Designledelse, status og betydning for mobilisering og gjennomføring av designprosesser

Designledelse synes i liten grad å stå på agendaen her i Norge, men det er rimelig å anta at det har stor betydning både for å forstå den strategiske betydningen av design og for effektiv gjennomføring av selve innovasjonsprosessene. Men hvor går grensen mellom teknologi-, innovasjons- og designledelse prosess- og kunnskapsmessig sett? Det antas at rolle- og oppgavefordelingen endrer seg i takt med utvikling av nye verdiskapingsprosesser i hele verdikjeden. Dette antas også å gjelde de som besitter design kompetansen. Innen designfaget benytter særlig danskene begrepet "design for X". Ved å benytte dette begrepet og utdype det med noen eksempler, får vi et bilde på både kompetanse- og ledelsesutfordringene i det vi kan kalle ulike design-innovasjonsprosess er og ledelse av disse: design for funksjon, design for eldre, design for miljø, design for produksjon, design for vedlikehold o.s.v.. I alle tilfelle vil det omhandle formale problemstillinger som er med på å skape identitet, og som svært mange oppfatter som hovedbidraget fra designere. Imidlertid synes det å være grunnlag for å spørre om designfaget i seg selv er den nye "kompetanseplattformen" for håndtering av helhetlige, strategisk forankrede innovasjonsprosesser i informasjons- og kunnskapssamfunne t/nettverksøkonomien. Dersom dette er en realitet, vil dette representere en sentral utfordring for de som arbeider for mobilisering og økt forståelse for betydningen av design; for eksempel designrådene og deres samarbeidspartnere. Det vil i tillegg ha s tor betydning ikke bare for utforming av utdanningstilbud, men også de ulike aktørers forståelse av kompetanse, rolle, arbeidsoppgaver og ansvar.