2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

2007

2008

2009

2010

Diverse

Landbruks- og fiskerifag

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

UoH-sektor

Portefølje Mat og bioressurser

Forvaltning

Forskerprosjekt

Bransjer og næringer

Utviklingsarbeid

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Applied Biocatalysis is the development through science and engineering of useful biological catalysts and their commercial applications. The BNCM 2024 conference has an intention to gather approx. 100 international and national scientists from academia and industry in addition to PhD students from the international community. BNCM 2024 will be the 7th in this series of meetings with attendees from both academia and industry presenting and discussing the newest research in enzyme catalysed reactions in other media than water. The conference series was started in 1986 by professors Hans Tramper and Urs von Stockar, University of Wageningen, the Netherlands, and has later been chaired in Russia, Italy and Germany before Elisabeth Jacobsen at NTNU was give the honor of chairing the conference.  Collaboration in biocatalysis research has been supported by EU Frameworks as three subsequent COST actions. The first action, COST Action D25 "Applied Biocatalysis. Stereoselective and environmentally friendly reactions catalysed by enzymes " (2001-2007) was initiated and chaired by professor Thorleif Anthonsen, NTNU, the founder of the Biocatalysis Group at NTNU, which the project leader of this conference now chair. The strategy of applied biocatalysis fits well under the definitions of white biotechnology and Sustainable chemistry (Suschem) and fits also well with the EU Green Deal Strategy.

7th International Conference on Biocatalysis in Non-Conventional Media

End-to-End Green House Gas (GHG) Monitoring Service

Midlene fra SHP-Strategiske høgskoleprogram fordelt på år

Midlene fra SHP-Strategiske høgskoleprogram fordelt på fylker

Midlene fra SHP-Strategiske høgskoleprogram fordelt på fagområde

Professor

Technological advances have helped intensification of aquaculture; nonetheless diseases continue to be the major risk factor in operations.  Norwegian aquaculture looses approximately NOK 1 billion every year due to disease and related issues, and more th an NOK 250 millions are spent annually on vaccines. Though chances of survival of farmed fish have vastly improved through technological innovations, no effort should be spared to reduce the risk of infection and preventive measures are becoming increasin gly relevant in this direction. The importance of safe, drug-free aquaculture products and issues on animal welfare points to the significance of health care for cultured fish. This project aims to contribute to measures for preventive health by developin g farm tools to monitor health and strategies to improve their well-being, primarily through immunocompetence building.

Aquaculture as a field of study is in the forefront of the development strategy of Høgskolen i Bodø; more so being located in Nordland , a region that tops fish production in the country . The proposed project area of Fish Health taps into the developing research expertise at the Department and it is expected to create new research opportunities. On the other hand, the project has a dire ct bearing on the industry and the deliverables would be a substantial contribution to scientific farming. It shall also have a link to industry-oriented projects: a) NFR project 'Næringsrettet Høgskolesatsing' b) 'ARENA Innovasjon Havbruk' project and c)  several applied science projects at the Department. Through implementation of the concept of 'Opti-Helse', this research team aims to be on the vanguard at the national level in the  years ahead as a proponent of sustainable ways of fish farming. The sco pe and design of the project makes it particularly apt in relation to the SHP program of NFR.

Preventive Health Care of Farmed Fish

Regional utvikling og kapabilitet - Et bokprosjekt

Hensikten med nettverket er å samle forskere om kritisk forskning og debatt rundt spørsmål om næringsutvikling i et regionalt perspektiv. Det tas sikte på å skape arenaer for presentasjon og diskusjon av forskerarbeid av både teoretisk og empirisk karakte r. Tre temaområder er prioritert: Kritiske statusanalyser, næringsutvikling i et kunnskaps- og informasjonssamfunn, forholdet mellom forskning og politikk. Deltakerne vil primært komme fra Regional utvikling, men andre vil bli invitert.

Forskernettverk om næringsutvikling

Områdestudiene i programmet REGUT skal til sammen gi kunnskap om noen typiske situasjoner for norske "distriktsområder" rundt årtusenskiftet, og dessuten gi et bilde av spennvidden både når det gjelder problemer/utfordringer og forutsetninger/muligheter f or utvikling. "Fellesprosjektet" skal yte et data- og analysebidrag først og fremst med sikte på sammenlikning, oversikt og overførbarhet av resultater og kunnskap. Dette vil omfatte tema og oppgaver som også inngår i foreliggende prosjektopplegg for de e nkelte studier, og vil derfor innebære samordnings- og stordriftsgevinster når det gjelder data- og analyseinnsats. Prosjektet skal utgjøre et kvantitativt bidrag til grunnlaget for sammenlikning og vurdering av overførbarhet. Bidrag til det komparative p erspektivet innebærer en enhetlig empirisk-kvantitativ analyse av fellestrekk og variasjoner mellom områder og delområder (demografi, bosettingssystem, næringsliv, arbeidsmarked etc). Vurdering av overførbarhet av resultater fra områdestudiene forutsetter  at sentrale trekk ved områdene kan sammenlignes systematisk med andre "distriktsområder" i landet. Prosjektet vil fokusere på fem tematiske områder og to utgangspunkt i overgripende komparative problemstillinger som utvikles i samarbeid med prosjektleder ne for de fem områdestudiene.

"Fellesprosjektet".Overgripende data- og analyseprosjekt knyttet til fellesoppgaver og komparative perspektiver i et samlet opplegg

Det faglige opplegget vil bestå av to deler, a) kursundervisning og b) prosjektsamlinger med ekskursjon. Temaer for kursundervisningen vil være: 
<h>- Den nye regionalismen 
<h>- Lærende regioner og kollektiv handling 
<h>- Identitet, stedstilknytning og handlingsstrategier 
<h>- Innovasjon og nettverk i global og regional sammenheng 
<h>- Sosial kapital som drivkraft og forståelse av regional utvikling 
For å sikre nettverkstilkoblinger til andre forskningsprogrammet internasjonalt vil kursvirksomheten bli tilknyttet MOST prosjektet og virksomhet i regi av Nordregio.

Forskerutdanning

Bruk av moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi  IKT) er tillagt en betydelig rolle i nærings- og regionalpolitikken. Spørsmålet er likevel om IKT kan løse de spesielle utfordringer i form av isolasjon og ensidighet som preger distriktene mange s teder. Inngår denne teknologien snarere i en dual økonomi, hvor det blir de store bedriftene i byene som utgjør vinnerne? Innsikt i denne type problemstillinger baseres på komparative case-studier blant små og mellomstore bedrifter (SMB) i Norge og Storbr itannia. I en slik tilnærming inngår drøftingen av samspillet mellom de ressursene bedriftene besitter selv, sett i sammenheng med hva som innhentes fra omgivelsene. Tilnærmingen tilsier studie av IKT som et verktøy for næringslivet i distriktene, i tille gg hvordan nettopp en distriktslokalisering setter begrensninger for bruk av denne type teknologi. Et komparativt design innebærer sammenligninger mellom bransjer. I tillegg vil fokus være rettet mot forskjeller i bedriftsinterne egenskaper, og forskjelle r knyttet til særegne kjennetegn ved selve lokaliseringsstedet og dets relative beliggenhet. Studien vil også være orientert mot det faktum at IKT innebærer kommunikasjon på tvers av kulturer.

Business and communication. Information & communication technology and SMEs competitiveness in rural Norway and the UK.

Prosjektet skal analysere regionalpolitikken i Norge og Sverige i et bredt, komparativt perspektiv, med hovedvekt på hvordan ulik tilpasning til EU påvirker regionalpolitikken i de to landene. Følgende tankemodell legges til grunn for analysen: 
<h>1. Reg ionalpolitikkens bakgrunn og idé 
<h>2. Regionale problemer 
<h>3. Regionalpolitiske mål 
<h>4. Virkemidler 
<h>5. Effekter av virkemidlene 
<h>6. Alternative virkemidler? 
Prosjektet vil ha komparativt perspektiv, og vil blant annet benytte elemen ter fra fagretningene sammenliknende politikk i analysen. Prosjektet ønsker å legge et historisk perspektiv til grunn, der hovedvekten legges på utviklingen de senere år og nåtiden (etter Sveriges EU-medlemsskap). Det er likevel viktig å se den reg ionalpolitiske utviklingen i et lengre perspektiv, der en ser EU-tilpasningens konsekvenser for regionalpolitikken i lys av den historiske utviklingen og også forsøker å skissere noen (grove) scenarier for hvordan en tror tilpasningen i de to landene vil konvergere/divergere under ulike rammebetingelser i framtiden.

En komparativ analyse av norsk og svensk regionalpolitikk

I prosjektet settes utviklinga av nye former for yrkeskombinasjoner i fokus. I noen nordnorske lokale og regionale områder, særlig i fjordstrøka, framstår fleksible og relativt innovative kombinasjoner i hushold innen tradisjonelle og nye næringer i dag s om kanskje de viktigste enhetene for å sikre inntekter, utvikling og spredt verdiskaping. Det skal undersøkes hvordan internasjonale tendenser og rammevilkår innen regional utvikling (framveksten av en postfordistisk skiftende, fleksibel og markedsretta s måskalaøkonomi) spiller sammen med eller gir seg utslag i lokal husholdsorganisering i en nordnorsk fjordregion. Det forventes at yrkeskombinasjonenes komparative fortrinn er knyttet til slike forhold som fleksibilitet gjennom uformell organisering, robus thet gjennom utnytting av flere typer ressurser og inntektsmuligheter, intern arbeidsfordeling i husholdet og relativ innovasjonsevne. Det skal benyttes livsløpsanalyse av hushold over en periode, bl.a. for å avdekke hvordan det statlige prøveprosjektet s lår ut.

Yrkeskombinasjonenes komparative fortrinn

Områdestudiens målsetting om å gi et mest mulig komplett bilde av den langsiktige regionale utviklingen i Trøndelag og Namdalen realiseres gjennom fire tematiske delprosjekter. Disse dekker programnotatets to første temaområder, næringsliv og sysselsettin g (N) og funksjonelle regioner og flytting (F): 
<h>- Industrialiseringsmodeller i landbruket (F) 
<h>- Næringsliv og sysselsetting (N2) 
<h>- Senterstruktur og serviceforsyning (F1) 
<h>- Flyttemønster og bostedsvalg (F2) 
Dernest vil det bli gjennomført to synteseprosjekter (S), som tematisk også dekker programnotatets tredje og fjerde tema, nemlig planleggingen og styringssystemet: 
<h>- Den planlagte Namdalen? (S1) 
<h>- Trøndelag 2000 (S2) 
Felles for disse prosjektene er at de skal syntetisere kunns kap fra de foran nevnte delprosjektene. Namdalsstudien bygger også på materiale fra det andre synteseprosjektet: Trøndelag 2000, som her er kalt et "bakteppe" for Namdalen. Omvendt inngår Namdalen som den mer dybdeborende casestudien i Trøndelagsprosjekte t som helhet.

Regional utvikling i Trøndelag og Namdal

Prosjektet skal studere regional utvikling på Nord-Vestlandet, med vekt på tre kjerneregioner. Med regional utvikling forstås primært utviklingsmønstre i folketall og -sammensetning. Det er en hovedidé at en gjennom sammenligninger mellom kjerneområder so m grenser opp til hverandre kan skape et grunnlag for å forstå hvilke mekanismer som skaper endringer i folketallsutviklingen, og hvorfor utviklingsmønstre eventuelt varierer. Prosjektet vil fokusere på både arbeidsplasstilbud og "bostedsattraktivitet" so m grunnlag for folketallsutvikling i området. Dette vil skje gjennom delprosjekter som tar opp problemstillinger knyttet til næringskulturer og innovasjon, kunnskap og innovasjon, bostedsattraktivitet i regionene og transportsystemets betydning for region al innovasjon.

Regional utvikling ved tusenårsskiftet

Et hovedperspektiv i prosjektet er samspillet mellom regionale utviklingsprosesser og offentlig planlegging og politikk. Med regionale utviklingsprosesser forstås det en del endring i arbeids- og næringsliv, næringsmessig restrukturering og nye former for  regional arbeidsdeling, dels sosiale og demografiske endringsprosesser, endringer i flytte- og pendlingsmønsteret, nye bopreferanser og konsekvenser for bosettingsmønsteret. Det er altså et vidt begrep om regional utvikling som legges til grunn, fordi en  mener samspillet mellom økonomiske og sosiale prosesser er vesentlig for å forstå regional utvikling. 
Prosjektets utgangspunkt for å studere samspillet mellom regionale utviklingsprosesser og offentlig politikk og planlegging i indre deler av Østlandet,  er en antakelse om at det finnes en egen innlandsproblematikk. Hva denne problematikken har bestått av og består i, og om og hvor den er å finne, er blant de spørsmål prosjektet ønsker å belyse gjennom områdegranskingen. 
Av innlandsområder er Sør-Østerd alen og Glåmdalen interessante områder for å studere samspillet mellom offentlige og private aktører, for å studere omstillingene i skog- og jordbruksbaserte næringer. Sør-Østerdalen med Rendalen er i tillegg interessante områder i uttynningssammenheng. 
 Prosjektet består av fem delprosjekter pluss en syntese. Faglig støttes prosjektet av andre oppdrag Østlandsforskning og Høgskolen i Hedmark har i området.

Bortafor Ånestadkrysset. En studie av regional utvikling i Sør-Østerdalen og Glåmdalen.

Områdegranskningen av Finnmark/Nord-Troms har som hovedmål att syntetisere: Dels strukturanalyser av befolkningsutvikling, bosettingsmønster, arbeidsmarkedssituasjonen og velferdstilbud i forhold til andre norske regioner og i forhold til nordiske nordregioner, dels analyser av lokale og regionale vekst-og utviklingsprosesser i Finnmark/Nord-Troms. 
Områdegranskingens syntese skal i hovedsak utvikles ut fra fem delstudier: 
<h>- "Flyttebevegelser på 1990-tallet" skal gi kunnskap om de aktuelle fly ttebevegelsene samt å se trekken i forhold til utviklingen innen næringsliv og arbeidsmarked framover. 
<h>- "Strukturendringer i nordlige arbeidsmarkeder", behandler i hovedsak endringer i arbeidsmarkedenes segmenter. 
<h>- "Analyser av regionen(ene)s fu nksjoner" vil analysere de ulike bo- og arbeidsmarkedsregionenes status, funksjoner og rolle i sentersystemet i Nord-Troms og Finnmark, men også i forhold til sentersystemet i landsdelen (spesielt Tromsø) og landet (spesielt Oslo). 
<h>- Delstudien "Utvik lingsarbeid i fylke og kommuner, samt interkommunalt samarbeid for regional utvikling i Finnmark og Nord-Troms" skal identifisere og forklare noen ulike typer av lokale konteksters betydning i relasjon til politiske ideologier og handlingsmønster i utvikl ingsarbeid og interkommunalt samarbeid. 
<h>- I delstudien "Analyse av næringsaktørenes læringsprosesser i lokale kontekster" legges vekt på å koble de enkelte næringsaktørenes/bedriftenes type av bedriftsideologi og sammenhengende strategier, til deres f orhold til den lokale kontekst de har sin virksomhet innenfor.

SHP-Strategiske høgskoleprogram

Preventive Health Care of Farmed Fish

Tildelt: kr 6,1 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

SHP-Strategiske høgskoleprogram

Finansieringskilder

Temaer og emner