2024

2023

2022

2021

2020

2017

2016

2015

2014

2012

2007

2006

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Diverse

Kommunal- og moderni

Nærings- og handelsd

Ukjent

Olje- og energidepar

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Annet

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

Nordland - Nordlánnda

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Universiteter

Statlige høyskoler

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Nettverkstiltak

Frittstående prosjekter

Forvaltning

Forskerprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Kommersialiseringsprosjekt

Ingen søknadstype

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Klima

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

IKT forskningsområde

Marin

Klimarelevant forskning

Grunnforskning

Bransjer og næringer

Naturmangfold

Polar

Nordområdene

Miljøvennlig energi

Globale utfordringer

FNs Bærekraftsmål

Samfunnssikkerhet

Transport og mobilitet

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra BIOT2000-Bioteknologi 2000 fordelt på år

Midlene fra BIOT2000-Bioteknologi 2000 fordelt på fylker

Midlene fra BIOT2000-Bioteknologi 2000 fordelt på fagområde

Førsteamanuensis

OBS !!!Genetic traceability system "Gen Track" - samfinansiering med Havbruk (149833), som har oppfølgingen

Vårt forhold til det nære verdensrom har over de siste 70 år utviklet seg fra å være et grenseområde til å bli en sentral del av vårt samfunn. I dag er vi avhengig av verdensrommet for bruksområder som telekommunikasjon, navigasjon og fjernmåling. Økt utnyttelse har også medført en kraftig økning i romsøppel, som stammer fra gamle satellitter, rakettdeler, fragmenter fra kollisjoner og testing av våpen. Romsøppel er en stor trussel for aktive satellitter i bane, og resulterer i kostbare operasjoner for å unngå kollisjoner, og i verste fall tap av satellitter og menneskeliv.

De større delene av romsøppel i lav jordbane (LEO, baner under 1000 km) er ganske velkjent, siden vi kan se og følge de fra radar på bakken. ESA’s Space Debris Office estimerer at det er 130 millioner objekter av romsøppel mellom 1 millimeter og 10 millimeter, og rundt en million objekter større enn 1 cm. I dag følger ESA bare 32 290 objekter totalt. Modeller for estimering av de minste partiklene er basert på studier av innslagspunkter på utstyr som har vært i rommet, sånn som vindu fra romferge, radiatorer og solcellepanel. Partikler som er mindre enn 3.2 millimeter kan dessverre ikke observeres fra bakken, noe som gjør det vanskelig for forskere å lage gode modeller for å forutse og unngå kollisjoner i rommet.

QBDebris-prosjektet har som målsetning å bidra til denne problemstillingen, gjennom utvikling og oppskytning av to CubeSat-satellitter, der den ene er 10x10x10 cm i størrelse, og den andre er 10x10x20 cm. Satellittene skal opereres i en koordinert bevegelse, og har med modifiserte bilradarer som nyttelast. De vitenskapelige målene er å vise at slike radarer kan brukes til å se partikler av romsøppel i millimeterstørrelse, og også demonstrere bruk av avanserte styrealgoritmer for koordinering av satellitter i lav jordbane. Radarmålingene vil også gi en betydelig økt forståelse av romsøppelets baner og oppførsel, som vil bidra til å forbedre dagens modeller for estimering av romsøppel.

In this project, we aim to demonstrate the successful operation of a formation of two CubeSats capable of characterising space debris in situ. Once operational, the satellites will characterise and record the orbital elements of space debris smaller than the ground detection limit of a few millimeters. Very little is known about these objects, even though there are millions of them in orbit, and they pose a significant risk for both astronauts and satellites. The satellite formation will be able to simultaneously measure the same volume as using off the shelf commercial radars. 

The satellites will be joined together to a size of 3U at launch, and once in orbit, split into two satellites which will maintain relative distance and orientation using novel control strategies. The CubeSats will be designed with actuators for reorientation (reaction wheels, magnetorquers), to be able to synchronize their attitudes to satisfy mission requirements. Orbital adjustments will be made by utilising differences in drag, depending on the spacecraft orientation, providing significant challenges to flight coordination.

The main objective in this project is to develop advanced scientific and technological solutions for measuring space debris in situ with commercial radars using a formation of CubeSats under coordinated control. On completion, the project will have shown that it is possible to characterise small pieces of space debris in situ using off the shelf radars. The project will have then generated statistics of the orbital elements and density of debris, which will be very useful as input to space debris models, satellite operations and planing of future satellites. In addition, the project will have shown that it is possible to coordinate the orientation and maintain the relative position between the satellites using a leader-follower scheme with attitude control actuators only.

A CubeSat formation for space debris characterisation

Menneskelig aktivitet strekker seg stadig lenger nord i Arktis, hvor atmosfærisk ising er en utfordring og en sikkerhetsrisiko, da den kan påvirke aktiviteter spesielt knyttet til byggindustrien (bygninger, kommunikasjonstårn og skiheiser), energiproduksjon (infrastruktur for sol- og vindenergi), energidistribusjon (kabler og tårn i kraftnettet), transport (veier og broer), maritim- (skip, oppdrettsanlegg og oljerigger) og luftfartssektoren (fly- og bakkeforhold). nICE-prosjektet har som mål å etablere et tverrfaglig forskningsnettverk med fokus på; vitenskapelige og teknologiske problemstillinger knyttet til atmosfærisk ising på strukturer i nordområdene, å legge grunnlaget for utvikling av fremtidens norske kompetansesenter for ising, og å følge opp den strategiske planen til UiT og å støtte FNs bærekraftsmål i den arktiske regionen. Til tross for at det ofte forekommer atmosfærisk isdannelse i Norge, finnes det foreløpig ingen organisert forskningsrelatert infrastruktur for dette. nICE-prosjektet vil bidra til å initiere den strategiske visjonen, og vil forbedre kunnskapen om atmosfærisk isdannelsesfysikk og videreutvikle løsningene for å bekjempe ising. Dette prosjektet skal også bidra til å styrke Norges internasjonale forskningssamarbeid om temaer relatert til atmosfærisk ising, gjennom samarbeid med internasjonale institutter, eksperter og deltakelse i internasjonale forskningsinitiativer.

Human activities are increasingly extending into the high north areas of the Nordic region, where structural icing is a concern from operational, maintenance, safety, and financial perspectives. Structural icing events do not only take place in the Nordic region, but are also an issue for other cold regions around the world. Two types of structural icing mainly occur, 1) sea spray icing, 2) atmospheric icing. This project is mainly focused about atmospheric icing on structures.  Currently, atmospheric icing conditions in cold regions are insufficiently accommodated in the design requirements covered by the national and international standards. Therefore, there is a growing need to improve knowledge and strengthen expertise about atmospheric ice physics associated with icing on structures, ice detection & mitigation techniques, ice disaster management and safety of human industrial operations in icing conditions. 

The nICE project aims to strengthen the atmospheric icing related multi-disciplinary research activities in Norway and will also provide a platform for developing expertise and multi-disciplinary research infrastructure to study and improve knowledge about atmospheric ice accretion physics and its effects. Norway is an ice prone country, but currently no organized atmospheric icing research related infrastructure exists in Norway. In the nICE project, we aim to establish a base to build up research expertise and infrastructure for atmospheric icing, and to establish a future Norwegian icing centre of expertise hosted by UiT and make this an international research hub to address icing related issues. This will also help to strengthen Norway’s international research collaboration on atmospheric icing related topics through working with international institutes, experts, and participation in international research initiatives e.g., Horizon Europe.

Multi-disciplinary Study of Atmospheric Ice Accretion Physics & Developing Optimal Technological Solutions to Minimize Ice Accretion Effects

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fakultetet) på UiT Norges Arktiske Universitet ved campus Narvik opplever at samtlige teknologiutdanninger har et overtall av gutter på studiene. Som følge av dette kan det være vanskelig for jenter ved studiene å få kontakt med et bredt nettverk av andre jenter i studietiden, noe som bidrar til at jenter ofte føler mindre tilhørighet og ikke trives like godt som gutter.  Det er grunn til å tro at dette er en av årsakene til at mange jenter ikke fullfører studiet, eller fullfører, men velger å ikke studere videre.

Prosjektets hovedmål er å beholde de jentene som starter utdanningen ved IVT-fakultetet på campus Narvik, og motivere de til å fortsette utdanningen etter fullført bachelor eller master. Dette skal bidra til at det blir flere høyt utdannede jenter innenfor teknologi, noe som kan være med på å skape mer kjønnsbalanse på høyt nivå i næringslivet og akademia.

For å øke motivasjon, trivsel og følelsen av tilhørighet hos jenter ved IVT skal prosjektet brukes til å opprette en forening for jenter, som i hovedsak skal drives av studenter. Foreningen skal arrangere faglige og sosiale aktiviteter, månedlig, som skal være med på å gi jentene en møteplass som bare er for dem.

Dette prosjektet skal støtte opp om og videreføre arbeidet som allerede gjøres for å rekruttere jenter til teknologistudiene i Narvik, og vil være en del av UiTs og IVTs strategiske målsetning om å:
1. Iverksette tiltak for bedre kjønnsbalanse ved studieprogram med særlig skjev representasjon.
2. Styrke arbeidet med kjønnsmangfold ved UiT.
3. Arbeide aktivt for å nå 40% kvinner i vitenskapelige toppstillinger.

Oppsummert har prosjektet vært et samarbeid mellom IVT og samskipnaden ved campus Narvik. Det ble i starten av prosjektet, uoffisielt laget en forening slik at jentene hadde noe å forholde seg til. Denne foreningen har avholdt faglige og sosiale aktiviteter med jevne mellomrom gjennom prosjektperioden, blant annet kick-off workshop ved studiestart, studiekvelder, motivasjonsforedrag, felles lunsj, og paint og prat. 

De involverte i prosjektet har også vært med på å planlegge og arrangere andre typer arrangementer ved campus, både i forbindelse med rekruttering og i fadderuka ved semesterstart. Dette har gjort at vi har fått spredt informasjon om prosjektet, og foreningen, til et større antall studenter, og til mulige fremtidige studenter.

I slutten av prosjektperioden ble det offisielt opprettet en forening ved IVT kalt Jentenettverket. Foreningen har et styre på tre kvinnelige studenter fra forskjellige studieretninger, som skal drive Jentenettverket videre etter prosjektslutt, og opprettholde faglige og sosiale aktiviteter. Underveis i prosjektet har vi fått mye positive tilbakemeldinger fra de jentene som har deltatt. Dette forteller oss at det er behov for de tiltakene vi har satt i gang, selv om det kun gjelder for en liten del av studentmassen.

IVT-fakultetet på UiT Norges Arktiske Universitet (Campus Narvik) opplever at samtlige teknologiutdanninger har et overtall av gutter på studiene. I tillegg er det ofte et problem at jenter faller fra underveis i utdanningen, eller at de fullfører en bachelorgrad, men velger å ikke fortsette studiene. For at studentene skal være motivert i skolehverdagen, fullføre utdanningen, og velge å studere videre, er det viktig at de trives og føler tilhørighet til det miljøet de er i. Som jente på studiene ved IVT kan det noen ganger være vanskelig å få kontakt med et bredt nettverk av andre jenter, ofte fordi det er få jenter på studiet. På grunn av dette er det grunn til å tro at jenter ikke alltid føler tilhørighet under studietiden og at de derfor ikke fullfører studiet, eller fullfører, men velger å ikke studere videre. For å skape trivsel og tilhørighet hos jenter ved IVT er planen å opprette en forening for jenter ved IVT, som skal arrangere ulike aktiviteter gjennom skoleåret. Foreningen, som i hovedsak skal drives av studenter, og aktivitetene skal være med på å gi jentene en møteplass som bare er for dem, hvor man blir kjent med andre jenter på IVT, får informasjon om videre utdanning og jobb, og får være med på faglige og sosiale sammenkomster, gjennom hele studiet. Formålet med dette er å få flere jenter til å fullføre studiet, og motivere de til å fortsette utdanningen etter bachelor og master. På denne måten blir det flere høyt utdannede jenter innenfor teknologi, noe som kan være med på å skape mer kjønnsbalanse på høyt nivå, både i næringslivet og i akademia.

Jenter overtar IVT-fakultetet på UiT (JoI-UiT)

MASSIMAL utvikler nye metoder for å kartlegge undervannsvegetasjon som ålegras, tang, tare og ruglbunn. Denne type vegetasjon danner artsrike enger og "blå skoger" i havet, og bidrar med primærproduksjon, karbonfangst, og opptak av næringssalter i havet. Menneskelig aktivitet, klimaendringer og overbeiting av kråkeboller utgjør betydelige trusler for disse økosystemene.

I prosjektet avbildes vegetasjonen med et hyperspektralt kamera montert på en drone som flyr 50 meter over havoverflaten. De hyperspektrale bildene kombineres med manuelle stikkprøver fra havbunnen, for å trene maskinlærings-algoritmer som lager kart over de ulike artenes utbredelse, tetthet, og «helsetilstand».   

Gjennom prosjektet har man så langt samlet inn data fra flere områder langs Norges kyst; i nærheten av Bodø, Vega, Smøla og Larvik. Datasettene representerer stor variasjon i plantearter, naturtyper, værforhold og vannets optiske egenskaper, og forhåpentligvis gir dette også grunnlag for å trene opp robuste maskinlærings-algoritmer.

Under arbeid i felt har man testet mange ulike metoder for dokumentasjon av vegetasjon og naturtype (såkalt "ground truth"). Tidlig i prosjektet ble dette gjort gjennom nøyaktig dokumentasjon av små områder. I de siste feltarbeidene har prosjektet fokusert mer på å dekke større områder, og å ha gode eksempler som spenner over hele variasjonen innenfor et område. Dokumentasjonen gjøres først og fremst gjennom å undervannsavbildning fra båt (vanlig eller autonom), sammenstilt med måling av nøyaktig posisjon, som gir et stort datasett med "geotaggede" undervannsbilder.  

Innsamlede data må organiseres, etterbehandles og annoteres før de kan brukes til trening av maskinlærings-algoritmer, og utvikling av metodikk for å gjøre dette har tatt mye tid i prosjektet. Mange ulike datakilder (bilder / video av havbunn, posisjonsdata og hyperspektrale bilder) må samordnes for at annotering av innsamlede data skal være mulig. Ferdig annoterte datasett vil bli publisert sammen med resultatene fra prosjektet. 

Tidlige resultater fra prosjektet viser at det er mulig å finne distinkte spektrale mønstre for ulike vegetasjons- og bunntyper. Et tidlig datasett fra Bodø med sjøgress og tang har blitt brukt for å finne gode metoder for "feature selection", dvs. utvelgelse av de bølgelengdene som fungerer best for kartlegging av ulike arter. En masteroppgave basert på data fra Larvik-området har gitt lovende resultater når det gjelder å kartlegge sjøgress, "lurv" (trådalger), sand og tang. Et forsøk på å bruke "clustering" på et datasett fra Bodø med tett sammenblanding av ulike klasser har vist at "semi-supervised learning" kan være nyttig i tilfeller der eksakt annotering av bilder ikke er praktisk mulig. En "U-Net"-maskinlæringsmodell trent på et datasett fra Vega har vist at det er mulig å kartlegge tare, tang og ruglbunn med relativt god nøyaktighet. 

De siste forskningskampanjene i prosjektet ble gjennomført i 2023, i områder nært Smøla, Larvik og Bodø. Data fra Smøla-området hadde mange tydelige eksempler på effekten av kommersiell tråling av tare. I nylig trålte områder viste drone- og undervannsbildene tydelige "trålgater" med bart berg, mens man i andre områder så eldre trålgater med gjenvekst av ung, lav tare. Kampanjen i Larvik-området ble gjennomført kort tid etter ekstremværet "Hans", som rammet Sør-Norge i august 2023. Avrenning fra land ga opphav til brun farge på vannet og til dels svært dårlig sikt. Mot slutten av kampanjen ble imidlertid sikten bedre, og prosjektet fikk samlet data fra flere områder med ålegras, tang og tare. Kampanjen i Bodø gjaldt ble gjennomført i slutten av 2023 og gjaldt ny avbildning av et område med sjøgress som har vært avbildet tidligere i prosjektet. Data fra denne kampanjen er per november 2023 ikke ferdig behandlet.

I prosjektets siste år (2024) vil hovedaktivitetene i prosjektet være videreutvikling av maskinlæringsalgoritmer og publisering av vitenskapelige resultater. En masteroppgave publisert i 2022 har blitt videreutviklet til et manuskript til journalartikkel, og dette sendes sannsynligvis inn rundt årsskiftet 2023-2024. En konferanseartikkel publisert under IGARSS 2023 vil sannsynligvis også videreutvikles til en journalartikkel. De store datasettene samlet inn i prosjektet gir forhåpentligvis grunnlag for publikasjon av flere journalartikler i tillegg til disse. Populærvitenskapelig formidling av prosjektresultatene vil også være en prioritert aktivitet i 2024.

Seagrass meadows and kelp forests are two of the most important marine habitats along the Norwegian coast. These are exposed to stressors such as eutrophication, ocean warming and ocean darkening, which all impact their distribution and health. At present, mapping of these species in Norway is done at a small number of sampling points using underwater “drop cameras”, recording coverage or state parameters of the species at points or along line transects.  There is a need for cost efficient tools to map and monitor the distribution and ecological state of blue forests over larger areas and extended time periods. Large-scale mapping based on imaging from satellites or airplanes is possible, but has several drawbacks: Satellites have limited spatial resolution and depend on cloudless days, and airplane missions are costly. We propose using unmanned aerial vehicles (UAVs) equipped with hyperspectral cameras for mapping medium-sized areas. UAVs enable flexible, low-cost imaging missions with high spatial resolution, and hyperspectral imaging will provides detailed spectral information within each pixel. The spectrum of light reflected from underwater vegetation and the seafloor can be used as a “spectral fingerprint” to estimate parameters such as plant coverage, species, biomass and physiological state. Scuba divers, drop cameras and ROVs will be used to aquire “ground truth” measurement of these parameters, and machine learning methods will be used to train mathematical models relating the hyperspectral data to the field measurements. This enables estimation of biophysical parameters for each image pixel. Through statistical analysis of the mapped spatial and temporal changes, we will identify the main drivers that cause the observed patterns. Understanding how the structure and function of these species varies across environmental gradients is essential knowledge for sustainable coastal management.

BIOT2000-Bioteknologi 2000

OBS !!!Genetic traceability system "Gen Track" - samfinansiering med Havbruk (149833), som har oppfølgingen

Tildelt: kr 1,5 mill.

Budsjettformål:

BIOT2000-Bioteknologi 2000

Finansieringskilder

Temaer og emner