors that influence health from childhood to adolescence, obtained from a large population based sample. Also, the use of national registries allows for detailed informat ion about subsequent educational attainment and drop out. The most recent data-collection (2012) is particularly designed to study the intersection between school and health data within a developmental framework.

Social inequalities, educational attainment and mental health: Development, mediators and moderators in a longitudinal child cohort study

"Forbrukerperspektiv, differensiering og valg av kosthold og fysisk aktivitet" (ConDiPa), et konsortium bestående av forskere fra SIFO, NIH og HiOA, har deltatt i "Determinants of Diet and Physical Activity" Knowledge Hub (DEDIPAC KH), et tverrvitenskapelig europeisk forskernettverk med over 300 forskere fra 13 land. DEDIPAC KH, 2013-2016, var den første pilot i Joint Programming Initiativet (JPI) "A Healthy Diet of a Healthy Life". Målet med DEDIPAC KH var å etablere et kunnskapsnettverk, harmonisere målemetoder og utvikle en verktøykasse for overvåking, forskning og oversettelse av forskning til politikk og praksis relatert til kosthold, fysisk aktivitet og stillesittende atferd. 

ConDiPa konsortiet bidrog til DEDIPAC KH med tverrfaglig forståelse av kulturelle determinanter av kosthold og fysisk aktivitet med et spesielt fokus på migrasjon og hva dette kan bety for politikk og tiltak. ConDiPas hovedmål var: 1) å bidra med ny kunnskap om effekten av migrasjon på kosthold og fysisk aktivitet i hverdagslivet; og 2) delta i DEDIPAC KH, et unikt tverrfaglig nettverk for utveksling av ekspertise og kunnskap.
  
Med økt migrasjon og flere flyktninger i Europa er det behov for kunnskap om effekten av migrasjon på kosthold og fysisk aktivitet. ConDiPa har vært medlem av et forskernettverk i DEDIPAC KH som hadde fokus på faktorer som påvirker kosthold, fysisk aktivitet og stillesittende atferd i etniske minoritetsgrupper. Nettverket utførte to litteratur gjennomganger for å identifisere hvordan etnisitet påvirker a. kosthold og b. fysisk aktivitet og stillesittende atferd. Et bredt spekter av ulike faktorer, spesielt sosio-kulturelle og religiøse, ble identifisert, og behov før å få mer kunnskap om bl.a. hvordan faktorer samvirker og hvordan etnisitet påvirker stillesittende atferd ble løftet frem.
 
ConDiPa konsortiet har deltatt i flere DEDIPAC KH aktiviteter. En systematisk litteratur gjennomgang for å identifisere hva som kjennetegner vellykkede intervensjoner/politikk pekte ut 53 god praksis kjennetegn på tre områder: 1. intervensjon/politikk design/mål/deltaker; 2. evaluering; og 3. implementering.  For å få en bedre innsikt i hva som er nødvendig for vellykket implementering ble det utført case studier som undersøkte implementering og overførbarhet av politikk og intervensjoner i fem europeiske land (Belgia, Irland, Norge, Polen, Tyskland). De to norske casene var Nøkkelhullsmerking og gratis skolefrukt. Case studiene viste at noen av de viktige faktorene før vellykket implementering er aktiv involvering av interessenter, opplæring av personale, tilpassing av materiale, innbygging i eksisterende strukturer, fortsatt finansiering og politisk støtte.

Et av sluttproduktene i DEDIPAC KH er en verktøykasse (https://www.dedipac.eu/toolbox//) som kan brukes av beslutningstakere, forskere og praktikere for ønsker å utvikle, implementere og/eller evaluere intervensjoner og politikk relatert til kosthold, fysisk aktivitet og stillesittende atferd.

ConDiPa will participate in DEDIPAC KH, which aims to build a knowledge hub for future monitoring, research and translation of research to policy and practice regarding determinants of dietary, physical activity and sedentary behaviours. 

ConDiPa contrib utes to DEDIPAC KH multidisciplinary understanding of cultural determinants of health, diet and physical activity with a special focus on the impact of migration and social inequalities. ConDiPa participates in five DEDIPAC KH work packages and tasks in t wo thematic areas: TA2 "Determinants of dietary behavior, physical activity and sedentary behavior across the life course and in vulnerable groups"; and TA3 "Evaluating and benchmarking  of public health and policy interventions aimed at improving dietary  behavior, physical activity and sedentary behavior across the life course".

ConDiPa will participate in DEDIPAC KH by being WP and task leader in WP3.1 "Good practice policies and multi-component interventions for dietary, physical activity and sedentar y behaviours including conditions for successful implementation across Europe", doing systematic literature reviews, evaluating Frisklivssentraler by pilot testing the protocol and toolbox developed within DEDIPAC KH, and other network activities. 

The C onDiPa consortium brings together researchers from SIFO, HiOA and NSSS with complementary multidisciplinary competencies.

ConDiPa's participation in DEDIPAC KH will strengthen international and multidisciplinary networking, collaboration and cooperation,  and generate and facilitate exchange of knowledge relevant for developing research based policies and interventions. Participation in DEDIPAC KH will also be linked to ongoing research projects funded by The Research Programme on Public Health and will s upport future collaboration and research. ConDiPA will use the opportunity given by participating in DEDIPAC KH to do additional research on Frisklivsentraler and ethnic minority groups.

ConDiPa - Consumer perspectives, differentiation and diet and physical activity choices

Vitenskapsformidling: Holdninger og handlinger i forbindelse med svineinfluensa-utbruddet i 2009

Prosjektet har studert kommunikasjonsprosessen rundt fagkunnskap om svineinfluensaepidemien i 2009-2010 og de tilhørende massevaksinasjonstiltakene. Vi har utforsket helsemyndighetenes kommunikasjonsfaglige strategier, medienes prioriteringer, samt borgeres inntrykk og oppfatninger. Prosjektet har tatt en holistisk tilnærming til å studere kommunikasjonsprosesser, og har brukt både tekst-/medieanalyse og ulike typer intervjuer som metode. Hensikten var å forstå premissene, tilgjengeligheten og troverdigheten til vitenskapelig informasjon i en folkehelsekampanje. 
Vi utforsket først folks holdninger til svineinfluensavaksinen internasjonalt, gjennom en kunnskapsoppsummering av kvalitative studier der vi diskuterte implikasjonene som ble trukket av primærforskerne. Vi fant der at publikum var mindre bekymret for sykdommen enn for eventuelle bivirkninger av vaksinen. Primærstudiene konkluderte med at folk var uinformert, og at «bedre» og mer «konsistent» informasjon om sykdommen og vaksinen ville gitt høyere vaksinasjonsrater.  Vi trakk disse konklusjonene i tvil og hevdet i stedet at folks bekymringer var forståelige og legitime gitt usikkerheten som rådet. Dermed ville det ikke vært mulig for myndighetene å tilby «bedre» og mer konsistent informasjon. Vi foreslo i stedet at myndigheter bør satse på åpenhet om usikkerhet i pandemisituasjoner.
Myndighetenes kommunikasjon har vært tema for to andre publikasjoner fra prosjektet. Først, en studie av hvordan myndighetene vekslet mellom to ulike modi, henholdsvis krise- og risikodiskurs. Mens den første legger vekt på at faren er her nå, og krever umiddelbar handling, er den andre fremoverskuende og ser for seg en mulig, fremtidig trussel. Det faktum at man vekslet mellom å snakke om pandemien på disse to måtene, gjorde antagelig pandemien mer forvirrende for publikum enn den hadde trengt å være. Videre så vi nærmere på henholdsvis myndighetenes og medienes syn på mediering av en sak som svineinfluensaen. Der fant vi at myndighetenes kommunikasjonsstrategi gjorde antagelser om mediene som, ifølge medierepresentantene, ikke stemmer. 
Andre deler av prosjektet tok for seg mediedekningen. I en studie gransket vi de medierte reaksjonene på selve mediedekningen, som i stor grad hevdet at folk fikk panikk av den dramatiske retorikken. Imidlertid tok omtrent ingen seg bryet med å undersøke om noen slik panikk faktisk fantes, og følgelig hevdet vi at svineinfluensaen var et eksempel på den såkalte «tredjepersoneffekten», altså at man forventer at alle andre påvirkes sterkere av medienes budskap enn hva man selv gjør. Videre så vi nærmere på kommentatorstandens bidrag under pandemien. Her fant vi at kommentatorene jevnt over til å forklare og kontekstualisere, moderere og motivere, og følgelig at deres innsats alene burde bidra til å moderere inntrykket av medienes antatt «sensasjonalistiske» tendens. Samtidig var mye av mediedekningen svært dramatisk, så snarere enn sensasjonalistiske medier har vi hevdet at svineinfluensaen fremviste schizofrene medier. 
Et stereotypisk bilde av mediene kom frem også i en studie vi gjorde av hva vanlige borgere husker fra pandemien. Der fant vi at mange hadde glemt noen av myndighetenes sentrale budskaper, deriblant det om at alle burde la seg vaksinere, men at de likevel bedømte myndighetenes innsats under pandemien som tilfredsstillende, mens de mente mediene hadde blåst situasjonen voldsomt opp.
Til slutt studerte vi hvilke antagelser om befolkningen,forskningskommunikasjonens «publikum» i dette tilfellet, som lå bak myndighetenes handlinger under pandemien. Viljen til å blåse opp alvoret rundt sykdommen, samt beslutningen om å massevaksinere (tross sykdommens relativt ufarlige karakter), ble heftig kritisert av mange. Dette er imidlertid ikke noe myndighetene ser ut til å ha tatt inn over seg i særlig grad, og vi spør om dette kanskje er noe de må og bør gjøre, for å bevare tilliten i befolkningen.
Som en helhetlig kommunikasjonsepisode, har vi funnet at svineinfluensaen var en særdeles sammensatt helhet. Når mye av forskningen har tatt til orde for «bedre» eller «klarere» kommunikasjon, mener vi at det er reduksjonistisk; slike anbefalinger har ikke tatt inn over seg hvor komplekse situasjoner som denne er. Hvis vi skal trekke kommunikasjonsfaglige lærdommer fra pandemien, måtte det være at verken praktikere eller kommunikasjonsforskere kan forvente å finne noen «nøkler» til suksess. Isteden må vi anerkjenne at slike episoder er sammensatte, rotete og alt annet enn ideelle, og lete etter holdninger og egenskaper som lar oss manøvrere så godt som mulig, gitt de omstendighetene.

The project, which we call "Science communication: Actions and reactions on the 2009 swine flu outbreak", is a cross-disciplinary, explorative study of how scientific knowledge travel and is transformed from a scientific institution (The Norwegian Institu te of Public Health) through the mass media and is received by policy makers and the general public. 

We will follow the process of communication of medical knowledge about the H1N1 Swine flu outbreak of 2009 and the related preventive measures taken. We  will explore how the medical scientists at the Norwegian Institute of Public Health experience that scientific knowledge is transformed as it is broadcasted through the media and finally how it is understood and valued by politicians and the public. Base d on a media search we will select a small number of news reports and analyse the message in these news reports in comparison to e.g. scientific reports and press releases from the Norwegian Institute of Public Health. Subsequently, we will interview the  involved scientists to explore their motivation and experiences of the interaction with the journalists and political decision makers. We will also interview newspaper editors about the media strategy and understanding of the swine flu incident. And final ly we will interview political decision makers and members of the public regarding their assessment of the published stories and how their own reactions and actions were connected to the information from the Institute of Public Health or the news stories.  Thus, we have multiple angels to our study of science communication; the premises, the clarity and the credibility of scientific information in a public health campaign.

Science communication: Actions and reactions on the 2009 swine flu outbreak

Det overordnede målet med prosjektet var å utvikle, gjennomføre og evaluere en teori- og kunnskapsbasert intervensjon for å fremme sunne spisevaner blant 3-5 åringer gjennom å endre miljøet i barnehagen og hjemme i en gruppe-randomisert kontrollert undersøkelse. Etter at resultatene er publisert i 2019 skal en «best-practice» rapport publiseres sammen med en verktøykasse av de tiltakene som virker. Grønnsaksinntak ble valgt som den atferden man ønsket å fremme. Dette var begrunnet i det store folkehelsepotensialet dersom barn etablerer vanen med å spise i henhold til de offisielle anbefalingene. Primærmålet i denne studien var å øke frekvens, variasjon og mengden av grønnsaksinntaket hos barna, mens sekundærmålet var å endre tilgjengelighet og praksis rundt grønnsakstilbudet i barnehagene og hjemme. 
Undersøkelsen ble gjennomført i offentlige og private barnehager i Vestfold og Buskerud ved hjelp av spørreskjemaundersøkelser blant styrere, pedagogiske ledere og andre ansatte i barnehagene, samt blant foreldre.  Spørreskjemaene kartla faktorer som er viktige for barns grønnsaksinntak og barnets grønnsaksinntak ble rapportert av foreldrene. I tillegg ble barnehagene bedt om å veie grønnsakene de serverte i en uke, og barnets grønnsaksinntak i barnehagen ble observert av forskerne i et underutvalg av barna i 2015 og 2016. Det var 73, 73 og 69 barnehager og 633, 592 og 559 foreldre som deltok henholdsvis våren 2015, 2016 og 2017. 
Det ble utviklet tips for å øke tilbudet og tilgjengeligheten av grønnsaker både i barnehagen og i hjemmet, samt tips for å hjelpe barnehageansatte og foreldre til å være gode rollemodeller og til å oppmuntre barn til å smake/spise grønnsaker. Tipsene ble testet ut av foreldre og ansatte i 2 barnehager. Videre ble det kjøpt et materiell og praktisk kurs av Geitmyra matkultursenter for barn. Til foreldrene ble det utviklet en inspirasjonsbrosjyre i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker. Det ble laget en lukket nettside og en Facebook-gruppe for ansatte og foresatte. I september 2015 ble det gjennomført 5 inspirasjonskurs for de 37 tiltaksbarnehagene med til sammen 79 deltakere. Evalueringene av inspirasjonsdagen og materiellet var positive.  
Prosessevaluering som ble gjennomført vha internettbaserte spørreskjema vinteren 2016 fokuserte på å måle hvilke endringer pedagogiske ledere og foreldre mente at de hadde gjort med hensyn til å tilby mer grønnsaker, samt å undersøke hva av opplæringen og/eller materiellet som var særlig nyttig for å få til endringene og hvilke barrierer de hadde opplevd. Avdelinger (n=6) som rapporterte å ha gjort mange endringer eller ikke hadde kommet noe særlig i gang (n=5), ble invitert til å delta i et telefonintervju. Et av hovedfunnene var at de barnehagene som hadde vært med på kostholdsprosjekt før var kommet godt i gang. Blant foreldrene (n =330) var det bare ca 1/3 som svarte, og mange av disse mente at de ikke hadde opplevd behov for endring. 
Ved baseline fant man at jo høyere tilgjengelighet av grønnsaker det var i hjemmet, desto høyere grønnsaksinntak hadde barna. Videre fant man at jo høyere barrierer det var for å servere grønnsaker i hjemmet og jo mer negative holdninger foreldre hadde til grønnsaksinntak, desto lavere var grønnsaksinntak blant barna. Man fant både positive og negative sammenhenger med oppmuntring, noe som kan tyde på at måten man oppmuntrer barn på har mye å si for effekten på grønnsaksinntaket. Det å inkludere barna i for eksempel tilbereding av grønnsaker og det å ha et mildt press på at barna må spise/smake på grønnsakene var også positivt assosiert med inntak av grønnsaker for en del av barna.  Konklusjonen er at de finnes viktige modifiserbare faktorer i hjemmet som både fremmer og hemmer barns inntak av grønnsaker.
For faktorer i barnehagen som påvirker grønnsakstilbudet og -inntaket, fant man ved baseline at i barnehager der foreldre betalte mer enn 251,-/mnd i matpenger ble en signifikant høyere frekvens av grønnsaker servert hver uke, og en signifikant større mengde grønnsaker spist hver dag. I barnehager der ansatte betaler en månedlig sum for maten ble en signifikant større mengde grønnsaker spist hver dag. I barnehager med skrevne retningslinjer for mattilbudet ble en signifikant større mengde grønnsaker spist hver dag. 
I januar 2017 arrangerte prosjektgruppen en heldags workshop «Retningslinjer, mattilbud og pedagogikk i barnehagen» sammen med Helsedirektoratet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. Workshopen belyste ulike aspekt ved det å fremme sunne spisevaner gjennom barnehagen. Den har bidratt inn i Helsedirektoratets revidering av retningslinjene for mat og måltider i barnehagene og i Nasjonalt senter sitt arbeid med å spre god praksis. Innspillene fra workshopen har også blitt tatt med i videre diskusjoner med Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker og grønnsaksgrossistene vinteren/våren 2017-2018 omkring videre bruk av resultatene/materiellet fra BRA-studien.

Early childhood is important for establishing healthy dietary habits. The importance of early prevention of social inequalities in health and promotion of a healthy diet early in life is highlighted in strategic document from health authorities at all lev els. Despite the recognition of early prevention as important, reviews show that there so far has been much more studies targeting school-aged children than pre-school children. The reason may be that schools until now have been the best place to reach al l children, but in Norway the attendance in kindergartens is now 90% of the age group 1-5 years, making it a highly relevant setting for interventions. Moreover, national dietary surveys among Norwegian pre-schoolers have identified several dietary challe nges which may be important to target in an intervention. 

The overall objective for the proposed project is to develop, implement and evaluate a theory and evidence-based intervention targeting healthy eating of 3-5 year olds through environmental chang es in the kindergarten and the home in a three-armed, group-randomized controlled study design. 

The intervention development will follow the Intervention Mapping approach. The intervention will be implemented for 1 year with one immediate evaluation and  one follow-up evaluation one year after. The two intervention arms of the study will consist of one targeting the kindergarten personnel only and one targeting both kindergarten personnel and parents. The project will contribute with important knowledge  and experience related to adoption, implementation, effects and sustainability of a kindergarten intervention within the existing educational and health promoting system in Norway. This knowledge will result in a "best-practice" document. The study will b ring the research field forward assessing the role of kindergarten personnel and parents in the promotion of healthy dietary habits - aiming for early prevention of social inequalities in health.

Early promotion of healthy dietary habits: Targeting kindergarten and home environments in a three-armed intervention study.

Det overordnede målet med DEDIPAC var å bygge en kunnskapsbase for fremtidig overvåking, forskning og omsetting av forskning til politikk og praksis med hensyn til faktorer som påvirker kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting. Arbeidet var delt i tre tematiske områder (TA) med sju arbeidsgrupper (WP). Forskningsgruppen ID-PAD ledet TA2 og to av tre WP'er i TA1. 

Målet med WP1.1 var å kartlegge hvilke metoder som kan brukes til å måle kosthold, matmønstre og måltidsvaner på en sammenliknbar måte på tvers av Europa, samt å lage en «verktøykasse» som inneholder informasjon om disse metodene og som skal gjøre det enklere å velge riktig metode i fremtidige europeiske studier.  Det er igangsatt 9 systematiske litteraturoversikter som skal bidra til dette, hvor av 2 artikler er publisert. I tillegg er det gjennomført sekundære analyser av pan-europeiske datasett for å få ny kunnskap om måltidsmønstre på tvers av europeiske lande. Måltidsmønstre er blitt identifisert som et «data gap» i europeisk sammenheng. I WP1.1 er det også utviklet en ny metode for å måle inntak av sukkerrike drikke, fysisk aktivitet og determinantene for disse atferdene blant 18-30 åringer.  Den nye metoden samler inn data ved hjelp av mobiltelefonteknologi og akselerometre. Metoden ble testet ut i 3 europeiske land (Norge, Tyskland og Nederland) høst 2015 og vår 2016. 

Målet med WP 1.2 var å undersøke forskjeller i mengden fysisk aktivitet og stillesitting i Europa, samt å foreslå metoder for å måle dette i fremtidige europeiske kartlegginger. Fire systematiske litteraturoversikter som oppsummerer omfang av fysisk aktivitet og stillesitting blant barn og voksne er publisert. I tillegg er 4 andre systematiske litteraturoversikter over metoder for å måle fysisk aktivitet og stillesitting i ferd med å ferdigstilles for publisering i 2017. I en annen publisert artikkel sammenliknes forekomsten av fysisk aktivitet målt med tre ulike spørreskjema med en objektiv målemetode (akselerometri kombinert med hjertefrekvensmålinger) fra nesten 2000 menn og kvinner fra 10 Europeiske land. Resultatene indikerer betydelig forskjeller mellom metoder og anbefaler bruk av objektive målemetoder i fremtidige pan-europeiske kartlegginger. Etter en systematisk litteratur genomgang kontaktet vi relevante studier og har sammenstilt og harmonisert data for >46,000 barn og unges stillesittende tid og fysiske aktivitet objektivt målt med akselerometre. Foreløpige resultater indikerer store forskjeller mellom ulike land i Europa med en nord-sør gradient der unge i Nord-Europa er mer aktive sammenliknet med dere sør-Europeiske jevnaldrende. 

I TA2 har det vært to hovedoppgaver 1) Å utvikle tverrfaglige modeller for faktorer som påvirker kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting 2) Å gjøre sekundære analyser av eksisterende datasett (enkeltstående eller sammenslåtte) for å skaffe ny kunnskap om faktorer som påvirker kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting samt få erfaring med å kombinere ulike datasett som har målt slike faktorer. Det er utviklet 5 tverrfaglige modeller for faktorer som påvirker kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting ? en for hver atferd, samt to modeller med disse atferdene (kosthold og fysisk aktivitet/stillesitting) i etniske minoriteter. Modellene er utviklet basert på forskningslitteratur, samt eksperters meninger både fra forsker i og utenfor DEDIPAC samlet gjennom konsensusmøter og internett-baserte høringer. Eksempler på hovedfunn var at det er lite fokus på miljøfaktorer for kosthold, særlig de faktorene som er lenrge unna individet (lokalt og nasjonalt), samt at det var gjort lite forskning på stillesitting blant etniske minoriteter og at forskningen på etniske minoriteter gjerne har mer fokus på forskjeller enn likheter med majoriteten i landet selv om mange faktorer er de samme. Videre visste en intern rapport om målemetoder for faktorer som påvirker kosthold, fysisk aktivitet og stillesitting at det er mest selvrapportering som brukes og at det for mange av målemetodene ikke er rapport på hvor gode de er til å måle det de skal med god presisjon. De sekundære analysene har hatt et bredt fokus på tvers av atferdene og mange av disse artiklene er ennå ikke publiserte, men erfaringene med å kombinere datasett som måler faktorer som påvirker disse atferdene er at det er tidkrevende og at målmetodene for faktorene varierer mye.

European governments are struggling with the growing social and economic consequences of an alarming increase in obesity and diet-related diseases. Lack of sufficient physical activity and high energy intakes are the prime factors determining overweight a nd obesity development. Consequently, improving health by changing dietary behaviours and food choice patterns, improving opportunities for more healthy diets, encouraging and facilitating physical activity and reducing sedentary behaviour are key priorit ies for most EU Member States in fighting obesity, diet and physical activity related chronic diseases amongst their populations.

The overall objective of the DEDIPAC proposal is to build a knowledge hub for future monitoring, research and translation of  research to policy and practice regarding determinants of dietary, physical activity and sedentary behaviours. 
The work is divided in three thematic areas:
TA1: Assessment and harmonisation of methods for future research, surveillance and monitoring, an d evaluation of interventions and policies 
TA2: Determinants of dietary behaviour, physical activity and sedentary behaviour across the life course and in vulnerable groups
TA3: Evaluation and benchmarking of public health and policy interventions aimed  at improving dietary behaviour, physical activity and sedentary behaviour across the life course

The ID-PAD consortium will lead TA2 and two of the three work packages in TA1. In TA1, systematic reviews of the literature and secondary data analyses of re levant pan-European datasets, as well as pilot studies will be conducted.  In TA2, current theoretical frameworks of determinants will be taken as the starting point for developing frameworks and taxonomies for each of the three behaviours and social ineq ualities. This work will be followed by Proof-of-concept explorative secondary data analysis using state-of-the-art statistical methods and explorative case studies of social inequalities and ethnic minorities.

ID-PAD - Investigating Determinants in Physical Activity and Diet

Å ivareta en aldrende befolkning forutsetter et økt fokus på helse og velvære gjennom livet, ikke minst i eldre år.  Økningen i forventet levealder og antall friske leveår gjelder hovedsakelig for høyere sosiale sjikt i Norge. Over tid bidrar denne utviklingen til økte helseforskjeller på tvers av sosioøkonomisk posisjon (SEP) og til nye mønstre av sosiale helseforskjeller senere i livet. Reduksjon av sosiale helseforskjeller står høyt på den politiske agenda i Norge og et konkret og langsiktig mål i den norske folkehelsepolitikken er «å redusere de sosiale forskjellene i helse uten at noen får dårligere helse». Sosiale helseforskjeller finnes i alle aldre (barn, unge, voksne og eldre), men er størst midt i livet (alder 45-65 år) - en livsfase hvor konsekvensene av akkumulerte fordeler og ulemper blir særlig tydelige.  Hittil har norsk forskning på sosiale helseforskjeller nesten utelukkende fokusert på barn og unge og voksne i yrkesaktiv alder. En mulig forklaring for manglende forskning på slike forskjeller senere i livet kan være mangel på gode survey data av tilstrekkelig stort omfang som inkluderer personer over 67 år. Datagrunnlaget for dette prosjektet er NorLAG - den norske panelstudien om livsløp, aldring og generasjon (alder 40-84 år), og den internasjonale Generations and Gender Survey (GGS).  Hensikten med prosjektet er å øke kunnskapen om de komplekse sammenhengene mellom SEP og helse og velvære i eldre år. Prosjektet tar for seg et livsløpsperspektiv som vektlegger at det er multiple veier og livshendelser som former sosiale helseforskjeller i eldre år. Et særskilt fokus på betydningen av hendelser og forhold senere i livet kan gi økt kunnskap om veier til stratifisering og ulikhet i Norge. Resultatene fra dette prosjektet har belyst nettopp slike veier, nærmere bestemt betydningen av arbeid og pensjonering, sosiale relasjoner og velferdsstatskontekst. 
Artikkelen  «Social pathways to health: On the mediating role of the social network in the relation between socio-economic position and health», utforsker betydningen av nettverkets ulike egenskaper for sosiale helseforskjeller i eldre år. Analysene fra en multiple medieringsmodell viser et tydelig mønster i menns og kvinners sosiale nettverk etter SEP. Det sosiale nettverket til personer med høyere SEP beskytter bedre mot ensomhet, som igjen henger sammen med bedre helse. Nettverkets funksjon framfor dets struktur er viktig for helse i eldre år. Personer med høy SEP synes altså å være bedre i stand til å dra nytte av nettverket i en alder hvor kjente og kjære faller fra. Det er (dels) gjennom denne mekanismen at SEP påvirker helseutfall i eldre år. 
Artikkelen "Health effects of Retirement. Evidence from Survey and Register Data", tar for seg pensjonering som en viktig hendelse senere i livet som kan forme sosiale helseforskjeller. Et viktig spørsmål er knyttet til helsekonsekvensene av eventuelt utsatt pensjonering. Analyser av NorLAG og registerdata viser at pensjonering gir bedre fysisk helse og noe færre sykehusinnleggelser, særlig blant menn og kvinner med lav sosioøkonomisk status. Pensjonsreformer som sikter på utsatt avgang fra yrkeslivet, kan ha sosialt vridende konsekvenser ettersom helseeffekter av pensjonering varierer etter SEP. 
De internasjonalt komparative artikler om depressive symptomer og ensomhet i eldre år illustrerer betydningen av ulike velferdsstatskontekst for å forklare sosiale helseforskjeller senere i livet. Lavt utdanningsnivå henger sammen med høyere forekomst av depressive symptomer i all land, men utdanningsforskjellene er betydelig lavere i Nordvestlige land sammenlignet med land fra Sentral- og Øst-Europa. Dette tyder på en "trippel risiko" knyttet til det å være kvinne, lavt utdannet og bosatt i Øst-Europa. At nordiske land viser relativt små sosiale forskjeller i depressive symptomer tyder på at velferdsordninger har stor betydning for mønstre i sosiale helseforskjeller. Analysene av sosiale forskjeller i ensomhet mellom ulike land gir lignende resultater. Svakere velferdsstater har høyere forekomst av psykiske plager, særlig i lavere sosiale sjikt. 
To artikler som inngår i doktorgradsavhandlingen er under arbeid. Alle resultater har blitt lagt fram på nasjonale og internasjonale seminarer og konferanser og på prosjektets advisory board meetings. Prosjektets stipendiat er tilknyttet doktorgradsprogrammet ved Institutt for Økonomi, Universitet I Bergen og har i perioden 2015-2016 hatt et opphold ved Columbia University i New York. Prosjektet har også ført til deltagelse i det Nordforsk finansierte prosjektet "Social Inequalities in Ageing".

Improvements in life-expectancy and healthy life-years have predominantly occurred among higher socioeconomic status groups in Norway, thereby contributing to an increased gap in health by socioeconomic position over time and to the emergence of new patte rns of social health inequalities in later life. Compositional changes, notably an increase in educational attainment, strengthen these developments.

Few studies explore the complex pathways between socioeconomic position and health and wellbeing in late r life, especially in a Norwegian setting. As health and welfare systems vary cross-culturally, Norwegian policy makers will need more knowledge on how one may intervene to slow down further accumulation of inequalities and postpone or compress the onset  of health-compromising morbidity in later life. It may also help in the design of interventions aimed to enhance quality of life and wellbeing in later life.

The project has a life course perspective and uses large-scale longitudinal survey data from two  waves of the NorLAG survey and the nationally representative LOGG survey, which is also included in the international Generations and Gender Survey (GGS).

Two key aspects of the life-course perspective are emphasized: social pathways and linked lives. T he novel contribution of this project lies in the availability of relatively large and comparative samples of older men and women with retrospective as well as prospective survey and register data. This enables studying multiple social pathways including  how socioeconomic status predictors at different time points, work and family histories, health behaviours and psychosocial factors may relate to health and wellbeing in late life. Also the influence of family constellations and community characteristics  on social health inequalities will be explored. 

Results from the project will be published in a doctoral thesis, international journals and on the website of the NorLAG study.

Explaining health inequalities in an ageing population: Social pathways and linked lives

Hovudmålet for NÆRTUR er å rette merksemda mot det å gå i nærmiljøet (dvs. heimanfrå, både i det grøne og i det "grå"), fordi internasjonal faglitteratur peikar på gåing som ein enkel, attraktiv og fullverdig moderat fysisk aktivitet. Helsedirektoratet har funne at 7 av 10 vaksne nordmenn er mindre aktive enn det Verdas Helseorganisasjon reknar som eit minimum, nemleg 150 minutt moderat fysisk aktivitet i veka, fordelt på bolkar av minst 10 minutt. Vår grunnleggande prosjekt- og folkehelseførestilling har vore: Å få folk til å gå meir, er meir realistisk enn å få folk til å trene! 
Vi starta arbeidet med ein gjennomgang av den internasjonale faglitteraturen om kvifor folk ikkje er meir fysisk aktive i fritida si (leisure constraints - som vi kallar hinder- eller barriere-forsking), med særleg vekt på det gå. Vi presenterte og tilpassa ein modell som systematiserer tre kategoriar hinder: personlege, sosiale og strukturelle. I tillegg til arbeid for å fjerne eller dempe hinder, ser vi det (særleg no ved prosjektslutt) som vel så viktig å satse på motiveringsarbeid, og kanskje aller mest: å planlegge/lage attraktive ute-miljø som inviterer til å gå meir ? både ut frå eit trivsels- og eit nytteperspektiv. 
Studien vår har hatt Moss som hovud-case. Undersøkinga skulle gje ny kunnskap om sosioøkonomiske og geografiske faktorar når det gjeld kven som går og ikkje i nærområdet sitt. Vi har valt å inkludere både turgåing og nyttegåing (transport). Vi ville også kartlegge kven som går og kven som trenar. I Moss har vi gjort både ei kvantitativ spørjeundersøking, i samarbeid med Norstat, eigne kvalitative intervju og automat-teljing av gåande ved viktige turstiar/-vegar til grøntområde. Utvalet i den kvantitative undersøkinga tok for seg dei som bur i sentrum av Moss og dei som bur i nordre bydelar (mellom Mosseskogen og Mossemarka. Funna viser at talet sjølvrapporterte gåturar ikkje avheng av sosio-økonomiske faktorar ? det å gå er noko alle gjer. Berre hundeeigarar viste seg meir gåaktive enn andre. Derimot er deltaking i trening m.a. påverka av inntektsnivå og av alder; høg inntekt og låg vaksenalder er overrepresentert blant dei trenande. Eit anna funn er at dei som bur i sentrum av Moss går meir enn dei som bur i nordre bydelar og altså nærare dei grøne turområda. Teljardata underbygger langt på ved dette. Hovudforklaringa er nok at folk går fleire nytteturar enn "lystturar", og nytteturane er hyppigare i sentrum av Moss. Spørjeundersøkinga illustrerte også noko vi mistenkte: det er  vanskeleg å kartlegge kva som hindrar folk i å gå meir i nærmiljøet. Dei vanlegaste svara blant dei få som ytra seg om opplevde hinder var at dei ville gått meir om dei hadde hatt nokon å gå ilag med, og at dei mislikte å gå i mørkret og om vinteren. 
Folk i Moss går om lag like mykje i det grå som i det grøne, men på spørsmål om kvar dei likar best å gå så svarar nær 90 % at dei føretrekkjer 'naturprega område'. Det dei ønskjer seg av tiltak i nærområdet sitt er først og fremst 'fine og trivelege omgjevnader' - altså attraktive utemiljø. Vidare blir utfordringane med vinteren følgt opp: dei vil ha snøbrøyting og strøing av turvegar. 
Fenomenet 'å gå - for meg er nærare studert i dei kvalitative intervjua. Dei gåande vart spurde om kvifor dei går, kvar, når, korleis, med kven osb. Desse opne intervjua  viste at gåing, som moderat fysisk aktivitet har den eigenskapen at den kan tilpassast både nytte og trivsel, altså ein svært fleksibel aktivitet som er integrert i folks kvardagsliv, men på svært ulikt vis. Det å gå blir tilpassa individuelt både i innhald og rytme, som eit dynamisk forhold tilpassa dagen, som endrar seg gjennom året, gjennom livsløpet mm. Dette gjer at kvardags-gåing har eit stort folkehelsepotensial.
Vi har summert undersøkingane i Moss med at tiltak i utemiljøet som gjer det både tryggare, praktisk og trivelegare å gå, er avgjerande viktig. Vidare bør skiljet mellom lyststur og transporttur tonast ned, sidan trivsel og velvere er vesentleg også når ein går som transport, og ikkje minst med tanke på folkehelse og det å få folk til å gå meir. 
Prosjektet inkluderer også ein plan- og forvaltningsdel, der vi ser på tre kommunars arbeid med folkehelse (bygdekommunen Ringebu, småbyen Moss, og storbyen Trondheim), og særleg det å stimulere til å gå meir i nærmiljøet. Her har vi sett på innhald og kvalitet i ulike kommunale planar, planprosessar, arbeidet med å realisere gangvegar, stimulere gåing mm. Særleg har vi studert spelemiddelordninga og arbeidet med kommune(del)planar for idrett og fysisk aktivitet (KIF) for å finansiere anlegg for idrett og fysisk aktivitet i kommunane. For dette deltemaet utvida vi ramma til å omfatte femten kommunar.  Studien viser at kommunar flest i liten grad nyttar høvet til å finansiere tettstadsnære turstiar og turvegar ved hjelp av spelemidla. Her er det eit ubrukt potensial for å stimulere gåing og fysisk aktivitet i sentrumsnære område. I vår drøfting legg vi vekt på at spelemid

Health benefits from outdoor recreation is well documented. Knowledge is lacking about the potential for attracting local inhabitants (including the in-active) to physical activity in neighbouring nature. This proposal focuses on physical activity, here u nderstood as outdoor recreation and especially walks etc. along paths or tracks in neighbouring green areas and in the context of everyday life. Composing functioning measures to promote everyday use of neighbouring green areas should be based on knowledg e about potential users, including the physically inactive, mapping of physical conditions and a thorough understanding of the local challenges. Our proposal therefore includes studies on the SOCIAL aspects (motivation, hindrances, preferences, self-repor ted benefits), as well as studies of the local RECREATIONAL AREAS (access, environmental quality, infrastructure needs etc.). Constraints/ hindrances that impede walking activity will be investigated in a broad social, life-cycle approach, seen in connect ion with the structural factors and measures for improving recreational management and planning. The combination of social and landscape knowledge will be related to the present situation and challenges in Norwegian PLANNING AND MANAGEMENT concerning publ ic health and outdoor recreation on the municipal level, through 2-3 case-studies. Previous research have especially pointed at the high potential for activating a broader spectrum of the population through everyday outdoor recreation and self-organised a ctivities in local green areas (Breivik & Rafoss 2012; Breivik et al. 2011). Compared with many kinds of organised sports, walks in neighbouring areas are low-threshold activities with a great potential for integration in everyday life. Our study of walks  in local green areas will include the perspective of social differences in public health, a basic focus also lifted in the call and pointed out by researchers like Breivik et al. (2011).

Public health through walks in neighbouring green areas.

Sosial ulikhet i helse er et betydelig folkehelseproblem. Når vi skal forsøke å forstå, forklare, og finne redskaper for å kunne redusere slike forskjeller i helse har det vært
pekt på vitkgheten av yrkesrelaterte faktorer, som særlig omfatter psykososiale (som høye krav og begrenset autonomi etc) og fysiske (som tunge løft, høye og lave temperaturer, vibrasjoner, stråling, kjemikaljer osv) faktorer.
Målet med dette prosjektet har vært å finne ut hvor store helseforskjellene faktisk er mellom yrkesgrupper (særlig mellom manuelle og ikke-manuelle yrker) i Europa,
hvor mye psykososiale og fysiske faktorer faktisk betyr for å forstå forskjellene, samt gjennom simularing estimatere hvor mye vi kan redusere forskjeller i helse (og hvor
mange liv man kan spare) dersom vi hadde redskapene til å fobedre det psykososiale arbeidsmiljøet mellom yrkesgrupper og land.
Prosjektet har oppnådd disse målene gjennom tre publikasjoner (en er under review fremdeles i Lancet).
Den første studien som er publisert i European Journal of Public Health I 2017 har gitt oss svar på hvor store helseforskjellene er mellom yrkersgrupper i Europa.
Studien viser blant annet at yrkes-relaterte forskjeller i helse ikke er noe mindre i Skandinavia enn ellers i Europa.
Denne studien ga grunnlag til å gå videre med å forklare forskjellene, som var prosjektets andre del. I en publikasjon til International Journal of Health Services
(2014) fant vi ut at både fysisk og pskykososialt arbeidsmiljkø er av stor betydning for å forstå helseforskjeller mellom yrker. At det fysiske arbeidsmiljøet fremdeles er
viktig var et interessant funn, siden stadig flere yrker preges av teknologiske hjelpemidler og høye krav til eksponering av giftige stoffer.
I den siste studien fant vi ut at ved å finne intervensjoner som kan bedre den psykososiale belastningen i manuelle yrker til same nivå som I andre yrker, så kan vi
redusere sosiale helseforskjeller betraktelig, samt unngå dødsfall relater til hjertesykdom. Til sammen har dette prosjektet bidratt til å tydeliggjøre at yrke er en viktig arena for
å forstå helse og helseforskjeller i flere Europeiske land, vi har vist at både psykososiale og fysiske faktorer er viktige for å forstå og forklare ulikhetene, og så
har vi til sist også vist at forskjeller i hjerterelatert død kan reduseres ved å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet.

It is well established that work is an important social determinant of health and health inequalities. Hazardous physical working conditions, stressful psychosocial work environments, and some elements of the organisation of working life have all been ass ociated with adverse health outcomes. Previous European research in this field has been largely based on single country studies, and has often focused on only one particular aspect of working conditions, most notably the psychosocial work environment or j ob insecurity. The extent to which adverse psychosocial and physical working conditions  contribute to mortality and morbidity in a larger European perspective is currently unknown. However, we know that socioeconomic position is a key factor in understan ding the occurence of the European health burden because people in the lower strata are overrepresented among those experiencing adverse working conditions.

The current project will apply the largest (21 countries) and most recent (the period 2000-2005)  European data on mortality and link these to data on psychosocial and physical working conditions, that are causally related to mortality, from the European Survey of Working Conditions (ESWC). Population Atributable Fractions will be used to calculate th e saved deaths and potential reduction of socioeconomic inequalities that could be obtained provided that the the exposure to known psychosocial and physical risk factors at work would be reduced to an alternative level.

The alternative levels will be id entified as counterfactual scenarios, which will be derived from the intervention evaluation literature as well as from observed variations between countries, between men and women and between socioeconomic groups. 

A separate study will use the data obt ained from the ESWC to assess the contribution of psychosocial and physical working conditions to socioeconomic inequalities in self-reported health in 27 European countries for men and women separately.

The European burden of disease of psychosocial stress and physical risk factors at work

Internettbasert program som tilbakefallsforebygging ved røykeslutt.

Tilbakefallsraten for personer som forsøker å slutte er svært stor. Omtrent halvparten begynner å røyke igjen i løpet av en uke og 19 av 20 har begynt etter ett år. Selv med de beste farmakologiske og psykososiale virkemidlene som er tilgjengelig er det sjelden man ser slutterater på over 20-30% etter ett år. Siden tobakksrøyking er den største dødsårsaken i den vestlige verden vil selv små reduksjoner i tilbakefallsraten kunne gi store folkehelsegevinster. 

Internettbaserte programmer for å hjelpe folk til å bli røykfri har vist seg effektive i en rekke studier. Det er stor variasjon i innhold og utforming av slike programmer, og det finnes lite kunnskap om hvilke innholdskomponenter som bidrar til effekten. I røykesluttprogrammet vi utvikler antar vi at en sentral komponent er et glipphåndteringsregime som tilbyr en glipp-terapi for deltagere som opplever en glipp. Målet er å påvirke deltagernes tanker og følelser i dette kritiske tidsrommet slik at glippen ikke eskalerer til full sprekk. Hovedmålet med prosjektet som helhet er å teste antagelsen/hypotesen om at et slikt glipphåndteringsregime kan øke sannsynligheten for vellykket røykeslutt. Antagelsen skal testes i et eksperiment der halvparten av deltagerne vil få tilgang til hele programmet, mens den andre halvparten vil få alt i programmet unntatt glippregimet.

En stor del av arbeidet de første årene av prosjektet har vært utviklingen av IT-plattformen og innholdet til røykesluttprogrammet. Her mottar brukere interaktivt innhold på web-sider tilpasset nettbrett og smarttelefon, samt epost og SMS-tekstmeldinger. Utviklingen av programmet er basert på tidligere erfaring med nettbasert behandling, kliniske erfaring fra røyketelefonen, tilbakemeldinger fra personer som har prøvd programmet (dybdeintervjuer) og forskningslitteratur. Teoretisk-metodisk bygger programmet på motivasjonsintervjuing, som er et utbredt rammeverk for klinisk arbeid med røykeslutt. 

I juni 2016 publiserte vi en artikkel som beskriver rasjonalet for behandlingen, dvs. hvorfor programmet ble akkurat slik. Behandlingsmodellen som beskrives består i å simulerer tre essensielle terapeutiske prosesser fra ansikt-til-ansikt behandling/rådgivning i det automatiserte programmet, nemlig å internalisere motivasjon, bygge arbeidsallianse og forebygge tilbakefall. Doktorgradsstipendiaten på prosjektet var førsteforfatter på overnevnte artikkel. Hun har i tillegg sendt inn en metodologisk artikkel fra prosjektet til reviev og jobber nå med rapportering av dybdeintervjuer til sin tredje og fjerde artikkel, som ser på hvordan sluttbrukere forholder seg til programmet og bruker det i endringsprosessen.

Prosjektleder fikk i november 2015 tildelt utenlandsstipend fra forskningsrådet for perioden januar til august 2016. I perioden har han og familien bodd i Eugene, Oregon, USA for å være en del av forskergruppa til Brian Danaher ved Oregon Research Institute og University of Oregon. Danaher var i mai 2014 i Norge for å jobbe på dette prosjektet. Danaher og prosjektleder publiserte i 2015 en teoretisk artikkel som diskuterer hvordan forskere kan/bør ta i bruk "verktøykassa" som ligger i smarttelefoner og web-teknologi til å bygge engasjerende og effektiv informasjonsarkitektur for atferdsendring. Siden USA oppholdet har prosjektleder og Danaher samarbeidet om tre manuskripter: ett teoretisk rundt arbeidsallianse i web- og telefonbaserte programmer; en sammenligning av en web-basert og en smarttelefonbasert intervensjon (RCT) og ett om sammenhengen mellom bruksmønster, personkarakteristikker og behandlingsutfall. 

Tidlig 2016 ble røykesluttprogrammet oversatt til Tsjekkisk. Forskere ved Karlsuniversitetet i Praha står bak, og i september 2016 startet de pilotutprøving med 30 deltagere. På sikt håper vi å få på plass et større oppfølgingsprosjekt, ideelt sett med EØS eller EU-midler. 
Fra høsten 2015 har vi jobbet mye med beslutningsreglene for skreddersøm av innhold til hver enkelt bruker, og vu har rettet opp i en del feil og mangler. Å få til en sømløs overgang mellom SMS og web komponenter har vært spesielt utfordrende og krevende.  

I løpet av 2017-18 har vi rekruttert deltagere og samlet data i en større randomisert kontrollert studie (RCT) der vi tester effekten av glipphåndteringsregimet, dvs vi ønsker å få svar på om det å legge til et glipphåndteringsregime øker effekten av programmet eller ikke. Rekrutteringen  fortsetter etter offisiell prosjektslutt 15. juni 2018. Fra oktober 2018 rekrutterer vi deltagere både i Norge og Tsjekkia og vi regner med å ha nok deltagere på nyåret 2019.

Background: Online health behavior change interventions ? including smoking cessation programs ? offer great promise, but little is known about the components that may add to their effect. 

Objectives: We propose a controlled test assessing tobacco absti nence associated with an adjunctive lapse management system combined with a best-practices online smoking cessation intervention. We hypothesize that a program that includes the lapse management system will yield greater efficacy than a program that does  not include such a component. 

Methods: We propose a 2-arm RCT with 1080 adult study participants randomized to either a lapse management intervention or a standard practice online intervention without the lapse management system. Because the central que stion is whether the lapse management system improves efficacy, both conditions use a very similar standard-practices core web-service that embodies many of the features found in the interventions tested in our prior online smoking cessation trials. The l apse management system will be based on the day-to-day logging of target behavior and providing just-in-time therapy to clients reporting a lapse. 

Measures: The primary outcome is 7-day point prevalence tobacco abstinence (i.e., not even a puff of smoke  in the previous seven days, as assessed at the 2-, 6- and 12-months follow-up). Potential predictors, moderators, and mediators of abstinence will also be examined.

Benefits: To the best of our knowledge, this application describes the first RCT that as sesses the incremental efficacy of adding a lapse management system to an online smoking cessation intervention. These interventions constitute a cost-effective means to reach smokers who want to quit. By seeking to identify beneficial adjunctive mechanis ms, their efficacy may be improved, which can make a substantial public health impact.

Testing the efficacy of a lapse management system in an online smoking cessation intervention.

De nordiske health promotion konferansene tar mål av seg til å representere forskningsfronten innen forskning om folkehelse.  De er rettet mot et internasjonalt publikum, og deltakerne kommer fra hele verden. Konferansespråket er engelsk. På konferansen v il både nordisk og internasjonal forskning bli presentert.  De overordnede temaene for konferansene tar utgangspunkt i verdienden nordiske velferdsmodellen representerer. Disse verdiene er i tråd med hovedprinsippene for det helsefremmende arbeidet. Hoved vekten er på hvordan den nordiske velferdsmodellen har fokus på de sosiale helsedeterminantene og implisitt bidrar til økt sosial rettferdighet og til å redusere de sosiale helseforskjellene.   Slik sett er konferansen i tråd med overordnede målsetningene  for Folkehelseprogrammet (Programplanen, s.4): Det overordnede målet for programmet er å bidra til ny kunnskap om hva som påvirker folkehelsen, om årsaker til sosiale helseforskjeller, samt virkemidler for å redusere slike forskjeller og bedre folkehelse n.

Programmet vil ha flere elementer:
1.	Foredrag av inviterte foredragsholdere (key note speakers). 
2.	Presentasjoner basert på innsendte abstracts: muntlige innlegg, workshops og poster presentasjoner.
3.	Paneldiskusjon
Som det går fram av det vedlagt e programmet (vedlegg1), vil våre key note speakers særlig fokusere på de ulike arenaene for folkehelsearbeid.  Imidlertid åpner vi for et bredere perspektiv på presentasjonene i parallellsesjonene.  Basert på erfaring fra tidligere konferanser, regner vi  med å ha presentasjoner om forskning innen alle hovedområdene i Folkehelseprogrammet (Programplanen, s.4): helseatferd, livsløp og psykisk helse.

7th Nordic Health Promotion Research Conference

Familiens hus/familiesenter er en modell for samordning av de kommunale tjenestene f.eks helsestasjon, svangerskapskontroll, PPT, barnevernstjenesten og åpen barnehage, som i sum skal gi barn og foreldre et mer helhetlig og lett tilgjengelig tilbud i nærm iljøet. På oppdrag fra Helsedirektoratet jobber RKBU Nord for å fremme og videreutvikle modellen.

Konferansen legger til rette for faglige presentasjoner på relevante temaer relatret til Familien hus/familiesenter gjennom innlegg både fra forskere, prakt ikere og innviterte foredragsholdere. Vi har mottatt over 50 innsendte forslag til foredrag, disse kommer også fra land utenfor Norden. Det betyr at konferansen har internasjonal interesse og samler foredragsholdere og konferansedeltakere fra mange land.
 
Konferansens hovedoverskrift er "Providing family support through interprofessional collaboration". Hovedtema i programmet er tidlig intervensjon for familier med utfordringer, møteplasser for foreldre og barn,team-og tverrfaglig samarbeid, barnefattigdo m, sosiale og kulturelle faktorer, forebyggende og helsefremmende tiltak.

Programkomiteen består av tilsammen ni personer. Personene er rekruttert fra Nasjonal gruppe for Familiens hus/familiesenter ved RKBU/RBUPene i Norge, i tillegg består kommiteen av  Mia Montonen (Den finland svenske kompetancecenteret innom det sosial området, Helsinki) og Vibeke Bing (Backa Legehusgruppen, Gøteborg)

The 3rd Nordic Family Centre Conference
Providing family support through interprofessional collaboration
Tromsø 10.-12.June, 2013

Konferansen Bodies in Motion arrangeres av det nordiske forskernettverket Gender, Body, Health.  Med valget av dette temaet for årets konferanse, ønsker vi i styringsgruppen å tilby en plattform for tverrfaglig samarbeid hvor forskere og praktikere fra ul ike fagfelt (som sosiologi, antropologi, klinisk- og sosialpsykologi, medisin, litteraturvitenskap, geografi, forskning innen sport og helse, psykiatri og vitenskapsteori), som er interessert i kropp og bevegelse, kan møtes å utveksle kunnskap, presentere  forskning og utfordre hverandres ulike empiriske, teoretiske og metodologiske forståelser og resultater.

Konferansen er et samarbeid mellom Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (UiO), Institutt for kroppsvitenskap (NiH) og avdeling for helsefag (UiO).  

I tråd med Folkehelseprogrammets tverrfaglige forankring, ønsker konferansen å diskutere og samkjøre ny kunnskap om bevegelse/fysisk aktivitet, kjønn og helse, for å fremme kunnskapsproduksjonen innen dette feltet. Ved å kombinere ulike teoretiske, met odologiske og kunnskapsteoretiske forståelsesrammer, vil konferansen undersøke sammenhenger og tvetydigheter rundt temaet «kropp i bevegelse». For å få til dette, trengs nettopp slike tverrfaglige samarbeidsfora som konferansen legger til rette for. 
Et s entral premiss for forskernettverket, og også for denne konferansen, er at kropp, kjønn og helse både er personlig erfart og kulturelt situert. 
Konferansen ønsker bidrag som nærmer seg det overordnede temaet fra ulike vinkler, som f.eks forholdet mellom  følelser, bevegelse og intimitet; undervisning i fag hvor kropp, kjønn og bevegelse er sentralt; kroppen som utøvere av f.eks idrett; balanse, mindfullness, tilhørighet ? bevegelse og stillstand i psykologisk og medisinsk behandling; globale kropper og bi omedisinsk turisme, kropper med utfordringer; kroppseierskap, kroppsgrenser og integritet; kjønnede representasjoner og diskurser av kropper i bevegelse; ernæring, kosthold og trening som kjønnede fenomen.

Bodies in Motion

Forskningskoordinator Heine Strand (20%)

Tap av barn, dødfødte eller levendefødte som dør senere, har vært relatert til maternell langtidshelse. Det er uklart hvorvidt sorg eller pre-eksisterende helseforhold er de sterkeste kausale faktorene. I vår siste artikkel har vi studert disse relasjonene, foreløpig i forhold til perinatal død (dødfødsel eller barn som dør i første leveuke), igjen har vi fokus på en kvinnes totale reproduksjon, ikke bare første fødsel som synes å være den vanligste strategien. En normal respons etter et tap vil være å erstatte tapet med et nytt svangerskap, og våre data bekrefter at fertiliteten øker etter et tap, relativt kvinner som har overlevende barn. Denne responsen ser vi uavhengig av paritet (antall tidligere barn).  Studier viser at et ?erstatningsbarn? reduserer sorgen relativt det tapte barnet. 

I vår studie finner vi en sterk relasjon mellom et (eller flere) tap og langtidshelse for mor (vurdert igjen som økt risiko for død - alle årsaker, eller død på grunn av kardiovaskulær sykdom), men bare for noen kvinner. Vi finner spesielt økt risiko (5-fold) for kvinner som mister sitt første barn, eller som mister sine to første barn, og som senere ikke får flere barn. Langt de fleste kvinner som har tap får flere barn, og spesielt hvis disse er i tid etter tapet, ser vi liten eller ingen økt risiko for økt dødelighet for mor. Spesielt gjelder dette for mødre med høy utdannelse.  

For både forståelse av sammenhengen mellom svangerskapsutfall og langtidshelse for mor, og for forebygging av hjerte-kar sykdom, er disse klare heterogenitetsforhold i risiko av stor verdi.

Pregnancy problems like preeclampsia, gestational diabetes and preterm birth have long been studied in relation to the infant's health. Studies have begun to consider how such problems might influence the mother's long-term mortality. Women die at younger  ages if they: delivered preterm, developed preeclampsia or the child had low birth weight. Observations are typically based on studies of the 1st pregnancy which leads to invalid conclusions: adverse pregnancy outcomes may impede a 2nd pregnancy, and wom en with one pregnancy have higher mortality than women with more pregnancies. We will study long-term maternal health in relation to complete pregnancy histories utilising the Medical Birth Registry of Norway - one of the few settings in the world where t his is available. This unique source of population-based data covers 1967-2009, with 2.5 mill births in 1.2 mill sibships, linked to death- and education-registries. Preliminary analyses suggest that long-term mortality is better predicted by the mother's  total reproductive experience and that the association of preeclampsia in the first pregnancy with maternal cardiovascular disease disappears in mothers who continue with healthy pregnancies. Focus will be on preeclampsia, preterm birth, perinatal death,  birth defects, and fetal growth. We will study variation in total maternal mortality, deaths due to cardiovascular causes, site-specific cancers and stroke, contrast the results with paternal survival, and evaluate effect differences between social strat a (maternal education). Pregnancy outcomes and long-term maternal mortality risk have never before been addressed based on the woman?s complete reproductive history. The project will fundamentally change how physicians interpret the effects of adverse pre gnancy outcomes on mother?s future health and may also lead to new opportunities for diagnosis and prevention of latent maternal diseases that are expressed first as pregnancy failure.

A woman's reproductive success: Long-term implications for chronic diseases and death

I de siste ti-årene har det vært en økning av andelen overvektig barn i Norge. Overvektige barn har en sterkt forhøyet risiko for å forbli overvektige gjennom barne- og ungdomsår og inn i voksen alder. På samme måte er det en kontinuitet mellom fysisk aktivitet i barne- og ungdomsår og fortsatt aktivitet senere i livet. Siden behandling i begrenset grad synes å hjelpe blir forebyggende og helsefremmende tiltak, spesielt på et tidlig tidspunkt, desto viktigere. Slike tiltak bør være basert på sikker kunnskap om hvilke faktorer som er bestemmende for utvikling av overvekt og fysisk aktivitet/inaktivitet. Slik kunnskap er mangelvare for den perioden hvor intervensjon kan potensielt ha størst effekt, nemlig tidlige barneår. 
Siden tidligere forskning sterkt indikerer at både overvekt og inaktivitet er multideterminert tester vi i dette prosjektet bidragene fra en rekke mulige påvirkningskilder: familiemiljø, skolemiljø, foreldre, samt fra barna selv. 
Data kommer fra studien Tidlig trygg i Trondheim. I denne undersøkelsen har vi fulgt et tilfeldig trukket utvalg av to kull med barn i Trondheim, født i 2003 eller 2004. I alt 1000 av disse barna og deres familier er blitt undersøkt da de var hhv 4, 6 og 8-9 år. 
I løpet av perioden er tredje og fjerde undersøkelsesrunde gjennomført. Ved denne undersøkelsen deltok 699 familier når barna var 8 år (87,9% av de som deltok ved måletidspunkt 2) og 704 familier to år senere da barna var 10 år. Fysisk aktivitet målt ved hjelp av et akselerometer som barna går med en uke, og kroppssammensetning (fett, muskler, benmasse) ble målt via impedansregistering. 
Foreløpige funn angående fysisk aktivitet og vektutvikling er presentert på internasjonale konferanser og innsendt til internasjonale tidsskrift. Disse viser at 1. klassinger i gjennomsnitt var litt over en time (71 minutter) i moderat til høy aktivitet hver dag. En time er myndighetenes anbefaling. Slik moderat til høy aktivitet i 1. klasse henger sammen med høy sosial klasse, at foreldrene er mye utendørs med barna, at barna deltok på organiserte sportslige aktiviteter og høy grad av temperamentsmessig utadventhet hos barna. Gutter var også mere aktive enn jenter. Fra 1. til 3. klasse holdt den gjennomsnittelige tiden tilbrakt i en slik intensitetssone seg stabil. Gutter og de som var mest utadvendte økte mest. Strukturelle forhold, slik som tilgang til uteområder eller lekeplasser, trafikksikkerhet eller grad av urbaninitet hadde ingen betydning. Det hadde heller ikke kjøring til og fra skolen. Når barna ble 10 år minsket den gjennomsnittlige aktiviteten noe, til 65 minutter pr. dag. Da data ble ferdigstilt september 2015 vet vi foreløpig ikke hva som predikerer økning eller nedgang i aktivitet frem mot 10-års alder. 
Overvekt hos barn, som hos voksne, er avhengig av to forhold, nemlig inntak og forbruk av energi. Matinntak hos barn er i stor grad bestemt av deres spisemønster og hvordan de bruker mat, feks stopper de å spise når de er mette? Bruker de mat som trøst når de er lei seg? Er spisingen bestemt av indre stimuli (sult) eller ytre stimuli (fristende og mye mat)? Klarer de å stoppe når de er mette? Man kan også tenke seg at fysisk aktivitet (forbruk av energi), stillesitting ? særlig foran skjerm (lite bruk av energi) og spisemønster kan stå i forhold til hverandre (svært aktive ban blir mere sultne enn stillesittende barn). Vi har derfor undersøkt hvorvidt endring i BMI kan predikereres av disse tre forholdene når man tar hensyn til at de kan være gjensidig forbundet. Vi justerer også for sosial klasse og foreldres BMI. Resultatene viser at ettspesielt spisemønster predikerer økning i barns BMI fra 4 år og til 3. klasse, nemlig det å reagere på ytre matstimuli (spiser mere når det er god mat og mye mat tilgjengelig). Fysisk aktivitet og inaktivitet, derimot, hadde ingen ting å si for utvikling av overvekt. Det er også viktig å merke seg at høy BMI i seg selv også første til mere reaksjon på matstimuli. I tillegg øker barnas BMI mest der foreldrene har høy BMI.
Hvis barns spisemønster er en av de mest avgjørende faktorene for utvikling av overvekt, hva styrer da utviklingen av slike overvekts-relaterte spisemønstre? Fra tidligere forskning vet vi at genetikk spiller en tydelig rolle. Imidlertid forklarer ikke genetikk alt. I våre arbeider viser vi at foreldre som i større grad bruker mat som belønning predikerte større grad av emosjonell overspising hos barna (spiser mere når leis seg eller trist) og større grad av responsivitet på matstimuli, mens foreldre som i større grad oppmuntrer barna til å forsøke ulike typer fikk barn som senere hadde større glede av mat. Samtidig kan man tenke seg at det er ikke kun foreldres stil i fht mat som påvirker barnas spising, men også omvendt, feks at et barn som overspiser når det er god mat får foreldre til å være mere strikse og regulerende i fht barnets matinntak. Våre resultater viser at dette ikke er tilfelle. Påvirkningen går fra foreldre til barn, ikke omvendt.

Preventative intervention to ameliorate risk for childhood obesity is critical to population health. The obesity epidemic is now reaching down to younger ages. Body mass in childhood exhibits strong continuity through adulthood and early obesity is likely  to persist for a lifetime. Furthermore, interventions are likely to be most effective if they are implemented early in the life course when patterns of behavior and of development are more plastic. Research on the determinants of young children's physica l activity (PA) and eating habits is needed to inform prevention science and guide intervention design. 

We propose a model of PA and overweight (OW) development in children which accounts for interplay between three levels: community, family, and child.  Community level factors afford or limit physical activity at the family and child levels, and thereby structure child behavior and OW. Family-level structural (e.g. socio-economic position) and behavioral (e.g. parenting practices) factors influence chil dren's PA and eating, and thereby OW.  Child-level physical, behavioral and psychological factors directly impact children's PA/OW.

Data collection on a probability sample of 1000 children (initially aged 4 years) and their families began in 2007 with bi ennial follow-up since. Children's PA is measured by accelerometry; children are interviewed concerning self-concept and social inclusion; body composition is measured by bio-impedance and anthropometry; resting heart rate is recorded;  parenting practice s are measured by coded observation of family interaction; parents report their own PA and mental health and child feeding practices, temperament, conduct problems, mental health, social competence, eating habits, PA, transport habits, screen use, access  to leisure time PA facilities, outdoor activities, organized sports; GIS data  and parent report characterize the geographic area; self-report and national registers are used to derive socioeconomic information.

Explaining Overweight and Physical Activity in Young Children: 
A Bio-Psycho-Social and Ecological Model

Lokal innsats for å utjevne sosiale helseforskjeller
Helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper i Norge, og helseforskjellene er økende. Et langsiktig mål i folkehelsearbeidet er å snu denne trenden. I prosjektet studerer vi hvordan lokale styringsmyndigheter jobber i praksis for å møte denne utfordringen. Vi vet at barn som har fått en dårlig start ofte får en dårlig fortsettelse. Derfor er det spesielt interessant å undersøke hvordan kommunene utformer folkehelsepolitikk rettet mot barnefamilier. 
I 2012 fikk vi en egen folkehelse lov. Formålet er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, blant annet gjennom å utjevne sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Et grunnleggende prinsipp i loven er å tenke «helse i alt vi gjør». Det betyr blant annet at folkehelse ikke bare er helsesektorens ansvar, men noe som angår alle sektorer, som barnehage og skoler, men også at det er et overordnet politisk ansvar. Prosjektets oppdrag er ikke eksplisitt å evaluere Folkehelseloven, men den er et viktig bakteppe for studien.  
I prosjektet har det blitt sendt spørreskjema til alle kommuner, i 2011 og 2014. Undersøkelsen i 2011 har blitt betraktet som en baseline undersøkelse, siden den ble gjennomført før Folkehelseloven trådte i kraft. Det er foretatt intervjuundersøkelse i seks kommuner, og fylkeskommunenes rolle har også blitt studert gjennom å analysere fylkeskommunale planer og foreta intervjuer. 
Hovedvekten av spørsmålene i spørreskjemaundersøkelsene dreide seg om hvordan folkehelsearbeidet rettet mot barn og familier er organisert i kommunene. Det ble lagt særlig vekt på hvilke tilnærminger kommunen har til å utvikle politikk og tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller. I tråd med målsetningen om en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet, ble det spurt om hvilke sektorer og aktører som deltok i folkehelsearbeidet. 
I den første spørreskjemaundersøkelse til ble det funnet at kommunene har en økende bevissthet om at folkehelse er et tverrsektorielt satsingsområde.  Imidlertid var det få kommuner som hadde fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller.  Flertallet av kommunene betraktet folkehelsearbeidet som primært et ansvar for helsesektoren, og de vanligste tiltakene var knyttet til å påvirke folks levevaner, først og fremst når det gjelder kosthold og fysisk aktivitet. Vi fant også at stillingen som folkehelsekoordinator var viktig og bidro til å sette det tverrsektorielle folkehelsearbeidet på dagsorden i kommunen. Mange kommuner hadde folkehelsekoordinatorer i små stillingsbrøker, og en forutsetning for at folkehelsekoordinatorene skulle ha en pådriverrolle var at de hadde en stillingsprosent på 70 eller mer. 
2014 undesøkelsen ble foretatt etter at folkehelseloven trådte i kraft. Den påla kommunene å utarbeide helseoversikter i alle kommuner, blant annet basert på de helseprofilene som var utarbeidet av Folkehelseinstituttet og er tilgjengelig for alle kommuner. Oversiktene skal brukes blant annet i planarbeidet, og folkehelseloven er harmonisert med Plan- og bygningsloven. I undersøkelsen ble det tatt med spørsmål om hvor langt kommunene var kommet når det gjaldt å lage oversikter og hvilken rolle oversiktene spilte for det videre kommuneplanarbeidet. Mange av kommunene hadde ikke laget oversikter, men de fleste var i gang med arbeidet. I de kommunene dette arbeidet var gjort, ble oversiktene brukt i planarbeidet og til å utvikle politikk og tiltak.
I intervjuundersøkelsene var det mange funn som støttet resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen. Vi hadde valgt ut kommuner som var i gang med folkehelsearbeidet, og selv om vi fant at disse kommunene var kommet ulikt langt i arbeidet, var det en prosess mot å endre folkehelsearbeidet fra i hovedsak å være et anliggende for helsesektoren til å bli et ansvar for alle sektorer i kommunen.
Fylkeskommunene har et pådriveransvar for det kommunale folkehelsearbeidet. Selv om de fleste fylkeskommunene hadde en målsetning om å redusere sosiale helseforskjeller, viste våre undersøkelser at mange i hovedsak var opptatt av levevaner og oppfølgingen av nasjonale prosjekter og tiltak på dette området, som i hovedsak er helsetjenestens ansvar. Det kan dermed stilles spørsmål ved om fylkeskommunene i tilstrekkelig grad påtok seg pådriverrollen når det gjaldt å endre folkehelsearbeidet til et tverrsektorielt ansvar. 
Hovedkonklusjonen i prosjektet er likevel at det har skjedd en utvikling og en endring i retning av en større forståelse i kommunene av folkehelsearbeidet. I det fleste kommuner begynte en ny planperiode etter kommunevalget i 2015, og det er grunn til å anta at folkehelse vil komme tydeligere på dagsorden i kommunene i løpet av denne perioden.

This project addresses the implementation of the Norwegian policy to level the social gradient in health. This will demand multisectoral action and a focus on the social determinants of health. 

Based on a life course perspective, the target group is fam ilies and children. Local governments have the main responsibility for services aimed at families and children, and in a system of multilevel governance, actors at different levels will be able to influence the implementation process. 

The project aims a t studying local implementation processes, focussing on institutions at different levels. Within health promotion, national government mostly has so-called soft governing tools available to stimulate implementation of national policy targets. Local democr acy provides local decision makers the opportunity to prioritise between targets and local leaders of services will have to follow decisions made by local governments. Traditionally, municipalities are organised in sectors, which does not promote multisec toral collaboration.  Regions have a facilitating role in stimulating local health promotion, including action to level the social gradient. 

The overall research question is: How can social inequalities and levelleling the gradient for socioeconomic dis advantaged groups be addressed at the local level?  This has been operationalized in the following questions: How do local policy makers take part in formulating policies towards families and children? Are the issues of levelling the social gradient addre ssed? Do local policy makers support the principle of Health in All Policies? Are local services adhering to reducing inequalities in health and levelling the gradient?

The project will collect data in regions and municipalities, combining surveys to all  municipalities and county councils with case studies in two regions and four municipalities in each region. The project will build on experiences from Norwegian and European projects

Addressing the social determinants of health. Multilevel governance of policies aimed at families with children

Forskningskoordinator Elling Bere (20%)

Prosjektet "Nutrition and health among immigrant infants and children" (InnBaKost) er en longitudinell ernæringsstudie som inkluderer barn med mødre som har innvandret til Norge fra Somalia og Irak. Studien har en kvantitativ og en kvalitativ delkomponent. Den kvantitative delstudien har som mål å kartlegge barnas kosthold. Den kvalitative delstudien består av dybdeintervju og fokusgruppediskusjoner med barnas mødre om maten de gir til barna, og om hva slags helseinformasjon de får både fra helsestasjonen og fra sine sosiale nettverk. I begge delstudiene intervjues mødrene når barna er 6, 12 og 24 måneder. I tillegg er helsesøstre intervjuet om erfaringer med å veilede mødre med innvandringsbakgrunn. I Norge har ikke barn med innvandringsbakgrunn vært inkludert i de nasjonale kostholdsundersøkelsene blant småbarn. Årsaken til dette er at metodene som brukes i disse nasjonale undersøkelsene er antatt å ikke passe til innvandrere på grunn ulik matkultur og mulige språkutfordringer. Det er imidlertid viktig å vite mer om hva barn med innvandringsbakgrunn spiser, og hvorfor de blir gitt maten, for å kunne utvikle tilpassede og kultursensitive tiltak og råd om helse og ernæring. Kosthold blant småbarn er viktig for barnas helse og utvikling, og det er viktig å tidlig etablere god ammepraksis og sunne kostholdsvaner.
 
Siden prosjektstart i 2012 har metoder blitt utviklet og testet, og kostholdsintervju og kvalitative intervju blant mødre med 6 måneder, ett år og to gamle barn er blitt gjennomført.  En gruppe med helsesøstre er også intervjuet. Det er foreløpig publisert to artikler fra prosjektet, to artikler er innsendt og flere er under utarbeidelse. Resultatene er også presentert på ulike vitenskapelige konferanser. En stipendiat, en prosjektassistent og flere feltarbeidere/tolker har vært ansatt på prosjektet, og forskere fra en rekke utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge er samarbeidspartnere. Til sammen 12 masterstudenter (fra Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo og Akershus) har skrevet sine masteroppgaver tilknyttet prosjektet. Det planlegges et seminar våren 2016 for å presentere resultatene.

Infant and child feeding practices are of fundamental importance for the health and wellbeing of young children. Norwegian recommendations for infant and child feeding do not take into account Norway's multicultural society and are based on the diet of th e majority population. Several surveys have documented the diet and infant feeding pattern of Norwegian infants and children whereas knowledge about these practices among children born to immigrant parents is scarce. Some problems have been identified in  these children, such as high prevalence of iron deficiency anemia and vitamin D deficiency. Little is known about breastfeeding and complementary feeding practices. Health problems that are more prevalent in many groups of adults with immigrant background s include diabetes type 2 and obesity. Research indicates that early nutrition might influence the development of these health problems in adulthood. This underlines the importance of addressing and improving the diet of infants and young children, as par t of addressing the social gradient in health between socio-economic groups in Norway. This project will assess the diet and feeding practices of infants and children of immigrant parents born in Somalia and Iraq. It will further explore the parents' expe riences in meeting the Norwegian health systems' counselling practices regarding infant and child feeding. The project will produce knowledge which is instrumental for developing and testing culturally sensitive strategies and interventions. It will devel op tools to assess diet and feeding practices of infants and children that can be used in future studies. This project responds to a number of priority areas in the Public Health Programme as well as a number of strategic policy documents from the Ministr y of Health. The project will collaborate with two other research projects investigating health and nutrition in migrant groups creating a network of researchers with relevant competencies.

Nutrition and health among immigrant infants and children

Doktorgradsprosjektet til dr. Barlinn handler om å finne ut om prenatale faktorer som intrauterine infeksjoner kan være årsak til dødfødsler og forsinket språkutvikling. Intrauterine infeksjoner med cytomegalovirus (CMV) og parvovirus B19 (B19) har vært a ssosiert med bla. dødfødsel. Denne studien har som mål å undersøke prevalens av forsinket språkutvikling og intrauterine infeksjoner med CMV og B19 i en populasjonsbasert kohort, MoBa, designet som en nested case-control studie, samt assosiasjon mellom CM V og B19 infeksjoner i svangerskap og dødfødsel. MoBa består av over 100.000 barn og deres mødre, og gir dermed best mulig plattform for studie av denne problemstillingen.
Det har vært utlevert biologisk materiale fra MoBa biobanken tilhørende kasus og k ontroller bestående av to prøver fra mor og ett fra barn. Det pågår analyser av materialet ved viruslaboratoriet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og samtidig arbeides det med spørreskjemadata. 
Dessuten har doktorgradskandidaten nylig publisert en studi e fra en populasjon av gravide der man har undersøkt blant annet seroprevalens av CMV og B19.

Reported cases of neurodevelopmental disorders e.g. autism, attention deficit disorders, delayed language or intellectual development have increased in recent years, placing a larger burden on society. The causes are predominantly unknown; although prenat al factors have been suggested. 

Cytomegalovirus (CMV) and parvovirus B19, for which no vaccines are yet available, remains the two most important agents causing infections during pregnancy.  Intrauterine infections caused by CMV and parvovirus have been  associated with adverse outcomes of pregnancy, e.g. abortion and stillbirth. The knowledge acquired on intrauterine CMV or parvovirus infection and stillbirths has been based on single case reports or small studies on consecutive cases. Little knowledge  is available on the long term effects of intrauterine infections and later developmental disorders in the affected children. No previous studies have investigated these infectious agents as possible causes of neuropsychiatric developmental disorders in ch ildhood.
 
The present study aims to investigate the prevalence of neurodevelopmental disorders and intrauterine infections due to CMV and parvovirus in a population based cohort, The Norwegian Mother and Child Cohort (MoBa) using a nested case-control de sign. Also, the objective of this study is to analyse association between CMV and parvovirus infections in pregnancy and stillbirths. The cohort consists of more than 100.000 children and their mothers, large enough numbers for the best possible platform  for this study. Biological samples have been taken from both mother and child, mother at week 18 during pregnancy and again at birth together with the child, giving invaluable material for studying the problems with intrauterine infections.

RI-4.01 Research Infrastructures

Integrated non-CO2 Greenhouse gas Observation System

Tildelt: kr 2,1 mill.

Populærvitenskapelig framstilling

Sammendrag

Publikasjoner hentet fra Cristin

Atmospheric histories and global emissions of halons H-1211 (CBrClF2), H-1301 (CBrF3), and H-2402 (CBrF2CBrF2).

European emissions of HCFC-22 based on eleven years of high frequency atmospheric measurements and a Bayesian inversion method

Estimates of European emissions of methyl chloroform using a Bayesian inversion method

Budsjettformål:

RI-4.01 Research Infrastructures

Finansieringskilder

Temaer og emner