2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Landbruks- og matdep

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Olje- og energidepar

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

Innlandet

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Instituttsektor

Næringsliv

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Nettverkstiltak

Tyskland

Finland

Danmark

Internasjonale utlysninger

Innovasjonsprosjekt

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bioøkonomi

Anvendt forskning

Naturmangfold og miljø

Miljøteknologi

Klimarelevant forskning

Landbruk

Co-Funded/ERA-NET

Utviklingsarbeid

Bioteknologi

Materialteknologi

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på år

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fylker

Midlene fra PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver fordelt på fagområde

TERMINERT! Norway - USA  Petroleum Workshop

Tre er et populært byggemateriale, men er oppfattet som uhygienisk og vanskelig å rengjøre, noe som har begrenset bruk av tre i helsebygg. Dette er uheldig med henblikk på at forskning tyder på at tre kan betydelig forbedre kvaliteten på innemiljøet og brukes til å redusere energibehov til oppvarming og/eller ventilasjon.
Målet med prosjektet WOODforHEALTH er å fremme sikker og økt bruk av treprodukter i helsebygg. Prosjektet kartlegger retningslinjer, krav og fyrtårnprosjekter i Europa, undersøker hygiene og renhold av treoverflater, og utvikler antimikrobielle overflatebehandlingsprodukter.
I begynnelsen har prosjektgruppen kartlagt kravprofilene til overflater i ulike soner/avsnitt (pasientrom, korridorer o.l.) i ulike typer helsebygg, som sykehus og omsorgsboliger. Det ble også utarbeidet en oversikt over vellykkede eksempler på helsebygg med utstrakt bruk av tre i de ulike partnerlandene. Resultatene fra dette ga viktige innspill til de etterfølgende arbeidspakkene.
Det ble utviklet grunnleggende formuleringer for malingsprodukter i tett samarbeid med industripartnerne. Videre ble det identifisert nye biobaserte tilsetningsstoffer gjennom mikrobielle undersøkelser, og disse vil nå bli brukt i de utviklede malingsformulingene. I tillegg ble andre viktige tekniske egenskaper, som kjemisk motstandsdyktighet, grundig undersøkt.
Både utviklingen av overflatebehandlingsproduktene og karakterisingen av deres tekniske, økonomiske og økonomiske egenskaper pågår.

Wood has been experiencing a recent renaissance as construction material mainly due to its environmental assets. However, wood has the reputation off being prone to contamination and difficult to clean, which has limited its use in hospitals, healthcare units and other facilities with high demands towards surface hygiene. This is unfortunate as studies have shown that wood greatly aids the indoor environment quality (IEQ) and can be utilised to reduce energy use for heating and/or ventilation.
WOODforHEALTH will promote safe and increased use of wood products through the development of antimicrobial surfaces, hygiene concepts and by providing the first extensive guideline for use of wood in healthcare buildings. This will be in response to demands from both the construction industry, investors and owners of healthcare buildings.
The research team will explore the limits and potentials for wood products in healthcare buildings with an emphasis on surface aspects and use this exercise to develop a guideline. The aim of WOODforHEALTH is to meet these requirements with wood products whose uncoated and coated surfaces are holistically characterised for their technical, environmental, and economic performance. Three coating approaches are employed at different TRL levels to balance risk and close-to-market aspects: the development of non film-forming and film-forming coating systems by formulation as well as new binders by synthesis of non-leaching functional groups to the polymer. Natural polymers with antimicrobial effect will replace conventional toxic biocides.
To address challenges of wooden surfaces, the characterisation includes all properties of importance in health facilities with respect to hygiene, mechanical and chemical resistance, photo-stability, flammability and water vapour damp diffusability. A wide range of dissemination activities will communicate the project results to stakeholders throughout Europe and the international scientific community.

ForestValue JC2021 – WOODforHEALTH, Promoting safe and extended use of wood products in health buildings

Tre gjennomgår for tiden en renessanse som konstruksjonsmateriale i Europa, men bruken av tre i større bygninger som fleretasjeshus, særlig i urbane områder, er fremdeles begrenset. Dette skyldes primært utfordringer knyttet til brannsikkerhet, men også faktorer som biologisk nedbrytning og fargestabilitet utendørs. Nye konstruksjonsmetoder og modeller for brannsikkerhet har utvidet treets bruksområder de siste årene, og forholdsregler for beskyttelse, slik som brannvegger, sprinkelanlegg eller røykvarslere kan bidra til å redusere spredning av brann i trekonstruksjoner. Slike tiltak er imidlertid ikke alltid tilstrekkelige, noe som i tillegg ofte gjør det nødvendig å beskytte trebaserte byggematerialer med flammehemmende midler. Flammehemmende behandlinger forbedrer brannegenskapene til trebaserte materialer betydelig og gjør det mulig å oppnå den høyeste brannklassifikasjonen for brennbare produkter. Ulemper ved de fleste flammehemmende midlene er imidlertid deres lave motstand mot fukt, en tendens til utvasking, samt deres miljøskadelige egenskaper. 
Hovedformålet til prosjektet FireCellCoat er å utvikle brannhemmende malingsprodukter basert på funksjonalisert mikrofibrillær cellulose (MFC) framstilt ved hjelp av HEFCEL, en teknologi som er utviklet og patentert av VTT Technical Research Centre of Finland. Prosjektet er inspirert av strukturen og de kjemiske egenskapene til barken til kanarifuru som effektivt beskytter trærne mot skogbrann. FireCellCoats bioniske tilnærming er å danne en lignende makroskalert flerlagsstruktur som barken til kanarifuru viser. Dette produktet utvikles til innendørs bruk, med tanke på at den MFC-baserte flerlagsstrukturen kan konstrueres med høy vanndamppermeabilitet, noe som vil opprettholde trevirkets positive evne til å bufre fukt i inneluften. To andre angrepsvinkler i FireCellCoat er å enten tilsette fosforylert MFC som additiv til akrylmaling eller å binde fosforylert MFC til bindemidlet i malingen ved hjelp av polymerisasjonsteknikker for å lage produkter til utendørsbruk. Spesielt polymerisasjonsteknikken er lovende med henblikk på å forhindre at fosforylert MFC vaskes ut. 
Ulike metoder til å funksjonalisere MFC med fosfor ble undersøkt, både direkte i framstillingsprosessen av MFC og etterpå. Det ble funnet at den trinnvise prosessen gir høyest utbytte (faststoffandel på 25%) ved samtidig lavt energiforbruk (0,6 MWh/tonn). Siden fosforyleringen reduserer vedheft av malingsfilmen på tre, ble kjemien og flerlagsstrukturen til innendørsproduktet optimalisert for å motvirke krakelering og avflassing av malingsfilmen. Ved testing på gran beskyttet behandlingen mot brann, spesielt i forbindelse med mineralske tilsetningsstoffer. Når det gjelder brannbeskyttelse, er den MFC-baserte behandlingen imidlertid ikke på samme nivå som konvensjonelle brannhemmende overflatebehandlingsprodukter og dermed trengs det ytterligere forbedring. En fordel ved den MFC-baserte behandlingen er at den fremmer trevirkets fuktbufringsegenskaper i innendørsbruk, som resultater fra laboratieforsøk i FireCellCoat viser.
I tillegg har flere serier av utendørsprodukter blitt utviklet, der vi klarte å innarbeide opp til 15 % fosforylert MFC i akrylbasert maling ved hjelp av mini-emulsjonspolymerisasjon. Malingsproduktet med 15% fosforylert MFC er så langt stabilt i pågående væraldringsforsøk i Norge og Tyskland (status etter ni måneder). Ulike branntester viser imidlertid at andelen av fosforylert MFC må økes betydelig for å oppnå en nevneverdig effekt.       
I den resterende tiden av prosjektet blir de nye produktene nærmere karakterisert for fuktrelaterte egenskaper. Det blir også fokus på å øke andelen av fosforylert MFC i produktene og forbedre vedheften mellom innendørsproduktet og treoverflaten. I tillegg utføres for tiden livssyklusanalyser av miljøbelastning (LCA) og en kostnadsvurdering for de nye produktene sammenlignet med kommersielle produkter.
Framdriften i FireCellCoat kan følges på prosjektets hjemmeside (www.firecellcoat.com) og kontoer på Twitter, Facebook og LinkedIn.

Wood has recently experienced a renaissance as construction material in Europe, but its usage in medium and high-rise buildings typical in urban areas is still low, which in particular is restricted by wood’s deficiencies regarding fire safety, but also due to biodegradation and color stability issues. Although novel construction methods and fire safety designs have widened the field of applications of wood during the last years, architects and engineers still face challenges. Protection measures like fire stops, sprinklers, or smoke detectors can aid to reduce the spread of fire; however, such
means alone are often not sufficient or cannot be fully utilized in a building project, which makes a flame-retardant treatment of wood necessary. Flame retardant treatments facilitate considerable improvements of the fire properties of wood-based products and the highest fire classification for combustible products can be obtained. However, a significant drawback of most fire retardants is their low humidity resistance, tendency to leaching and their environmental and toxic profile. The FireCellCoat project will solve these challenges through using modified cellulose as non-leachable fire retardant component for wooden surfaces. The project is inspired by the architecture and chemistry of Canary pine bark - nature’s outstanding solution against fire. Our approach is to construct a similar macro-scaled multi-layer structure, which is able to delay ignition and fire propagation. Micro-fibrillated cellulose (MFC) will be used in combination with inorganic components. This will be complemented by a chemical approach involving co-polymerization techniques to protect the fire-retardant material against leaching from the coatings.

FireCellCoat - Bio-inspired fire retardant wood coatings based on microfibrillated cellulose

Hovedformålet til prosjektet KonTre var å implementere et avansert kvalitetskontrollsystem basert på prosessanalytisk teknologi (PAT) i den nye malingsfabrikken hos den norske kledningsprodusenten Gausdal Bruvoll SA. Systemet muliggjør i stor grad automatisert overvåkning, styring, sporbarhet og dokumentasjon av prosess- og produktegenskaper samt at det gir input-data til multivariate analyser og prediksjonsmodeller. Et slik produksjonsanlegg for industriell overflatebehandling av trekledning er enestående, og utviklingen av skreddersydde tekniske løsninger krevde omfattende arbeid innen karakterisering av kvalitetsparametere (critical quality attributes, CQA, og critical process parameters, CPP), måleteknologi, datahåndtering, -analyse og -modellering.
Bakgrunnen for prosjektet er at overflatebehandlet trekledning er det mest vanlige fasadematerialet i Norge. De siste ti årene har industriell overflatebehandling tatt store markedsandeler og utgjør nå om lag 80 % av totalt produsert volum. Betydningen gjenspeiles i de betraktelige investeringene i malingslinjer i den norske treindustrien. Teknologien er i rask utvikling, og automatisert prosesskontroll er et nøkkeltema ifm. å forbedre ressursbruk i prosessen og kvalitet på malte trefasader.
I begynnelsen har prosjektgruppen arbeidet med karakterisering av parametere (CQA og CCP). Viktigheten av de fleste parameterne var kjent fra før, men enkelte trengte spesifikk avklaring. I tillegg lå fokuset på utvikling, tilpasning og testing av egnede målesystemer i laboratoriet og i produksjonen. I KonTre er det mest mulig benyttet måleutstyr som allerede anvendes i trelastindustrien, slik som in-line kapasitiv måling av trefuktighet, men mange metoder krevde industriell forskning og utvikling. Dette gjaldt bl.a. overvåkning av overflatetemperatur, noe som har spesiell betydning i den kalde årstiden da frosne bord kommer direkte fra utendørslageret inn på malingslinjen. Modellering av temperaturutviklingen i kledningsbordets tverrsnitt viste at det på en kald vinterdag tar flere minutter før det ytterste bordsjiktet, som kan påvirke filmdannelse til de vannbaserte malingssystemene, oppnår tilstrekkelig høy temperatur. Resultatene fra spektroskopiske målinger tydet på at måledybden til infrarød-termometre har tilstrekkelig måledybde i trevirke. Videre ble det funnet at en fullautomatisert overvåkning av fargefeil i løpende produksjon ved hjelp av kamerasystemer ikke er mulig. Dette gjelder spesielt for transparent overflatebehandling som beis, der algoritmene ikke kan skille mellom tremønsteret og fargefeil. Dermed fokuserte prosjektgruppen på indirekte overvåkning ved å kontrollere malingspåføring. Det ble utviklet et system for automatisk in-line veiing etter en omfattende studie på termo-optisk utstyr som brukes til in-line filmtykkelsesmåling på metall og plast. Studien viste stor innflytelse av trefuktighet på målenøyaktigheten. Siden trefuktighet i kledningsbord varierer med flere prosent, er den termo-optiske målemetoden ikke brukbar i Gausdal Bruvolls anlegg. Laboratorieforsøk med akustiske sensorer på sprøytedyser ga lovende resultater mht. automatisk kontroll av dysetilstopping og -slitasje som vil føre til fargefeil. Koronakrisen forhindret dessverre planlagte industriforsøk i 2020 som skulle vise om måleteknikken kan brukes under industrielle forhold. Et annet fokusområde var på mikroskum (luftbobler) i malingfilmen, som kan oppstå under sprøytepåføring. Strekktesting av malingsfilmer, Finite Element Analyser (FEA) og akselerert væraldringsforsøk viste at mikroskum påvirker malingsfilmens motstandsdyktighet betraktelig og burde derfor unngås. Laboratorieforsøk viste at aktiv termografi i nærinfrarødområdet har potensiale for å detektere mikroskum i malingfilmen. Teknologien har imidlertid ikke kommet så langt at den kan brukes in-line under industrielle forhold. Derfor har Gausdal Bruvoll iverksatt rutiner for uttak av stikkprøver, som sjekkes for mikroskum ved hjelp av en lupe. 
Ut fra undersøkelsen av kvalitetsparametere (CQA og CCP) og deres målbarhet ble malingsanlegget instrumentert og en database utviklet, som registrerer på 54 målepunkter trefuktighet, overflatetemperatur, mengde påført maling, klimadata og andre parametere som påvirker produktkvalitet. Databasen tilordner kvalitetsparameterne til produksjonsdata på enkeltbordnivå ved hjelp av RFID-teknologi (radiofrekvensidentifikasjon). Visualiseringen av databasen i form av kontrolldiagrammer, som inneholder toleranser/spesifikasjoner og grenser, tillater at de to malingslinjene enkelt kan overvåkes og vil bidra til betydelig bedre prosessforståelse.
Framtidige oppgaver etter prosjektslutten er å teste akustisk kjemometri til sprøytreovervåkning under industrielle forhold og evt. inkludere teknologien i kontrollsystemet. I tillegg vil arbeidet med multivariate analyser fortsette basert på en automatisk økende datamengde, som vil gi et stadig bedre grunnlag for predikering og optimalisering.

Overflatebehandlet trekledning er det mest vanlige fasematerialet for boliger i Norge. De siste ti årene har industriell overflatebehandling tatt store markedsandeler og utgjør nå ca. 70 % av totalt produsert volum. Denne utviklingen gjenspeiles i de betraktelige investeringene i malingslinjer i den norske treindustrien. Teknologi og produktutvikling er i rask endring, og de fleste kledningsprodusentene investerer regelmessig i nytt utstyr for å forbedre prosesser, og dermed 1) forbedre konkuranseevnen i det internasjonale markedet, 2) sikre at trevirket fremdeles er det mest brukte bærekraftige, og miljøvennlige, fasademateriale for boliger, og 3) gjøre bruk av tre som fasademateriale i urban arkitektur mer attraktiv. Innovasjonen i KonTre ligger i utviklingen av et avansert prosesskontrollsystem hos den norske kledningsprodusenten Gausdal Bruvoll. Gausdal Bruvolls produksjonsanlegg vil instrumenteres med moderne måleinstrumenter som 1) muliggjør automatisert overvåkning og dokumentasjon av prosess- og produktegenskaper, og 2) gir input-data til multivariate analyser og prediksjonsmodeller som skal bidra til prosessforbedring og produktoptimalisering. Et instrumentert overflatebehandlingsanlegg for behandling av trekledning er enestående i Skandinavia. De forskningsmessige utfordringene i KonTre omfatter utvikling av egnede målesystemer som vil danne grunnlaget for prosesskontroll- og optimalisering. Avanserte industristatistiske verktøy skal benyttes til å gjennomføre prosesskontroll. Denne typen statistiske verktøy har ikke tidligere vært i bruk i treindustrien, og heller ikke i norsk prosessindustri. Prosjektresultatene skal føre til mer lønnsom og miljøvennlig produksjon, dette vil oppnås ved å optimalisere utnyttelse av ressurser (trelast, malingsprodukter og energi). Bedre produkter vil bidra til forlenget levetid for malt kledning, og til lengre vedlikeholdsintervaller. Dette vil gjøre produktene mer bærekraftige og forenkle vedlikehold av bygningsmasse.

Fremtidens prosesskontroll av industrielt overflatebehandlet trekledning

Kreosot er et av de eldste og mest effektive beskyttelsesmidlene for tre. Det er hovedsakelig brukt i konstruksjoner utendørs hvor det er store krav til sikkerhet og levetid, slik som jernbanesviller, el- og telefonstolper, og trebroer. EU-kommisjonen stiller seg imidlertid kritisk til bruk av kreosot av helse- og miljømessige årsaker, spesielt fordi kreosot inneholder stoffer som er potensiell karsinogene for mennesker. Mange regner med et forbudt av kreosot som trebeskyttelsesmiddel i løpet av de neste årene. Mangelen av trebeskyttelsesmidler som kan overtar for kreosot innebærer risiko for at viktige markedsområder erstattes av ikke-fornybare materialer. Det overordnede målet i prosjektet CreoSub var å utvikle alternativ beskyttelsesteknologi som viser en bedre helse- og sikkerhetsprofil enn kreosot.
I tillegg til sin sterkt biocid virkning mot trenedbrytende organismer er kreosot vannavstøtende, noe som motvirker sprekkdannelse i tre og dermed bidrar til å redusere faren for råteangrep. Denne dobbelte funksjonen er sjelden for et trebeskyttelsesmiddel. I søket etter vannavstøtende midler ble tallolje nærmere undersøkt, som er et biprodukt fra tremasseproduksjon. Analysene viste imidlertid at hverken råtallolje eller talloljederivater alene, dvs. uten tilsetning av biocider, gir tilstrekkelig beskyttelse for jernbanesviller, stolper og trebroelementer. Følgelig var prosjektfokuset på oljebaserte trebeskyttelsesmidler basert på naturlige eller mineralske oljer, som inkluderer ulike organiske og anorganiske biocider. Omfangsrike laboratorieforsøk kartla effektiviteten av de nye beskyttelsessystemene ved spesifikke konsentrasjoner mot ulike trenedbrytende sopparter. Disse resultatene behøver verifisering gjennom feltforsøk. Derfor ble prøver installert på testfelt i Norge, Tyskland og USA som vil bli fulgt opp i minst fem år. Dessuten vil norske nettselskaper installere 120 ledningsstolper impregnert med to nye trebeskyttelsesprodukter, som ga lovende resultater i CreoSub. Stolpene vil eksponeres på Øst- og Vestlandet i andre halvår 2017 og jevnlig undersøkes til 2037. Initiering av stolpeforsøket ble mulig da den tyske prosjektdeltakeren Fürstenberg-THP startet i juni 2017 verdens første impregneringsanlegg for ett av de midlene (fra Koppers) som ble undersøkt i CreoSub. Det andre produktet i stolpeforsøket kommer fra prosjektdeltakeren Lonza Wood Protection, som etablerte et semi-industrielt impregneringsanlegg i England i prosjektperioden.
I tillegg til de fullførte testene av holdbarhet mot trenedbrytende organismer, ble det gjennomført akselerert væraldringsforsøk, som viste at de nye oljebaserte midlene beskytter like bra mot sprekkdannelse som kreosot. 
Forskningspartneren Universitetet i Göttingen optimalisert impregneringsprosesser for oljebaserte produkter ang. opptaksmengde og inntrengning.
Materiales strømledningsevne har betydning for stolper mht. sikkerhet ved montasjearbeid og for jernbanesviller mht. signalformidling. Undersøkelser i CreoSub viser at de nye midlene ikke øker ledningsevnen.
Mekaniske undersøkelser viste ingen negativ innflytelse av de nye impregneringsmidlene på ulike styrkeegenskaper. Andre aspekter som innflytelsen av de nye midlene på metallkorrosjon og limbarhet blir for tiden undersøkt. 
Til slutten av prosjektet utførte Treteknisk miljømessige vurderinger av stolper, jernbanesviller og trebroelementer laget av ulike materialer (tre impregnert med forskjellige beskyttelsesmidler, stål, beton, forskjellige kompositter). LCA-ene inkluderer bl.a. resultater fra utvaskingsforsøk utført i CreoSub. Totalt sett viser LCA-resultatene at produkter behandlet med de nye impregneringsmidlene har lave miljøpåvirkninger, spesielt i forhold til stål og kompositter. I tilfelle av jernbanesviller har imidlertid betong om lag samme effekt på toksisitet og en litt mindre effekt på klimaendring enn impregnert tre, men det må understrekes at analysemetoden ikke tar hensyn til at trevirke lagrer store mengder karbon ved veksten. Kreosotimpregnerte produkter og produkter impregnert med substituttene viste liknende miljøprofiler, men en viktig forskjell i den miljømessige vurderingen er at kreosot er klassifisert som kreftfremkallende mens de nye midlene ikke er det.
De miljømessige vurderingene utført i CreoSub må betraktes som foreløpig siden produktenes levetid har en stor innflytelse på resultatene. Faktisk levetid kan på dette tidspunktet kun estimeres og understreker viktigheten av de initierte feltforsøkene i prosjektperioden.

Creosote oil is one of the oldest industrially used and most effective wood preservatives. During the last years, the European Commission has restricted the use of creosote due to environmental and health concerns. An approval for using creosote after 201 8 is very questionable. The probable ban of creosote oils together with earlier banning of CCA (copper, chromium, arsenic) and other chromium containing wood preservatives in Europe will not facilitate any alternative wood protection system to the market  for heavy-duty applications outdoors like railway sleepers, timber bridges, and utility poles.The probable ban of creosote will hit the wood industry and the users of creosote-treated wood products hard. Alternative products are not market-ready yet. The  current lack of alternative protection systems implies that entire key markets for wood, namely railway sleepers, utility poles and timber bridges, are likely to be lost to non-renewable materials.
In CreoSub, a new protection technology will be developed  from laboratory to industrial scale.The new protection technology will most likely have a better environmental, health and safety profile than creosote. Moreover, most of the protection systems in CreoSub are based on CTO that is mainly used as a renewab le energy source today. The use of CTO in wood protection systems is assumedly a more environmentally and economically sustainable way than to combust it for energy generation.A viable technology developed in CreoSub is not only aimed to be suitable for r ailway sleepers, utility poles, and timber bridge components, i.e., products with high requirements to public safety and technical
service-life in Use Class 3 (above ground) and Use Class 4 (in ground contact). Protection systems showing good performance  in CreoSub might also be suitable for the protection of products in marine applications (Use Class 5) like piles and dolphins in salt water.

New protection technology to substitute creosote for the protection of
railway sleepers, timber bridges, and utility poles

Ferdigstilling av søknad "CreoSub" til WoodWisdom-Net-utlysning (2nd step proposal)

Malte treprodukter har tradisjonelt en sterk stilling på vindus- og interiørmarkedet i Norge. Et uløst problem er imidlertid skader i form av misfarging eller dårlig vedheft, som reduserer kundetilfredshet. Misnøyen med overflatekvaliteten betyr ikke nødv endigvis at produktet byttes, men i hvert fall at skaden behøver vedlikehold i form av en ny overflatebehandling. Markedet viser likevel at viljen til vedlikehold stadig minsker, noe som reflekteres i trenden til å bruke MDF-paneler til innvendige paneler , eller at PVC i dag er en reell markedskonkurrent til vinduer i tre.
Overflateskader hos malte treprodukter skyldes primært ekstraktivstoffer i kvister. Det største problemet er misfarging på og rundt kvister, noe som er funnet mest utpreget hos furu. De t er imidlertid uklart hvilke substanser som fremkaller misfarging og om kjemiske reaksjoner med malingskomponenter og/eller UV-reaksjoner har en betydning.
Med denne bakgrunnen er det viktig å øke forskningen på overflatebehandlinger av trevirke. Det gje lder ikke bare videreutvikling av malingssystemer, men også prosessteknologiske aspekter og kjemiske modifiseringsmetoder som angrepsmåte for å unngå misfarging og forbedre malingsvedheften. Forskningsarbeidet i EkstraTre omfatter 6 arbeidspakker, som ska l gjennomføres i nært samarbeid mellom industri og forskningsinstitutter fra januar 2011 til desember 2012.

Økt estetisk levetid for malte treprodukter

Hovedformålet i Hi-Fretech var å utvikle en ny impregneringsprosess basert på bruk av høyfrekvente elektromagnetiske bølger (HF) for å forbedre inntrenging i treslag som er vanskelig å impregnere. I prosjektet ble det undersøkt mange ulike frekvenser og s trålingsintensiteter, men det ble ikke funnet et reproduserbart høyere opptak av impregneringsmidler pga. HF. Undersøkelsene på HF indikerte imidlertid at oppvarming av impregneringsvæsken øker opptaket i gran. Det ble også påvist at oppvarming til 55°C i kke påvirker den kjemiske stabiliteten og virksomheten til impregneringsmidlet brukt i Hi-Fretech (Wolmanit CX-8). Resultatene fra impregneringsforsøkene i laboratorium ble verifisert i et omfattende industriforsøk med klednings- og terrassebord ved Moelv en Langmoen AS. Kledningsbord impregnert med Wolmanit CX8 som var oppvarmet til 55°C hadde høyere væskeopptak enn bord som be impregnert med Wolmanit CX 8 som hadde en temperatur på 13°C. Bordene impregnert med oppvarmet væske inneholdt 11 kg/m3 Wolmanit  CX-8 i de ytterste 3 mm, og oppfyllet dermed kravene til klasse NTR GRAN fra Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR). En stor felttest med klednings- og terrasseprøver ble etablert av Treteknisk i 2014 for å undersøke holdbarheten til de nye granproduktene i for hold til mange ulike treprodukter på markedet. Felttesten skal vare i 15 år.

Some wood species, known as refractive or hard-to-treat wood species, are difficult or impossible to impregnate in conventional pressure processes. Typical examples are Norway spruce (Picea abies) and eucalyptus (Eucalyptus globulus) that are classified a s difficult to treat (Class 3 according to EN 350-2) and very difficult to treat (Class 3-4), respectively. These two are the wood species of interest in HI-FRETECH due to their economic importance. While Norway spruce has many applications in the buildin g industry in entire Europe, eucalyptus is very important in Spain. Eucalyptus will be used as reference material for hardwoods in HIFRETECH.

The Danish consortium partner, DWT, intends to transfer its expertise in HF-technology to wood impregnation proc esses. Initial tests have indicated that the implementation of HF-technology in impregnation processes can significantly increase the penetration depth and solution uptake in refractive wood species.

The increased impregnability with wood preservatives,  fire retardants, and wood modification agents will improve the properties and service life performance of cladding, panelling, decking, fire safety doors, outdoor furniture, garden infrastructure (sheds, fences, compost bins, post, etc), and structural el ements.
This will increase the competitiveness of the forest-based value chain by strategic technology renewal of production systems. Moreover, end-of-life of wood based products will be optimised by achieving a better impregnation with wood preservatives , fire retardants, and wood modification agents under consideration of their total life cycle. The transfer of new knowledge will be achieved by close networking between research and industry in Germany, Norway, Spain, and Denmark.

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

TERMINERT! Norway - USA Petroleum Workshop

Tildelt: kr 49 999

Budsjettformål:

PETROMAKS-Maksimal utnyttelse av petroleumsreserver

Finansieringskilder

Temaer og emner