2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Energidepartementet

Nærings- og fiskerid

Diverse

Landbruks- og matdep

Utenriksdepartemente

Samferdselsdeparteme

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Banebrytende forskning

Programmer

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Storbritannia

Frankrike

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Grunnbevilgninger

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Klimarelevant forskning

Bransjer og næringer

Globale utfordringer

Anvendt forskning

Grunnforskning

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Longitudinal Investigation of Visual and Numerical Perception in Preterm and Full-term Infants

The number of preterm births is on the rise -now more than 1 in 10 babies- and being born preterm is associated with having difficulties in two very important and related cognitive skills that we rely on daily: numerical and visual perception. However, a knowledge gap exists on neural and behavioural associations of numerical and visual perception in full-term and preterm infants. PrePER aims to uncover the underlying neural signatures of the cognitive dysfunctions that preterm infants might display in the first year of their lives and the role of parent-baby interaction to predict preterm infants that are at risk of developing these cognitive difficulties in the second year of their lives. The purpose is to establish criteria to identify infants (especially preterm) at-risk of having cognitive difficulties in numerical and visual perception. Shedding light on normal and impaired cognitive functions in infancy is an essential stepping stone that will pave the way for early diagnostic tools and interventions that would correct the cognitive dysfunctions more efficiently while the brain is still developing. The activities in PrePER will lead to original and innovative outcomes that are beneficial for four parties: 1) Scientific communities will be interested in the results as the ambitious research objectives address questions that have not been asked before. 2) Parents of preterm infants, health-care providers, and policy makers will be interested in the results as the overall aim is to establish criteria to identify infants at-risk of having cognitive-developmental difficulties in the first year of their lives. 3) The researcher will be accelerating her career progression as the training objectives meet her specific needs. 4) The supervisor will be enlarging her research interest and network as the research objectives include a topic within the researcher’s expertise.

AQUASERV – RESEARCH INFRASTRUCTURE SERVICES FOR SUSTAINABLE AQUACULTURE, FISHERIES AND THE BLUE ECONOMY

The overarching objectives of AQUASERV are to bring together, enhance, integrate and customise RI capacities (including facilities, instruments and expertise) and through the provision of transnational access (on-site or remote) and/or virtual access, to significantly further scientific advance and promote and facilitate the implementation of European Common Fisheries Policy, the Farm to Fork Strategy, the Sustainable Blue Economy and the European Green Deal. 

AQUASERV will achieve these objectives by offering scientists from academia and business remote and on-site transnational (TA) and virtual (VA) access to an advanced set of European research infrastructures and its nodes related to research and management of marine and freshwater biological resources, food and biotechnology. These include the European Marine Biological Resource Centre ERIC (EMBRC), the Analysis and Experimentation on Ecosystems ERIC, The Aquaculture for Excellence for Aquaculture in Fish (Aquaexcel), and the Infrastructure for Promoting Metrology in Food and Nutrition (METROFOOD), as well as the International Council for Exploration of the Sea, both a service provider and stakeholder. It also includes the Research Infrastructure for Science and Innovation Policy Studies (RISIS) to bring contributions from the social sciences and to bring results nearer to policy makers ensuring societal impact. 

To enhance, integrate and customise RI capacities, collaboration between partners and new pipelines to meet the objectives of the project will be developed during the first 3 years and will make available  to users.  To ensure these capacities will not be lost, a sustainability work package involving stakeholders will address the project legacy.  

To maximize impact, AQUASERV will build a communication network among the partnership and develop a dissemination and outreach programme. Furthermore, an advanced training programme will be developed to capture future users and will be updated during the p

IMProving User experience, Long-term sustainability and Services of EU-OPENSCREEN

EU-OPENSCREEN (EU-OS), the distributed European Research Infrastructure for Chemical Biology and early drug discovery, provides world-class services in high-throughput compound screening and medicinal chemistry to users from academia and industry. As one of the largest open-access initiative globally, EU-OPENSCREEN plays an increasingly important role in facilitating early stage drug discovery in Europe. It recently integrated fragment-based drug discovery and chemoproteomics as two new services, but the increasing complexity of modern drug discovery projects requires an even more comprehensive portfolio and integration of emerging technologies. To ensure that EU-OS continues to offer a comprehensive suite of relevant services and support a growing user community to conduct forefront research, IMPULSE will develop, validate and integrate new services in AI/ML, new chemical modalities, and innovative disease-relevant cell models combined with CRISPR-Cas9/RNAi-based genetic screening. IMPULSE will work towards the implementation of common operational and data standards to increase data reproducibility and FAIRness. Bespoke outreach and training activities will raise awareness among key user groups of its new services and advance operational excellence and reproducibility in pre-clinical drug discovery. New models for pre-competitive drug discovery with industry or charities, and growing ERIC member community will reinforce the sustainability and accessibility of EU-OPENSCREEN.

Strengthening resilience and mental wellbeing through the Support4Resilience toolbox for leaders in elderly care

European elderly care experiences labor shortages, lack of qualified workers and a mismatch between capacity and demands, causing stress, burnout, and reduced mental wellbeing among healthcare workers and informal caregivers. Leaders are crucial in promoting supportive working conditions but lack research-based measures to act upon these challenges.

Support4Resilience (S4R) will develop, implement, and evaluate a research-based Toolbox to support healthcare leaders in improving healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing in elderly care. S4R will identify resilience and mental wellbeing factors among healthcare workers and informal caregivers; explore their perspectives and needs; develop new theory on the relationship between individual and organizational resilience, and mental wellbeing; and develop recommendations and cost-effective interventions. The Toolbox with tailormade resources for policy and practical use will be available through an open access S4R Resource Bank.

The S4R Toolbox includes three main tools: 1) Mapping and identification, 2) Reflection and education, and 3) Reorganization. Measures are initiated at the organizational level and effects on mental wellbeing and resilience transpire at the frontline of elderly care. The Toolbox covers different situational contexts, types of healthcare providers and health system levels. Elderly care settings in six European countries will implement and evaluate the Toolbox through a process evaluation, effectiveness evaluation, and cost-effectiveness evaluation. 

S4R provides policymakers, decisions-makers and leaders with solutions for taking action to solve specific risks for healthcare workers’ and informal caregivers’ resilience and mental wellbeing. Thus, pertinent to the work programme, S4R will support the development of resilient health systems in European elderly care through improved leadership capabilities, governance structures, and adaptive capacities.

NEXT GENERATION IMAGING FOR REAL-TIME DOSE VERIFICATION ENABLING ADAPTIVE PROTON THERAPY

The NOVO project will address a fundamental issue in proton radiotherapy (PT) of cancer, namely the lack of real-time dose verification (RDV) that significantly limits the potential of PT due to uncertainties in the precise delivery of the prescribed dose. In the NOVO project, we will develop the first proof-of-concept of an RDV technology adaptable to any PT treatment and bring the concept to TRL 4 by also considering integration into the PT clinical workflow. The RDV technology will be pivotal for enabling the next generation of adaptive PT therapy, i.e., dose-guided real-time adaptive therapy. Real-time measurement of the dose to targeted and non-targeted tissues will be the key to truly empower patient-centered, personalized cancer treatment, important to improve curation and quality-of-life post-treatment. As a high-risk/high-gain project, NOVO aims at a first-of-its-kind RDV technology through the unique synergy between (1) cutting-edge, inexpensive organic scintillator technology that can detect secondary radiation during treatment for non-invasive measurements, (2) novel and fast image reconstruction, artificial intelligence (AI)-accelerated models and AI-enhanced image reconstruction to allow simultaneous detection of multiple radiation species and tissue compositional analysis, (3) tumor-tracking and imaging of tissue radio-sensitivity based on oxygen levels, (4) intelligent automation of decision-making schemes for real-time dose-guided adaptive therapy. The project will essentially open a new era in PT that enables curing more cancer patients and reducing toxicity from treatment. The NOVO consortium covers the entire value chain of RDV development (technology providers, theory and modelling, technology integration and PT clinics) and optimally engages nuclear, medical, and high-energy physicists, chemists, mathematicians, computer scientists, oncologists, biologists, as well as European PT centers. 


Development of innovative proton and neutron therapies with high cancer specificity by 'hijacking' the intracellular chemistry of haem biosynthesis.

Deep-lying cancers, such as glioblastoma multiforme (GBM) brain cancer, are very difficult to access and incurable by the current standards of care. The fluorescence of photosensitive molecules (PSs) can precisely guide surgical resection of GBM. Nevertheless, photomedical treatments like photodynamic therapy (PDT) show limited efficacies due to the low penetration of light into tissue. Proton radiotherapy can reach deep-lying disease through therapeutic energy deposition in a spatially confined region called Bragg peak. Current neutron-based therapies, like Boron Neutron Capture Therapy (BNCT), have sufficient penetration depth but lack cancer specificity.
In NuCapCure, we propose to 'hijack' intracellular biosynthetic pathways and use them to produce custom-made drugs that will facilitate two genuinely new cancer treatments: i) "NuCapCure Proton", combining proton radiotherapy, protondynamic therapy through PS proton activation, and proton capture therapy (BPCT) through three produced alpha particles; and ii) "NuCapCure neutron", combining GBM specific BNCT and PS neutron activation as demonstrated in our FET-open project FRINGE.
The main scientific breakthroughs of NuCapCure will be to demonstrate the custom production of novel compounds through native intracellular biosynthesis but also to establish experimental proof-of-principle, both in vitro and in vivo, of the proposed two novel therapies. Our highly interdisciplinary project team comprises world-renowned experts from a unique combination of disciplines: proton and neutron physics, synthetic chemistry, photochemistry, photobiology, radiobiology, medical physics, nuclear reactor and particle accelerator technology and radio-oncology to lay the foundations for novel, targeted and curative therapies against currently fatal cancer indications like GBM.

Despites dental pulp capping materials should meet the certain requirements, the available materials have one or more shortcomings—poor biocompatibility and rheological properties, fail to maintain pulp vitality and to simulate reparative dentine formation and expensive etc. Mineral trioxide aggregate (MTA) is widely used material because of its beneficial properties. However, its composition bismuth oxide, which is suspectable to toxicity, has an impact on rheological properties. This emphasizes the necessity of looking for inexpensive alternatives to materials that meet the specifications. This project's goal and novelty are to investigate the potential processing of the dental pulp capping cement, which is made of strontium silicate (SrSiO3), strontium fluoride (SrF2), piezoelectric material (PZM) and tricalcium silicate (Ca3O5Si) and its rheological properties and hemocompatibility. Because SrSiO3, SrF2, PZM and Ca3O5Si have the promising properties. This project's work packages are split into four categories based on the interdisciplinary approach since it involves the synthesis and characterization of PZM, the processing and characterization of cement, the identification of rheological parameters utilizing ISO standardizations, and hemocompatibility, and acquiring new transferrable skills. Additionally, the interactions among the selected compounds will be determined. The scientific impact of this project is comprehending the physical properties and the immune system's response to evaluate the cement's suitability as a replacement for existing materials, as well as resulting in further uses in dentistry and medicine. The societal impact is providing millions of patients in Europe with predictable and outstanding treatment outcomes each year to maintain pulp vitality and health. Eventually, it will ease the financial load on millions of patients who need dental care, will be avoiding inflated medical expenses and misuse of the patent (economic impact).

SrSiO3-based Dental Pulp Capping Cement

Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike fordelt på år

Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike fordelt på fylker

Midlene fra IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike fordelt på fagområde

Professor

Flekkøy, E G Aur04-7+ Aur05-9

Olje- og gassindustrien automatiseres. Dette innebærer bl.a. å prosessere gass på ubemannede plattformer. Eksportgassen må være tørr og ha en lav duggetemperatur. Gassen blir derfor tørket i kontakt med glykol. Glykolen absorberer vannet og tørker gassen. Etylen- og trietylenglykol er de mest brukte tørkemiddelene. Glykol gjenvinnes ved å fordampe vannet ved lavt trykk og høy temperatur. Integrert glykolgjenvinning og gasstørking gjør det mulig å resirkulere glykolen kontinuerlig.

MORE prosjektet vil bygge opp kunnskapsgrunnlaget slik at det blir mulig å fjernstyre prosessene. Det innebærer å redusere den kjemiske nedbrytningen og utvikle systemer for å overvåke kvaliteten av gjenvunnet glykol. Prosjektet har som mål å:
-	Identifisere produktene som dannes når glykol reagerer med oksygen og andre forurensninger og dermed kartlegge de kjemiske reaksjonene som bryter ned de vanlige glykolene
-	Identifisere kjemiske forbindelser som er karakteristiske for nedbrytningen og som kan brukes til å overvåke glykolkvaliteten
-	Lage anbefalinger for prøvetaking og akseptgrenser for forurensninger og nedbrytningsprodukter 
-	Teste forskjellige analytiske metoder som kan brukes til fjernstyrt overvåkning av egenskapene til glykol
-	Utvikle retningslinjer for styring av glykolgjenvinningsanlegg ved å sammenholde data fra glykolanlegg i drift og data utviklet i prosjektet 

Prosjektet vil redusere investerings- og driftskostnader ved å legge til rette for ubemannet drift av plattformer for prosessering av gass. Resultatene fra prosjektet vil gi operatører, konstruksjons- og serviceselskaper en bedre forståelse av hvordan gjenvinningsanleggene kan styres for å minimere nedbrytning av glykol. Å hindre nedbrytning og opprettholde kvaliteten over tid, vil redusere behovet for utskifting av glykol og sikre effektiv tørking av gassen. Dermed vil det bidra til lavere energiforbruk og mindre utslipp av klimagasser.

The oil and gas industry is currently shifting towards automated processing including unmanned platforms for gas treatment. The gas must meet the export requirements for water content, and gas dehydration is only second to electricity in operation criticality.  It is most commonly done using glycol (monoethylene or triethylene glycol). In contact with natural gas, the glycol absorbs water and dries the gas. The glycol is regenerated in a low-pressure unit, which strips off the water at high temperature. Continuous recycling of glycol is possible by integrating the regeneration in the dehydration unit.   

MORE will provide the knowledge needed to enable remote control of glycol units by reducing degradation of glycol and improving condition monitoring. Some of the factors that lead to glycol degradation are well-known, but the full reaction scheme is lacking, and it is not possible to quantify operational risks with continued use of contaminated glycol. Furthermore, there is a need for degradation indicators that can be utilised for online monitoring of glycol degradation. The project will fill these gaps by: 
-	Establish degradation reaction mechanisms for the common glycols 
-	Identify the main degradation compounds and how the formation is influenced by the process conditions temperature, oxygen ingress and presence of impurities
-	Identify compounds that can be used to monitor the degradation
-	Establish recommendations for sampling frequency and acceptance limits for contaminants as well as degradation products
-	Compare and test different analytical methods to identify methods that could form the basis for development of remote monitoring technologies
-	Assemble operational data from plants and laboratory studies and make guidelines for process design and operation.

Monitoring of glycol quality to Reduce operational risks

Som en effektiv transportmetode har sjøfart vært ryggraden i verdensøkonomien, og utgjør over 75% av den globale handelen per volum. Internasjonal skipsfart er derfor ansvarlig for 2% av de globale klimagassutslippene. For å oppnå målet i Paris-avtalen er det avgjørende å redusere utslipp av drivhusgasser betydelig. Dette vil ha stor innvirkning på marin industri og Norge som det 5. største skipseierlandet.

Flere teknologier kan brukes til å redusere disse utslippene betydelig, for eksempel bruk av drivstoff uten karbon som hydrogen og ammoniakk, elektrifisering og karbonfangst og -lagring (CCS). Implementering av drivstoff uten karbon vil være nødvendig for avkarbonisering av sjøtransport, men lav modenheten av teknologien og støtteinfrastruktur gjør at dette hovedsakelig er relevant i et mer langsiktig perspektiv. På grunn av den allerede høye modenheten for applikasjoner på land, kan innebygde CCS-systemer spille en viktig rolle i å oppfylle utslippsmålene før karbonfritt drivstoff blir levedyktig. Med tanke på den lange levetiden til eksisterende og planlagte hydrokarbondrevne skip, vil trolig også skipsbasert CCS bli et langsiktig tiltak.

Hovedmålet med CCShip-prosjektet er å utvikle kostnadseffektive løsninger for CCS ombord i skip, samt å forstå når CCS kan være en mer attraktiv teknologi enn alternative løsninger for å redusere CO2-utslipp fra skip. Med absorbsjonsbasert CO2-fangst som base case, vil forskjellige CO2-fangstløsninger undersøkes for å identifisere potensialet (når det gjelder vekt, kompakthet, integrering, effektivitet og kostnad) for forskjellige skipstyper og transportapplikasjoner (størrelse, drivstofftype, reiseavstand), med tanke på både nye skip og ettermontering på eksisterende fartøy.

I 2021 har prosjektet fokusert på å definere case studiene som vil bli vurdert i prosjektet, samt å starte screeningen av nye CO2-fangstteknologier for maritim anvendelse. En doktorgradsstudent ved NTNU, som jobber med løsemiddelbasert fangst for maritim bruk, har også kommet i gang med sine studier.

Maritime shipping is an integral part of the world economy, accounting for over 75 % of the global trade by volume. Today, international shipping accounts for 2 % of global greenhouse gas (GHG) emissions and these are predicted to grow by 50-250 % by 2050 compared to 2008. In 2018, the International Maritime Organization adopted a strategy for reduction of GHG emissions from ships in line with international climate agreements by 50 % in 2050 compared with 2008 levels. This poses a challenge to the maritime industry and Norway as the 5th largest ship owning country.
CCShip will be a key contribution in developing new knowledge and technologies for climate-friendly solutions for maritime transport through cost-effective CO2 capture and storage applications for ships. CCShip will develop in-depth knowledge on key factors influencing the potential of onboard CCS such as different engine systems, voyage distance, ship type, size and CO2 capture rate. To develop solutions for both near- and long-term deployment, CO2 capture from ships based on mature solvent-based technology and the potential of next generation technologies will be investigated with the goal to significantly reduce the cost of implementation. This is done through comprehensive case studies to identify when CCS can be cost-competitive with alternative solutions for CO2 emission reductions from ships such as ammonia, hydrogen and batteries. Building on the other activities of the project, CCShip will identify and lay a roadmap on key aspects (technical, economic, incentives to facilitate implementation, legal and regulatory) to enable deployment of cost-effective CCS on ships.
CCShip comprises a strong industry consortium, with several important companies in the field of maritime industry and its network. The project will function as an arena for networking and cooperation between these partners to share experiences and collectively advancing the research frontiers in this field.
In 2021, the project has focused on defining the case studies that will be considered in the project as well as starting the screening of novel CO2 capture technologies for maritime application. A PhD student at NTNU, working on solvent based-capture for maritime application, has also join the CCShip.

CCShip - Deploying Carbon Capture and Storage for ships to enable maritime CO2 emission mitigation

The NORA Annual Conference 2021 is a two day conference hosted by the Norwegian Artificial Research Consortium (NORA), alongside its 14 partners. A total of 100 plus participants are expected to the conference.

NORA is a partnership consortium, consisting of 8 Universities, 2 University Colleges and 4 Research Institutions, and is therefore the largest artificial intelligence (AI) collaboration in Norway on a national level. The Annual Conference is an essential event organised by NORA, where the aim is to build platform for Norwegian researchers within the field of artificial intelligence to come together to exchange knowledge, research, share ideas, theories and develop new methods in the field of AI. Knowledge sharing and interaction will be at the?center?of the conference, which will in turn foster a strong community of researchers and practitioners, bridging the gap between Norwegian research institutions,?startups, public institutions?and industry.?

The IKTPLUSS program identifies AI and Machine Learning as priority areas, stating that competence building efforts within these fields are crucial, yet challenging.  Access to expertise and strong research environments operating within the field of artificial intelligence is vital if Norway is to succeed and be able to meet challenges of increased digitalisation, both in the public and private sector. NORA has already been successful in building a strong research environment focused on Artificial Intelligence in Norway, through the support of its 14 partners. The annual conference will strengthen the relationship between researchers at the various partner institutions. By introducing an inter- and multidisciplinary approach to the field by inviting researchers from various disciplines and fields to come together, we will discuss and solve societal challenges derived from the heightened use of technology, and discuss gaps and address national needs for research and innovation in selected areas of society.

Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (NORA) Annual Conference

Både nasjonalt og internasjonalt ser vi at politiet slutter opp om bruken av kunstig intelligens (AI) som beslutningsverktøy for å forebygge kriminalitet og uorden. Bruken av digital teknologi og den voksende rollen til private sikkerhetsselskaper, teknologiselskaper og konsulentselskaper, bidrar til å endre politiet og hvordan vi sikrer sosial orden og sikkerhet, håndhever lov og forhindrer og etterforsker kriminalitet. Vi vet lite om hvordan disse grunnleggende endringene påvirker politiets kulturer. For å bøte på dette kunnskapshullet, samler AGOPOL et team på 15 forskere fra kultur- og områdestudier, antropologi, kriminologi, sosiologi, historie, litteratur og jus. Prosjektet baserer seg på kvalitativ og etnografisk forskning om politiarbeid i Norge, Russland, India, Brasil og Sør-Afrika. Prosjektet skal utvikle en komparativ tverrkulturell analyse av politiarbeid som et globalt digitalisert prosjekt. Endringer i politikulturer vil analyseres i lys av hvordan sikkerhetsspørsmål knyttes sammen med nye måter å bruke data på, og i økende grad selges som en vare på markedet. Vi undersøker hvordan algoritmisk styring påvirker samfunnet og samhandling mellom politi og publikum. Dette innebærer å analysere uintenderte konsekvenser, endringer i kunnskapskulturer, hvorvidt det bidrar til skjevheter politikontroll, og hvordan det påvirker legitimitet og tillit i samfunnet. Hensikten er å fremme kunnskap om hvordan fremskritt innen kunstig intelligens former politiarbeid i forskjellige kulturelle, politiske, juridiske og økonomiske sammenhenger. I hvilken grad politiet påvirkes av digitalisering, organisering og managementkonsepter spiller seg ulikt ut avhengig av logikker, praksiser og forestillinger om digitaliseringens muligheter. De komparative og kvalitative analysene viser at de spesifikke kulturelle forholdene danner betingelser for hvordan de nye forutseende politi verktøyene tas opp. I India, Brazil, Russland og Sør-Afrika ser det teknologiske skiftet ut til å være en viktigere driver for denne utviklingen sammenlignet med Norge hvor nye managementkonsepter og organisering spiller en sterkere rolle. Denne forskjellen kan henge sammen med juridiske forhold og en tilbakeholdenhet med å endre lovverket i tillegg til de kulturelle tradisjonene.  
Både datainnhenting og analyser pågår fortsatt. Konferanser og Work Shops er gjennomført etter planen og vi er godt i gang med planlegging og organisering av fremtidige. Flere artikler, en bok og flere bokkapitler er publisert. Vi har formidlet resultater både i akademiske settinger og gjennom populærvitenskapelige medier.

Artificial intelligence (AI) is the technology of the future that will radically transform the world we live in. AI and the growing role of private security, tech and consultancy companies, are reshaping policing and how we ensure social order and security, enforce law, and prevent and investigate crime. However, this ongoing radical transformation of our world is little understood. To change that, AGOPOL brings together a team of 15 established scholars and young talented researchers from cultural and area studies, anthropology, sociology, history, literature, and law and based in 9 countries, to develop a ground-breaking comparative cultural analysis of policing as a global digitized and hybrid project. Based on ethnographic research in Norway, Russia, India, Brazil, and South Africa, we will leverage comparative cross-cultural analysis and generate a novel understanding of cultures of policing – both within and beyond the police. We will analyse the impact of algorithmic governance on society and those policed – from the unintended consequences, algorithmic injustices, and harms related to these new modes of policing, to their impact on legitimacy and societal trust. Our analysis will deal with issues such as the underlying cultural conditions shaping the use of AI technologies in policing; the transformation of institutional cultures stemming from the technological change; the transformation of knowledge cultures with the increasing dominance of datafied ‘truth’; the interaction of algorithmic governance and cultures of policing; and, perhaps most importantly, the global cultural transformation as an effect of the intertwined processes of datafication, securitization, and commodification of security. AGOPOL will result in a number of scholarly publications (3 special journal issues, 21 peer-reviewed journal articles, 2 books, 16 book chapters) and events (3 international workshops, 3 international conferences), as well as a website and a series of short movies.

Algorithmic Governance and Cultures of Policing: Comparative Perspectives from Norway, India, Brazil, Russia, and South Africa

The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) er en kvantitativ longitudinell studie av langsiktige økonomiske og kulturelle integrasjonsprosesser blant unge med og uten innvandrerbakgrunn. I CILSNOR Modul 1 ble det i 2016 gjennomført en survey blant førsteklassinger i videregående skole i Oslo og Akershus, samt utvalgte skoler i Drammen, som kartla holdninger og erfaringer, og som deretter ble koblet med registerdata om familiens sosio-økonomiske situasjon. I CILSNOR Modul 2 skal vi gjennomføre en oppfølgingssurvey og hente inn oppdaterte registerdata om de samme ungdommene 5-6 år senere. Prosjektet er del av et internasjonal samarbeid med liknende undersøkelser som har blitt gjennomført i Sverige, Tyskland, Nederland og Storbritannia. Vi skal undersøke spørsmål som:

•Hva forklarer høye utdanningsambisjoner blant mange barn av innvandrere og resulterer de i faktisk utdanniongsoppnåelse? Kan det såkalte «innvandrerdrivet» knyttes til foreldrenes sosiale posisjon i hjemlandet eller kulturelle normer i ulike innvandrergrupper?
•Hvem har størst risiko for å falle ut av skolesystemet og bli arbeidsledige? Kan man identifisere sosiale risikofaktorer i ungdomstiden som forklarer negative utfall i overgangen til voksenlivet?
•Hva slags kulturelle endringer i identitet, holdninger, religiøsitet, tilhørighet mm skjer i overgangen fra ungdomstid til voksenliv, og hvordan henger slike endringer sammen med de unges sosio-økonomiske situasjon?  
•Hvordan kan vi best forstå ulike mønstre i kjønnsforskjeller i livsvalg og utfall på terskelen til voksenlivet?
•Hvilken betydning spiller forhold som et åpent inkluderende utdanningssystem, en generøs universell velferdsstat og en aktiv kjønnslikestillingspolitikk for den økonomiske og kulturelle integrasjonen av innvandrernes barn?
•Kan forskning fra Skandinavia bidra til å belyse amerikanske og internasjonale teorier om integrasjon og tilpasning blant barn av innvandrere?

In an era of rapidly increasing ethnic, cultural and religious diversity due to immigration, the question of how children of immigrants adapt and become part of the socio-economic structure as well as the social and cultural fabric of society is a decisive test of sustainability for immigrant receiving countries. As new generations of ethnically diverse adolescents move into adulthood, investigating the forces that shape their opportunities and adaptations not just in in education, employment, but also in the social and cultural life of Norwegian society is crucial for understanding the challenges of the future, in terms of social cohesion, inequality and sustainability.

Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway Modul 2: Explaining socioeconomic outcomes and cultural adaptations in early adulthood

Hydrogen er en veldig verdifull energibærer som kan bidra til å løse mange av dagens miljøutfordringer. Innføring av store mengder fluktuerende fornybar energi vil kreve midlertidige energilagringsløsninger, der hydrogen er et ideelt alternativ. For ferger og lastebiler som trenger rask fylling av større mengder energi har hydrogen en stor fordel i forhold til elektrisitet. Videre har hydrogendrevne biler også økende fokus. Hydrogen er også viktig som kjemikalie. Hydrogen kan produseres via elektrolyse av vann (vann blir spaltet til hydrogen og oksygen), men i stor skala blir det først og fremst produsert fra naturgass via en reformerings- og skiftprosess, etterfulgt av en gass-separasjonsprosess. Naturgass vil fortsatt være viktig i en overgangsperiode for å sikre tilførsel av hydrogen til samfunnet. Prosjektet OxHyPro vil forenkle produksjonen ved å gjøre separasjonen direkte i skiftprosessen. Prosessen vil også gi et mer miljøvennlig perspektiv på bruken av naturgass til hydrogenproduksjon dersom CO2 fanges opp og lagres. 

Biogass vil også være en av de fremtidige energikildene som trenger CO2-fangst for å oppnå klimamålet for 2050. Prosjektet OxHyPro skal konvertere og skille biogass til rene CO2-holdige og hydrogenholdige gass-strømmer. Dette oppnås ved å bruke energilagringsmaterialer som kan overføre termisk energi og reduksjonsenergi fra forbrenningsreaksjonen til den energiintensive vannsplittende reaksjonen. Med dette kan en termisk nøytral prosess oppnås. 

Utfordringen ligger i å utvikle metalloksider som er stabile gjennom gjentatte oksidasjoner og reduksjoner og i tillegg innehar optimal energilagringskapasitet under reaksjonsbetingelsene. Materialforskning og -utvikling vil være nøkkelen til suksessen til OxHyPro. 

Så langt har flere materialer blitt utviklet for prosessen og noen har vist lav tildens til koksing under reduksjon som er viktig for å få en ren H2 produksjon under oksidering med vann. Et materiale har blitt valgt og granulater har nå blitt produsert kg skala. Dette skal testes begynnelsen av 2024. 

I mellomtiden undersøkes grunnleggende egenskaper til lovende kandidatmaterialer ved Universitetet i Oslo ved hjelp av ulike avanserte metoder som pulsisotoputveksling med gassfaseanalyse for å få kunnskap om overflateutveksling, transportegenskaper og hvordan de er relatert til H2-produksjon. 

Internasjonalt samarbeid er også et viktig aspekt for å lykkes med dette prosjektet. Et internasjonalt symposium om kjemisk sirkulasjon prosesser har blitt holdt online i juni 2022. En felles studie mellom SINTEF og University Newcastle har avdekket at hydrogenproduksjon gjennom vannspalting og syngassproduksjon gjennom tørrreformering kan oppnås i en reaktor med fast stoff oksider ved hjelp av et smart gasskoblingssystem . Dette vil gi oss forhåndskunnskap for fremtidens fornybare drivstoffproduksjon.

Chemical looping hydrogen production (CLHP) using a three-reactor system (methane, steam and air) has attracted lots of interest due to inherent CO2 separation, production of pure H2 without the need of expensive separation processes, thermal neutrality, and reduced economic sensitivity towards process scale as compared to the conventional SMR. Iron oxide is often used as an oxygen carrier material (OCM) for CLHP as this material has favorable phase changes, but disadvantages are related to the materials lifetime due to agglomeration and formation of Fe, especially when the materials are circulated among three reactors at high temperatures.  Therefore, it is urgent to develop novel and stable OCMs with the required functionality, stability, catalytic activity, reaction rate to ensure a high conversion of steam into hydrogen and a full conversion of CH4 to CO2.  
The OxHyPro project addresses these challenges and takes as starting point the discovery of new perovskite systems with high steam conversion into H2 obtained in a preceding EU project. The project combines catalysis, solid-state electrochemistry, solid state ionics, chemical looping technologies, and ceramic engineering to develop stable, robust novel OCMs and utilise non-stoichiometric oxides with tailored thermodynamics in order to achieve autothermal operation. This will be exemplified in this project with the development of OCMs with a H2 yield >80% and oxygen transfer capacity of 3-8wt% stable for 1000 redox cycles. Reactor tests with a fixed bed design will be performed on developed OCMs for verification of the concept. The project is coordinated by SINTEF with University of Oslo as the collaborator and has an advisory board including industries from biogas companies such as Antec Biogas and Biogass Oslofjord, and materials fabrication company Cerpotech, etc. to ensure industrial relevance. It trains one PhD and lasts for four years.

Novel oxygen carriers in sustainable hydrogen production

Klimaendringene påvirker biodiversiteten og det økologiske samspillet mellom planter, dyr, og mikroorganismer i naturen. Vi kan allerede se at vegetasjon og dyreliv har endret seg etter som klimaet har blitt varmere og nedbøren har endret seg, men disse endringene påvirker også deler av økosystemet som det er vanskeligere å observere direkte, som for eksempel det komplekse samspillet mellom organismene nede i jorda. Her nede i undergrunnen handler og samhandler planter, dyr, og mikroorganismer med hverandre på måter som påvirker helt grunnleggende funksjoner i økosystemet, som for eksempel økosystemets evne til lagring og omsetning av karbon. Derfor kan endringer i jordlevende organismer påvirke tilbakekoblingene fra økosystemene til klimasystemet. FUNDER-prosjektet undersøker både direkte effekter av klima og indirekte effekter, som virker gjennom disse endringer i samhandlingen mellom arter, på mangfoldet og funksjon i undergrunnens komplekse nettverk av planter, dyr og mikroorganismer. 
For å forstå hvordan samspillet mellom planter, dyr og mikroorganismer i jorda bruker vi eksperimenter. Og for å forstå hvordan dette samspillet påvirkes av påvirkes av klima og klimaendringer sammenligner vi eksperimenter utført under forskjellige temperatur- og nedbørsforhold. FUNDER -prosjektet er basert på et eksisterende felteksperiment der vi fjernet urter, gras, eller mose for å forstå hvordan disse forskjellige plantegruppene påvirker andre plantegrupper, mikroklima, og jordorganismer. Dette gjorde vi på 12 lokaliteter langs regionale klimagradienter i temperatur og nedbør mellom lavlandet og fjellet og fra Voss i vest til Vestre Slidre i øst, for å kunne undersøke hvordan disse økosystemresponsene varierte avhengig av klimaforholdene på stedet. 
I 2022 høstet vi disse eksperimentene - vi samlet inn planter og røtter, evertebrater og mikroorganismer i jorda. Vi målte også hvor hurtig nematoder, artropoder og mikroorganismer bryter ned blader og røtter, hvilken næringsstoffer som fins i jorda, hvordan funksjonelle trekk hos planter, røtter og dyr endrer seg, samt mikroklima. Disse dataene gir rike muligheter til å utforske hvordan klima og vegetasjon regulerer biodiversitet og prosesser i økosystemet. Vi presenterte foreløpige funn fra mange av disse studiene på konferanser i 2023, og jobber med vitenskapelige publikasjoner. 
Et interessant og uventet funn er knyttet til hvordan planter regulerer mikroklima i jorda. Vi fant at moser reduserte jordtemperaturen i vekstsesongen, mens graminider og urter ikke gjorde det (0,5ºC sammenlignet med 0ºC), og med en sterkere effekt i kaldere klima, høyere til fjells, og på dager med høy solinnstråling. Mosene reduserte også antall dager med frost i jorda. Videre fant vi at jorda tørket mer ut der det var mye gress, spesielt under tørrere klima. Funnene våre fremhever at funksjonell gruppeidentitet spiller en nøkkelrolle i å regulere jords mikroklima i alpine gressletter på tvers av årstider. Den overraskende sterke effekten av moser på jordtemperaturen tyder på at moser kan være viktige biotiske regulatorer av en rekke økosystemfunksjoner, noe som kan få konsekvenser fordi moser er sårbare under et varmere klima.
Resultatene fra FUNDER-prosjektet vil gi oss en mer helhetlig forståelse av økosystemenes respons på klimaendringer, inkludert endringer i biologiske interaksjoner, noe som igjen vil hjelpe oss å forstå økosystemenes respons på og tilbakekobling til klimasystemet.

Climate change alters plant and soil communities, as well as processes and interactions in the plant-soil food web. These changes pose threats to biodiversity and key ecosystem functions such as productivity and carbon and nutrient cycling. To predict how biodiversity and ecosystem functioning will respond to future climatic changes, and how these changes will feed back to the climate system, profound knowledge of climate impacts on underlying ecological responses, processes, mechanisms, and interactions in the plant-soil food web is needed. FUNDER will assess and disentangle the direct effects of climate from the indirect effects, mediated through biotic interactions, on the diversity and whole-ecosystem functioning of the plant-soil food web. 

To achieve this, we use a powerful macroecological experimental approach to quantify the impacts of vegetation diversity on interactions and ecosystem functioning across factorial broad-scale temperature and precipitation gradients. This will allow us to gain a holistic understanding of ecosystem responses to climate change, including non-additive effects, context-dependencies across landscapes, compensatory effects and climate mismatches that may lead to disruption of biotic interactions. 

Towards this end, FUNDER brings together an optimal team of researchers with complementary skills and expertise from five world-class research institutions in Norway and abroad to develop new approaches in global change, ecosystem, conservation ecology and earth system modelling with important applications and benefits for both basic science and applied climate change research. The research is made possible, and provides added value, through exploiting an existing Norwegian experimental infrastructure. The project leadership and partners have excellent track records in relevant fields, and FUNDER will significantly strengthen the research cluster and provide career opportunities for early-career researchers.

FUNDER - Direct and indirect climate impacts on the biodiversity and Functioning of the UNDERground ecosystem

Utslipp av klimagasser må reduseres drastisk og raskt for å holde klimamålene i Parisavtalen innen rekkevidde. Matvaresystemet er en viktig kilde til utslipp, med stor innvirkning på arealbruk, biologisk mangfold og helse. 
I samarbeid med aktører innenfor matsektoren skal VOM (Virkemidler for Omstilling av Matsystemet) prosjektet 1) undersøke potensialene for økt plantebasert produksjon, 2) analysere drivere for forbruksvalg, anskaffelse og insentiver for bærekraftige forretningsmodeller, 3) utforske bærekraftige forretningsinnovasjoner og markedsmuligheter, og 4) analysere matvaresystemets overgangseffekter, konflikter og risikoer, og arbeide for større sammenheng i politikken og insentiver for overgang.
Siden oppstart i 2021 har prosjektgruppen i VOM begynt med vekstforsøk av bondebønner i veksthus. En analyse og rapport på klimaeffekten av offentlig innkjøp av mat og drikke i samarbeid med PLATON prosjektet blir publisert i desember, og det jobbes med en studie av norske forbrukeres holdninger til bærekraft og forretningsutvikling hos norske matplattformer på nett. Et smakspanel har begynt med smakssammenligning av animalske og plantebaserte melkedrikk, og en review paper på bærekraftige forettningsmodeller for agri-food bedrifter er påbegynt i samarbeid med den svenske samarbeidspartner RISE, som også jobber med kartlegging av utenlandske selskap som lykkes med plantebaserte produkter som også kan produseres i Norge. Videre følges den nye regjeringen sitt arbeid med klimaplanen og mat-relaterte løfter på COP26.
Prosjektets 2 PhD-studentene på WP2 og WP4 er godt i gang med kurs, planlegging av samarbeid med brukerpartner Oda.no (WP2) og skriving av første paper (WP4). Videre er det 3 MSc-studenter og 1 Postdoc som har blitt engasjert i arbeidet på WP1 og WP2.
Oppstart og formidlingsarbeid i prosjektet har vært formidabelt: litt over et halvt år underveis er det registrert samlet 65 kronikker, intervjuer, podcasts, instagram blogs, presentasjoner og paneldebatter av de ulike forsknings og brukerpartnere.
Prosjektet er dermed godt i rute med de planlagte aktiviteter.

Emissions of greenhouse gases must be drastically and rapidly reduced to keep the Paris Agreement climate targets within reach. The food system is a major source of emissions, with large impacts on land-use, biodiversity and health. We know to a great extent what we can do, but VOM will study how to support a shift towards a sustainable low emission food system by identifying the potential and barriers for changes in demand, production and innovation, and incentives that could realistically remove those barriers and realize the potentials. We will meet this objective by 1) investigating the potentials for more plant-based production, 2) analyzing drivers for consumption choices, procurement, and incentives for sustainable business models; 3) exploring sustainable business innovations and market opportunities; 4) analyzing food system transition sustainability impacts, conflicts and risks, and working towards greater policy coherence and incentives for transition; and 5) targeted and diverse communication. VOM will actively work with food system actors well positioned to contribute to a transition towards low-emissions sustainability, innovations and sustainable incentives and solutions. The proposal responds to several national and international policy and sector goals on food production, emission reductions, health and SDGs (3,8,12,13), thus ensuring potential uptake of knowledge in strategies, actions and consumer choices. VOM will use a multitude of qualitative and quantitative methods, experiments, communication and co-designed techniques reflective of its multidisciplinarity and connect to many synergy projects to promote sustainable action and changes in incentive structures to better align business and national food-climate policies. The team consists of 8 research partners (7 Norwegian, 1 international), 4 Norwegian food industry partners and innovators, 4 national networks/platforms and NGOs, and 4 advisory board partners from policy making and academia.

VOM – insentiver til Virkemidler for Omstilling av Matsystemet

EcoGaps studerer hvordan bruk av økosystemkunnskap kan styrkes i arealplanleggingen og vannforvaltningen på lokalt og regionalt nivå i Norge, ved å fokusere på naturregnskap og konsekvensutredninger. Vi undersøker i hvilken grad, hvordan og under hvilke betingelser naturregnskap og konsekvensutredninger kan motvirke fragmenterte forvaltnings- og beslutningsprosesser, og bidra til mer bærekraftig forvaltning av økosystemene. EcoGaps har to hovedformål. For det første er hensikten å teste ny metodikk for naturregnskap basert på FNs system for «Experimental Ecosystem Accounting», i kommunal og regional planlegging i Viken i Norge. Vi vil dokumentere erfaringer og beste praksis, utvikle digitale verktøy og en 'veiviser' for oppskalering i regionen. For det andre tar EcoGaps sikte på å frembringe bredere og mer systematisk forskning om hvordan ulike institusjonelle settinger påvirker bruken av økosystemregnskap og konsekvensutredninger i vannforvaltningen og arealplanleggingen, basert på surveyer og intervjuer. Forhold vi studerer er: hvordan incentiver og regler fra EU blir tolket og praktisert, hvordan samordningsintensjonene i plan- og bygningsloven kan nås, og hvordan samhandlingen mellom lokalt og regionalt nivå kan styrkes. EcoGaps tar slik mål av seg til å identifisere beste praksis og institusjonelle drivere for økosystemkunnskap når det gjelder både arbeidsprosesser på lokalt og regionalt nivå, flernivå-koordinering og samordning på tvers av sektorgrenser. I 2021 har hovedfokuset vært rettet mot forberede vitenskapelig datainnsamling i 2022, samt igangsetting av aktiviteter i arbeidspakkene 4 og 5, herunder utvikling av arealregnskap for økosystemer, økosystem tilstandsregnskap og økosystem tjenesteregnskap i Nordre Follo kommune. Gjennom arbeidspakke 5 har vi avholdt et webinar og en workshop om arealregnskap for Viken-kommunene. Opptak av workshopen 22. september ligger ute på Viken fylkeskommunes nettside, og omfatter faglige innlegg om hva arealregnskap er + hvordan ulike nasjonale myndigheter og institusjoner jobber med kunnskapsgrunnlaget. Gjennom disse aktivitetene har det blitt avdekket et stort behov for bedre samordning av kunnskapsgrunnlaget, som finnes stykkevis og delt. Nasjonale aktører som Miljødirektoratet, SSB og NIBIO har relevant og oppdatert kunnskap om ulike arealtyper og økosystemene, men databasene er ikke integrert. Det gjør det krevende for en kommune å ha oversikt over hvilke data som finnes og hvor, og hvordan databaser, kartlag og statistikk kan integreres og brukes inn i arealplanlegging. Her er det stort behov for samordning mellom nasjonale myndigheter. Kommunene etterspør også en mer samordnet stat når det gjelder å definere hvordan kommunene kan ta i bruk arealregnskap for økosystemene i en mer bærekraftig arealforvaltning. I 2021 utvidet også EcoGaps Sabimas nettside "Naturkampen" med tre nye indikatorer.

Ecogaps departs from apparent research gaps in existing scholarship related to the usability of ecosystem knowledge and the role of fragmented political-administrative systems, and studies how these structural challenges can be overcome by means of impact assessments (IAs) and ecosystem accounts (EAs). IAs and EAs serve as integration mechanisms feeding ecosystem knowledge into planning and decision-making processes by measuring outcomes of proposed activities for the environment. They are not entirely new to public administration, but have been potentially strengthened in recent years by the Water framework directive and provisions enshrined in the Norwegian Nature Diversity Act. Yet, IAs are unevenly applied across public administrative jurisdictions in Norway. EAs are new, promising integration mechanisms, making changes in ecosystem status ‘visible’ to planners and policy-makers by integrating several strands of knowledge into a coherent system. Without integrated ecosystem accounting, consequences of bio diversity loss are more easily ignored in spatial planning processes and decision-making. Combining experiences from an innovation pilot in Viken with time-series survey data never utilized before and in-depth interview data, EcoGaps will systematically map and study how IAs and EAs are applied in water managment and land-use planning in Norway, and how such practices can promote more coherent policy- and decison-making prioritizing biodiversity and ecosystem functioning. The superior research question is: To what extent, how and under what circumstances do EAs and IAs work as procedural integration mechanisms, able to overcome fragmented, decision- and policymaking and contribute to more sustainable governance of ecosystems? EcoGaps will also develop, test and disseminate new ecosystem accounting practices at local and regional levels in the County of Viken, through a researcher - practitioner collaboration which will make rapid implementation likely.

Mind the gap: Bridging knowledge and decision-making across sectoral silos and levels of governance in ecosystem based management

Matproduksjonen må økes for å holde tritt med befolkningsveksten og gjøres mer bærekraftig for å begrense miljøbelastningen. Avlingene kan økes med mer produktive hvetesorter og bruk av presisjonsteknologi i hvetedyrkingen. I prosjektet PhenoCrop vil vi tilpasse fenotypingsteknologier til norske dyrkingsforhold og utvikle verktøy til bruk i planteforedling og presisjonsjordbruk. Prosjektet koordineres av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i nært samarbeid med planteforedlere på Graminor, Norsk landbruksrådgiving (NLR), droneselskapet Unmanned og utvalgte hvetedyrkere. Internasjonalt samarbeid er etablert med verdensledende ekspertise på statistisk modellering (CIMMYT) og bruk av dyp læring i bilde-analyser for planteforedling (University of Minnesota). 

En robotisert plattform vil bli tilpasset til å ta nærbilder av plantene i feltforsøk mens droner vil bli brukt til å ta multispektrale og hyperspektrale bilder av feltforsøkene på en rask og effektiv måte gjennom sesongen. Fenotypingsprotokoller vil bli utviklet og optimalisert for norske forhold, og spesifikke algoritmer brukt til å avlingsprediksjon og estimering av viktige agronomiske egenskaper hos plantene. 

I prosjektet gjør vi bruk av feltforsøk både på Vollebekk forsøksgård i Ås (i regi av NMBU) og Staur forsøksgård i Stange (i regi av Graminor). I den første feltsesongen har vi flydd med ukentlige intervall med multispektralt kamera for å samle inn data som kan brukes til å forbedre prediksjonsmodellene for avling som vi utviklet i vPheno-prosjektet. I et av feltforsøkene har vi anlagt ekstra forsøksruter som ble høstet rett etter blomstring (Zadoks 65) for å utvikle modeller for prediksjon av biomasse som kan benyttes til å anslå avlingspotensial tidlig i sesongen. I tillegg har vi i 2021 testet ut flyging med forskjellige kamera i forskjellige høyder og med forskjellig vinkel for å optimalisere datainnsamlingen for estimering av ulike egenskaper som plantehøyde og aksskytingsdato. 

I 2021 brukte vi på Vollebekk vår eksisterende feltfenotypingsrobot til å samle inn høyoppløselige nærbilder fra feltforsøk som vi bidrar med i et internasjonalt konsortium (Global Wheat Head Challenge) for å videreutvikle dyplæringsalgoritmer for automatisk gjenkjenning og telling av aks. Disse skal vi videre teste ut på høyoppløselige dronebilder som er tatt i lav høyde for å se om vi kan bruke dronebilder til dette formålet.  Dette henger sammen med vår ambisjon om å bruke bilde-basert fenotyping til å detektere og kvantifisere aksfusariose, som er en svært utfordrende plantesykdom å evaluere basert på visuell bedømming. 

Våren 2021 utnyttet vi muligheten til å teste ut drone-basert fenotyping av overvintring i feltforsøk med høsthvete som viste tydelige forskjeller i overvintring, og sammenligne metodikken med visuell bedømming. Ikke overraskende viste det seg at en enkel indeks basert på andelen vegetasjonspiksler av totale piksler i multispektrale dronebilder både var mer pålitelig og mindre tidkrevende enn visuell bedømming. Dette arbeidet blir nå skrevet sammen med tanke på publisering. 

2021 var også en pilotsesong for å teste ut avlingsprediksjon i bondens åker. Det ble foretatt droneflyging med multispektralt kamera i hveteåkre på fem utvalgte gårdsbruk på Østlandet og dataanalyser er påbegynt for å sammenligne den multispektrale informasjonen i dronebildene med faktisk avlingsvariasjon fra avlingsregistrator på bondens skurtresker. Et langsiktig mål med dette arbeidet er å utvikle modeller for tidlig estimering av variasjon i avlingspotensial som bonden kan bruke til stedspesifikk gjødsling for å oppnå jevnere avling og kvalitet.

Improved cultivars and crop management is needed to increase productivity and sustainability of agriculture. Advances in sensor technologies and genomics offer possibilities for faster breeding of new cultivars and more site-specific crop management. PhenoCrop seeks to increase the sustainability and productivity of Norwegian wheat production by developing new high-throughput phenotyping tools to be used in plant breeding and precision agriculture. A robotic platform will be adapted for close-up imaging in field trials while drones fitted with multispectral and hyperspectral cameras will be used to gather crop canopy data in a fast and efficient manner. Specific algorithms including machine learning models will be applied to estimate important agronomic traits and predict yield performance. Deep learning object detection methods will be applied to develop image-based automated solutions for Fusarium head blight (FHB), which is a particular challenging disease to evaluate by visual scoring. A database system with user-friendly tools for efficient data management and visualization will be developed. Big data in breeding and agriculture will be utilized by applying novel concepts of combining crop performance in large-scale plant breeding nurseries across years and locations with yield mapping in farmers’ fields coupled with multispectral drone imaging data. This will help us to disentangle the genotype-by-environment interactions, develop better tools for predicting performance of new cultivars and helping farmers to apply site-specific crop management to increase yield stability, productivity and profitability. The work will be carried on in close cooperation with plant breeders (Graminor), farmers, extension service (NLR), and drone service providers (Unmanned), and in collaboration with world-leading expertise on statistical modeling (CIMMYT), and application of deep learning for image analysis in plant breeding (University of Minnesota).

Phenotyping for healthier and more productive wheat crops

Hvordan kan barnehager i flerspråklige områder bli enda bedre til å støtte barns språkutvikling? Det skal vi forsøke å finne ut av i kompetanse- og samarbeidsprosjektet The Oslo Early Education Study (OEES), eller Språksterk 1-6 som vi kaller prosjektet på norsk.  Prosjektet er et samarbeid mellom Institutt for pedagogikk og Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo, samt barnehageeiere i fem bydeler og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Oslo kommune. Vi har utviklet en nettside for prosjektet hvor vi blant annet har lagt ut informasjonsfilmer på mange ulike språk (spraksterk.no).

OEES er finansiert for en periode på fire år av Norges forskningsråd (fra og med april 2021) og områdesatsingene i Oslo kommune, delprogram oppvekst og utdanning. Prosjektledere er professor Veslemøy Rydland og førsteamanuensis Ratib Lekhal ved Institutt for pedagogikk.

Prosjektet skal videreutvikle, gjennomføre og evaluere effektene av et pedagogisk opplegg for flerspråklige barnehager. Intervensjonen består av tre deler: 
1.	Praksisbasert profesjonsutvikling for ansatte i barnehagene
2.	Forslag til aktiviteter og arbeidsmåter for å styrke barns språklige deltakelse i samtaler over bøker, lek og utforskning 
3.	Barnehage-hjem samarbeid for å støtte barns språklæring 

I løpet av våren og høsten 2021 har vi rekruttert ca. 60 barnehager og i snitt 3-4 avdelinger per barnehage. På tvers av disse barnehagene har vi i løpet av høsten 2021 rekruttert ca. 900 barnehagebarn i alderen 1 til 4 år. Barnehagene som deltar i prosjektet, har blitt tilfeldig fordelt i en av to grupper: Den ene gruppa skal gjennomføre alle delene av intervensjonen over en periode på to år. Den andre gruppa fortsetter med sitt vanlige pedagogiske opplegg. Begge gruppene har fått to fagdager i løpet av høsten 2021. 

Barnehagene som prøver ut intervensjonen er i gang med arbeidet, med oppfølging av mentorer fra PPT og Naturfagsenteret. Prosjektlederne har jevnlig oppfølging av mentorene. Gjennom et tett samarbeid med de deltakende bydelene og PPT, arbeider vi målrettet med å styrke implementeringen av intervensjonen og vilkårene for at bydelene kan opprettholde arbeidet med det pedagogiske opplegget over tid. 

Vi kommer til å evaluere effektene av intervensjonen ved å studere kvaliteter i voksen-barn samspill og barnas språklæring. Den første datainnsamlingen er gjennomført høsten 2021. De to påfølgende datainnsamlingene vil bli gjennomført våren 2022 og våren 2023.  

Høsten 2021 har datainnsamlingen blitt gjennomført av ansatte i PPT i tillegg til forskningsassistenter som er studenter ved Institutt for pedagogikk, UiO. Disse studentene utdanner seg til å bli pedagogisk-psykologisk rådgivere. Gjennom et tett samarbeid med PPT har forskningsassistentene fått opplæring og trening i å gjennomføre systematisk observasjon i barnehageavdelingene, og det å gi tilbakemeldinger til ansatte som har blitt observert. Til våren vil også barnehagefaglige ressurspersoner i bydelene bli involvert i dette arbeidet.


I tett samarbeid med EngageLab ved Institutt for pedagogikk, har vi utviklet en database for datahåndtering som er koblet til en app som skal brukes i kommunikasjonen med foreldrene som deltar i prosjektet. Denne OEES-appen er nå klar til å tas i bruk.

Prosjektet har en arbeidsgruppe som består av barnehagesjefene i de fem bydelene som deltar, representanter fra PPT, forskerne i prosjektet, og en representant for delprogram oppvekst og utdanning. Denne arbeidsgruppa har faste felles møter i tillegg til mindre samarbeidsmøter innad i gruppa. Prosjektlederne har også jevnlige rapporteringsmøter til en styringsgruppe som er opprettet for prosjektet under delprogram oppvekst og utdanning.

To referansegrupper er etablert for å hjelpe oss i utformingen av prosjektet: En barnehagefaglig referansegruppe som består av representanter fra de ulike bydelene og en gruppe bestående av foreldrerepresentanter. Begge disse gruppene har jevnlige møter med forskerne i prosjektet.

Vi har opprettet en internasjonal og nasjonal ekspertgruppe. Den internasjonale ekspertgruppa består av forskere fra blant annet Harvard og Universitetet i California. Vi har hatt flere felles møter med de internasjonale ekspertene etter prosjektoppstart. Den nasjonale ekspertgruppa består av forskere og fagpersoner fra blant annet barnehagelærerutdanningen og ulike hjelpetjenester for barn og unge. Oppstartsmøtet med den nasjonale ekspertgruppa er i januar 2022.

Universally accessible Early Childhood Education and Care (ECEC) is high on the international agenda. The Barcelona Objectives states that by 2020, 90% of children from age three should attend ECEC. Children in Norway have had the right to ECEC from year one. As a result, ECEC centers serve a more diverse population.
It is increasingly acknowledged that children's language learning trajectories can only significantly be altered using a broad approach, one that targets children from an early age and can be sustained over time.  Recent intervention approaches to support practitioners and parents in multiethnic ECEC centers through collaboration with relevant community services have yielded important insights about the feasibility of such efforts. Still, we need to know much more about what such system-level developments should look like, also within the Norwegian context. The OEES study contributes to this need by developing, implementing, and evaluating the effects of an intervention that encompasses ECEC professional development and collaboration with parents in multiethnic city districts, supported by the Pedagogical-Psychological counseling service and conducted within a researcher–sector collaboration. Such a study requires user involvement in all phases of the project, information about user perspectives and conditions for high-quality implementation. The OEES intervention has three components that will be implemented successively over two years: 1) a practice-based professional development model that incorporates cycles of modeling, observation, feedback, and reflection with peers and mentors; 2) pedagogical content to enhance ECEC caretakers’ capacity to support child exploration and participation in extended dialogues during shared reading, natural science activities, and peer play; and 3) an ECEC–home component to augment the collaboration between teachers and parents in a way that creates continuity in and enrich children’s language learning experiences.

OEES: The Oslo Early Education Study. A Collaborative and Knowledge-building Project

Myrjord er ein viktig ressurs, særleg i grovfôrproduksjonen på Vestlandet og i Nord Norge. Ein del eigenskapar ved myrjord er positive for jordbruksdrift, slik som høgt innhald av plantetilgjengeleg vatn, men andre eigenskapar er utfordrande. Myrjord er vanskeleg å drenere, blir lett vassmetta, er utsett for jordpakking, overvintringsskader og låge avlingar, i tillegg til myrsynking og utslepp av klimagassar. Ved fornying av dreneringssystema på allereie dyrka myrjord trengst alternative metodar for å redusere klimagassutslepp og oppretthalde lokal fôrproduksjon i eit våtare klima. PEATIMPROVE sitt hovudmål er å betre forholda for jordbruksdrift på myrjord på same tid som klimagassutsleppa blir reduserte. I prosjektet skal ein studere ulike dreneringsmetodar, og spesielt omgraving som ein lovande metode for å beskytte myrjord mot nedbryting og legge til rette for effektiv produksjon. Hovudfeltforsøket blir i Fræna i Møre og Romsdal, men det er også planlagt feltaktivitet i Sortland (Nordland), Pasvik (Finnmark) og Våler (Innlandet) for å fange opp variasjon i klima, hydrologi og planteproduksjon. Hydrologiske målingar, klimagassmålingar, avlingsregistrering og kalkulering av lønnsemd og verdiskaping inngår. PEATIMPROVE vil oppdatere statistikk over myrjord i jordbruksdrift og estimere storleiken på myrjordsareal som er eigna for omgraving. Kombinert med resultat frå klimagassmålingar kan dette brukast til å oppskalerer effekten av alternative dreneringsmåtar på nasjonalt nivå. Formidling av resultat til næring og forvalting er ein viktig del av prosjektet. Prosjektet er eit samarbeid mellom NIBIO (prosjektleiar), NMBU, NORSØK, NLR og TINE SA (NO), Universitetet i Oulu, Luke (FI) og National University of Ireland (IE). PEATIMPROVE har brei økonomisk medfinansiering frå fylkeskommunar og ulike næringsaktørar.

Improving conditions for agricultural management of drained peatlands while reducing GHG emissions (PEATIMPROVE) is a 4 year interdisciplinary project. Peatlands used for agriculture emit greenhouse gases (GHG), are poorly drained and easily waterlogged leading to poor trafficability and lost yield and yield quality. Novel management approaches for existing shallow peatlands in Norway are urgently needed to limit GHG emission and to sustain forage based agricultural activity in rural Norway, where peatlands are important for farming. PEATIMPROVE will study different drainage options and “peat inversion” in particular as a promising management option for protecting peat from degradation while allowing for effective forage production. The focus will be on alternatives for already drained peat soil in need for renewal, but the research will also aim to answer more general challenges with agriculture on peat soil. We will set up a series of sites to study soil properties, soil physics, hydrology, forage production potential, GHG emissions and carbon balances. The selected sites are representative for the regions where forage production on peat soil is common representing climatically different conditions. The studies outline controlling factors and links between plants, soil hydrology and GHG emissions. PEATIMPROVE seeks to estimate the suitable area for peat inversion in Norway by synthesizing different public available data from soil mapping. We will integrate the results using spatial data, modelling, databases and stakeholder surveys for upscaling and generalization to assess drainage potential, climate change effects, costs and benefits of “peat inversion” and the potential for GHG mitigation. The results are communicated professionally throughout the project. The project is a collaboration between NIBIO (lead), NMBU, NORSØK, NLR and TINE SA (all NO), Univ. of Oulu and Luke (FI), and National Univ. of Ireland (IE). A PhD student will be employed in the project.

Improving conditions for agricultural management of drained peatlands while reducing GHG emissions  (PEATIMPROVE)

Overflaten til plast binder seg lett til fettløselige miljøgifter. Mikroplast har en stor overflate i forhold til volum, og kan derfor fungere som en "vektor" for forurensning, fange miljøgifter og la dem bevege seg rundt i miljøet og bli spist av dyr. Prosjektet skal delvis svare på spørsmålet om hvordan miljøgiftene binder seg til mikroplast, om de små mikroplastene tar opp mer forurensende stoffer enn større mikroplast, og hvor rask mikroplast tar opp organiske forurensninger.
Mikroplast kan hemme vekst og kroppsutvikling, påvirke fiskens næringsopptak og atferd, være skadelig for reproduksjon og immunsystem, forårsake genetisk skade etc. Disse observasjonene mangler imidlertid ofte systematisk undersøkelse under kontrollerte forhold. For å vitenskapelig dokumentere denne effekten, skal prosjektet bruke mikroplast med kjente kjemiske tilsetninger og kvantitativt studere effekten av disse stoffene og mikroplast på fiskens vekst.

According to the statistics by FAO, fish as a source of food provides 15% high-quality protein for 4.3 billion people. The living environment of fish is increasingly affected by micro/nanoplastics (MNPs), which leads to issues in food safety. Therefore, understanding MNPs contamination is urgent. In this proposal, the adsorption of pollutants by MNPs and their toxicity to fish will be systematically studied through elegant experimental designs. We have selected four plastics with different chemical nature, and using laboratory simulated aging, we study how MNPs particle size is related to the different chemical nature of the plastics, so as to further study the adsorption thermodynamics and kinetics of chosen pollutants on MNPs. We further plan to investigate the influence of MNPs on the growth development of crucian carp. Meanwhile, we will compare the influence of pollutant-adsorbed-MNPs on the growth development of crucian carp and analyze the distribution and enrichment characteristics of MNPs in fish tissues. MNPs are difficult to isolate and characterize. Therefore, we will further explore the possibility of developing new methodologies for quantitative analysis of MNPs. In this regard, we focus on using NMR and GPC. Norway has ambition to intensify aquaculture production to fulfill a growing demand, and a large number of Norwegian seafood will appear on dining tables in China. Therefore, it is necessary for both countries to understand the pollution degree and regularity of MNPs in fish, and guarantee the food safety. This study is composed of three main units, and all parties will use their strength to systematically study the physicochemical properties of MNPs, their developmental toxicity to fish, and their new separation and analysis methods under ideal controlled conditions in our laboratories. The research results will make a breakthrough contribution to the elaboration of the pollution mode, pollution enrichment rule and analysis methods of MNPs.

Mattrygghet: Effects of micro/nanoplastics and contaminated micro/nanoplastics on food safety of fish

Klima og topografi gjør at rundt 2/3 av norske jordbruksarealer bare er egnet for grasproduksjon. I tillegg har vi store arealer med utmark, som tradisjonelt har vært benyttet av beitedyr. Drøvtyggere er fortsatt av vesentlig betydning for matsikkerhet i Norge.  Jordbruket har inngått en klimaavtale med regjeringen om reduserte utslipp innen 2030, og har en klimaplan med konkrete tiltak. SUSCOW er et samarbeid mellom NMBU og andre forskningsmiljøer samt industripartnere i jordbrukssektoren. SUSCOW består av to hoveddeler; effekter av husdyras helse, og av karbonbinding i beitemark for å redusere utslipp. Kunnskap om dette er lite kjent. Sammenhenger mellom helsehendelser hos storfe og hvordan dette påvirker melk- og kjøttproduksjonen skal bestemmes og brukes videre i LCA- og gårdsmodeller for å tallfeste hvordan variabel husdyrhelse påvirker miljøet. Arbeid med vurdering av systemgrenser for disse, samt uttak av helsedata fra husdyrkontrollene er i gang.
Økosystemlagring av karbon i permanente beitemarker og utmarksbeite skal studeres på tvers av ulike klimatiske regioner i Norge (WP3). Feltarbeid ble utført sommer 2021. Jordprøver ble tatt fra 12 utmarkslokaliteter brukt i produksjonssystemer for ammeku med varierende produktivitet. På utvalgte lokaliteter ble prøver også fra tatt utmark som ikke beites og kulturbeite innenfor samme plantesamfunn og naturtype. På hvert sted/arealtype ble fem plott tilfeldig valgt for jordprøvetaking. Jordprøver ble tatt fra 0-10, 10-20 og 20-30 cm jorddyp, og klargjøres nå for analyser. En MSc-student er tilknyttet dette arbeidet. Alle aktiviteter i WP3 ligger foran framdriftsplanen.  Feltarbeid i arbeidspakke WP4 (undersøke sammenhenger mellom biologisk mangfold, fôrkvalitet og C-lagring som påvirket av langvarig sauebeiting i alpine beiter) flyttes til 2022. Arbeid med rekruttering av en post doc til prosjektet har startet. Resultatene fra prosjektet vil bli tilgjengelige for jordbrukssektoren i deres klimaarbeid.

SUSCOW aims to contribute to a sustainable ruminant production based on national resources in Norway by documenting the importance of animal health on environmental impacts in ruminant production systems, using whole-farm models and life cycle assessment methodology.
Norway has harmonized the climate policy with the EU, which includes reduction of GHG emissions from the agricultural sector. Currently, the agricultural sector accounts for 8.7 pct of the national GHG emissions. At the same time, the ambition is to increase future domestic food production based on national resources. However, the agricultural land area is very modest, with areas for grain production limited by climate and topography. Most of the agriculture area (67 pct) is cultivated grass production, of which 24 pct is not arable infield pastures. In addition, large areas (140 000 square km) are available in the outfields (i.e. vegetation in the forests and mountains) only available by grazing livestock. In this aspect, ruminants have an important role in the Norwegian food production system.
To reduce the environmental impacts of ruminant production systems, animal health and soil carbon sequestration are two important aspects that will be studied in this project. Improved animal health has been proposed as an effective mitigation option but has not received much attention in research, and the knowledge base is incomplete.  Animal health data will be linked with production level of milk and beef and the corresponding environmental effects. To increase the knowledge of net emissions from ruminant production systems utilising permanent pastures and outfields, the project will investigate soil carbon stocks in permanent infield pastures and outfields at different geographical locations. Results from this will serve as basis to calibrate the ICBM model, which in turn may be implemented by the agricultural industry.

Animal health and pasture carbon dynamics in sustainability assessment of ruminant production systems

Prosjektet (ICYVOL) undersøker faktorene som utover individuelle og familieressurser genererer ulikheter knyttet til barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. Barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter har positive effekter på deres psykososiale utvikling og livssjanser, samt bidrar til forebygging av helse og sosiale problemer. Barn og ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter avtar imidlertid med alderen og varierer betydelig mellom sosioøkonomiske og etniske grupper.

Undersøkelser av ulikheter utover individuelle og familieressurser innebærer å ta i betraktning aggregerte sosioøkonomiske faktorer på nabolagsnivå, aktivitetstilbudet fra lokale frivillige organisasjoner, samt effekten av nasjonale og lokale offentlige policyer.

Med dette formålet undersøker prosjektet, for det første, effekten av nabolagsulikheter på barne- og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. For det andre undersøker prosjektet de organisatoriske barrierer og drivere for deltakelse på lokalt nivå. For det tredje studerer prosjektet effekten av nasjonale og lokale tiltak på deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, og ser spesielt på den lokale implementeringen av "fritidskortet" ?en finansiell støtteordning som skal brukes til fritidsaktiviteter. Til slutt utarbeider prosjektet ? i samarbeid med prosjektpartnere (Oslo og Haugesund kommuner, Frivillighet Norge og LNU)?et diagnostikkverktøy som vil støtte under praktikernes lærings- og innovasjonskapasitet.


For dette formålet bruker prosjektet surveys- og registerdata kombinert med kvalitative undersøkelser (basert på intervjuer og dokumentanalyser) på individs- og lokalsamfunnsnivåer. I tillegg anvender prosjektet et kvasi-eksperimentell design i sammenhengen med den nåværende implementeringen av fritidskortordningen.

Hjemmesider: https://www.samfunnsforskning.no/prosjekter/ICYVOL/index.html

Empirical studies underscore the positive influence of structured leisure activities on children and young’s various developmental outcomes, including enhancement of quality of life, social networks and self-efficacy; civic engagement and future life chances and working life opportunities in adulthood; and prevention of social marginalization as well as mental health and problem behavior. Several studies have demonstrated a clear correlation between participation and levels of economic, social and cultural capital in the family. However, there is a lack of knowledge about mechanisms that lead to inequality in participation and how these evolve across time and contexts. Because most organized leisure activities take place in the local community of which youth reside, accounting for participation inequalities must include the local opportunity structures. ICYVOL, through an interactive research approach –where scholars and practitioners in the voluntary sector (LNU; Frivilighet Norge) and local authorities (Municipalities of Oslo and Haugesund)— as well as an  innovative research design, will generate new data across levels and enable the study of cross-levels effects. The project will advance the fields of social inclusion, neighborhood effects, nonprofit organizations, and policy implementation with a novel research design to produce new knowledge about the mechanisms that enhance and hinder social inclusion of children and young in leisure activities. ICYVOL will investigate empirically: (i) How  individual and family characteristics interact with community characteristics in explaining youth’ participation in organized leisure; (ii) How the structure of the organizational landscape and organizational strategies in different communities influence the inclusion of youth in organized leisure; and (iii) How national and local policies affect the inclusion of youth in organized leisure in different local communities.

IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike

Flekkøy, E G Aur04-7+ Aur05-9

Tildelt: kr 0,13 mill.

Budsjettformål:

IS-AUR-Samarb.progr. Norge Frankrike

Finansieringskilder

Temaer og emner