Spor av Gud. Mot en ny virkelighetsforståelse

Prosjektsammendrag Manus henter fram sentrale bidrag fra det 20. århundres kulturhistorie for å vise at en innenfor ulike genrer har bestrebet seg på å fornye omgangen med den sanselige verden. Innfallsvinkelen er det fenomenologiske utsagn om at sann filosofi består i å lære å se verden på ny. Jeg trekker særlig veksler på Bergson og Merleau-Pontys forståelsesrammer for rom, tid og tingene egenkvalitet. Beslektede tilnærminger etterspores dernest i utvalgte tekstavsnitt fra Prousts forfatterskap, kub istisk maleri i Frankrike fra begynnelsen av 1900-tallet og de såkalte abstrakte ekspresjonistene som var virksomme i New York på 50- og 60-tallet. Linjen føres fram til en presentasjon av arkitekten Libeskinds jødiske museum i Berlin som ble bygget på 1 990-tallet. Som teolog ønsker jeg å vise at den fornyede tilnærmingen til den synlige verden er relevant for den religiøse tydningen av tilværelsen. Jeg mener å kunne påvise et slektskap mellom de omtalte aktørenes engasjement og før-moderne kristne ut trykksformer som har overlevd i kristen gudstjenestepraksis. Interessefeltet spenner fra rituelle tekster og rituelle handlinger til kirkeromsarkitektur og ikonografiske presentasjoner. På denne måten inngår arbeidet med estetikk så vel i fornyet tolknin g som i samtidig nyskaping av gudstjenestelige uttrykk i vid forstand. Analysen framstår som kritisk skjelnende i forhold til velkjente rituelle uttrykksformer, men først og fremst åpnende for religiøs kommunikasjon på premisser som er tankemessig tilg jengelige for vår tid. Sammenhengen mellom estetiske uttrykk og estetisk refleksjon på den ene siden og teologiske anliggender på den andre siden tiltrekker seg i dag betydelig oppmerksomhet. Allikevel er litteratur som har fokus på det 20. århundres uttrykksformer innenfor dette området, mangelvare, ikke bare her til lands.