Markedsorganisering, spesifikke investeringer og økonomisk risiko i norsk havbruk.

Dette prosjektet forsøker å avdekke betydningen av økte kundekrav og teknologiske endringer for den økonomiske organiseringen av verdikjeder for oppdrettsfisk. Drivkreftene bak økt grad av vertikal koordinering er både økte krav fra konsumenter og sluttkj øpere, og teknologiske endringer i oppdrett, pakkereier og dagligvareleddet. Begge deler fører til at transaksjonskostnader øker og at aktørene må forta større spesifikke investeringer, dvs. investeringer som har mindre verdi utenfor en gitt kjøper-selger relasjon. Teknologiske endringer og kjøperkrav fører til at vertikal koordinerte verdikjeder gir større samfunnsøkonomisk effektivitet enn verdikjeder som er koordinert gjennom spotmarkeder. Analysene i prosjektet viser at mye av det økonomiske rasjonale t bak store, vertikalt integrerte lakseselskaper er knyttet til konkurransefortrinn i betjening av store, krevende kjøpere, spesielt dagligvarekjeder. Fortinnet er knyttet til større leveringsdyktighet i forhold til kjøper-krav, og storskalafordeler slakting, pre-rigor filetering og transport pga høy grad av kontroll med råstoff-tilførselen. På disse områdene skal vertikalt integrerte selskaper under gitte betingelser ha høyere forventet profitt og lavere profitt-risiko enn mer løst koordinerte verdikjeder. Som et alternativ til verdikal integrasjon analyserer prosjektet langsiktige kontrakter. Prosjektet identifiserer potensielle fordeler med kontrakter, hvilke forhold som må adresseres i kontrakter, og foreslår vikremidler for å håndtere bl.a. asymmetrisk informasjon mellom kontraktspartene.