2024

2023

2022

2021

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Medisin og helsefag

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Akershus

Agder

Buskerud

Nordland - Nordlánnda

Innlandet

Rogaland

Telemark

Østfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Velferdstjenester

Næringsliv

Helseforetak

UoH-sektor

Instituttsektor

Offentlig sektor

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Velferd og utdanning

Brukerstyrte innovasjonsprogrammer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Polen

Sverige

Koordinerings- og støtteaktivitet

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Digitalisering og bruk av IKT

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Responsible Research & Innovation

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Helseteknologier

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Velferd

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Implications of digital transformation for migrant labour

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Prosjektets (EOSC Association) sin ambisjon er å utvikle et ‘Web of FAIR Data and Services’ for vitenskap i Europa. EOSC vil være et tverrfaglig miljø hvor forskere kan publisere, finne og gjenbruke data, verktøy og tjenester, slik at de bedre kan utføre sin forskning.

EOSC bygger på eksisterende infrastruktur og tjenester støttet av EU-kommisjonen, medlemslandene og forskningsmiljøer. EOSC bringer disse sammen i en forent «system av systemer» (association), som tilfører verdi ved å samle innhold og gjøre det mulig å bruke/sammenstille tjenester.

Dette miljøet skal operere under veldefinerte forhold for å sikre tillit og ivareta allmenne interesser. Forventninger til tjenesteleverandører og brukere vil bli eksplisitt for å sikre hensiktsmessig adferd.

EOSC vil forbedre miljøet for forskningsaktiviteter på ulike måtrer: 

     Sømløs tilgang til innhold og tjenester via felles AAI;
     Tilgang til data fra ulike kilder som er FAIR og ideelt sett åpne;
     Tilgang til tjenester for lagring, beregning, analyse, bevaring;
     Vedtak av standarder slik at data og tjenester kan kombineres;
     Helpdesk, opplæring og støtte for å forbedre bruken av EOSC.

EOSC er anerkjent av Rådet for Den europeiske union som prosjekt for å utdype det nye europeiske forskningsområdet (ERA). EOSC er også anerkjent som dataområdet for vitenskap, forskning og innovasjon som vil bli fullt ut artikulert med de andre sektordataområdene definert i den europeiske strategien for data.

EOSC Association medlemskap UiT for 2024

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

En bekymringsfull trend finner sted i Norge: andelen 30-åringer som mottar uføretrygd har mer enn doblet seg de siste 25 årene. Denne økningen sammenfaller med ulike samfunnsendringer, inkludert en økning i diagnoser knyttet til mental helse blant ungdom, økt konkurranse i utdanning, reformer i trygdeordningene, endringer i arbeidsmarkedet på grunn av automatisering, og demografiske endringer på grunn av innvandring og eldre personer som forblir lengre i arbeidsstyrken.

For å forstå økningen i andelen unge mottakere av uføretrygd, er et omfattende forskningsprosjekt igangsatt. Ved å bruke omfattende administrative data, undersøkelser og komparative studier på tvers av de nordiske landene, har prosjektet som mål å dekomponere faktorene til denne økningen i ungdoms uførhet. Forskningen er strukturert i seks arbeidspakker, hver med fokus på et spesifikt aspekt, som økning i utdanningskonkurranse, skift i arbeidsmarkedet, og den økende forekomsten av psykiske helsediagnoser. Det primære målet er å oppnå en nyansert forståelse av faktorene som driver økningen i ungdoms uførhet, spesielt den  sosioøkonomiske gradienten. Gjennom empiriske undersøkelser søker prosjektet å informere og forbedre grunnlaget for sosialforsikringssystemet og tilhørende politikkutvikling i Norge.

The share of people aged 30 who receive disability benefits in Norway has more than doubled over the previous 25 years. Despite several partial explanations, this dramatic rise is not well understood. It coincides with several other potentially related societal changes:
•	A rise in the share of youths receiving diagnoses, treatment and medication for mental illness, and an expanded treatment capacity. 
•	Increased competition in the educational sector.
•	Changes and reforms in the social insurance system. 
•	Structural changes in the labor market, machines and automation changing the composition of jobs. 
•	Increased supply of labor, potentially in competition with youth labor, from immigrants as well as prolonged labor market participation among the elderly. 

The ambition of this project is to solve this youth disability puzzle by carefully assembling these pieces of potential explanations, and – to the extent possible – quantify their importance. Our motivation is to provide answers to the seemingly simple question “Why is youth disability rising?”, a question of the utmost importance for policy design in Norway. To do so, we assemble an interdisciplinary team consisting of researchers from economics, psychology and educational science, and employ high quality administrative data covering health care, schools, higher education, labor markets, family links and social insurance, as well as surveys. We also put the Norwegian experience into a larger context by comparing Norway with other countries in a comparative research design for the Nordic countries. 
The project has six work packages, all building on extensive use of detailed, linkable, micro data: 
WP1: Decomposing the rise in youth disability 
WP2: Nordic comparison
WP3: Educational competition/The school system
WP4: The labor market
WP5: Medicalization
WP6: Poverty

What is driving the increasing youth disability insurance receipt in Norway?

Mens kvinner har gått inn i stadig flere utdanningsretninger og yrker, fortsetter menn i stor grad å gjøre kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Andelen menn i kvinnedominerte utdanninger og yrker har endret seg veldig lite de siste tiårene. Forskning som er gjort på kjønnsdelte utdanningsvalg har i stor grad handlet om kvinners valg og bortvalg av mannsdominerte utdanninger, mens vi har mindre kunnskap om menns vurderinger av kvinnedominerte utdanninger og yrker. Forskningen har også i stor grad vært opptatt av å identifisere og dokumentere hvorfor kjønnssegregeringen vedvarer, heller enn å studere hvordan oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan endre seg. 

Missing Men vil bidra med kunnskap om hvorfor menn flest velger bort kvinnedominerte yrker, og undersøke hvordan endring i oppfatninger om kjønnstypiske yrker kan skje. Tre overordnede forskningsspørsmål skal besvares: (1) på hvilken måte henger oppfatninger av kjønn og arbeid sammen, og hvordan kan dette påvirke utdanningsvalg? (2) Hvordan kan slike oppfatninger endre seg? (3) Hva er barrierene og mulighetene for menns inngang i kvinnedominerte utdanninger? 

For å besvare spørsmålene bruker vi en kombinasjon av individuelle dybdeintervju, survey-eksperiment og registerdata for hele populasjonen. Arbeidet er organisert i to arbeidspakker. I den første arbeidspakken undersøker vi unge jenter og gutters vurderinger av kvinnedominerte yrker, hvordan oppfatninger om arbeid og ferdigheter er koblet til kjønn, og hvordan dette henger sammen med de unges utdanningsplaner. Her vil vi bruke en kombinasjon av dybdeintervju og survey-eksperimenter. I den andre arbeidspakken vil vi bruke registerdata for å studere faktorer som kan bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg for menn og kvinner, og intervjue menn på sykepleiestudiet og på grunnskolelærerstudiet om deres valg av utdanning.

While women have spread out into a continuously larger part of the educational system, men continue to make gender-traditional choices, and the presence of men in female-dominated educational fields remains persistently low. There is an acute lack of knowledge about men’s assessment of female-dominated professions and of the barriers and potentials for men’s entry into these educational and professional fields. The international state-of-the-art research on gendered educational choices has drawn heavily on insights from the social psychological literature. This research has focused mainly on identifying the stabilizing factors in the gender segregation, documenting the persisting effect of deeply-rooted and slow to change gender beliefs. This project will build on and expand this work to develop a theoretical framework tailored for grasping change in gendered beliefs, and thus how gender non-traditional choices come about. 

We will produce new and needed empirical knowledge on the barriers and potentials specific for men’s entry into female-dominated study fields. By combining a diversity of methods and levels of investigation, we aim to advance the literature within this emerging field of research. We will fill a lacuna of knowledge on how gender-typing of skills, work and qualities influence educational aspirations, making use of both qualitative interviews and factorial survey experiments. We will add to the few existing studies of gendered assessments in the Nordic context, and how assessments vary with background and context. We will expand the literature by identifying which aspects of female-typed work constitute barriers to men’s entry into female-typed careers. Furthermore, we will use population wide registry data to study what impacts non-traditional choices for men and women, and interview men in nursing studies and primary education teacher studies about their way into female-dominated study fields.

Missing Men: New conceptual understandings of gendered educational choices

Demografiske endringer fører til at andelen av befolkningen som er arbeidsfør er fallende. I tillegg til teknologisk utvikling og import av arbeidskraft vil det å beholde unge voksne i arbeidsstyrken i flere tiår være viktig for å kunne opprettholde en sterk velferdsstat. Samtidig viser studier en økende forekomst av psykiske plager blant unge vokse – spesielt depresjon og angst. Denne utviklingen gir grunn til bekymring, både for de unges helsetilstand og deres evne til å stå i arbeidsstyrken over tid.
Det finnes mange ulike forklaringer på økningen i rapporterte psykiske plager blant unge, som for eksempel bruk av sosiale medier, økt skolepress og et mer krevende arbeidsmarked. Samtidig har det blitt hevdet at økningen også kan reflektere et redusert stigma knyttet til psykiske helseproblemer, bedre behandlingstilbud og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp for psykisk ubehag som tidligere ble ansett som «normalt» , såkalt medikalisering.
YoungPsych-prosjektet vil undersøke om samfunnet har blitt mer eller mindre inkluderende for unge med psykiske helseproblemer, samt om unge voksne med psykiske problemer i dag har større (eller mindre) sannsynlighet for å fullføre utdanning og være aktive i arbeidsstyrken. Videre vil prosjektet belyse i hvilken grad skolepress, stressende arbeidsforhold og bruk av sosiale medier bidrar til økningene i psykiske helseproblemer blant unge. Ikke minst vil prosjektet undersøke i hvilken grad mer åpenhet om psykiske problemer og en økende tilbøyelighet til å søke medisinsk hjelp bidrar til den observerte økning i psykiske diagnoser.
For å besvare disse spørsmålene vil prosjektet benytte seg av norske registerdata og store befolkningsundersøkelser. Resultatene fra prosjektet vil kunne hjelpe beslutningstakere, forskere og den interesserte offentligheten til å bedre forstå de nylige økningene i psykiske helseproblemer hos ungdom og unge voksne, samt i hvilken grad dette kan forventes å påvirke arbeidsmarkedene i fremtiden.

A high rate of labor force participation is an important foundation of the Norwegian welfare state. At the same time, an increasing share of young adults is not participating in the labor market due to mental health problems. Moreover, the share of young adults seeking help for mental health problems is strongly increasing. Together with a demographic shift towards an older population during the next decades, these developments have stirred concerns regarding future cohorts' ability to participate in the workforce. Work force participation is both important for the welfare state and for an individual’s social and economic integration into society. 

Against that background, the YoungPsych-project will provide the best to-date knowledge about (i) the relationship between early-life mental health problems, educational attainment and labor market attachment; (ii) the impact of academic pressure and job characteristics on the likelihood of developing mental health problems; (iii) the extent to which a lower threshold for seeking help and a more widespread use of social media can explain the increase in mental health diagnoses.

With a highly competent interdisciplinary project team, the project will produce new knowledge that is highly likely to move the field forward. The empirical foundation of the project is a uniquely comprehensive register linkage, linked to population wide survey data from the Armed Forces' selection process, and large register-linked longitudinal population-based surveys. These data sources allow for examining changes during the past two decades and to take into account different aspects of mental health, including self-perceived mental health, help-seeking behavior and doctors’ diagnoses. The strength of the project lies in the combination of exceptionally rich longitudinal data, creative research designs, modern data analysis, and important and timely research questions.

Young adults’ mental health and labor market exclusion - causes, consequences, and trends

I en verden der klimaendringer er en betydelig bekymring, blir begrepet biokulturell arv en kilde til håp. Denne tilnærmingen erkjenner den nære forbindelsen mellom menneskelige kulturer og den naturlige verden, og gir verdifull informasjon om å overvinne utfordringene på en raskt skiftende planet.
Arktis-regionen påvirkes spesielt av klimaendringer og opplever alarmerende nivåer av oppvarming. Innenfor dette isete landskapet ligger travle bysentre som Fairbanks, Nome, Kirkenes og Tromsø, der virkningene av klimaendringer blir akutt følt. Men mot bakgrunnen av disse problemene, gir den rike mangfoldet av biokulturell arv en reserve av motstandskraft.
Biokulturell arv er basert på tradisjonell økologisk kunnskap (TEK) som er overlevert fra generasjon til generasjon av urbefolkningssamfunn. Denne kunnskapen inkluderer en rikdom av visdom, fra sporing av dyremigrasjoner til å forutsi værmønstre, og gir uvurderlige retningslinjer for tilpasning i møte med miljøsjokk.
Forskere, kunstnere, aktivister og samfunnsmedlemmer samarbeider for å utnytte kraften i biokulturell arv. Gjennom etnografisk feltarbeid, kunstnerisk uttrykk og samfunnsengasjement kombinerer de tradisjonell visdom og moderne vitenskap for å skape innovative løsninger basert på lokal kunnskap.
Prosjektet har som mål å styrke lokale samfunns stemmer og utvikle partnerskap mellom forskere, beslutningstakere og grasrotorganisasjoner. Dette vil være en katalysator for meningsfylt endring både lokalt og globalt.
Avslutningsvis gir biokulturell arv en tidløs visdom som kan hjelpe oss med å oppnå motstandskraft mot klimaendringer. Ved å ære og bevare denne uvurderlige arven, kan vi legge veien for en mer bærekraftig fremtid for kommende generasjoner.

The project focuses on the relationship between climate change and biocultural heritage, a holistic concept that emphasizes the interdependence of natural and cultural elements. The primary objective of the project is to understand how traditional ecological knowledge (TEK) and Indigenous knowledge, and human-environment relationships that form the core of biocultural heritage can contribute to climate change adaptation in urban areas and surrounding landscapes. TEK and biocultural heritage have been critical resources for climate adaptation for future Arctic residents. However, climate change processes threaten cultural and biological diversity, underscoring the urgency for adaptation and mitigation measures, especially in the Arctic, which is changing four times faster than the rest of the world. The project will focus on case studies of Arctic cities, including Fairbanks and Nome in the USA and Kirkenes and Tromsø in Norway, and their associated subsistence landscapes that transform even faster. The project team, consisting of social and natural scientists, artists, and activists, will use quantitative and qualitative methods of climate science, remote sensing, human geography, and social anthropology to explore the potential of traditional knowledge and local land use practices as holistic and culturally sensitive tools for climate adaptation. By integrating scientific data with Indigenous long-term observations and artistic explorations, the team hopes to create publicly accessible, co-produced, and place-specific arts and science products. The project's results will be published in academic articles, disseminated via online media, and presented in art and science exhibitions. The main research question of the project is, "How can biocultural heritage integrated into urban and natural landscapes contribute to climate change adaptation and mitigation efforts?"

Biocultural Heritage in Arctic Cities: Resource for Climate Adaptation?

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på år

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på fylker

Midlene fra PUBL-Publisering/prosjektinform fordelt på fagområde

Konservator

Tidsskrift for kulturforskning 2007

Psykiske helsevanskar er ei viktig utfordring for folkehelsa og produktiviteten i vestlege samfunn. Verdas helseorganisasjon (WHO) anslår at vi taper 50 millionar arbeidsår årleg berre på grunn av angst og depresjon. Dei tradisjonelle måtane å levere behandling på, basert på ansikt-til-ansikt-interaksjonar, er ikkje i seg sjølv berekraftig i framtida. Vi treng også innovativ teknologi for å hjelpe folk med psykiske vanskar og rusproblem betre.

Pasientar og behandlarar understrekar behovet for persontilpassa digitale intervensjonar. Konsortiet bak NorseImpact består av Helse Førde, Norse Feedback AS, St. Olavs Hospital, Helse Stavanger, Sunnfjord kommune, Molde kommune, Helse Møre og Romsdal, Sykehusinnkjøp, universitet og høgskular. Saman skal vi forske på og utvikle tilgjengeleg, trygg og nyttig digital helseteknologi for å forbetre behandling.

Digitale verktøy må vere tilgjengelege for pasientar utanfor vanlege fysiske behandlingsmøter - før, under og etter behandling. NorseImpact vil bruke pasientrapporterte data til å levere persontilpassa digitale verktøy til pasientane for å forbetre effekten av behandlingane dei er ein del av.

Prosjektet startar tidleg sommar 2024 og varer i fire år. I løpet av det første året vil vi starte utviklinga av den trygge og brukarvennlege teknologien og lansere samarbeidsforskningsprosjekt med to unge pasientgrupper: ein gruppe i risiko for psykoser og ein som misbrukar narkotika. Desse gruppene er særleg viktige å engasjere i behandling og viktige for Norse Impact som proof-of-concept.

Slik ser framtidige helsetenester ut: ein integrert tenesteflyt som inkluderer tradisjonelle fysiske møte, digitale behandlingsressursar og brukarstyrte delar, alt persontilpassa etter pasientens eigne sjølvrapporterte data.

The current model of mental health service delivery cannot meet the population needs. Users, healthcare, and policymakers state needs for new digital tools to help the users more and better – in their homes. Our pre-project stakeholder involvement established the need for digital clinical interventions to be personalized to each individual. Consequently, they need to build on real-time patient-reported data. Service users and health professionals need digital interventions to enhance patients’ mental health literacy, insight, and coping skills, to empower them as precision health service users. The proposed innovation project – Norse Impact – is driven by these needs. Industry- and healthcare partners have formed a consortium with stakeholder networks and regulatory/commercialization experts to implement a responsible research and innovation (RRI) project from development to commercialization. First, we ensure that the participatory framework of RRI establishes ethical controls, participation and responsive practice throughout project phases. Second, we use already implemented Norse Feedback data-streams from consenting patients to recognize needs patterns using eXplainable AI and ML methods. We develop software for automatic classification of real-time patient needs to trigger interventions, and a user-interface for safe delivery. Third, we develop 10 trial digital interventions for two hard-to-reach young patient populations. We use a person-based mHealth agile development framework to balance data security and validity with a modern digital media experience. Fourth, we test the effectiveness and safety of the digital interventions for regulatory approvals. Fifth, partner procurement and commercialization experts guide the implementation of the value realization strategy for all stakeholders. Incoming partners test and distribute additional digital interventions on the platform to specific groups of patients based on real-time analyses of Norse Feedback data.

Norse Impact – Continuous digital care in mental health

Prosjektet Helsehjelppiloten utvikler en digital løsning for innbyggere med nyoppståtte helseutfordringer. Den gir råd om egenomsorg og behov for helsehjelp.  

Dette svarer på økt press på helsetjenestene grunnet økt andel eldre, økte forventninger i befolkningen og mangel på helsepersonell. For at helsetjenesten skal kunne bruke ressurser på de som trenger det mest, er det avgjørende at de som kan hjelpe seg selv, får god støtte. Løsningen skal støtte egenomsorg og redusere ventetiden på legevakt ved å gi råd og veiledning gjennom en nettside.  

Hovedmålet er å lage en løsning med en alvorlighetskalkulator, en statistikk- og databehandlingsplattform og en digital løsning for deling av informasjon mellom innbygger og helsepersonell. Ved å evaluere symptomer gjennom en alvorlighetskalkulator gir systemet personlig tilpassede råd og veiledning. Ved behov for helsehjelp, skal personen loses til riktig nivå i helsetjenesten. Informasjon fra egenvurderingen skal kunne deles til helsepersonell. 

Prosjektets delmål:  

• Lage en medisinsk forsvarlig alvorlighetskalkulator 
• Lage en statistikk- og databehandlingsplattform 
• Lage et datadelingssystem 
• Utforske hvordan informasjonsdeling kan støtte helsepersonell. 

Forventede resultater inkluderer tilgang for innbyggerne til en autorisert Helsenorge "selvhjelpsløsning," potensial for overføring til andre helsetjenester som fastlege, og sikker deling av pasientrapporterte data. 

Innovasjonen består av selvhjelpsløsningen, en data- og analyseplattform samt et datadelingssystem. 

Prosjektet vil bidra til økt tilgjengelighet og mer treffsikre digitale selvhjelpsløsninger for innbyggere med nyoppståtte helseplager. Det vil også bidra til økt omsorgskapasitet for kommunene, ved at ressursene benyttes der behovet er størst.

Det er økende press på helsetjenestene på grunn av generell befolkningsøkning, økende andel eldre, forventninger til helsetjenestene og mangel på helsepersonell. For at helsetjenestene skal kunne bruke sine ressurser på dem som trenger det mest, er det avgjørende at de som kan hjelpe seg selv, får god nok støtte til å gjøre det. Vi ønsker å lage en digital inngangsport til de akutte helsetjenestene der innbyggerne kan få konkrete råd om egenomsorg og når de må ta kontakt med helsetjenestene. Dersom informasjonen fra egenvurderingen følger med brukeren ved kontakt med helsetjenesten, kan vurderingen i helsetjenesten blir raskere og bedre, og representere en viktig innovasjon. 

Innovasjonen består av tre deler: 
1. En selvhjelpsløsning som vil være som en alvorlighetskalkulator der brukerne kan plotte inn egne plager og få råd tilpasset det de rapporterer. 
2. En data- og analyseplattform som ved hjelp av kunstig intelligens kan bedre selvhjelpsløsningen og bidra til forskning.
3. En datadelingsløsning som gjør at informasjonen fra egenvurderingen kan overføres til helsepersonell når relevant. 

Prosjektet har tre sentrale FoU-utfordringer:  
1.	Hvordan kan vi bygge en selvhjelpsløsning som passer til den norske helsetjenesten, er lett å bruke for innbyggerne, er trygg, bidrar til bærekraft, og som kan skaleres og tilpasses ved behov?
2.	Hvordan kan vi overføre informasjonen fra selvhjelpsløsningen til helsevesenet?
3.	Hvordan skal informasjonen presenteres for relevant helsepersonell slik at de har nytte av informasjonsutvekslingen? 

Prosjektet forutsetter tett samarbeid mellom teknologer, forskere, helsepersonell og fremtidige brukere av innovasjonen. Det skal utføres i tråd med Direktoratet for e-helse sine prinsipper for innbyggertjenester. Innovasjonen vil kunne gi bedre tilgang til riktig helsehjelp, samtidig som prosjektet vil kunne gi økt kunnskap om behov for helsetjenester, sykdoms- og skadeforløp, og effekter av endrede arbeidsprosesser innen helse.

Helsehjelppiloten: Støtte til egenomsorg og nødvendig kontakt med helsevesenet

ShareIT representerer en vesentlig forbedring i måten helsepersonell samarbeider digitalt på. Innovasjonsprosjektet skal utvikle brukervennlige løsninger som lar helsepersonell dele viktig data mellom ulike deler av helsetjenesten i både sykehus og kommuner. Partnerne i prosjektet er Nordlandssykehuset, DIPS, Aidn, SINTEF Digital, Vestvågøy kommune, Helsenord RHF, Helsenord IKT, NHN, Cambridge University og Kaiku Health.

Målet er å gi helsepersonell tilgang til nødvendig informasjon når de trenger det i sine journalsystem, slik at de kan ivareta pasientene på en trygg og effektiv måte. De nye løsningene vil gjøre hverdagen til helsepersonell enklere, spare verdifull tid, og forbedre kvaliteten og sikkerheten i pasientforløpet. Etterspørselen etter slike ressursbesparende løsninger er stor både nasjonalt og internasjonalt.

Prosjektet benytter avanserte og fremtidsrettede metoder for datadeling gjennom bruk av såkalte APIer (Application Programming Interface). APIene gjør det mulig for forskjellige dataprogrammer å snakke med hverandre og dele viktig helsedata på en strukturert, forståelig og trygg måte. ShareIT vil integrere programvare fra ulike leverandører på tvers av helsetjenesten ved hjelp av disse APIene, og på den måten bidra til å skape et åpent marked for moderne løsninger som møter behovene til helsesektoren.

ShareIT involverer ulike deler av helsetjenesten som sykehus og kommuner, flere bedrifter, forskningsaktører og myndigheter. Prosjektet vil ta fram ny kunnskap og modell for hvordan samarbeidsprosesser mellom mange ulike aktører kan fungere best mulig for å øke innovasjon innen digital samhandling i Norge.

Formålet med ShareIT er å utvikle effektive og brukervennlige arbeidsverktøy som forenkler hverdagen til helsepersonell, gjennom API-basert datadeling og ny kunnskap om samhandlingsinnovasjon. Prosjektet skal utvikle en brukervennlig måte for data og dokumentdeling, gjennom å benytte internasjonale og standardiserte åpne APIer*, både mellom 1) journalsystem i primær og spesialist-helsetjenesten og mellom 2) journalsystem og 3.partsløsninger som digital hjemmeoppfølging. Innovasjonen bidrar til at helsepersonell får tilgang på og presentert data som de til enhver tid trenger i sine arbeidsverktøy (journalsystemer), noe som frigjør mer tid til pasientene og øker kvalitet og bærekraft i pasientforløpene. Utvikling av helhetsorienterte løsninger som samsnakker gjennom APIer er svært etterspurt av helsetjenestene, men krever samhandling i et komplekst økosystem av flere aktører fra helsetjenestene, næringsliv og myndigheter. Prosjektet vil utvikle ny kunnskap og modell for beste praksis for tverrfaglige privat-offentlige innovasjonsprosesser innen e-helse, hvor tillit etableres og hvor investering, risiko og gevinster deles mellom aktørene. Det er et stort og udekt behov for kunnskap om privat-offentlige innovasjonsøkosystem i e-helse både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor et mål om at kunnskap fra prosjektet skal bidra til spredning av innovasjonen og øke innovasjonstakten innen digital samhandling i Norge, slik at helsetjenesten får raskere tilgang til gode og effektive løsninger på sine behov.

*API står for «application programming interface», og muliggjør at to eller flere dataprogrammer kommuniserer med hverandre på en standardisert måte.

ShareIT - Samarbeidsmodell og arbeidsverktøy for en effektiv og bedre hverdag for helsepersonell og økt sikkerhet for pasientene

RESPVIEW - KONTAKTLØS, KONTINUERLIG OG AUTOMATISK OVERVÅKNING AV PUSTEAKTIVITET 

Endringer i pustefrekvens er et tidlig tegn på forverring av sykdom, og for den store massen av pasienter som ikke er under kontinuerlig tilsyn (dvs. på sengepost) er det et faktum at pustefrekvens enten ikke registreres, eller at målingen (tellingen) har mange feilkilder. At ca. 40% av alle hjertestanser hos sykehuspasienter i Norge skjer på sengepost bekrefter også et stort behov for overvåkningssystemer for varsling av pustestans ved hjertestans.

Ved hjelp av ny og revolusjonerende antenneteknologi og kunstig intelligens skal Elotec og samarbeidspartnere utvikle en miniatyrisert radar (på størrelse med en røykvarsler) som kan måle pustefrekvens kontaktløst, kontinuerlig og automatisk fra et punkt i taket. Innovasjonen er en fastmontert svakstrøms-installasjon, noe som eliminerer leting, henting, lading og rengjøring. Til forskjell fra annen kjent radarteknologi for bruk i helsevesenet, som fungerer på kort avstand og må posisjoneres nøyaktig i forhold til pasient, dekker innovasjonen hele pasientrommet. Hovedformålet med innovasjonen er å øke pasientsikkerheten, og samtidig møte fremtidige utfordringer i helsesektoren knyttet til bl.a. økt befolkningsalder og knapphet på helsepersonell.

Innovasjonen har vært under utvikling over flere år, og tidligere utviklingstrinn benyttes allerede som ikke-medisinsk utstyr i fengsler og arrester bl.a. via en rammeavtale med Politidirektoratet og Kriminalomsorgen i Norge. 
Kontinuerlig overvåkning av vitenskapelig litteratur, patenter og markedsaktører viser at teknologien er enestående i verden, og den representerer derfor også et betydelig eksportpotensial.

RESPVIEW - KONTAKTLØS, KONTINUERLIG OG AUTOMATISK OVERVÅKNING AV PUSTEAKTIVITET 
Endret pusteaktivitet er et tidlig tegn på forverring av sykdom, og for den store massen av pasienter som ikke er under kontinuerlig tilsyn (dvs. på sengepost) er det et faktum at pustefrekvens enten ikke registreres eller at målingen (tellingen) har mange feilkilder. Rapporter om at 39% av alle hjertestanser hos sykehuspasienter i Norge skjer på sengepost belyser behovet for kontinuerlig overvåkning av pustefrekvens. I kommunehelsetjenesten vil overvåkning av pustefrekvens gi informasjon om tilstand og bl.a. infeksjonsstatus.

Ved hjelp av ny, revolusjonerende radarantenneteknologi og avansert signalbehandling er prosjektets formål å utvikle et produkt som kan måle pustefrekvens kontaktløst, kontinuerlig og automatisk fra et punkt i taket. Hovedformålet for helse- og omsorgssektoren er å øke pasientsikkerheten med bl.a. redusert belastning for helsepersonell og tilførsel av organisatoriske gevinster. . Samarbeidspartnere er Sykehuset Østfold og Rennebu kommune, og utviklingen skal danne grunnlag for implementering både i spesialist- og kommunehelsetjenesten i Norge. Innovasjonen representerer også betydelige eksportmuligheter.

Elotec har med andre radarspesifikasjoner allerede utviklet utstyr for måling av pustefrekvens fra punkt i taket for mindre komplekse omgivelser slik som f.eks. arrestceller (betongkostruksjoner) med kun en person til stede, noe som allerede omsettes via rammeavtale med Politiet og Kriminalomsorgen. Med nyutviklet teknologi representerer prosjektet en helt ny mulighet for måling av pustefrekvens i komplekse pasientrom. De mest sentrale FoU-utfordringene er knyttet til klinisk utprøving og differensiering av personer, filtrering av støykilder og gjenkjenning av pustemønstre kan indikere forstående/forverret sykdom og død (f.eks. Cheyne-Stokes respirasjon). Dette skal løses med avansert softwareutvikling og signalbehandling/maskinlæring.

RespView - Kontaktløs, kontinuerlig og automatisk overvåkning av pusteaktivitet.

Treffsikre psykiske helsetenester og rusbehandling på spesialistnivå og i kommunen er avgjerande for berekraft. Framover vil vi sjå kapasitetsutfordringar innanfor ein helsesektor med avgrensa ressursar. Størsteparten av tida eit menneske er i behandling i spesialisthelsetenesta eller mottek hjelp frå kommunale helsetenester er ikkje vedkomande i kontakt med hjelpeapparatet, men er heime hos seg sjølv. Denne tida kan for eksempel vere ventetid før behandling eller tid mellom behandlingsmøter. Tenestene har ingen kunnskapsbasert kontaktflate for å monitorere tilstand og situasjon, og kan ikkje tilby faglege intervensjonar når pasienten er i sin eigen heim. Her mister vi eit vesentleg potensiale for å styrke, involvere og istandsette pasienten heime i ei periode då dei er svært motivert for behandling. Denne heimehjelpa kan etablerast ved hjelp av helsedata frå den einskilde.

Helse Førde har over dei seinare åra med hell gjennom forsking utvikla løysingar som bygger på sikker innsamling av persontilpassa sjølvrapporterte data og forskingsbasert oversetjing av denne til behandlingsverktøy. Teknologien Norse Feedback er skilt ut i eit eige teknologiselskap som har vidareutvikla denne og gjort den tilgjengeleg kommersielt. Helse Førde og Norse Feedback har lang erfaring med- og teknologi for å omsette data frå pasienten til helsebehov.
Målet til dette forprosjektet er å etablere eit konsortium av aktørar innan helsetenestene for å utvikle ein persontilpassa, forskingsbasert og datadrive teknologi for å hjelpe pasienten heime, som bygger på den forskinga og teknologien som er implementert for å hjelpe pasienten når dei er i behandlingsmøta. Konsortiet skal innehalde relevante aktørar frå spesialisthelsetenesta, kommunale helsetenester, teknologiselskapet Norse Feedback, Helse Vest IKT, Inventas (regulatorisk kompetanse EU, MDA) og Sykehusinnkjøp som saman skal utvikle hovudsøknaden for eit heilskapleg løp fram mot kommersiell tilgjengelegheit av teknologien.

Norse Impact: Teknologi for treffsikre tjenester innen psykisk helse heime hos pasienten

Vi vil utvikle en medisinsk plattform der digital beslutningsstøtte for leger bedrer samhandling mellom pasient, fastlege og spesialisthelsetjeneste. Den medisinske plattformen vil effektivisere tidsbruk og gi kvalitetssikring av behandlingen. Et viktig element i løsningen blir ulike digitale pasientverktøy med hjelp til selvhjelp for pasient i tillegg til å fremme god samhandling med fastlegen og spesialisthelsetjenesten om egen sykdom.

Vi vil i samarbeid med Universitetet i Oslo (UiO) utvikle et pasientverktøy for kvinnesykdommen endometriose og sammen med Universitetet i Bergen (UiB) utvikle et pasientverktøy for irritabel tarmsykdom (IBS). Vi er også i samarbeid med spesialister fra Haukeland universitetssykehus for utvikling av flere pasient- og legeverktøy med mål om å dekke de fleste av våre vanligste kroniske folkesykdommer.

MedGuideline - Digital beslutningstøtte for leger og spesialisthelsetjeneste hvor pasient involveres digitalt

Norge klarer ikke å tilby likeverdig, effektiv og intensiv språktreningstilbud til pasienter som trenger
logopedbehandling for Afasi (ca. 11 000 personer får slag hvert år i Norge, av disse får om lag 25% Afasi).
Det er spesielt utfordrende å tilby tilstrekkelig og kompetent språktrening i distriktene. I Afasiforbundets
statusrapport «Logopeddekningen i Norges kommuner» fra 2019, svarte 63 % av kommunene at de ikke har
logopedtilbud for voksne.
I sin rapport «Gap mellom praksis og ny retningslinje for hjerneslag 2018» finner Helse Sør-Øst sin Regional
Kompetanseenhet for Rehabilitering (RKR) at det mangler logopeder flere steder og at nødvendig intensitet ofte ikke
tilbys, selv der rehabiliteringsinstitusjonen eller sykehusavdelingen har logoped. Dette fører til at
språktreningstilbudet for afasirammede enten ikke foreligger eller ofte ikke er intensiv nok, og behandling er ulikt
fordelt i landet avhengig av tilgang til logoped. Ved å tilby telelogopedi (videobasert språktrening over avstand) sikrer vi at logopeder som har kapasitet kan tilby behandling til pasienter der det mangler logopeder. Slik kan vi tilby pasienter behandling som de ellers ikke ville fått. 
Sunnaas Sykehus m.fl. avsluttet våren 2022 et prosjekt på å lage en bærekraftig tjenestemodell for å levere
logopedtjenester via video til (Afasi)pasienter hjemme. Prosjektet konkluderte med at en telelogopedtjeneste vil
kunne være et tilbud til pasienter som trenger behandling og ellers ikke ville fått det og det finnes planer for å implementere tjenesten der det er behov. Imidlertid konkluderte prosjektet med at den største barrieren for oppskalering av tjenesten er mangel på en god teknisk løsning som er brukervennlig, informasjonssikker og med god logistikk, utlevering/opplæring til pasienter hjemme. Utprøving høsten 2022 med Sunnaas Sykehus HF og Logopedsenteret i Askim viser at Innocom dekker flere av behovene med Berntsen Beinlaus at det er stort potensial for videreutvikling tilpasset telelogopedi.

Logoped for alle - utvikling av en oppskalerbar teknisk løsning for språkbehandling i pasientens hjem

RecoVRy er en innovasjons-, fagutviklings- og forskningssatsning basert på et behov i klinikk; persontilpasset behandling ved psykoselidelser. 
Schizofreni er blant de mest alvorlige psykiske lidelsene og har ofte et langvarig forløp. Sentrale symptomer er hallusinasjoner, vrangforestillinger, tankemessig desorganisering og negative symptomer i form av apati og følelsesmatthet. Videre er schizofreni forbundet med redusert funksjonsnivå, inkludert svært lav deltakelse i arbeid og utdanning og på sosiale arenaer. Flere typer behandling har vist seg effektive, men til tross for det vil mange ikke bli helt friske og tilbakefall er vanlig. Vi trenger derfor nye og mer spissede behandlingsmetoder for denne pasientgruppen. Mange med psykoselidelser rapporterer nedsatt livskvalitet, inaktivitet og sosial tilbaketrekning. Dette kan i stor grad forklares ved at de trekker seg unna grunnet angstsymptomer. Disse oppstår ofte på bakgrunn av hallusinasjoner og vrangforestillinger, frykt for avvisning, ydmykelse og tanker om å ikke være bra nok. Å dempe angstsymptomer er derfor en nøkkel til høyere funksjonsnivå og bedre livskvalitet for denne gruppen. 
Virtual Reality (VR) kan bidra til å bedre disse symptomene. Ved å lage og tilgjengeliggjøre dataskapte scenarier som er typisk utfordrende for denne gruppen, kan pasienter eksponeres for egne symptomer/egen angst i et trygt miljø og samtidig lære seg alternative strategier for å håndtere situasjoner og egne reaksjoner. VR-behandlingen er bygget på kognitiv atferdsterapi, som er anbefalt ved psykoselidelse. Vi vil i tillegg innlemme kunstig intelligens i scenariene for å ikke bare eksponere pasientene for situasjon, men også interaksjon. Dette vil kunne bidra til ytterligere terapigevinst. 
I dette prosjektet vil vi høste erfaringer fra pågående forprosjekt til å lage persontilpasset VR-terapi i psykosebehandling. Det planlegges en RCT for å måle effekt og kost-nytte analyse.

Artificial Intelligence powered Virtual Reality Therapy in Psychosis Treatment

Formålet med forprosjektet er å etablere et hovedprosjekt for utvikling av en helhetlig samhandlingsmodell for digitale pasientforløp, som skal iverksettes i Helsefelleskapene. Demografiske utfordringer, økt forekomst av livsstilssykdommer og mangel på helsepersonell er faktorer som utfordrer bærekraften i helsetjenestene i Norge, og i store deler av verden. Nasjonal helse og sykehusplan 2020-2023 peker på utnyttelse av teknologi, effektiv bruk av ressurser og økt samhandling mellom helseforetak (HF) og kommuner som viktig fremover. Et hovedgrep er etablering av helsefelleskapene, hvor HF, kommuner og brukere skal utvikle tjenestene sammen. Flere tjenester skal flyttes hjem til pasienten ved hjelp av teknologi. 

For å lykkes med skalering av digitale løsninger på tvers av omsorgsnivå, så trengs teknologi å utvikles i samspill med  brukerdrevne prosesser for tjeneste- og systeminnovasjon. En ny samhandlingsmodell og standardiserte systemer for digitale pasientforløp som del av helsefelleskapet, vil bidra til at helsepersonell både i kommuner og HF som følger opp pasienten, kan samhandle og enes om best mulig behandling og oppfølging. Etablering av en ny samhandlingsmodell vil bidra til en felles visjon for samhandling og tjenesteutvikling i helse- og omsorgssektoren, og skal forankres i Helsefellesskapet. Innovasjonen svarer opp på behovet knyttet til helsetjenestens bærekraft, fragmentert helsetjenestetilbud og økende behov for desentraliserte helsetjenester.

Innovasjonen krever utvikling av kunnskap om brukerdrevne prosesser for tjeneste og systeminnovasjon, og tett samhandling mellom teknologileverandører og helse- og omsorgstjenestene. Gjennom samarbeid med teknologileverandører vil teknologi utvikles og tilpasses de nye tjenestene. I forprosjektet vil vi jobbe med å forankre prosjektet hos samarbeidspartnere og brukere, utarbeide konsortiet og hovedprosjekt. Prosjektet skal gi positive effekter både for helseindustri, offentlig helsetjeneste og innbyggerne.

Helhetlig samhandlingsmodell for digitale pasientforløp i helsefellesskap

Noen nyfødte trenger intensiv medisinsk behandling på grunn av sykdommer i nyfødtperioden som gir økt risiko for varig hjerneskade (ex. for tidlig fødsel, hjerneinfarkt, alvorlige infeksjoner og medfødte misdannelser). Barna følges med gjentatte kontroller i spesialisthelsetjenesten siden de har økt risiko for cerebral parese (CP) og andre utviklingsforstyrrelser. Cerebral parese diagnostiseres vanligvis så sent som ved 1-2 års alder, mye ressurser brukes på å undersøke mange barn som ikke har CP og foreldre er bekymret i lang tid. 

Maskinlæring (kunstig intelligens (AI)) har vært utviklet og brukt av vår forskergruppe ved St.Olavs hospital og NTNU i store internasjonale kliniske studier de siste 10-15 årene. Det er brukt dyplæring som er en form for avansert maskinlæring der man har sporet spontane bevegelsesmønstre hos spedbarnet i 3 minutter lange videofilmer ved 3 til 5 måneders alder. Bevegelsesdataene har så vært brukt til å trene opp en datamaskin til å gjenkjenne bevegelser  som er typisk for barn som viser seg å ha CP og som ikke har CP. Metoden er nylig vitenskapelig validert og har høstet internasjonal annerkjennelse. 

Dette forprosjektet til Pilot Helse har som hovedmål å etablere et ambesiøst innovasjonsløp der man skal utvikle tidlig beslutningsstøtte for diagnostisering av CP og andre alvorlige utviklingsforstyrrelser hos syke nyfødte basert på den nye AI-teknologien . Prosjektet vil utføres av en tverrfaglig gruppe eksperter innen fysioterapi, nyfødtmedisin, datateknologi og IKT-tjenester i helsetjenesten. Brukerrepresentanter vil involveres i hele prosessen og det vil bli samarbeidet med spisskompetente industriaktører fra CheckWare og Sectra. Forprosjektet er godt tilpasset støtteordingen til forprosjekt til Pilot Helse og vil kunne sette igang et innovasjonsløp med betydelige gevinstpotensiale for å øke bærekraft i helsetjenesten,  bedre kvalitet i pasientbehandling og utvikle norsk industri til å ta en ledende rolle innen AI-teknologi og helse.

Early AI-based risk assessment for cerebral palsy: Laying the ground for decision support in public health services

Kjernen i innovasjonen er bedriften Nyby sin teknologiske løsning for effektiv koordinering og oppgavedeling innen helse- og omsorgstjenestene og ut mot sivilsamfunnet. Teknologien, sammen med en metodikk for tjenestedesign, fremmer partnerskap og samarbeid på tvers av avdelinger, institusjoner og sektorer. Oppgavedeling bidrar til at helseansatte kan frigjøre tid og at en større del av samfunnets ledige ressurser kan mobiliseres til helse og omsorgsoppgaver. Formålet med hovedprosjektet er ikke å prøve ut om oppgavedeling fungerer i praksis - men å finne frem til metodikk for å finne veier rundt barrierer og utløse endringsdrivere for å kunne nyttiggjøre og skalere oppgavedeling. 

Forprosjektet samler representanter fra statlig og kommunal helsetjeneste (Sørlandet sykehus og Lillestrøm kommune), brukerorganisasjoner (Kreftforeningen), privat næringsliv (Nyby), fagforeninger (Norsk Sykepleierforbund) og forskningsmiljøene (SINTEF) for å ha best mulig forutsetning for å sikre bred brukerinvolvering i et Pilot Helse hovedprosjekt.

Oppgavedeling for bærekraftig helse og omsorg

The focus of the pre-project is to explore the potential value of using drones in healthcare. The pre-project will delimit applications of drone transportation to transport of biological samples to and from hospitals and home delivery. First, the project will hold a seminar with the project team and other relevant parties to align the scope and plan for the pre-project and determine which users and stakeholders to involve to map out user needs. Thereafter, we will identify and reach out to the necessary competence missing in the project team in order to form a strong consortium for the main project. Furthermore, we will perform an analysis of user needs and challenges related to current logistics solutions and drone transportation in collaboration with laboratories, primary and specialist healthcare providers, and other relevant parties. In addition, the project team will carry out a risk and feasibility study of the integration of drone transportation with hospital infrastructure and home delivery. To ensure a successful main project, the project team will also determine the appropriate approach, ambition level, and goals for the main project. This includes creating a plan of how to involve users and stakeholders in the main project. Finally, the project team will write a concluding report about the activities and findings in the pre-project.

AeroAid: Drones for a more efficient Norwegian healthcare service

Scenarioteket is an innovative VR platform that aggregates video training materials for Norwegian health providers and specialists so that they can stream non-technical training content on-demand. This platform will serve as a professional development tool for health care providers who need further training in, for example, motivational dialogue, therapeutical skills, and suicide- and violence evaluations of patients in specialist health services. The basic idea of this project is to contribute to the transformation and modernization of the health system with research and innovation that enhances health professionals’ ability to deal with complex interpersonal situations. A robust health sector is based on resilient and competent health professionals. Their competence is built not only on theoretical knowledge, but more importantly, the interpersonal skills relevant for the specific situation with a patient and its relatives. These kinds of scenarios can be simulated in a safe training setting through VR. The platform has the potential to innovatively reduce the burden on providers by being streamlined and flexible to fit their needs. Hence, mapping the detailed needs in the sector through interviews, surveys, and testing to specifically tailor the final product to them will be a cornerstone for the pre-project. VR has shown promising results as a tool for this training as it enables the development of new, realistic, credible and informative experiences outside of the actual patient relationship, and therefore expands therapists’ training possibilities. Being emotionally involved in psychological dilemmas is key to stimulating learning processes, and research on VR suggests that it can be an effective way to encourage learning through emotional reactions from realistic scenarios. Very little has already been done in this area and this project will therefore be groundbreaking work.

PUBL-Publisering/prosjektinform

Tidsskrift for kulturforskning 2007

Tildelt: kr 90 000

Budsjettformål:

PUBL-Publisering/prosjektinform

Finansieringskilder

Temaer og emner