2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Ukjent

Teknologi

Trøndelag - Trööndelage

Instituttsektor

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fagområde

Forskningssjef

Streamline methods for automatic history-matching of production data

Warring with Machines skal bidra til å utarbeide et etisk rammeverk for utvikling og implementering av kunstig intelligensteknologi i militære settinger.
Prosjektets primære fokus er menneskene – militært personell gjennom hele kommandostrukturen – som i kampsituasjoner interagerer med militærteknologi der kunstig intelligens er en sentral komponent. I stridsteatre der autonome maskiner tar på seg funksjoner som inntil nylig var forbeholdt mennesker, er det maktpåliggende at man er i stand til å opprettholde klare ansvarslinjer med tydelig involvering av menneskelige beslutningstagere. Ved å få et bedre grep om disse problemstillingene vil prosjektet bidra til å bedre etikkopplæringen ved militære utdanningsinstitusjoner så vel som endre hvordan KI-teknologi til militær bruk utvikles. Det vil også kunne legge til rette for etiske retningslinjer som er mer i samsvar med de stridsscenariene som militært personell vil møte i fremtiden. Prosjektet vil utvikle slike retningslinjer for tre forskjellige settinger: kinetiske stridsoperasjoner, cyberoperasjoner og strategisk planlegging. Vårt teoretiske rammeverk er fundert i dydsetikken og dens fokus på de moralske karaktertrekkene – dydene – som tillater oss å handle besluttsomt og ansvarsfullt i de konkrete situasjonene og utfordringene som møter oss i vårt personlige og profesjonelle liv. Warring with Machines vil undersøke hvordan kunstig intelligens kan både undergrave og understøtte denne formen for moralsk aktørskap, etter hvert som denne teknologien spiller en stadig mer fremtredende rolle i moderne krigføring.

I løpet av prosjektperioden har prosjektet arrangert fire konferanser:
1. “AI and the Transformation of Warfare: Perspectives from South Asia and Beyond”, 3.-4. mars i Kolkata, India,
Diskusjoner rundt utviklingen av AI domineres ofte av hva som pågår i USA, Europa og Kina, og målet med denne konferansen var derfor å diskutere andre regionale perspektiver på militære AI-applikasjoner, inkludert India, Russland og Nigeria. 
2. “The Ethics of Military AI”, McCain-konferansen 2022, organisert i samarbeid med Stockdale Center for Ethical Leadership 21.-22. april ved US Naval Academy, Annapolis, Maryland. Blant foredragsholderne var generalløytnant Michael S. Groen, direktør for Joint Artificial Intelligence Center; Dr. Paul Scharre, forfatter av Army of None: Autonomous Weapons and the Future of War; og Brett Vaughan, sjef for kunstig intelligens i den amerikanske marinen.
3. Europeisk og nordamerikansk workshop om etikk og kunstig intelligens, organisert i samarbeid med Technology Ethics Center ved Universitet i Notre Dame (Indiana, USA), 20.-21. oktober 2022 i Roma, Italia. Arrangementet samlet filosofer og andre eksperter som jobber med problemstillinger knyttet til AI-etikk. Diskusjoner utforsket det konseptuelle og etiske grunnlaget, samt applikasjoner relatert til kunstig intelligens og relaterte teknologier, inkludert autonome våpensystemer.
4. "Pacem in Terris: War and Other Obstacles to Peace" (Vatican City, 18.-19. September 2023). Konferansen ble organisert I samarbeid med Det pavelige akademi for samfunnsvitenskap. Den samlet tretti eksperter fra jus, filosofi, statsvitenskap, økonomi, ingeniørfag og fysikk, herunder bade akademikere, praktikere fra KI-industrien og diplomater.  Arrangementet ble organisert som del av 60-års-markeringen av Pave Johannes 23.s viktige encyklika ‘Pacem in Terris’. Konferansens hovedfokus var etiske problemstillinger rundt bruk av AI-teknologi krigføring. Pave Frans sendte konferansen en hilsen ((https://press.vatican.va/content/salastampa/en/bollettino/pubblico/2023/09/19/230919e.html) der han innstendig oppfordret deltakerne til å ta på alvor våre dagers militære og teknologi-baserte trusler mot fred, til å reflektere etisk rundt de truslene som følger av atomvåpnenes fortsatte eksisens, og å analysere behovet for en ny giv innenfor nedrustning og utviklingen av fredsinitiativer. Konferansedeltakerne publiserte et sluttkommuniké (https://www.pass.va/en/events/2023/pacem_in_terris/final_statement.html) som vektla hvordan AI-baserte våpensystemer som tar beslutninger rundt og bruker våpenmakt uten meningsfylt menneskelig deltakelse, innebærer dyptgripende juridiske og etiske utfordringer. Omfattende regulering av disse systemene er påkrevd. Noen bruksområder og teknologiske løsninger må forbys, mens andre må reguleres. Kommunikeet understreket at AI-baserte våpensystemer representerer helt spesielle risikoer som må tas på alvor av ethvert militært system som har slike våpen som del av sitt arsenal. 
Videre har prosjektgruppen interagert med et bredt spektrum av aktører, på både bruks- og utviklingssiden, både i Norge og internasjonalt, med det mål å beskrive hva slags risikoer AI-baserte våpensystemer representerer – uansett om systemene brukes til beslutningsstøtte eller til autonome beslutninger om f.eks. legitime mål – og det ansvaret aktører som innehar eller bruker slike systemer må ta.

Artificial intelligence plays an ever-expanding role in the context of war. The project Warring with Machines: Military applications of AI and the relevance of Virtue Ethics constitutes an inquiry into the conditions of human morality in AI-human interaction. It aims to determine how the moral integrity and agency of military personnel may be preserved and enhanced when artificial intelligence is implemented in practices of war. The project will pursue this goal from the perspectives of virtue ethics, philosophy of action and mind, and applied military ethics in close dialogue with institutional stakeholders as well as technologists and representatives from cognitive neuroscience. Its three research questions are as follows: 

(1) How does AI technology change the way we think about the moral character of military personnel? (2) How can we understand the nature of AI technology/tools, and how do these tools change the moral and psychological conditions for virtuous behavior? (3) What does "virtuous human-AI interaction" mean in different parts of the military?

The project is built up around a unique institutional collaboration between leading national and international research institutions within the fields of military ethics, the philosophy of mind, and artificial intelligence research, as well as key military training institutions and technology manufacturers.

Warring with Machines:  Military applications of AI and the relevance of Virtue Ethics

Immanuel Kant (1724-1804) var opplysningstidens største filosof. Han arbeidet på alle filosofiens områder. Interessen for hans ideer og innflytelsen av disse i dag er bare økende. Hans syn på menneskeverd og autonomi, hans argumenter for demokrati og mot adelsordningen, samt hans kritikk av slaveri og kolonialisme, har bidratt til å forme kjernen av europeiske verdier som i dag står på spill. Kants filosofi har også spilt et vesentlig rolle for Norge. Juridisk forskning i forbindelse med grunnlovsjubileet avdekket at vesentlige trekk ved Norges grunnlov var basert på Kants rettsfilosofi. Temaet for den 13. internasjonale Kant-kongressen i Oslo "The Court of Reason", er valgt ikke minst for å fremheve relevansen av Kants ideer for dagens politiske og rettsfilosofiske spørsmål.

Vi forventer rundt 350 deltakere fra en lang rekke land og alle kontinenter vil være representert. Konferansen styrker internasjonalt samarbeid og særlig det akademiske og kulturelle samarbeidet mellom Norge og Tyskland.

13th International Kant Congress: The Court of Reason

Project description:
The Arne Næss Symposium is part of the Arne Næss programme at the University of Oslo established in 2007. Based at the Center for Development and the Environment at UiO, the Arne Næss Chair and Symposium are today the only ongoing project that preserves and critically develops the intellectual legacy after Arne Næss. The Arne Næss professors – who represent leading international scholars working on the questions of global justice and the environment – are invited to engage with the Norwegian researchers, students, NGOs and the public sphere. They are also encouraged to carry on the Socratic quest that imbues Næss’s philosophy.

The preliminary title of the 2019 Arne Næss Symposium – featuring Eva Joly -  is 'Global Justice Today: How to Fight the Power of Oligarchs and Tax Havens?'  The aim of the 2019 Symposium is to shed new light on one of the most insidious – and under-researched -  sources of social and environmental injustice today: international corruption supported by tax havens. Eva Joly – a moral voice in the debate on global justice – is a highly respected international expert in the field. Joly combines keen interest in the global environmental agenda (as the EU parliamentarian in the Green Party) with passion for social and environmental justice. She is well known for her courageous investigation of corruption, fraud and money laundering of international corporations and oil companies, as well as for “fighting fraud in the interests of ordinary people, trying to prevent the oligarchy taking all the power and all the money” (The Guardian, 2011).

Arne Næss Symposium 2019 - Global Justice Today: How to Fight the Power of Oligarchs and Tax Havens?

Det å finne bærekraftige måter å produsere mat på er en krevende samfunnsmessig utfordring i en tid preget av politisk uro, klimaendringer og naturødeleggelser. Ny genteknologi blir løftet frem som en løsning som kan tas i bruk for å avle frem nye sorter av dyr og planter som har økt motstandsdyktighet mot tørke, flom og ekstreme temperaturer, samt mot den økende forekomsten av sykdom, parasitter, skadeinsekter og muggsopper som følge av klimaendringer. ReWrite knytter sammen de samfunnsmessige utfordringene med de teknologiske mulighetene og fremmer kulturell kunnskap om hvordan forholdet mellom mennesker og natur påvirker, og påvirkes gjennom bruk av ny genteknologi. 

De siste årene er det blitt utviklet nye teknikker for avl som samlet kalles genredigering. Genredigering, slik som CRISPR/Cas, brukes til å gjøre endringer i en organismes genom. Hvordan slik genredigering skal forstås og reguleres debatteres intenst. Skal de fortsatt reguleres som genmodifiserte organismer (GMO) eller ligner de mer på andre og langt mindre kontroversielle teknikker for avl? Er teknikkene mer presise og effektive enn de som ble brukt til genmodifisering, og hva ligger i påstandene om at de er mer naturlige? 

I Norge faller genredigering inn under genteknologiloven, som har egne kriterier for bærekraft, samfunnsnytte og etikk, i tillegg til risikoanalysene som er forankret i internasjonalt rammeverk. Mange ser dermed til Norge for å få innsikt i hvordan disse bredere aspektene vektlegges i regulering og når søknader om GMOer behandles.  Miljødirektoratet nedsatte i 2019 en ekspertkomite som foreslo et rammeverk for operasjonalisering av etikkriteriet i Genteknologiloven. Vi bidro med faglige innspill underveis i prosessen, og publiserte  en policy brief med våre råd til myndighetene. Også i EU debatteres genredigering og Europakommisjonen jobber nå med et nytt lovforslag. Norges vektlegging av særlig etikk og bærekraft i vurdering av ny teknologi vekker oppmerksomhet også her, og vi har bidratt med kunnskap i Europakommisjonens «High-level event» om nye genredigeringsteknikker og til Konvensjonen om biologisk mangfold online panel om syntetisk biologi.

I ReWrite har vi utført miljøfilosofiske analyser av sentrale begrep i den etiske debatten om bruk av GMO, som naturlighet, men også omsorg, relasjoner, aktørskap og integritet. Vi har funnet at naturlighetsbegrepet er nært knyttet til en statisk forståelse av arter, og vi har vist hvordan en slik statisk forståelse av artsbegrepet danner grunnlag for et problematisk naturlighetskriterie der det etiske skillet hevdes å gå ved kryssing artsgrenser. Som alternative har vi foreslått integritet og aktørskap som begrep som fanger inn behovet for forhandling – direkte knyttet til den bestemte konteksten – mellom mennesker og de ikke-menneskelige organismene vi tar i bruk for å sikre bærekraftig matproduksjon. Dette møter behovet for et mer fleksibelt rammeverk i møte med ny teknologi. En bioteknologisk praksis hvor dette gjøres til et grunnleggende moment kan bedre ivaretakelse av ulike økologiske, etiske og kulturelle prioriteringer i utforming og forvaltning av lovverket. Et annet vesentlig argument i debatten er hvorvidt de nye teknikkene er «trygge nok» til deregulering. Vi har bidratt til å nyansere debatten ved å publisere en fagfellevurdert artikkel om denne argumentative strategien. 

I juni 2023 leverte det norske offentlige utvalget (NOU) Genteknologiutvalget sin rapport om behovet for å endre lovgivingen rundt nye genteknologier i Norge. Lik som den forutgående debatten har vært polarisert leverte et delt utvalg to forskjellige innstillinger. I ReWrite har den langvarige prosessen som har ledet opp mot denne rapporten vært sentral. Vi utførte diskursanalyser av Bioteknologirådets forslag om lovendring og høringene rundt denne, med et spesielt fokus på hva slags fremtidsvisjoner, og bredden av verdier og idealer de ulike aktørne vektla i sine svar. Funnene våre har bidratt til å fremheve hvordan høringsinnspill og spørreundersøkelser om genredigering formes av hvordan problemet forstås og presenteres, tilstedeværelse - og fraværet av - et mangfold av visjoner og idealer, og hvordan disse igjen reflekteres i fortolkningen av folks holdninger. ReWrites kunnskap vil være svært relevant for den offentlige samtalen og den politiske prosessen som nå følger utvalget rapport.

ReWrite advances knowledge on human/nature relations in modern biotechnologies, particularly new techniques for genome editing. It aims to have this knowledge help decision-makers develop biotechnology policy and regulations to meet the challenge of developing sustainable food systems. After decades of disagreement about the role of biotechnology in agriculture, new techniques for ´genome editing´ have now emerged. These techniques can be applied to any type of organism and are claimed to be easier, cheaper, more precise and ´more natural´ than earlier forms of biotechnology. This is because they allow for more targeted changes in a genome and do not necessarily involve the insertion of genes from other species. How genome editing should be understood and regulated are currently topics of intense debate. The claims of naturalness for genome editing are destabilising understandings of human/nature relations and the rapid emergence and uptake of the technology is seeing policy makers now struggling to navigate this controversial new field. Decision-making on the development and use of genome editing remains dominated by scientific and economic knowledge and rarely considers the significance of changing relationships between humanity and nature. ReWrite is therefore focused on generating new knowledge on how human/nature relations are being transformed by genome editing in the pursuit of sustainable food futures. ReWrite will conduct an environmental ethics analysis of how human/nature relations are being reimagined and rewritten by genome editing, and particularly, how these techniques compare with other approaches to agricultural plant and animal breeding. Further, the project will analyse how different people and groups think about, communicate and debate genome editing. It will then use innovative art-based research to encourage creative thinking about issues of ethics and communication in the pursuit of modern biotechnologies for sustainable food futures.

ReWrite: New knowledge to navigate the rewriting of human/nature relations through genome editing in the search for sustainable food

Type: MSCA-IF

Who should have a right to participate in the making of political decisions? Political theorists have thus far approached this important moral question in two ways. Theorists of territorial rights argue that the right to make laws on particular territories belongs to groups, such that a person’s enfranchisement derives from her group membership. In contrast, democratic theorists argue that states should enfranchise anyone affected or subjected by their laws, regardless of group membership; if not, their lawmaking is undemocratic. This creates an intriguing dilemma. As they stand, the prominent theories preclude a straightforward dual commitment to democratic decision-making and collective territorial rights: we must either give non-members a say over a group’s lawmaking on ‘its’ territory, or withhold various individuals’ right to a democratic say.

DEPART solves this impasse. It will conduct the first systematic exploration of how theories of territorial rights and democratic participation may be plausibly combined, and thus develop a unified theory of rights of democratic participation (through voting) in territorial states. The project will use the method of reflective equilibrium – a common methodology within the Anglo-American (or ‘analytical’) tradition of normative political theory/political philosophy.

DEPART will achieve several valuable goals. First, by showing how insights from apparently disparate approaches may pull in the same direction, its unified theory gives a promising framework for fruitful future research on territorial rights and democratic participation. Second, it gives policy-guidance on several issues on the EU agenda, including whether EU citizens living in another member state should have a say in that state’s national elections – an issue recently raised by the Commission. Third, when communicating its action and results, it reinforces public awareness of the value of democratic participation (especially among youths).

DEPART toppfinansiering

Norsk filosofisk tidsskrift årgang 2017

Dulting er et begrep i adferdsvitenskap, politiske teori og økonomi som refererer til ulike indirekte psykologiske metoder for å oppnå ikke-tvunget medvillighet ved å påvirke grupper og individers beslutningstakning og adferd. I medisinsk etikk diskuteres det hvorvidt dulting bør være etisk tilatt i helsetjenester. I artikkelen «Nudging in Nursing» (Nursing Ethics 26(6), 2018) undersøker vi hvordan ulike former for beslutninger (rasjonelle og før-rasjonelle beslutninger, større og mindre beslutninger) gjøres i sykepleie og hvordan slike beslutninger påvirker pasienters helse og velferd. Dette diskuteres i lys av sykepleieprosjektet og i forhold til debatten om den etiske legitimiteten ved bruk av dulting i helsetjenesten. Vi argumenterer for at det er utilstrekkelig å diskutere dulting i sykepleie i lys av fri vilje og pasient-autonomi alene. I enkelte tilfeller må sykepleiere utøve ledelse i sykepleie-pasientrelasjonen. Fra et ledelsesperspektiv i sykepleie kan dulting derfor under noen omstendigheter være et nyttig verktøy for å lede pasienter mot felles mål om helse, rehabilitering og uavhengighet, og vekk fra lidelse. Vi viser at bruk av dulte teknikker i sykepleie for å påvirke pasienters beslutninger og handlinger kan være etisk legitimt når det samsvarer med det aktuelle sykepleieprosjektet, er i overenstemmelse med pasientens egne mål og verdier, og benyttes overfor spesielt sårbare pasient grupper som har svekkede evner til selv å fatte selvstendige beslutninger. I artikkelen "Could information about herd immunity help us achieve herd immunity? Evidence from a population representative survey experiment?" (Scandinavian Journal of Public Health, Vol 46 (8), 2018) tar vi utgangspunkt i et eksempel: immunisering bidrar til drastisk reduksjon i sykelighet og dødelighet som skyldes infeksjonssykdommer. Likefullt, er det mange som ikke lar seg vaksinerer. Et spørsmål som har vært lite studert er hvorvidt appell til kollektive, i motsetning til individuelle, fordeler ved vaksinering kan dulte folk til å ta vaksine. Kunnskap om dette er viktig, ikke minst med hensyn til hvordan man utformer helsekampanjer (som ofte mangler henvisning til kollektive fordeler). I artikkelen brukes et spørreundersøkelses-eksperiment for å teste hvorvidt informasjon om flokk-immunitet hadde innvirkning på folks vilje til å vaksinere seg. Et viktig resultat av undersøkelsen var at denne typen dulting har en positiv effekt på vaksineringsvilje. I artikkelen «Addiction as a Disorder of Self-Control? (in The Routledge Handbook of Philosophy and Science of Addiction, 2019) viser vi at de underliggende nevro-kognitive mekanismene som karakteriserer rusavhengighet påvirker rusavhengiges beslutningsevne på lignende måte som dulting påvirker folks valg-arkitektur. Vi argumenterer for at denne typen påvirkning på valg-arkitektur svekker selv-kontrolls evnen til rusavhengige personer. Fordi det er en rimelig hypotese at selvkontroll er en nødvendig betingelse for autonome beslutningsprosesser mer generelt, viser undersøkelsen at det ikke kan utelukkes at dulting svekker individers autonomi. For at bruk av dulte teknikker i helsekontekster skal være etisk legitimt bør det derfor kritisk vurderes i lys av de spesielle omstendighetene i det konkrete tilfelle. I artikkelen "Empowerment in Healthcare: A Thematic Synthesis and Critical Discussion of Concept Analyses of Empowerment?" (Patient Education and Counseling 103(7), 2020), undersøker vi hvordan bruker-perspektivet er fremstilt i konseptualiseringer av «empowerment» i helsefagslitteraturen. Metoden vi benyttet var litteratur gjennomgang av 255 abstracts fra Medline, CINAHL, EMBASE, PsychINFO og ERIC. I analysen anvendte vi tematisk syntese basert på Thomas & Harden. Resultatet viste fravær av tematisering/problematisering av makt og likeverdighetsforhold mellom helsearbeidere og brukere i empowerment kontekster. I den påfølgende diskusjonen viser vi at empowerment i stor grad ansees som en hjelpeprosess, snarere enn refordeling av makt mellom helsearbeidere og brukere. Vi argumenterer for at dette er problematisk fordi det underkommuniserer maktasymmetrier, særlig i forhold til bruker grupper som er spesielt sårbare for overgrep. Diskusjonen viser at med økt fokus på brukermedvirkning i helse diskurser, er det nødvendig at helsearbeidere får spesiell opplæring i å adressere makt og gjensidighetsdimensjonen ved empowerment relasjoner mellom dem selv og brukere. I artikkelen "Addiction and autonomy: Why emotional dysregulation in addiction impairs autonomy" (Frontiers in Psychology, 2023) forklares det på hvilken måte emosjonsdysregulering kan svekke rusavhengige personers autonomi. Det undersøkes videre hvordan dette kan tenkes å påvirke deres samtykkekompetanse i noen beslutningskontekster.

Informed consent, which is a shorthand for informed, voluntary, and decisionally-capacitated consent, is required across a wide swath of human activities, including employment, medical care, medical research, professional relationships, and so forth. Underlying this requirement is the value placed in liberal societies on allowing for the pursuit of rival conceptions of the good life, thereby respecting the autonomy of individuals to make decisions in matters that concern their own welfare. This project aims to develop a theory of what constitutes undue influence on such decisions - in particular influence exerted through various forms of manipulation - that makes explicit its connections with non-autonomous decision-making. Second, it will attempt to determine what role, if any, "nudges" and other interventions can legitimately play in enhancing decision-making in the health care context. In particular, it focuses on two cases which have been little explored in the literature. First, the use of empowerment strategies in nurse-patient relationships to enhance patients' capacity to make informed decisions. Second, the use of "nudges" to guide or manipulate the health-related life-style choices of socially disadvantaged individuals. It is argued that both cases raise important ethical challenges. Through conceptual analysis of key terms, such as "empowerment" and "autonomy", as well as thorough investigation into the impact of social and cultural constraints on the autonomy of individuals' health-related life-style choices, the project will suggest how best to deal with these challenges. To make the analysis practically relevant, the general findings will be condensed into clarified policy recommendations.

Autonomy and manipulation: Enhancing consent in the health care context

I enhver vitenskapelig undersøkelse vil våre begreper påvirke oss. 
Vitenskapshistorien viser at mange store vitenskapelige gjennombrudd 
kan knyttes til endring og forbedring av begreper. Et eksempel er 
skillet mellom begrepene vekt og masse i fysikken, skillet mellom 
begrepene kjønn og "gender" i samfunnsvitenskapen, det moderne 
begrepet om penger i økonomien, og Cantors begrep om uendelige tall i 
matematikken. Temaet for prosjektet Conceptual Engineering er 
spørsmålet om hvordan begreper kan være defekte og hvordan de kan 
forbedres . Det vil være den første systematiske undersøkelsen av 
dette -- ofte oversette -- feltet. Målet er å utvikle et teoretiske 
rammeverk som kan anvendes på en rekke teoretiske og praktiske 
områder. Å kritisere, analysere og utvikle begrep er en særegen 
filosofisk ferdighet, samtidig som det også er en ferdighet som ligger 
til grunn for enhver vitenskapelig undersøkelse. Prosjektet er derfor 
relevant for, og vil være informert av, forskning i en rekke andre fag og praksiser. Det som mangler fra mange av de spesifikke 
undersøkelsene i andre fag er et rammeverk for hvordan begrepskritikk 
og -utvikling bør foregå. I tillegg til å tilby et normativt rammeverk 
for begrepsutvikling for mange fagfelt, dekker prosjektet også 
problemstillinger som kan påvirke politikk og samfunnsutvikling 
direkte. 

Cappelens har jobbet med de teoretiske sidene av Conceptual Engineering. Han har forsket på hvordan begreper kan være defekte og om hvordan de kan forbedres. Dette har så langt munnet ut i to bøker om conceptual engineering: Fixing Language: An Essay on Conceptual Engineering (Oxford University Press 2018) og Bad Language (Oxford University Press 2018).  Med samarbeidspartnere har han redigert en samling på 20 artikler: Conceptual Engineering and Conceptaul Ethics (OUP, 2019) Cappelen har også publisert flere artikler om conceptual engeering. Cappelen har også jobbet med å få Conceptual Engineering til å bli et viktig tema i internasjonal filosofi. Han har vært med på å organisere konferanser om Conceptual Engineering ved New York University, University of Tokyo, University of Toronto,  SADAF Buenos Aires, og ved University of St Andrews. Han har holdt over 10 forelesninger om conceptual engineering ved forskjellige universiteter.
Cappelen har i 2020 skrevet en ny bok om conceptual engineering og det han kaller 'linguistic abandonment'. Den nye boken heter "The Concept of Democracy: An Essay on Conceptual Amelioration and Abandonment". Boken argumenterer for at begrepet 'demokrati' er inkoherent. 

Linnebo og samarbeidspartnere har i rapporteringsperioden publisert "The One and the Many" med Oxford University Press. 

Sterken har videreført arbeidet med 'online communication' og 'fake news'. Med sine sammarbeidspartnere har hun publisert mange artikler.

In any inquiry, whether scientific or practical, we use concepts to frame questions about reality. An obvious way in which the inquiry can be successful is by yielding answers to the resulting questions. A far less obvious form of success has to do with asking the "right" questions, formulated using the "right" concepts. It is clear that many great leaps in human insight and understanding have been associated with the forging of "better" concepts, which has enabled us to ask "better" questions: In physics, the differentiation of weight and mass; in mathematics, the Cantorian notion of "size" or number; in economics, the articulation of the contemporary concept of money; in social science the concept of gender, as opposed to sex. The nature of that process is the topic of this project. Our project will be the first systematic investigation ever undertaken of this often ignored, but tremendously important, dimension of the success of any inquiry. Our goal is to develop a set of overarching theoretical frameworks and then apply these to the theoretical and practical domains. The project is interdisciplinary at its core: The crafting and assessment of concepts is a distinctively philosophical skill but also at the center of any intellectual endeavor, as illustrated by the above examples. What is missing from all these specific endeavors is an overarching framework for how it is done. Finally, our project will have a direct bearing on questions outside of academia and impact on social and public policy: One of the core group members is already directly involved in relevant forms of policy formation and can (attempt to) directly apply our theories in practice

Conceptual engineering

Logikk er studiet av hvilke standarder som finnes for god argumentasjon. Ideelt sett er dette standarder for resonnering i alle sammenhenger, fra et sjakkparti til matematiske bevis, fra økonomiske modeller til politisk diskurs. Det er imidlertid uenighet om nøyaktig hvilke standarder som faktisk gjelder. 

Tradisjonelt har logikk blitt beskrevet som en grunnlagsdisiplin. Logikk har skullet danne grunnlaget for all annen kunnskap, både i matematikk og i naturvitenskapene. I filosofihistorien, fra Kant til Frege, har logisk kunnskap dermed fått en særskilt status. Siden slik kunnskap ikke er et resultat av empirisk erkjennelse, må den være a priori (uavhengig av sanseerfaring), grunnleggende og selvinnlysende. Kort sagt: Logisk kunnskap er eksepsjonell.

Den eksepsjonalistiske tesen har imidlertid møtt motstand fra flere hold den senere tiden. Utviklingen av rivaliserende logiske teorier i det 20. århundret har lagt press på forestillingen om at logiske sannheter er selvinnlysende. Og skepsisen til kognitive evner som kan underbygge logikkens a priori status er blitt mer utbredt, ikke minst i lys psykologisk forskning om menneskers resonneringsevner. En vanlig reaksjon er at logisk kunnskap må forståes i sammenheng med annen kunnskap, ikke som et uforanderlig grunnlag for all kunnskap. Anti-eksepsjonalisme er nettopp et forsøk på å utvikle en teori om logisk kunnskap og teori-valg som forkaster logikkens privilegerte status blant vitenskapene. Men selv om denne tendensen ikke er ny, har det i liten grad vært utviklet et svar på hvordan vi oppnår logisk kunnskap på anti-eksepsjonalistiske premisser.

Prosjektet har derfor hatt som mål å etablere hvilke metoder som finnes for teori-valg i logikk, hvilke utvelgelseskriterier faget bruker, og hvilke sammenhenger som finnes med vitenskapelig metode mer generelt. Prosjektet har også tatt sikte på å avgjøre hvorvidt en slik metode faktisk taler for den klart mest utbredte teorien, nemlig klassisk logikk, og hvorvidt anti-eksepsjonalisme er forenlig med den utbredte forestillingen om at logiske lover er normative. 

En teori-utvelgelsesteknikk som er av spesiell interesse er abduksjon, altså slutning til beste forklaring. Prosjektet har utviklet en redegjørelse for hvordan abduktiv argumentasjon foregår i logikk. Dette innebærer blant annet formulering og vekting av utvelgelseskriterier for å sammenligne logiske teorier: f eks samsvar med evidens, forklaringskraft, forenlighet med andre teorier, enkelhet osv. Slike kriterier tar utgangspunkt i filosofiske debatter hvor rivaliserende logiske teorier har blitt fremmet (f eks sannhetsteorier og teorier om vage uttrykk). Kriteriene skal kunne anvendes for å avgjøre hvilke teorier som gir den beste forklaringen på ulike fenomener i logikk (blant annet gyldighet og konsistens). Et av prosjektets hovedpoeng er at når en slik abduktiv metode blir anvendt, er det langt fra sikkert at klassisk logikk - og teorier bygget på klassisk logikk - er mest tilfredsstillende. Faktisk åpner metoden for ulike former for logisk pluralisme. 

I kjølvannet av utviklingen av abduktive kriterier anvender prosjektet metodologien på en rekke mer konkrete logiske teorier. Debatter om kontroversielle argumenter preges typisk av at det finnes rivaliserende teorier som alle hevder å best kunne imøtekomme tilgjengelig evidens. Prosjektet undersøker hvordan utvelgelseskriterier kan bli anvendt i debatten om semantiske paradokser for å rangere teorier. I tillegg sees det nærmere på hvordan ulike kriterier (f eks styrke og enkelhet) kan være i konflikt, og om det finnes konsensus om anvendelsen av visse kriterier (f eks at logiske teorier må kunne fange inn matematiske bevis).

Vitenskapelige teorier kjennetegnes typisk av at de forklarer fenomener og gir prediksjoner som kan testes. Både forklaringskraft og prediksjonskraft er to sentrale komponenter når vi velger mellom rivaliserende teorier. Hvis teorivalg i logikk fungerer på en lignende måte er det naturlig å forvente noe tilsvarende. Men hva forklares av en logisk teori, og kan en logisk teori gi oss prediksjoner som kan testes? Prosjektet utvikler en modell for ikke-kausal forklaring for teorier om gyldighet, og viser hvordan riktige og uriktige prediksjoner påvirker teorivalg. Teorier om gyldighet inneholder hypoteser om gyldighet i form av generaliseringer om sannhets-bevarende argumenter, og disse generaliseringene understøttes av lovmessige prinsipper i modell- og bevisteorien.

Logic isn't special. Its theories are continuous with science; its method continuous with scientific method. Logic isn't a priori, nor are its truths analytic truths. Logical theories are revisable, and if they are revised, they are revised on the same grounds as scientific theories.

These are the tenets of anti-exceptionalism about logic. The position was first suggested by W. V. Quine, and has more recently been defended by Timothy Williamson. Their efforts have mainly been to argue against exceptionalism, in particular that logic is a priori. In contrast, this project aims to develop a positive programme for anti-exceptionalism. This involves providing a non-apriori epistemology for logic that is continuous with other sciences. We work on the assumption, therefore, that theory selection in logic will be a matter of abduction, i.e. inference to the best explanation. 

There are four key challenges to anti-exceptionalism that the project will answer. First, we will articulate precise abductive criteria for theory selection. Second, we will classify and assess logical theories based on the abductive strategy. In particular, we argue that the abductive strategy favours nonclassical logic. Third, we will identify empirical presuppositions of exceptionalism and anti-exceptionalism, in order to see whether they are confirmed by the findings of experimental data in the psychology of reasoning. The hypothesis is that the aprioricity thesis is unsupported by the data. Fourth, we will argue that anti-exceptionalism is compatible with logic being normative.

Anti-Exceptionalism About Logic

Distinksjonen mellom sansepersepsjon og kognisjon kan synes helt opplagt. Distinksjonen har også spilt en helt sentral rolle opp gjennom filosofihistorien. Utviklingen innen filosofi, psykologi, og nevrovitenskap i de siste tiårene gjør det imidlertid nødvendig med en grundig revurdering av forholdet mellom persepsjon og kognisjon. Både persepsjon og kognisjon synes å representere verden rundt oss. Begge gir oss modeller for hvordan ting er. Begge bidrar til vår overordnede bevisste opplevelse. Det flyter nesten like mye informasjon fra kognitive og affektive deler av hjernen til sensoriske deler som det gjør motsatt vei. De raske og nøysomme responsene som styrer våre intuitive vurderinger framstår som verken klart kognitive eller klart perseptuelle. De indre kartene som hjernen vår bruker til la oss finne veien rundt synes å falle i den samme mellomposisjonen.

Thought and Sense prosjektet har, på bakgrunn av denne utviklingen, undersøkt grenseflatene mellom disse to sentrale mentale evnene, sansning og tenkning. Er det en klar distinksjon her i det hele tatt? Er det et skille eller mange? Er det kontinuitet eller diskontinuitet? Vi vil se på flere dimensjoner. Kjennetegnes sanseerfaringen av en forskjellig tidsmessig struktur fra kognisjonens? Er den på noen måte mer umiddelbar? Er persepsjon strukturert av begreper, slik som kognisjonen synes å være det? Er persepsjon er adskilt 'modul' i vårt sinn? Prosjektet har slik undersøkt en rekke dimensjoner ved skillet mellom persepsjon og kognisjon. Det har bidratt til å berede grunnen for ny forskning på dette feltet, og har gjort sin forskning tilgjengelig for et videre publikum gjennom forskjellige kanaler.

Prosjektets medarbeidere har samarbeidet nært, gjennom ukentlige seminarer og lesegrupper, og samtidig utviklet et internasjonalt nettverk. Vi har organisert workshoper, presentasjoner og forskningsopphold, ikke bare innenfor forskergruppen og CSMN og IFIKK, men også med videre nasjonale og internasjonale nettverk. Vi har arrangert en større internasjonal konferanse og to internasjonale workshoper. Vi har vært medorganisator for to workshoper og har vært med på å organisere en workshop ved en større internasjonal konferanse, og et symposium ved en annen større internasjonal konferanse.  I tillegg har prosjektet vært med på å få 17 internasjonale forskere til Oslo for presentasjoner, og, i noen tilfeller, kortere eller lengre forskningsopphold. Gjennom disse aktivitetene, har prosjektet vært med på å sette Universitetet i Oslo på kartet som et særs aktivt sted for filosofisk forskning på persepsjon, kognisjon, og deres grenseflater.

Siden prosjektstart, har vi publisert en monografi, skrevet av prosjektlederen, og har innsendt 12 artikler til internasjonale tidsskrift eller som kapitler i antologier. Av disse artiklene, er fem allerede publisert i internasjonale tidsskrift eller bind, fire er antatt og under utgivelse, mens tre er under vurdering. I tillegg til disse publikasjonene har kjernemedlemmene av prosjektet gitt et førtitalls presentasjoner, om tema innen prosjektet, både nasjonalt og internasjonalt. Våre publikasjoner tar for seg, blant annet, rollen til tid i persepsjon, hvordan begreper eventuelt kan opptre i persepsjon, hvorvidt vi har en like umiddelbar kontakt med egenskaper som med objekter i persepsjon, hvorvidt perseptuell og kognitiv oppmerksomhet er to varianter av et enhetlig slag, persepsjon av språklig mening, og forgrunn/bakgrunn-strukturer i bevisst persepsjon og bevisst tenkning.

Basert blant annet på arbeidet tilknyttet prosjektet, deltar prosjektlederen nå som samarbeidspartner på ytterligere tre andre prosjektet: et prosjekt om spontan tenkning og såkalt mind-wandering, et prosjekt på hvordan synet former språket, og et prosjekt om bevissthet og hjernen. I tillegg leder prosjektlederen et større tverrfaglig satsningsområde ved UiO, Senter for filosofi og vitenskap (CPS). En av forskerne på prosjektet har, blant annet på grunnlag av sitt arbeid innen prosjektet, blitt fast ansatt som førsteamanuensis ved NTNU, hvor han bidrar innen forskningsgruppen Consciousness, Cognition, and Reality, som viderefører flere tema fra prosjektet. Ved å bidra til nytenkning om grensen mellom persepsjon og kognisjon, har prosjektet vært med på å gi liv til ny forskning i grenseområdene mellom filosofi og flere tilstøtende disipliner.

For å kommunisere vår forskning til et videre publikum, ut over forskerkolleger, har prosjektet vært medorganisator for en utstilling ved Forskningsdagene i Oslo. Prosjektlederen har videre presentert aspekter ved hans arbeid under prosjektet for Forbrukerrådet, for klinikere med interesse for helsevirkningene av meditasjon, og for et allment rettet forum for vitenskapsteori i Trondheim. Prosjektmedlemmer, og prosjektets partnere, har videre gitt PhD kurs, veiledet masterstudenter, og gitt forelesninger ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, så vel som en presentasjon til forskere innenfor pedagogikk.

The distinction between sense perception and cognition is basic to our pre-scientific conception of the mind, and has been of momentous importance in the history of philosophy. Recent developments in philosophy and the cognitive sciences, though, call for re-examination of the difference between sense and thought. 

In light of these new developments, a thorough investigation that focuses directly on the boundary between these two central mental capacities is called for. Is there a clear distinction at all? Is there one contrast or many? Is there continuity or discontinuity? If there is an important distinction, how is it to be characterized? In order to understand the boundary between perception and cognition, a novel and systematic approach is needed. 

We will consider four aspects of the boundary between perception and cognition and their interrelations. (1) Temporality: is there a difference in the temporal profile of perception and cognition? If there is, how is it to be characterized, and what are its consequences? (2) Conceptuality: in what ways are conceptual capacities involved in perception? Are there non-conceptual forms of cognition, and how - if at all - do these differ from non-conceptual forms of perception? (3) Modularity: what should we make of the alleged modularity of perception in light of findings concerning top-down processing and sensory integration? To what extent does the involvement of attention in both perception and cognition pose a threat to modularity? (4) Immediacy: is perceptual experience uniquely characterized by phenomenal immediacy, or does such immediacy also apply to some forms of cognition? How is phenomenal immediacy to be theoretically captured?

In our investigation, we draw on esteemed international collaborators, the resources of CSMN in Oslo, and national connections. With our project, the University of Oslo can become a key institution for anyone interested in the interface between sense perception and cognition.

Thought and Sense. On the Interface between Perception and Cognition.

Målet med dette prosjektet var å utvikle forskningsprosjekter som skulle undersøke spørsmålet om hva som skjer med fundamentale rettigheter og friheter (som personvern og verdighet) idet disse blir gjenstand for design- og risiko-baserte tilnærminger for integrering i digitale infrastrukturer på omrpder som smart strøm og helse. NFR-finansieringen har blitt benyttet til å finansiere eller ko-finansiere fire workshopper, i Edinburgh, Amsterdam, Bergen og Oslo (desember 2017). Møtene har resultert i internasjonale og nasjonale søknader: en søknad til Horizon 2020 (IKT-programmet) resulterte i finansiering (prosjekt CANDID); ytterligere en søknad er under forberedelse til utlysning med frist April 2018 (SWAFS, Science with and for Society). Nasjonalt ble en søknad utviklet for NFRs SAMKUL program (denne ble ikke finansiert), og en til Senter for Grunnforskning (Oslo). Denne nådde andre runde men resulterte ikke i finansiering.

This application aims to develop research project(s) that will investigate the question of what happens to fundamental rights and freedoms (such as privacy and dignity) as they become matters of engineering and design to be built into emerging ICT infrastructures. The project will engage with and study such processes in two domains: (1) smart electricity meters and so-called ?smart grids?, and (2) ICTs for use in disaster management (ie. search and rescue, ?triage?). The research question will be discussed and developed into research proposals in interdisciplinary groups including practitioners from philosophy, social science, law, engineering, software design, as well as representatives of different professions using and operating the ICT systems.

DESIGNING FREEDOM

FIGO-nettverket har hatt som mål å bidra til ein breiare kunnskapsbase for å møta utfordringar knytte til klimaendringar og relaterte miljøendringar. Prosjektet er eit nettverksprosjekt som fokuserte på den rollen bilete og andre former for visualisering har i klimaforsking, i forsking og politikkutforming på klimatilpassingsområdet, og i formidling av klimarisiko. Visuelle framstillingar av klimaendringar har fått relativt lita merksemd i arbeidet med å utvikle ein kunnskapsbase for robuste politiske avgjerdsler. Ofte representerer og forsterkar slike bilete særskilde måtar å forstå klimaendringar på, og dei er dermed kraftfulle verkty for å endre desse forståingsmåtane.
Med "klimabilete" er meint visualiseringar av vitskaplege data, illustrasjonar av vitskapleg kunnskap, og bilete brukt i formidling ? frå illustrasjonar av klima-effektar i miljøet, scenarier for å unngå klimaendringar, av tilpassing til klimaendringar og illustrasjonar brukt i politisk aktivisme. Prosjektet har bygt opp eit nettverk på omlag 25 forskarar frå ulike fag, gjennom 2 arbeidsseminar (januar og november 2016) og ein internasjonal konferanse, S.net 2016 (oktober 2016).

Images of climate change has received comparatively little attention in the overall effort to develop a knowledge base for robust policy decisions. Go Figure: Visualizing Climate Change (FIGO) will contribute to a broader knowledge base for meeting challenges related to climate change and accomanying environmental changes by focusing on the roles of images in climate research, in climate communication, as well as in climate change policy. By climate images we mean visualizations of scientific data (measurements), illustrations of scientific knowledge, and disseminations and reinterpretations of these in science communication broadly understood, such as illustrations of climate change-related effects in the environment, scenarios for mitigation, adaptation, and political activism. The network, which consists of more than 20 researchers from a wide variety of fields, will provide a meeting place for the nascent field if climate image studies, and will serve as a platform from wich a comprehensive research project on climate images can be launched. The main activities of the project will be a workshop in 2015 and a conference in 2016.

Go Figure: Visualizing Climate Change

CauseHealth-nettverket består av filosofer, medisinske forskere og klinikere. Formålet med prosjektet er å diskutere noen grunnleggende problemstillinger i medisin og helsefagene, hovedsakelig knyttet til hvordan man skal forstå kausalitet når man står ovenfor en klinisk virkelighet preget av kompleksitet, individuell variasjon og medisinsk unikhet. Vi vet at alle pasienter er forskjellige, men i evidensbasert medisin er metoder hentet fra epidemiologi og statistikk. Dette passer godt for folkehelseperspektivet, som sier noe på populasjonsnivå. Men i det kliniske møtet med pasienter, møter man på praktiske utfordringer. Spørsmålet er om samme type evidens kan brukes på gruppenivå og individnivå.
 
Som et resultat av dette fokuset, er den faggruppen som er mest entusiastisk for CauseHealth stort sett klinikere og andre praktikere innen helsevesenet som opplever å havne i en skvis mellom disse to fagområdene: folkehelse og klinikken. Disse faggruppene føler et press på å behandle individuelle pasienter som statistisk gjennomsnittlige, med standardiserte behandlinger og pakkeforløp. Når vi ser på de filosofiske biasene som ligger til grunn for det evidensbaserte rammeverket, kan vi spore dem tilbake til det positivistiske vitenskapsidealet, basert på David Humes empiristiske filosofi.
 
Ved å erstatte det positivistiske og Humeanske vitenskapelige rammeverket med et disposisjonalistisk et, i tråd med CauseHealth, så får vi et fokus-skifte: bort fra samme årsak, samme effekt, homogenitet, regularitet, universell behandling, statistiske korrelasjoner og frekventisme, erstattet med kausal singularisme, individuelle variasjoner, kontekstsensitivitet, tendenser, medisinsk unikhet og individuelle tilbøyeligheter. Dette vil påvirke hvordan vi forstår kausalitet i medisin. Evidensbasert medisin var motivert av ideen om at alle skal få samme behandling for samme diagnose, heller enn at behandlingen ble avgjort av individuelle leger. I dag har vi kliniske retningslinjer som anbefaler behandling basert på hva som fungerer best for de fleste i randomiserte kliniske studier. Men det som virker best for de fleste, vil kanskje ikke virke så bra for individuelle pasienter.
 
For å imøtekomme den filosofiske interessen blant klinikere, har vi skrevet en open access bok spesielt for denne gruppen: Rethinking Causality, Complexity and Evidence for the Unique Patient. A CauseHealth Resource for Health Professionals and the Clinical Encounter, som skal publiseres med Springer i 2020. Boken har en filosofisk del, som beskriver de delene av CauseHealth-forskningen som er relevant for det kliniske møtet med pasienten, samt en praktisk del der 8 klinikere og en pasient beskriver hvordan dette filosofiske rammeverket kan brukes i praksis.
 
De fleste CauseHealth arrangementene har tiltrukket seg klinikere og andre praktikere fra helsefagene. For å appellere også til epidemiologier og de som utviklere kliniske retningslinjer, arrangerte vi en konferanse spesielt rettet mot disse. Kliniske retningslinjer brukes gjerne strengere i kliniske sammenhenger enn de var ment. Konferansen The Guidelines Challenge. Philosophy, Practice, Policy lyktes i å samle ulike faggrupper innen helsefagene for å diskutere hvordan vi kan forener formålet med retningslinjer med behovene i det kliniske møtet. I medisin ser vi et er et økende fokus på det partikulære og individuelle (for eksempel person-sentrerte tilnærminger, individualiserte behandlinger, inkorporering av pasientfortellinger og klinisk dømmekraft), mens retningslinjer må være generelle (for eksempel ved å gi evidensbasert rådgivning og metoder for klinisk beslutningstaking). Konferansen ble podcastet og publisert på CauseHealth sin YouTube-kanal, og flere av innleggene ble publisert som artikler i den årlige filosofi-utgaven av Journal of Evaluation in Clinical Practice, som også inneholder en konferanserapport. Dette tidsskriftet publiserte også artikler fra konferansen N=1 Causal Reasoning and Evidence for Clinical Practice.

Causation is central to our understanding of human health and illness. Medical explanation, prediction and intervention are all premised on the reality of causation and philosophy is best placed to account for its nature. CauseHealth will bring together philosophers, medical researchers and practitioners to address a major challenge: how to understand causation in health sciences.

A recent advance in the philosophy of causation, a theory developed by the Principal Investigator and her collaborators, will be applied to some of the cases in medicine where causation is least understood. In so doing, there is the potential to significantly advance the methods of medical research.

The motivation for CauseHealth is an emerging problem of the increase in so-called medically unexplained symptoms (MUS), such as chronic fatigue syndrome (CFS/ME), irritable bowel syndrome (IBS), low back pain (LBP), multiple chemical sensitivity (MCS) and fibromyalgia (FM). MUS are widespread and by some estimates amount to 30 percent of the symptoms reported to doctors.

"Medically unexplained" means that we are unable to find a common set of causes, a clear psyche-soma division, or obvious classifications for these conditions. Each patient seems to have a unique combination of symptoms and a unique expression of the condition. While the majority of existing methods are designed for large scale population data and sufficiently homogenous groups, MUS are characterised by their complex and heterogenic nature. As a result, MUS resist medical scrutiny in a way that other conditions do not.

These chronic conditions are often depicted as outliers: atypical illnesses where standard causal explanation fails. Instead, CauseHealth regards their understanding as the key to a better grasp of causation in medicine. If we understand MUS, therefore, we will better comprehend the causes of health and illness generally.

CauseHealth: Causation, Complexity and Evidence in Health Sciences

Prosjektet har undersøkt vitenskapelige forklaringer i livsvitenskap og tar særlig for seg forståelsen av årsaks-virkningsforhold i biologiske systemer. Kompleksiteten i levende systemer utfordrer utbredte teorier om kausalitet. Vi har utviklet en ny forståelse av årsaksbegreper som i større grad tar hensyn til hvor kontekstavhengige mange biologiske årsakshypoteser er. Vi har bidratt med en teori om kausal relevans der vi formulerer mange forskjellige og presise kausalbegreper som gjør det mulig evaluere forskjeller mellom årsaker ved å definere forskjellige typer av kausal relevans. Vi har også analysert begreper om spesifisitet og modularitet i forskning på komplekse levende systemer. Et viktig mål har være å bidra både til filosofisk fornyelse og begrepsutvikling innen naturvitenskapen. Prosjektet har samarbeider nasjonalt og internasjonalt med både filosofer og systembiologer, og har hatt en interdisiplinær tilnærming til filosofisk-biologiske problemer.

The project Causation and Reduction in Systems Biology (CRedS) aims to be a ground-breaking philosophy of science project where philosophers will, in close contact with natural scientists, contribute to the formation of theoretical foundations for the new  and expanding biological discipline of Systems Biology. The project will be based at the University of Oslo, and will have a wide network facilitating both national, Nordic and international collaboration. 

The project has a strong profile regarding qua lity of research, collaboration between young and experienced researchers, interdisciplinarity, international collaboration, and equal opportunities. The research will contribute to philosophy of systems biology and to philosophy of science, more specific ally to the the research on causation and reduction in the life sciences. The specific research theme will be causation and levels in complex biological systems. The main goal is to develop novel accounts of causation and reduction in the light of systems  biology research with a special attention to the concept of modularity. Treating biological parts and networks as modules and as separable causes of organism behavior can be problematic, and we investigate this problem with the aim to develop and improve  accounts of causation and reduction. 

We apply to fund PI salary and one researcher position in addition to some meetings and travel.

Causation and Reduction in Systems Biology

Risikokommunikasjon handler ikke bare om å informere om risiko til publikum, men har også å gjøre med innsamling, bearbeiding og analyse av opplysninger om risiko. Samlet sett legger dermed risikokommunikasjon føringer for hva vi oppfatter som trusler og hvordan vi forholder oss til dem. Den bidrar til at samfunnet danner seg en forståelse av sin egen sikkerhet og et mer eller mindre kvalifisert bilde av hvilke trusler det står overfor. Men på grunn av rask utvikling i kommunikasjonsteknologi og omlegging av informasjon til ulike digitale medier, har risikokommunikasjon gått gjennom omfattende endringer. Innsamling, verifisering, legitimering og overføring av informasjon blir langt mer spontant og diffust. For drøyt 10 år siden oppfattet nyhetskanaler og offisielle institusjoner seg selv som de nær sagt eneste aktørene som formet hvordan trusler og kriser skulle forstås og håndteres. Nye aktører og nye kommunikasjonsteknologier har ført til grunnleggende endringer i dette siden. Garantien om klare, etterprøvbare informasjonskilder som en pilar i det moderne demokratiet utfordres av nye og stadig mer varierte informasjonskilder. De sosiale medienes fremgang gir grunnlag for nye måter å definere og utveksle opplysninger om trusler på. 

I DIGICOM-prosjektet har partnere fra Norge, Europa og Nord-Amerika utforsket hypotesen om at denne "digitaliseringen", integreringen av digitale teknologier i hverdagen, har sterk innvirkning på risikokommunikasjon. Prosjektet har bidratt til en bedre forståelse av hva det digitale er, og hvordan det at store datasett blir lagret, strukturert og delt gjennom ulike kanaler påvirker hvordan risiko blir definert, forstått, og også kommunisert rundt. Det har kartlagt ulike typer aktører involvert i risikokommunikasjon, fra de tradisjonelle myndighetene til nye aktører, som har oppstått som et resultat av digitale plattformer. Det har vist at, ved å introdusere mer direkte, umiddelbare, og samtidig mer uformelle kommunikasjonsformer, har det digitale grunnleggende endret samhandlinger, roller og forventninger blant aktører involvert i risikokommunikasjon. Nye former for aktiviteter, som ikke engang var forutsett for noen år tilbake, er også blitt identifisert og studert, fra digital former for borgervern, digitale former for kriserespons, via kartlegging og sammensetting av tilgjengelig informasjon, til smarttelefoner som blir brukt av myndigheter for f.eks. å gjøre sikkerhetsvurderinger av personer som søker asyl. Som en kontrast til det umiddelbare ved kommunikasjon via sosiale medier, har prosjektet også identifisert dilemmaer som nasjonale myndigheter møter, i balansegangen mellom hemmelighold rundt sensitiv informasjon og ønsket om mer direkte og åpen kommunikasjon om nasjonale trusselvurderinger. 

Nettsiden: http://www.prio.org/Projects/Project/?x=1110

Risk communication comprises a range of processes, from collecting, processing and analyzing information about risks, to the dissemination of risk information to different audiences. Taken together, these risk communication processes contribute to determi ning what is in fact considered as a risk, and participate in the construction of a society?s understanding of its own security. Yet, because of rapid developments in communication technology and a general digitalisation of information, the function of ri sk communication has recently undergone comprehensive changes. The way information is constituted, verified, legitimated, and transmitted has become more instantaneous and diffuse. Whereas a decade ago news media and governmental bodies could consider the mselves the sole actors in shaping how threats and crises were understood and dealt with, new actors and new communication technologies have changed this picture in ways we as yet do not fully understand. The assurance of discrete and verifiable sources o f information, a pillar of modern democratic governance, is confronted by new and increasingly varied sources of information. The rise of participatory and social media allows for new modes of defining and exchanging information about risk, and offers pla tforms to various actors and communicators. 
By mobilising partners from Norway, Europe and North America, the DIGICOM project will explore the hypothesis that digitalisation, the integration of digital technologies into everyday life, has not only impact ed risk communication, but that is still transforming it. DIGICOM focuses on the promises and pitfalls of the digitalisation of risk communication.

Communicating Risk in the Digital Age

Sammendrag:
Prosjektet ?Innocently Benefiting from Injustice? (IBI) har søkt å bidra til teoretisk og praktisk analyse av et viktig aspekt ved moralteori og politisk filosofi. Dette aspektet dreier seg om hvorvidt og i hvilken grad man kan få plikter til å kompensere andre i kraft av å uskyldig tjene på urett. Aktører som uskyldig tjener på urett er ikke selv involvert i moralsk problematiske handlinger, men tjener bare på andres urettferdige handlinger. Prinsippet som tilsier at slike kompensasjonsplikter kan oppstå, kalles the Beneficiary Principle (BP).

Det er viktig å forstå BP for å forstå våre plikter som moralske aktører. Det å undersøke hvorvidt BP er normativt plausibelt er særlig viktig i tilfeller hvor noen uskyldig har tjent på urett, og hvor de som har forårsaket uretten er utilgjengelige eller villige til å kompensere. Eksempler av denne typen kan være forskjellige goder og byrder som oppstår som følge av menneskeskapte klimaendringer, historisk urett (som kolonialisme) og urettferdig organisering av internasjonal handel og økonomisk samarbeid.

I løpet av prosjektperioden har det vært arrangert tre større internasjonale konferanser. Den første var en konferanse kalt 'Benefiting from Injustice' som fant sted 11.-12. oktober 2013, ved Carnegie Council for Ethics and International Affairs i New York. Konferansen samlet ledende teoretiskere til målrettet todagers diskusjon om prosjektets tema. Carnegie Council og Australian Research Council var medarrangører. Den andre og tredje konferansen om prosjektets tema ble arrangert av Center for the Study of Mind in Nature (CSMN) ved Universitetet i Olso, henholdsvis 29-30. mai 2014, og 26-27 mai 2016. Disse konferansene brakte også sammen ledende teoretikere på området. I tillegg ble en mindre prosjekt-workshop arranger ved universitetet I Oslo 28 mai 2017. 

Alle konferansene har samlet ledende teoretikere til fruktbare diskusjoner om teoretiske og praktiske aspekter ved BP. Papirene som har blitt presentert har omhandlet teoretiske diskusjoner av den normative plausibiliteten til forskjellige versjoner av BP, grunnlaget og grensene for pliktene som følger av prinsippet, forholdet mellom BP og andre rettferdighetsprinsipper, empiriske undersøkelser av folks holdninger til prinsippet, og mer anvendte spørsmål knyttet til hvorvidt aktører som uskyldig har tjent på historisk urett har plikter til å kompensere ofrene for denne uretten.

Alt i alt har prosjektet bidratt til en omfattende analyse av BP. Prosjektdeltagerne har gjennom bøker, artikler, bokkapitler, foredrag, medieoppslag og undervisning analysert mange sider ved prinsippet. I tillegg har prosjektet bidratt til at mange artikler har blitt skrevet og publisert av deltagerne på de forskjellige konferansene. Videre planlegges en antologi basert på konferansen i 2016. En forespørsel er rettet til et ledende internasjonalt forlag.

The project aims to provide theoretical and practical analysis of an important, but so far insufficiently studied aspect of moral and political theory, namely the question of whether, and to what extent, an agent can acquire compensatory or rectificatory  duties in virtue of being an innocent beneficiary of injustice. Innocent beneficiaries are not involved in any way in the injustice itself. They are merely enriched through the injustice. We refer to the idea that agents can have such duties as the Benefi ciary Principle. Understanding this principle is important for understanding the nature of our duties as moral agents. Gauging the moral significance of the Beneficiary Principle is of particular importance when considering cases where some agents have in nocently benefited, or are benefiting from injustice, and where those that contributed to the injustice itself are either unwilling or unable to rectify it. Examples of this sort include differential burdens and benefits arising from human-induced climate  change, historic injustices (such as colonialism), and unjust arrangements of international trade and economic cooperation.

Innocently Benefiting from Injustice

Prosjektet belyser hvordan og hvorfor pavesetet brukte metaforen «Kristi brud» som et politisk og retorisk instrument i maktkampene i senmiddelalderen. Med utgangspunkt i tekster av bl.a. pave Innocens III, Helinand av Froidmont, Augustinus av Ancona og K onrad av Megenberg viser prosjektet hvordan brudemetaforikken, med sine underliggende konsepter om kjønnshierarki, familiehierarki, fruktbarhet og reproduksjon, kunne etablere maktforhold og forhandle politisk autoritet. Prosjektet bruker Mark Turners teo ri om kognitive prosesser og kognitiv distribusjon for å analysere de ideologiske føringene som dette billedspråket la både på utformingen av ekteskapsinstitusjonen og på fortolkningen og legitimeringen av politisk makt i Europa.

The project engages in both a theoretical and a specific analysis of the impact of metaphor. It will analyse how and why a specific metaphor - the bride of Christ - emerged from the world of theological texts in the later medieval period to shape central  aspects of the social, ideological, and institutional development in Western Europe. As bridal imagery moved between the ideological hothouse of the cloister and the political and pragmatic arena of the reform papacy, it engendered complex ideological mod els that established and negotiated both the institution of marriage and structures of political hierarchies in Western Europe. The project interrogates in what ways ideological and cognitive underpinnings related to body and gender helped shape construct ions of authority and power relations. In a broader and theoretical sense it deals with cognitive constraints on the social propagation of meaning.

The project applies cognitive theory which is supported and supplemented by gender theory for a multidisci plinary enquiry into the following research questions: How did bridal imagery construct notions of celibacy as marriage, and what ideological and political functions did these constructions entail? How did bridal imagery construct a model for distributing  power/hierarchies? How was this model enacted, embodied, and propagated?

The source material analysed in the project includes sermons, treatises, letters, ceremonial books, in addition to lay literature and visual representations. Furthermore, the proje ct will profit from an established network of scholars with relevant expertise to address wider issues of ideological processing, political-institutional processes (hierarchies, authority), social-cultural processes (marriage, gender, etc.), and cognitive  processes and cognitive distribution.

Between cloister and papacy: The impact of bridal imagery on power relations in Western Europe, 1100-1400.

Prosjektet har resultert i syv publiserte og to foreløpig upubliserte artikler hvor jeg fremmer hovedmålet på tre fronter: gjennom å utvikle metoden til transcendental-idealistisk metafysikk, gjennom å dele sannhet og eksistens i denne metoden fra hverandre, og gjennom å anvende denne metoden på konkrete metafysiske spørsmål. Fire artikler har blitt publisert i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter, to undergår per dags dato slike fagfellevurderinger, og tre er publiserte eller forestående i vitenskapelige antologier. Jeg har også publisert to bokanmeldelser om bøker som berører disse temaene. 

Artiklene har følgende mål:

1: Å bevise at de såkalte transcendentale argumentene utgjør en gyldig metode for metafysikk hvis og bare hvis vi antar eller påviser transcendental idealisme. Denne metoden utgjør tilstrekkelig grunnlag for å kunne avgrense metafysikk fra andre vitenskaper som bruker andre metoder. (Forestående i en antologi.)

De følgende to artiklene handler om forholdet mellom sannhet og eksistens. Her forsøker jeg å:

2: Forklare hvordan Kants eksistensbegrep utgjør en motsetning til tidligere eksistensbegreper, og hvordan man ikke kan bruke logikk alene for å etablere metafysiske sannheter, siden sistnevnte krever et eksistensbevis og førstnevnte er uavhengig av eksistens. (Publisert i «Kant-Studien»).

3: Å sette Kant og Freges syn på eksistens opp mot hverandre og vise hvordan Kants transcendental-idealistiske metafysikk og dens metode er substansielt annerledes fra kontemporær metafysikk, som baserer seg løst på Frege. (Publisert i «Synthese»)

Resten av artiklene anvender Kants filosofiske metode på metafysikk generelt og bevissthetsfilosofi, kausalitet og agens (frihet) spesifikt. Her forsøker jeg å: 

4: Vise hvordan Kripkes såkalte a posteriori nødvendighet i virkeligheten er en a priori nødvendighet i klassisk forstand og dermed bidrar til den pågående diskusjonen om metafysisk metode i tillegg til at det forsvarer Kant og hans relevans mot Kripkes kritikk. (Under fagfellevurdering.)

5: Vise hvorfor adskillelsen av sannhet fra eksistens undergraver ethvert forsøk på å bevise metafysiske påstander om sjelen, inkludert påstanden om at sjelen ikke eksisterer. I en kontemporær kontekst kan dette være et argument mot reduktive teorier om bevissthet, som for eksempel fysikalisme og panpsykisme. (Publisert i «Kant-Studien».)

6: Å vise at Kants transcendentale argumentasjon kan brukes til å peke på argumentasjonsfeil ved rasjonalistisk-metafysiske teorier om sjelen. (Under fagfellevurdering.)

7: Å vise at rasjonalistisk metafysikk om sjelen er basert på to ulike metoder som faller på sitt eget grunnlag, noe som støtter opp under Kants alternative metode. (Publisert i en antologi.)

8: Å forklare Kants argument og metode for å bevise at kausale relasjoner i naturen er uforanderlige, lovmessige, og nødvendige, og at naturen derfor er styrt av en kausal determinisme. (Publisert i «Kant-Studien.)

9: Å vise hvordan fri vilje er metafysisk kompatibelt med deterministisk natur i transcendental idealisme. I fremtiden kan dette bidra til å avgrense naturvitenskap, metafysikk, og etikk, og rettferdiggjøre deres gjensidige uavhengighet som vitenskaper I sin egen rett. (Forestående i en antologi.)

Alle disse artiklene har ulike tilnærminger til de samme problemene: har metafysikk en egen metode? Kan denne metoden utgjøre et pålitelig grunnlag for å etablere metafysiske sannheter? Hvilke spesifikke sannheter kan i så fall utledes, og hva er metodens eventuelle restriksjoner?

This project will apply Kant's theory of modality (possibility, actuality, and necessity) to develop a viable alternative to contemporary theories in metaphysics of modality. Modal notions are indispensable for contemporary metaphysics. Although metaphysi cs of modality has been widely discussed, there are no Kantian approaches.

The main aim is to show that Kant's modal metaphysics constitutes a strong and highly original competitor to existing theories. As Kant's transcendental idealism (TI) is commonly  considered problematic, to support my view I will (a) show that his transcendental arguments and TI are designed to demarcate between scientific and pseudo-scientific metaphysics, and hence that (b) rather than refuting metaphysics, TI is a meta-metaphysi cal (methodological) theory that on the contrary makes moderate yet robust, objective and realistic metaphysics possible. I will also show that TI is compatible with and even supports scientific (empirical) realism. I will then analyse and clarify Kant's  theory of modality in contemporary terms and show that it enables (c) a critique of certain contemporary methodologies of metaphysics, exemplified by Lewis's modal realism, (d) a defence against Kripke's (1970) a posteriori necessity that appears to be a  challenge to Kant's view that all necessity is a priori, and (e) an intricate possible worlds semantics that is similar to contemporary views (especially Hintikka 1973), and that can be used to defend the combinatorial interpretation of possible worlds (p roposed by e.g. Armstrong 1989). This model of possible worlds further (f) provides a Kantian solution to the central problem of transworld identity. Finally, Kant's analysis of and demarcation between logical and real (metaphysical) modality can be used  (g) to set additional criteria for using the S5 system of modal logic in metaphysics and to show that some famous and controversial arguments (e.g. Plantinga 1974) fail due to violation of the criteria.

Metaphysics of Possibility and the Possibility of Metaphysics in Transcendental Idealism

NWR is published by the Nordic Wittgenstein Society (NWS): http://www.nordicwittgensteinsociety.org. NWS has 140 members (number increasing, all Nordic countries represented). Its board is Nordic (2012: Denmark, Finland, Norway, Sweden). The editors for t he first two years are from the Univ. of Bergen, Norway, and Åbo Akademi, Finland. From the third year onwards, the journal circulates between the Nordic member institutions of the NWS (2014 Åbo, 2015 Odense).

NWR is published online as an Open Access (O A) publication with a delay after print of 3 months: http://www.nordicwittgensteinreview.com. It is published as a printed journal at Ontos Verlag: http://www.ontosverlag.com. This combination of OA and commercial publishing is organized and evaluated und er the auspices of the EU project Agora through the Agora partners Åbo Akademi & University of Bergen.

NWR employs a comprehensive dissemination strategy with regard to both its print and online versions. The journal articles will be interlinked with oth er online Wittgenstein resources such as Wittgenstein Source: http://www.wittgensteinsource.org/. By state of the art indexing, the journal will provide its contributors with academic relevance and wide visibility. The journal will be covered by a number  of indexing services including PhilPapers.org, DOAJ and Philosophers´ Index (philindex.org).

The journal implements a double-blind peer review process; all accepted contributions will in addition go through a collaborative open review (moderated by the e ditors). The editorial procedures are designed to follow best practice concerning excellence, impartiality, transparency, purposefulness, efficiency, confidentiality and integrity (cf European Peer Review Guide). Each article will be read and commented on  by the editors as well as by two or more external anonymous reviewers. The advisory board will assist in reviewing as well as in building a top quality reviewer pool.

NOP Nordic Wittgenstein Review (NWR), filosofisk nordisk-internationell hybridtidskrift

The aim of this conference is to investigate philosophical issues that arise from the need to understand the role of spatial and temporal relations in computer games.  The conference is the seventh installment in a series of conferences dedicated to inves tigating philosophical issues that arise in the study of computer games.

7th International Conference on the Philosophy of Computer Games

The question is how can Wittgenstein's philosophy help to understand the social transformations, particularly in regard to work, of contemporary society - a society sometimes called postmodern, sometimes post Fordist, sometimes the knowledge society. Inde ed, many theorists believe that in this society, work has predominantly cognitive and communicative aspects, so in substance is linguistically and cognitively founded.
The research will therefore explore some interpretations of Wittgenstein's late philoso phy that analyse social transformations of the contemporary world, which many believe to have discontinuities with modernity. In particular, some interpretations of Wittgenstein's late philosophy of language will be analyzed. These interpretations focus b oth on social and practical aspects of Wittgenstein's theory of language as well as the creative and performative aspects of language.
The project will focus on these interpretations developed in continental philosophical area. 
These interpretations of W ittgenstein's late philosophy, which do not follow the propositions of analytic philosophy, share a common idea that forms of life have an  immanent nature - many think materialistic - and produce and reproduce  through a collective work that establishes  rules, but which is open to creativity. This way of seeing things seems an interesting perspective to understand the transformations that are taking place in contemporary society. These three lines of interpretation focus ultimately on social, creative an d material aspects of Wittgenstein's late philosophy. Unlike other interpretations of late Wittgenstein, mostly Anglo-Saxon/analytical, they see both a dynamic and productive aspect as well as a social one that has to do with the production and transforma tion of forms of life which, as mentioned, is not interpreted in terms of its biological aspects, but from the point of view of its political aspects.

Language as form of life and creative work. Aspects of the reception to Wittgenstein's late philosophy. Mobile researcher: Fortunato Emilian

The aim of the project is to investigate an impact of the so-called controversy over monism on Wittgenstein's early philosophy and Wittgenstein's potential solution. The controversy over monism stood at the very beginning of analytic philosophy. B. Russel l and G. Moore revolted against the neo-Hegelian doctrine that reality is one as stated by F. Bradley. His supportive argument for this doctrine was that "every relation essentially penetrates the being of its terms," and is, in this sense, internal. Russ ell and Moore, in order to avoid the ontological monism, argued in favour external relations. Ludwig Wittgenstein, a student of Russell and Moore, believed that he had solved the problem of whether all relations are internal or external in his famous Trac tatus. Unfortunately, he provided no further explanation of his solution. Two main questions emerge:

  1. What is the proposed solution? Does it support Russell's and Moore's critique of Bradley?
  2. What are precisely Wittgenstein's arguments?

I order  to give an appropriate answer to these question, further points have to be investigated:

  1. How is the difference between internal and external relations conceived by the respective authors, esp. in Bradley, Russell, Moore and Wittgenstein? In particu lar, how is the concept of internal relation characterized? Do the mentioned authors differ in these characterizations?
  2. What sorts of internal relations are distinguished in the Tractatus and how these distinctions are justified? What is the function  of internal relations in Wittgenstein?s early philosophy?
  3. On what grounds conceives Wittgenstein internal relations as being improper?

Answering these questions, which are aiming to resolve metaphysical problems by a critique of language, not only  leads to a better understanding of the roots of analytic philosophy, but can contribute to contemporary debates in analytic metaphysics which stands on the boundary of metaphysics and the philosophy of language.

Wittgenstein on internal and external relations, and the controversy over monism Mobile researcher: Jakub Macha, Czech Republic

The research to be carried out during Isabella Bonati's Yggdrasil stay at the University of Oslo ultimately sheds light on scientific technical languages and their development from antiquity to modern times. Much as technical terminology has been transfor med over time, the technical vocabulary of modern Western sciences often derives from Greek or Latin roots. Even when communicating breakthrough new results, phenomena or institutions, modern scientists still build their technical terminology on the pract ice of previous generations (e.g. xenotransplantation, biobanks, biodegradation, electroencephalography etc.). Among the technical languages of the Graeco-Roman world prominence of place was held by medical discourse, and many other scientific fields borr owed their technical vocabulary from the medical techne.
Bonati will in collaboration with Anastasia Maravela explore in depth and detail the linguistic strategies which the ancient Greeks adopted to convey scientific content.  More specifically she will  investigate the onomastics and linguistic development of Greek terms denoting quantities or containers (or both) of either raw ingredients or ready composite products for medical, pharmaceutical use. On the basis of a list of around fifty technical terms  for ancient vessels and containers of medicaments mined from various sources Bonati will carry out a comparative study of the entire available evidence which sheds light on the onomastics and the linguistic development of terms used in the context of the  storage/packaging and labeling of drugs. Papyri, inscriptions, archeological artifacts with writing on as well as literary sources (passages from ancient medical and other works) will be critically and comparatively explored. The ultimate goal will be to  reconstruct the linguistic history of the terms examined, both individually and, where pertinent, in groups, and to codify the results as entries in the dictionary of ancient medical terminology Medicalia Online.

Studies in the technical terminology of Greek papyri of medical content:
The nomenclature and linguistic history of ancient drug containers

Prosjektet "Shaping a domain of knowledge by editorial processing: the case of editing Wittgensteins work" (Nr.: 213080) beskriver historien til Wittgensteinutgivelsen i sin sosiale, filosofiske og historiske kontekst.

Den kjente filosofen Ludwig Wittgenstein publiserte ikke mye i levetid. Istedenfor betrodde han tre av hans venner med oppgaven å publisere fra hans skrifter hva de mente var egnet. I de etterfølgende tiår investerte de tre arvingene - Rush Rhees , Elizabeth Anscombe og G.H.v. Wright - hengiven store deler av livet sitt til å gjøre Wittgensteins tanker kjent. Deres bokutgaver av Wittgensteins verk er fortsatt den mest brukte inngangen til Wittgensteins filosofi.

Alle Wittgensteins etterlatte skrifter er siden 2000 tilgjengelig i "Bergen Electronic Edition". På dette grunnlaget har bokutgavene til Rhees, Anscombe og von Wright blitt belyst på nytt fra et edisjonsfilologisk perspektiv. Samtidig er utgavene også interessante i annen sammenheng: nemlig satt inn i sin sosiale, filosofiske og historiske kontekst, er historien om Wittgensteinutgivelsen et fascinerende vitnemål for hva det kan bety å «arve» og «konstruere» en filosof .

Prosjektet samler og undersøker nytt arkivmateriale og gjennomfører intervjuer for å rekonstruere historien av Wittgensteinutgivelsen. Takket samarbeid med institusjonelle partnere i Østerrike, England, Finland , Tyskland , Norge og Wales kan på denne måten et utrolig fascinerende kapittel fra 20. århundres filosofihistorie bli avslørt.

At the "Von Wright and Wittgenstein Archives" (WWA) at the University of Helsinki is a substantial collection of about 10.000 pages of Georg Henrik von Wright's correspondence available to research for the first time. The major part of this correspondence  is related to more than 40 years work of editing Ludwig Wittgenstein's unpublished works. The project 
will examine this extensive new material at WWA to shed light on the role editorial processes have played in shaping the picture Wittgenstein's philoso phy.

Wittgenstein published only little more than 100 pages during lifetime. The major part of his philosophical work (18.000 pages) was made available trough posthumous publications. As literary executors Georg Henrik von Wright, Elisabeth Anscombe and  Rush Rhees edited a series of volumes that became known as the works of Wittgenstein. Since comparison with Wittgenstein's entire Nachlass is possible it is evident that the literary executors took a significantly active role in selecting and compiling in  their editions.

In order to reconstruct the editorial processes in preparation of the literary executors' editions philosophical, methodological and editorial expertise from Norway, Finland, Austria and Germany will be brought together. The resulting in sight into the origins of the posthumous editions is highly significant for how the scholarly community approaches Wittgenstein's works and what is regarded to be Wittgenstein's philosophy. 

Moreover, by illuminating how editorial processes of selecting  and compiling shape the picture of a domain of knowledge the project yields new conceptual tools and methods applicable to other examples in the history of the humanities and the sciences. This is a valuable contribution to the Humanities' challenge to me et the conditions for informational democracy in the 21st century.

Shaping a domain of knowledge by editorial processing: the case of editing Wittgenstein's work

Notions of intentionality - of linguistic meaning, mental content,
aboutness generally - lie at the heart of our conception of ourselves
or others as perceiving, thinking and acting beings. A central
question in much recent philosophy has been whether int entionality,
fundamentally, is a matter of representing an independent reality
('representationalism'), or rather one of enabling adaptive forms of
action and interaction ('anti-representationalism'). In crude
metaphors: are thoughts mirrors of reality or  tools for coping?
With regard to linguistic meaning and thought content, the guiding
question has been what role such semantic notions as reference and
truth should have in accounting for these phenomena, with
representationalists assigning them a substa ntive explanatory role,
and anti-representationalists aiming to deflate their import,
prioritizing instead notions of warranted move, expression or use. We
will examine the reasons for and commitments of rejecting the
representationalist view.
We will als o consider the idea that meaning and thought has an
inherently normative dimension, traditionally central to
anti-representationalists, looking in particular at how this idea can
be squared with a broadly anti-realist view of normativity, as has
been favo ured by many anti-representationalists.
Intentional notions have gained prominence in accounts of perceptual
experience, and are heavily invoked in cognitive science. While
representationalist conceptions of intentionality have been dominant
in these doma ins, anti-representationalist perspectives, often
inspired by the pragmatist and phenomenological traditions, are
increasingly influential. We will investigate the prospects for some
notable alternatives of this sort.
Finally, but not least, we shall expl ore what interrelations there may
be between different forms of (anti-)representationalism, e.g. between
anti-representationalism about thought content and, say, enactivist
views of perception.

Representationalism or Anti-representationalism? 
Perspectives on intentionality from philosophy and cognitive science

Among numerous philosophic fields of research like philosophy of law, language, logic, mind, science, biology, history, society etc had emerged new discipline - philosophy of war. Though philosophers from Heraclitus to Bernard Henri-Levy were always inter ested in war and projects of eternal peace, military theory and history, the independent discipline was established just recently by Alexander Moseley, author of book "Philosophy of war".
Subject of investigation:
- main concepts and doctrines of military  science (notion of war, history and typologies of wars, basic concepts of classical military science, works of main theorists of war, contemporary military doctrines, legal issues of war); 
- principles of art of war (classical works of Sun Tzu and Sir B .H. Liddell Hart),
- analysis of philosophic issues of war will include: totality of war in dichotomy war/game; cense-creating role of war in conditions of "existential vacuum"; methodology of critical philosophy of history; basics of theory of conflicts;  war as a symptom of crack of civilizations (A.J.Toynbee); Philosophic cratology (philosophy of power); wars as a clash of outlooks (Civilization and barbarians. Rationalism and empiricism. Clash of civilizations); theories of just war. Just aim and just  means; ethical dimensions of war. 
- Conclusion will include: problems of theory of democratic peace; problems of overcoming war. "Strategy of indirect approach"; interventions and colonization; value of war studies for peacekeeping.
The significance of p hilosophy of war can be defined in the following way: it is new interdisciplinary research, with wide realm of investigations, which needs elaborating its structure, main objectives, methodology. My research "Philosophy of war" matches these requirements  and appears to be the second in contemporary philosophy, after Alexander Moseley's work.

Philosophy of War  Mobile researcher: Yuriy Loboda, Ukraine

Prosjektet, som var et 3-års er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for filosofi, idéhistorie, kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo, Filosofisk institutt ved Universitetet i Tromsø og i sluttfasen Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen, gikk ut på forskerutdanning innen filosofihistorie og idéhistorie--et område hvor det manglet relevante tilbud for doktorander i Norge, særlig på universitetene utenfor Oslo. Det var også et av prosjektets mål å øke samarbeid mellom Universitetene, som skal bli enklere å få til i fremtiden. Aktiviteten i prosjektet består av workshops/konferanser med innlegg fra doktorander og deltakelse og innlegg også fra fast vitenskapelig ansatte, og Ph.D.seminarer. Flere slike workshops/konferanser og kurs er blitt avholdt i perioden 2013-2015, den siste ved Universitet i Bergen i oktober 2015. Prosjektet ble tildelt en professor II stilling. Den hadde Prof. Christia Mercer ved Columbia University. Mercers expertise er Renessanse- og tidlig moderne filosofi og idéhistorie.

This application is for financial support for Ph.D. courses and workshops involving Ph.D. students as well as established scholars in European history of philosophy and ideas from the ancient Greek roots till 1800. The applicants are the disciplines of ph ilosophy and the history of ideas at IFIKK, University of Oslo, (primary applicant) and the Department of Philosophy at the University of Tromsø (secondary, partner applicant). The application is a response to critical as well as appreciative remarks in t he report Philosophy and history of ideas in Norway: Evaluation of research 2004?2008 (Norges forskningsråd, 2010) and addresses problems raised in this report (hereafter referred to simply as ?Evaluation Report? or ?the report?).

It should be made clear  from the outset that the application does not have a unifying theme in addition to the history of philosophy and ideas in the aforementioned period. Thus, we are open to ethical, metaphysical, aesthetic, and theological topics, just to name a few relevan t ones, as well as the various intersections of these and other themes. As will be explained below the project of the application nevertheless has more than enough cohesion to naturally fall under one heading.

History of Philosophy 600 BC-1800 AD: Research Training

Målet med prosjektet har vært, som det fremgår av tittelen, å undersøke det komplekse og tilsynelatende motsetningsfylte forholdet mellom det vi kaller dikteriske og argumentative elementer i Platons dialoger. Forståelsen av at Platons dialoger må leses som en egen sjanger, der dikteriske og argumenterende elementer går opp i en særegen helhet, har gitt opphav til nye måter å analysere tekstene på. Prosjektet har arbeidet innenfor dette perspektivet. I kontrast til en tradisjonell analytisk tilnærmingsmåte har våre tolkninger av utvalgte dialoger tatt sikte på å integrere litterært innhold i analysen av tekstenes filosofiske drøftinger. Dermed har vi kunnet avdekke et rikere meningsinnhold, og vi har kunnet vise hvordan Platons filosofi blir til gjennom hans kritiske bruk av andre litterære sjangre og kulturelle uttrykk ellers. Platons filosofi blir da ikke en form for skarpt avsondret abstrakt tenkning, men representerer stadige forsøk på å vinne filosofiske innsikter  innenfor en kulturell og sosial sammenheng.  

Prosjektets kjernegruppe har vært Antikkgruppen ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, UiB. Denne har bestått av ca. ti personer, fra viderekomne studenter, stipendiater og unge forskere til eldre og veletablerte forskere. Prosjektet har hatt et bredt nordisk og amerikansk nettverk, også bestående av ca. ti personer, derav en rekke internasjonalt kjente Platon-forskere, som alle har bidrag i en eller flere av prosjektets fem fellespublikasjoner (hvorav to fremdeles er under vurdering).

To PhD-stipendiater har vært tilknyttet prosjektet: Gro Rørstadbotten, med finansiering fra prosjektet, og Erlend Breidal, med annen finansiering. Breidal disputerte høsten 2015 med avhandlingen "The Intermediate Being of Socratic Philosophy and its Suppression in Plato's Theaetetus, Sophist, and Statesman". Rørstadbotten forventes å disputere i løpet av våren 2017 med en avhandling om Platons dramatiske iscenesettelse av fredstanken innen hans filosofisk-litterære univers. Prosjektet har også hatt en postdoktor, Olof Pettersson, som blant annet har undersøkt forholdet mellom filosofi og retorikk hos Platon. I løpet av sin to-årige stipendperiode har han skrevet en rekke artikler, hovedsakelig for internasjonale tidsskrift. 

Prosjektet har arrangert årlige internasjonale symposier, hvert år med fokus på én av Platons dialoger: Symposion (2012), Sofisten (2013), Protagoras (2014) og Forsvarstalen (2015). Symposiene har dannet kjernen i prosjektet, både i den forstand at prosjektets månedlige lesegrupper og årlige workshops fortrinnsvis har vært viet de fire nevnte dialogene, og i den forstand at innleggene på symposiene i ettertid er blitt bearbeidet med tanke på fellespublikasjoner. Prosjektet har følgende fellespublikasjoner:

- Norsk filosofisk tidsskrift, nr.1, 2013 (7 artikler om Symposion). 
- The New Yearbook for Phenomenology and Phenomenological Philosophy, vol. 13, 2014. (5 artikler om Sofisten).
- Plato's Protagoras. Essays on the Confrontation of Philosophy and Sophistry (antologi, 13 kapitler, 235 sider), Springer 2017.
- Readings of Plato?s Apology: Defending a Philosophical Life (antologi, 13 kapitler, ca. 260 manuskriptsider), under vurdering av Lexington Books. 
- Dialogue in Context. Readings of Plato (antologi, 15 kapitler, hvorav 6 er nyskrevne, mens resten er reviderte versjoner av tidligere publiserte tekster i tilknytning til prosjektet, ca. 300 manuskriptsider), under vurdering av Brill.

The aim of the project is to investigate the relationship between the poetical and the philosophical in Plato, and the kind of unified philosophical discourse that results. The project as a whole will look at Plato´s conception of philosophy as a separate  genre, in opposition to and cooperation with other
ancient literary genres. The project thus operates along the intersection between literature and philosophy. We will investigate different ways of interpreting the very form that Plato perfected for the  conduct of philosophy: the philosophical dialogue.

Plato´s extensive use of poetical elements renders his concept of philosophy complex and potentially ambiguous. We assume that these elements - such as metaphorical imagery, myths, allegories and analogi es - are not used accidentally or only for ornamental reasons, but that they are chosen with great care and need to be taken into account in the interpretation of Plato´s texts. On the one hand, not only Plato´s arguments but also the poetical elements mu st somehow reflect Plato´s demand for truth, but on the other hand, these poetical elements are not easily harmonized with passages of a more straightforward expository style.

The project will have three central paths of investigation: 1) The figure of t he philosopher. We will study and describe the complex figure of the philosopher presented in the dialogues, attempting to describe this new sort of figure in juxtaposition to the more traditional existing model of wisdom in Greek culture; 2) Plato´s phil osophical arguments. We will highlight the problematic nature of argumentation set in the context of a dialogue, focussing on two of Plato´s main argumentative strategies: the elenchus and the techne-analogy, which can both have ambiguous, even doubtful r esults; 3) Plato´s dialogues and imitative poetry. We will examine the complex relation between Plato´s dialogical dramas and imitative poetry. Obviously, these three paths overlap thematically.

Poetry and Philosophy. Poetical and Argumentative Elements in Plato´s
Philosophy

ISP-FIDE - Applied Ethics: Technology and Governance of Health and Natural Resources» har vært finansiert av Norges forskningsråd i perioden 1. april 2012  - 31. mail 2015. Det primære målet har vært å styrke anvendt etikk i norsk filosofi gjennom aktivt samarbeid mellom flere av de norske filosofiske fagmiljøene. Et sekundært mål har vært å forbedre kvaliteten på publikasjoner gjennom medforfatterskap og utstrakt bruk av uformelle fagfellevurderinger fra kolleger ved andre institusjoner. Dette er et erklært mål som er uttrykt i evalueringsrapporten «Filosofi og idehistorie i Norge. Evaluering av forskningen 2004-2008». Program for anvendt etikk ved NTNU har ledet prosjektet med Universitetet i Bergen, Universitetet i Nordland og Universitetet i Tromsø som aktive samarbeidsinstitusjoner. To områder har vært spesielt viktige i dette prosjektet: miljøetikk med fokus på naturressurser, og bio-etikk/helsearbeid-etikk. Teknologiens innvirkning på styring av disse områdene reiser mange etiske utfordringer, blant annet hvordan naturressurser former politikk og institusjoner, eksempelvis hva slags politikk som er bra for fattige land som er rike på naturressurser. Liknende spørsmål om teknologi og styring har stor betydning for utvikling og design av offentlig helsepolitikk. Spørsmål om forbedringsteknologier har vært et viktig tema i prosjektet, på institusjonelt så vel som individuelt nivå. 
Det primære målet om å styrke samarbeid mellom institusjonene og styrke kvaliteten på forskingen i de utvalgte områdene har foregått gjennom aktiv bruk av workshops, konferanser, ph.d.-seminarer og aktiv inkludering av forskere på ulike nivå. Prosjektet har resultert i styrking av faglige nettverk mellom våre institusjoner, både som direkte resultat av aktivitetene i prosjektet, men like viktig gjennom utvidelse av nettverkene til internasjonale partnere som har vært invitert med som eksperter i våre workshops, seminarer og konferanser. Prosjektet har også bidratt til økt kontakt og samarbeid med øvrige anvendt etikk-prosjekter ved partnernes egne institusjoner. Et stort antall publikasjoner har kommet ut av prosjektet, ca. 120 foredrag og 6 fagfellevurderte artikler. Flere av presentasjonene er under bearbeiding for publisering i fagfellevurderte publiseringskanaler. 
Dette nettverksprosjektet har totalt sett bidratt til betydelig styrking av anvendt etikk som fagfelt i Norge ved å styrke nasjonale og internasjonale nettverk, forbedre kvaliteten og øke publikasjonsraten i gode publiseringskanaler, og har dessuten bidratt til å implementere nye søknader, forsknings- og bokprosjekter.

The primary objective is to strengthen the area of applied ethics as a growing field within Norwegian philosophy. The main topic of this project is governance and technology as seen from an applied ethics perspective. There are particularly two important  fields being addressed, i.e. environmental ethics focussing on natural resources, and bioethics/ health care ethics. The way technology influence governance in both of these fields gives rise to many ethical concerns, such as e.g. governance of resource a bundance, and the way natural resources shape institutions and policies. 

One of the urgent issues in this project has to do with governance of resource abundance, among others the question of how natural resources shape institutions and policies. As an  example, Technology and governance relate to which policies countries rich in natural resources should as this relates to institutional obstacles for sustainable politics and just institutions. 

Technology and governance also has a great impact on develo ping and designing of public health policies, and thus give rise to several ethical concerns, such as assessing the legitimacy of a normative recruitment approach to public health interventions in terms of screening, vaccination and health surveys. A thir d issue is related to enhancement technologies as these apply to institutional as well as individual levels.

We aim at improving the quality of publications, through co-authorship and more extended informal reviewing from colleagues at other institutions . Both topics of the project have great application potentials for two obvious reasons: (i) ethical issues on governance and use/impact of technology are highly debated and contested in the public domain, and (ii) the research to be undertaken is solidly  based in several larger projects with international partners. Thus, publications from the project aim at international publications of high quality.

Applied Ethics: Technology and Governance of Health and Natural Resources

Målet med dette prosjektet er å utvikle en prosjektgruppe ved Institutt for filosofi og førstesemsterstudier ved Universitetet i Bergen innenfor områdene sinnsfilosofi og politisk filosofi.

The core of the project is a series of workshops that will identify and develop collaborative research projects between researchers in the Philosophy Department in Bergen, collaborating partners in other institutions in Bergen, collaborating partners in T romsø and Trondheim, and key international researchers. The identified projects will be based on existing research interests among the members, but will have a unified focus on the use of empirical research to inform and shape the philosophical analysis,  and the use of philosophical analysis to inform and shape empirical research. This will allow extensive cross-fertilization across the individual research groups, and enable the research in Norway to be linked to one of the more exciting new developments  in Philosophy internationally during the past few years.

The project is comprised of two sub-groups, one in Political Philosophy and one in Philosophy of Mind. The Political Philosophy Group will collaborate with researchers in Trondheim and Tromsø, and  the Philosophy of Mind group will collaborate with researchers in Trondheim. In both of these universities there are associated projects that will be linked to this project, thus creating further interrelationships between Norwegian groups and researchers . In addition, there will be a core group of international researchers who will attend the meetings, and be co-authors on papers developed during the project.
The core groups in the three Departments of Philosophy will collaborate with other Departments i n Bergen and Trondheim: The Norwegian School of Economics and Business Administration in Bergen, the two national centers for functional MRI in Bergen and Trondheim, the Center for International Health, University of Bergen, and the Christian Michelsen In stitute.

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

Streamline methods for automatic history-matching of production data

Tildelt: kr 2,5 mill.

Budsjettformål:

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

Finansieringskilder

Temaer og emner