2024

2023

2022

2021

2020

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2016

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

Kunnskapsdepartement

Diverse

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Nærings- og handelsd

Forsvarsdepartemente

Olje- og energidepar

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Mat og bioressurser

Nettverkstiltak

Programmer

Frittstående prosjekter

Island

Innovasjonsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Bioteknologi

Globale utfordringer

Marin

Nordområdene

Grunnforskning

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

Aqua Research Infrastructure Services for the health and protection of our unique, oceans, seas and freshwater ecosystems

AQUARIUS will provide a highly comprehensive suite of integrated research infrastructures appropriate to addressing significant challenges for the long-term sustainability of our unique oceans, seas and freshwater ecosystems. For the first time, diverse research infrastructures will be combined to facilitate the work of researchers and key stakeholders focused on challenges and opportunities for both marine and freshwater systems. An impressive range of 57 research infrastructure services will be made available to include research vessels, mobile marine observation platforms, aircraft,  drones, satellite, sensors, fixed freshwater and marine observatories and test sites, experimental facilities, and sophisticated data infrastructures. AQUARIUS will support the development phase of the EU Mission to Restore our Ocean and waters by 2030, the Sustainable Blue Economy Partnership, the European Green Deal, and international climate initiatives. It will also be an essential component in achieving the European Digital Twin of the Ocean and the UN Decade for Ocean Sciences. The needs of researchers will be met through a robust and transparent system of transnational access funding Calls, facilitated by centralised user-friendly access portal. The Call programme will be informed through stakeholder engagement and brokerage events. Projects to be selected for Access must convincingly integrate multiple infrastructures and contribute to the core policy objectives of Mission Ocean, that is, to protect and restore marine and freshwater ecosystems and biodiversity; to prevent and eliminate pollution of our oceans, seas and waters; and to ensure a sustainable, carbon-neutral and circular blue economy. A thematic and geographic focus will be the hallmark of the proposed transnational Calls, aligning with the Lighthouse Regions, that is, the Baltic and the North Sea Basins, Black Sea, Atlantic/Arctic, and Mediterranean Sea along with their associated rivers.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

POLARIN: POLAR RESEARCH INFRASTRUCTURE NETWORK

The polar regions play a key role in the Earth’s system. They are essential for our climate and are sentinels of climate change, human expansion, and the hunt of new resources. The polar regions are losing ice, and their oceans and land are changing rapidly. The consequences of this polar transition extend to the whole planet and are affecting people in multiple ways. Evidence-based policy recommendations are needed, but the polar regions are difficult to reach, and research infrastructures able to operate in these regions are scarce. To understand and predict key processes in the polar regions and provide evidence-based information, the polar research community needs access to world-class research infrastructure operating in these regions.
POLARIN is an international network of polar research infrastructures and their services, aiming at addressing the scientific challenges of the polar regions. The network includes a wide array of complementary and interdisciplinary top level research infrastructures: Arctic and Antarctic research stations, research vessels and icebreakers operating at both poles, observatories, data infrastructures and ice and sediment core repositories. POLARIN will provide integrated, challenge-driven, and combined access to these infrastructures to facilitate interdisciplinary research on complex processes. 
POLARIN will:
1.	Provide challenge-driven transnational access to a large portfolio of research infrastructures. 
2.	Improve the access to data by improving data availability and interoperability between data infrastructures. 
3.	Provide virtual access to data and data services. 
4.	Provide data products for the scientific community and decision makers.
5.	Train the young generation of polar researchers in optimally exploiting the infrastructures for their research.
6.	Duly advertise the services offered by POLARIN and engage the infrastructure users to share their research outcomes with society.


Land-Sea interface: Let’s observe together!

LandSeaLot will link together in situ, model and earth observations (EO) and connect related communities, citizens and initiatives such as Copernicus, ESA, EEA, GEOSS, EMODnet and the European Digital Twin of the Ocean. These observations will be used in a gap analysis to co-design a common land-sea interface observation strategy and an implementation plan. LandSeaLot participants will simultaneously work on improving: in situ and EO capabilities, models to reduce the model/observations gap and the integration of model, in situ and satellite data. Observation capacity will be increased through tested, improved and guided use of low-cost technology by citizens, facilitated by the network of European marinas. The technologies selected will be piloted in Integration Labs (ILs) together with improved and integrated in situ and EO observation techniques and model outputs. LandSeaLot ILs will cover selected areas in the Black, Aegean, Mediterranean, Atlantic, North and Baltic Seas, with a range of catchment, tidal and meteorological regimes. Experts and citizen science leaders will work in the ILs together with JERICO-RI, DANUBIUS-RI and ICOS-ERIC, and with regional policy makers and managers to tailor integrated observations that will provide them with information to manage societal challenges. These will include assessment of the lateral carbon flux and stock, plastics transfer, nutrients impact on primary production and eutrophication, supporting biodiversity conservation, improving modeling capability and supporting climate change adaptation (storm surge, floods, heat waves, coastal erosion, saltwater intrusion). Data generated in the ILs will be made FAIR available via EMODnet and interoperability, and semantic solutions for existing, international data flows will be developed. Relevant communities will be engaged by workshops, conferences, training, a high-tech summit and by a communication strategy including videos and policy briefs to ensure LandSeaLot’s legacy.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

Optimisation of digital catch monitoring and reporting in European Fisheries

 OptiFish will strive to provide technological solutions that will simultaneously improve the sustainability of fisher’s operations, enhance control processes and strengthen society’s trust in their products.
OptiFish will develop, test and recommend a set of innovative technologies and tools supported by artificial intelligence (AI) to provide the management, the fishing sector and the scientist with data on catch volumes, catch compositions and the fishing environment. 
The goal is to unlock the full potential of technologies such as electronic and genetic monitoring for automated species recognition based on AI and computer vision to reduce discards, unreported landings and unreported fishing activities, ultimately establishing  a fisheries control and enforcement system fit for the digital age. The technologies are not enough alone, it is also critical to consider the combination of technologies and the integration of computer vision models, the wide range of data sources and their subsequent formats, while also addressing stakeholders needs and acceptance. 
This goal cannot be achieved by a single project, which is why the aim of OptiFish is to lay a solid foundation for full technological development from which other projects and initiatives can be built. The project will place a strong focus on species recognition in different fisheries equipped with distinctly different catch handling facilities and in different European sea basins. 
To ensure that these innovations are relevant to fisheries management, OptiFish has participation from the Norwegian Directorate of Fisheries, and has received written support from the European Fisheries Control Agency (EFCA), the Basque, Danish and Belgian Fisheries authorities.



Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike fordelt på år

Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike fordelt på fylker

Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike fordelt på fagområde

Professor

Bjerkholt, Olav Aur04-3 + Aur05-2

Energilagring gir fleksibilitet til periodiske og fornybare energikilder, og vil spille en viktig rolle på veien mot en karbonnøytral europeisk økonomi. Batterier fra elbiler fases vanligvis ut når kapasiteten er nede på 70-80 prosent. På grunn av måten elbilbatterier er bygget, kan èn av hundre, eller tusen, celler i en batteripakke være skyld i denne kapasitetsreduksjonen. Det er verken miljømessig eller økonomisk fornuftig å skrape og resirkulere hele batteripakker bare på grunn av én dårlig celle. Det er et mye bedre alternativ å klassifisere alle cellene i batteripakken slik at cellene med dårlig ytelse kan sendes til resirkulering, mens celler med god ytelse kan brukes videre i andre applikasjoner, slik som stasjonær energilagring. 

Sammen med batterieksperter i IFE, har vi i dette prosjektet et mål om å utvikle metoder og testsystemer for å kartlegge om brukte lithium-ion-celler er trygge å bruke på nytt. Vi vil kombinere destruktiv og ikke-destruktiv batteritesting, operasjonelle data fra stasjonær lagring og toppmoderne maskinlæringsmetoder for å klassifisere celler på en trygg, rask, skalérbar og kostnadseffektiv måte. 

Hagals teknologi evner både å kontrollere elektrisk belastning og strømme data fra individuelle celler i en batteripakke. Det betyr at Hagal-produkter kan behandle enkelte celler i batteripakken mer skånsomt enn andre celler i samme pakke, og slik kombinere celler med ulik kapasitet, kjemi og format. Dette forenkler ombruk av battericeller, fordi celler med ulik karakteristikk kan integreres. Det er da fortsatt viktig å fjerne og resirkulere celler som kan inneha defekter som man tidligere ikke kunne oppdage.

Battery energy storage plays a key role towards a carbon-neutral economy in Europe by enabling the transition to a larger fraction of renewable energy sources. An increasing number of electric vehicles will be retired in the coming years. Extending the useful life of batteries from these EVs can help meet the increasing demand of batteries for energy storage and for use in new applications. At the same time, reuse can significantly lower the yearly averaged carbon footprint of battery cells. There is also a large potential for a greater utilisation of cells which do not meet the producers’ specification, so called B-cells. 

In this project, Hagal will together with IFE develop and implement a scalable methodology to quickly identify promising battery cells that are suitable for repurposing to alternative applications in a safe and cost-effective manner. Single cell testing differs from the typical approach of testing the entire battery packs, and has the potential to improve performance and safety of reused battery packs as well as the fraction of second-life cells certified for reuse. The methodology will consist of a set of non-destructive tests performed in a test rig, and a cloud side classification model. The system will be scaled for a throughput of 400-4000 cells/day. More exhaustive destructive tests will be used to label non-destructive test data to build and improve on the classification model. A selection of the cells will be put to use in Hagal’s RebelCore systems which allows for a wide variation of battery chemistry form factor and state of health within a single battery pack. Real-time monitoring of the battery cells ensures a feedback loop for continuous improvement of the classification methodology through additional labels on the data as well as providing data to improve models of battery degradation.

Classification of lithium-ion cells for safe reuse

Hagals intelligente distribuerte energilagringssystem (IDESS) er et kostnadseffektivt Battery Energy Storage System (BESS). Ved å bruke intelligent og maskinlæringsbasert patentert programvare knyttet til Hagals patenterte Rebel Core Energy Management System, er vår IDESS multifunksjonell, tilpasningsbar, skalerbar, kostnadseffektiv og har kommunikasjon og koordinering i sanntid. Konkurrerende systemer har én funksjonalitet for ett formål. Det innebærer at flere funksjoner fra ett system i dag ikke er mulig, og at man da må investere i to systemer. Vår IDESS kan lade og/eller utlade mellom flere BESS-standardfunksjoner som: Peak-shaving, frekvens og spenningsregulering, raske reserver, overføring og energilagring. Vår programvare kan overvåke og koordinere mange batterimoduler som én eller individuelt basert på optimale bruksmønstre og betingelser.

IDESS: Intelligent Distributed Energy Storage System

En økt bevissthet rundt hvordan utslipp av drivhusgasser fra transportsektoren påvirker global oppvarming har ført til en gradvis vridning fra forurensede transportmetoder (Fly, privatbiler etc) til en mer energivennlig togtransport. Dette skiftet er igjen akselerert av en politisk drivkraft mot ett nullutslippssamfunn.  Det er forventet at både antall passasjerer og trafikktettheten vil øke fremover. Dette stiller krav til en robust og miljøvennlig løsning som åpner for denne økningen i transportsektoren, samt følger kravene til sikkerhet uten å øke behovet for nødvendig vedlikehold og reparasjoner (maintenance, repair and overhaul, MRO). En av de største kostnadene relatert til MRO kommer fra sliping og bytting av hjul og skinner som, på grunn av slitasje og rulleutmatting (Rolling Contact fatigue, RCF), ikke er innenfor toleransekravene. Ved å optimalisere smøremiddelet og hvordan dette blir påført vil man redusere slitasje, RCF, energiforbruk og støy til ett minimum samt forbedre luftkvaliteten ved å fjerne metalstøv.
Winter prosjektet skal fokusere på å optimalisere både smøremiddelet og smøremiddelsystemet i fire regioner i Norge for å dekke jernbaner, skinner for lettvektstog og trikk/bybane med utfordrerne slitasje, friksjon og smøremiddelbetingelser.  Ved å sikte oss inn på de mest utfordrende regionene i Norge kan resultatene i prosjektet benyttes de fleste steder. 
Siden oppstarten av prosjektet har datakravene blitt beskrevet og spesifisert. I tillegg er det avgjort hvilke typer prøver som skal bli studert og analysert. Grunnforståelsen for degraderingsmekanismene vil bli etablert for å bestemme sammensetningen til smøremiddelet.

Social awareness on the effect of transport on the greenhouse gases emissions and global warming is producing a transition from more polluting transports (flights, cars/bus) to more energy-efficient rail transport. Indeed, the number of train passengers in Norway has increased by 50% since 2004 and by 3.4% in 2019 up to 80 million. These figures are also similar for metro and light rail.
The increase in number of passengers, demands robust, reliable and environmentally friendly solutions that allow for passenger growth without compromising safety nor increasing maintenance, repair and overhaul (MRO). The WINTER project will therefore optimise lubricants and lubricant delivery systems for the Norwegian rail system. Improved friction management of the wheel-rail system will lead to a reduction of wheel and rail damage and thus decreased energy consumption, increased safety, reduced MRO costs, noise reduction in residential areas and improved air quality by diminishing metal debris and lubricant released to the environment. 
The products will be designed for the special conditions in different geographical regions that cover railways, lightweight trains, and metro that all have challenging wear, friction and lubrication conditions. This includes The Flåm Railway, Oslo Holmenkollen line and Trondheim´s Gråkallbanen tram line. By addressing some of the most challenging regions in Norway, the results obtained in the project are also expected to be applicable for other regions.
The new products will be developed and tested in close cooperation with and between central companies in the Norwegian railway sector including Flåm Utvikling, Vy, Bane NOR, Sporveien, Boreal Bane, Norske tog, ELBA, Fuchs and R&D organisations (SINTEF & NTNU). The project is owned and managed by ELBA which is one of the main lubricant supply equipment in Norway and TransQ approved as supplier in the railway sector.

Wear and friction reduction in wheel-rail interaction

Vi ønsker å fremme glede og glød i samskaping og lettere gå fra uforpliktende idé til nyttiggjort innovasjon! Målet er å ta i bruk innbyggeres og ansattes ideer på en måte som forløser skaperkraft, optimisme og pågangsmot ved å utvikle en helhetlig løsning for samskaping mellom kommunen og innbyggerne basert på innbygger- og ansattgenererte innovasjonsideer. 

Forskning på innovasjon og medvirkning peker på utfordringer med å synliggjøre effekten og behandlingen av innbyggeres ideer som blir tatt i mot eller generert i medvirkningsprosesser. Øvre Eiker kommune har jobbet med medvirkning i en årrekke, men har gjennom intervjuer med deltakende innbyggere sett at oppfølging av (gjentatte) bidrag kan medføre en viss "medvirkningstrøtthet". Det er derfor viktig å finne helhetlige løsninger som tar i bruk digitale verktøy, organisasjonskultur og formelle prosesser som virkemidler for å opprettholde og fostre engasjementet for å delta. 

Denne utfordringen deles antakeligvis av mange kommuner, og det er derfor nødvendig å kartlegge om noen har funnet gode løsninger på hele eller deler av problematikken. Hvorvidt og eventuelt hvordan dette er løst andre steder vil gi svar på hva som er riktig vei videre. Manglende løsninger vil gi grunnlag for å jobbe med helt nyskapende tilnærming. Gode del-løsninger kan kobles sammen på nye måter til en helhetlig løsning. Begge tilfeller vil gi grunnlag for et videre innovasjonsprosjekt. Dersom vi finner gode helhetlige løsninger i andre kommuner, nasjonalt eller internasjonalt, vil disse kunne kopieres eller tilpasses.

Innbyggere som kilde til innovasjon

VIS - Veiledning, Integrering og samskaping versjon 2.

Eksempel på Integrering.
En av prosjektets idehavere kunne trengt veiledning da han på egenhånd strevet med å frigjøre seg fra sosial kontroll i oppveksten. Han skulle følge «storfamiliens» ord/vilje i viktige valg som rent/urent, mat, ekteskap og utdannelse. Hans foreldre hadde ikke klart å tilegne seg de kulturelle kodene i sitt nye hjemland, og veilede sine barn i dette flerkulturelle landskapet. 
I Fafo's status om introduksjonsprogrammet i 2015, fremgår det at vi ikke er gode nok på individuell tilrettelegging/ oppfølging og brukermedvirkning. Under evalueringen fant Fafo at tett oppfølging økte sannsynligheten for at deltakerne besto norskprøver, kom i jobb og utvidet sitt sosiale nettverk.

Veiledning og refleksjon.
Dagens undervisning på 50 timer dekker 7 emner med til sammen 59 undertemaer. Emnet «Barn og familie» har 9 underpunkter som eks. barneloven og barnevernet, oppdragelse, skolegang, likestilling, vold i nære relasjoner. Flere av disse temaene og begrepene er «nye» for mange flyktninger, samtidig som veiledere/læreres kunnskap om hvilke erfaringer flyktninger og innvandrere tar med seg, kan være liten. Skal vi reflekter og lære sammen, er det behov for å stille spørsmål - som en del av en læringsprosess, hvor de styrende variablene tas opp til vurdering.

Samskaping.
Øvre Eiker vil sammen med andre kommuner, initiativtakerne, frivillige og forskere lage en møteplass som en gjensidig læringsarena, hvor veileder og flyktning  reflekterer egne bevisste og ubevisste holdninger, internaliserte koder og usagte forventninger. Sentrale forskningsmessige problemstillinger vil være: 
1. Pedagogikk/form: Veiledning kontra klasserom
2. Innhold: Hvilke holdninger er det vi møter i innvandrere med? Introduksjonsprogrammet?
3. Mottagerne: Hvordan oppfattes det norske samfunnet, hvordan oppfattes intro, hvordan møte nyankomne på en bedre måte?
4. Praktiske hindringer: Kommunenes omstillingsevne, finansiering.

VIS - Veiledning, Integrering og Samskaping versjon 2, med kommuner, innvandrere, frivillige, pedagoger, forskere og prosessveiledere.

NST WS har utviklet en unik sveisepistol med egenskaper som er unike både nasjonalt og internasjonalt.
Sveisepistolen er utviklet til nivå TRL 6 og den er klar for storskala test med nasjonale og internasjonale referansekunder. Gjennom en fase 1 prosjekt ønsker man å utvikle forretningsplan og markedsanalyse, dokumentere besparelser og effektivitet som sveisepistolen vil gi bedriftens kunder og legge til rette for en nasjonal og internasjonalmarkedsføring.
Prosjektet skal også vurdere markedsføringskonsepter, strategier og handlingsplaner.
Samtidig vil prosjektet dokumentere sveisepistolens inntjeningsevne for kundene og på den måten klarlegge både kunders og bedriftens egen rentabilitet.

Sveisepistol med avanserte styringsfunksjoner

I alle områder innen elektronikk skjer det en kontinuerlig utvikling. Områder som værradar, satellittkommunikasjon og overvåkningsradarer er ikke noe unntak. 
Radomer er en samlebetegnelse for ulike strukturer som beskytter antenner. Det er således viktig at de har egenskaper som tillater at antennenes signaler passerer uten hinder.
Når radom strukturene blir over en viss størrelse må de lages av deler som settes sammen. I disse skjøtene kommer strukturelle og elektriske krav i konflikt, og degradering av signalet skjer i større eller mindre grad. Dagens radom teknologi har ikke fullt ut klart å levere den ytelsesforbedringen som kreves i de nyeste antenne applikasjonene. 
Prosjektet vil søke å rette på dette ytelsesgapet gjennom å revidere både de metoder som brukes til å beregne radomens ytelse, måle de parameterne som inngår og ytelsen spesifikt for skjøtenes utforming og oppbygning. Prosjektet har gjort omfattende testing underveis for å verifisere utviklingen av ny teknologi. 
Om prosjektet når sine mål, vil moderne værradarer kunne tas i bruk som har høyere presisjon til å forutse nedbørsmengder og nedbørstyper, som et eksempel har dette praktisk nytte for planlegging av flomsikring og snørydding. I satellittkommunikasjon kan større datamengder sendes og mottas i lengre tidsvinduer, dette er av økende sikkerhetsmessig betydning eksempelvis i nordområder. Innen luftromsovervåking vil teknologien kunne bidra til høyere presisjon på radarbildet.
Den seneste utviklingen i prosjektet tyder på at teknologien fungerer såpass bra at prosjektet kan bygge radomer med en geometri som krever mindre skjøtelengde. Mindre skjøtelengde og bedre flenser gir en dobbel effekt. Dette vil være spesielt gunstig innen værradar og SatCom applikasjoner.
Prosjektet er i ferd med  utnytte nye metoder for "additiv manufacturing" og automatisering i helt ny grad for å kunne oppnå toleransene som kreves.
I 2018 har prosjektet levert radomer med forbedret ytelse til sivil luftfart og forsvar, og utviklet en ny radom for satellittkommunikasjon på høye frekvenser  som har bedre ytelse enn noen andre.
Prosjektet har nylig utført en rekke tester der av multi lag sandwich løsninger for radompaneler. Dette gir en enormt mye større verktøykasse for å løse avanserte kombinasjoner av frekvenser som man gjerne ser på SatCom prosjekter. Der man med tradisjonell A-sandwich ender opp med at en av frekvensene må lide, kan vi nå fremstille radomer som over et bredere frekvensbånd gir lavere tap.
I 2019 har prosjektet levert 2 radomer til SatCom prosjekter i internasjonal konkurranse. Tilbakemelding fra kunder er meget positivt. I tillegg viser seneste forskning og utvikling innen multi lag sandwich radomer at vi har avdekket en løsning på et problem innen høyfrekvente Satcom applikasjoner og for passive lyttestasjoner over brede frekvensbånd. Dette er vi pt alene i markedet om å kunne tilby og har dermed utviklet en radomteknologi tilpasset fremtidige antenneløsninger innen SatCom.

Idéen i dette FoU-prosjektet er en ny prosess for integrert teknologisk utvikling, og produksjon av radomer for bruk i framtidens radar og kommunikasjons anvendelser. Radomer er et stort potensial og har for oss historisk betydd en andel av verdensmarkedet på nær 50 %, et marked på over 200 MNOK per år.  Med dette prosjektet vil vi endre vår selskapsetablerings posisjon i markedet fra følger til teknologileder. Prosjektet innebærer radikal innovasjon i dobbelt forstand fordi det både dreier seg om utvikling av nye prosesser og innovative produkter i hele leveringsomfanget.  AS Krekon velger teknologi som muliggjør at design, utvikling, produksjon og salg skal kunne skje fra Norge og bidra til betydelig nasjonal verdiskapning. Dette prosjektet har et høyt teknologisk ambisjonsnivå og innovasjonsgrad. Gjennom ny teknologi og datakraft vil vi akselerere utviklingen av en spesifikk komponent i radomteknologien som kalles kompensering. Kompensering er teknologien som reduserer elektromagnetiske effekter fra de uønskede variasjoner radomen ved geometri og tekniske løsning av skjøter innfører. Elektrisk ledende materiale benyttes, men metoden er hittil i utgangspunktet bare vært utviklet ved tilnærminger som er kvasi-empiriske og som i utgangspunktet bare hensyntar førsteordens effekter. Man har derfor ikke kompensert radomene optimalt for ulike innfallsvinkler og ulike polarisasjoner, eller å hensyntatt område-avgrensninger mot skjøter på optimal måte. Ved forbedret kompensering er ytelsen på produktet kraftig forbedret, da de fleste av ytelsesmålene har sin største komponent fra disse feilkildene. De kompositt-tekniske prosessene vi vil bruke gir miljøgevinster, raskere syklustider og forbedrede toleranser. Prosjektet ser de strukturelle utfordringene parallelt med de elektriske og evaluering av produktet fra begge hensyn vil følge hånd i hånd.

Neste generasjon radomer.

29214 Stinemeis

29215 Stinesykkel Pro

Development of an energy efficient domestic electric storage water heater with a >40% reduced standing heat loss, priced
competitively.

I møte med Enova i mars i år ble det i OSOs lokaler presentert et utviklingsprosjekt, et samarbeidsprosjekt mellom Normann Etek AS og OSO Hotwater AS, som etter vår mening er av en slik karakter at det vil sette en ny standard for hvordan en bør utforme e nergisentraler basert på varmepumper (luft/vann, vann/vann og jord/vann). Systemet er per dato ferdigutviklet i teknisk forstand, (optimaliseringer/ evalueringer/ uttestinger ligger inne som delaktiviteter i prosjektet), og er klart til markedsintroduksjo n, forutsatt at markedssignalene er gode nok, markedet er modent nok og at den økonomiske risikoen er redusert til et nivå der de involverte parter tør satse bredt. Dette må være på plass for å oppnå tilstrekkelig volum og ikke minst kunne forsvare invest eringer i et service- og installasjonsnett som sikrer kvalitet i alle ledd. Dette vil styrene i begge de involverte selskapene ta stilling til når den totale prosjektpakken og finansieringsløsningen foreligger. For å sikre at dette ka  Enova skriver i sin programinnbydelse at markedsadgangen er et svært kritisk punkt for mange prosjekter. Det er vi de første til å bifalle og har, som dere etter hvert vil se, jobbet grundig akkurat med dette spørsmålet nettopp for å øke sannsynligheten f or å lykkes. Det ligger formidable utfordringer knyttet til en markedsintroduksjon av denne typen, både økonomiske, markedsføringsmessige, tekniske/ produksjons- og logistikkmessige. Vi ber Enova og Forskningsrådet behandle søknaden med den største fortro lighet inntil vi har nådd ytterligere et par milepæler knyttet til strategiske markedsgrep. Disse er beskrevet i søknaden.

IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike

Bjerkholt, Olav Aur04-3 + Aur05-2

Tildelt: kr 28 000

Budsjettformål:

IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike

Finansieringskilder

Temaer og emner