Det strategiske instituttprogrammet i språkdidaktikk må ses på bakgrunn av innføringen av et obligatorisk 2. fremmedspråk for alle elever på ungdomstrinnet, og åpningen for en tidligere start med opplæring i 2. fremmedspråk. Prosjektet er av høy samfunnsm essig relevans fordi det følger opp grunnleggende forandringer i fremmedspråkopplæringen i Norge, bidrar til økt kunnskap om og forskningskompetanse innen språklæring.
Forskningsproblemstillingene i det strategiske instituttprogrammet kan inndeles i tre g rupper:
·Problemstillinger knyttet til analyse av rammebetingelser som danner utgangspunktet for reformen i fremmedspråkundervisning, f. eks.:
- Hvilke faglige og didaktiske signaler gis fra Utdannings- og forskningsdepartementet i forkant av og under g jennomføring av reformen?
- Hvilken faglig og didaktisk kompetanse er nødvendig i grunn- og lærerutdanningen for gjennomføring av reformene, og i hvilken grad er kompetansen allerede tilgjengelig?
- Hvilke strategier brukes for kompetanseheving og rekrut tering av lærere?
- I hvor stor grad samsvarer utviklingen i Norge med europeiske satsingsområder innen språk?
· Problemstillinger knyttet til innføring av 2. fremmedspråk for alle elever, f. eks.:
- Hvordan gjøre 2. fremmedspråk til et 'praktisk' fag?
- Hva fremmer (og hemmer) elevautonomi og livslang læring?
- Hvordan skape en god overgang mellom fremmedspråkundervisning på ungdomstrinnet og i videregående opplæring?
- Hvordan utnytte den europeiske språkpermen som et pedagogisk verktøy?
- Hva kan vi lære fra andre land i forhold til innføringen av språkpermen?
· Problemstillinger knyttet til forsøk med tidligere start av 2. fremmedspråk, f.eks.:
- Hvilke pedagogiske prinsipper legges til grunn for opplæring av yngre elever?
- Hva kan læres av erfar inger med engelskundervisning på barnetrinnet?
- I hvor stor grad skjer det lærings-og bevisstgjøringsprosesser mht. flere språk og kulturer?
- Hvilke motivasjonseffekter oppnås ved tidlig start?