2024

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Helse- og omsorgsdep

Samferdselsdeparteme

Arbeids- og inkluder

Barne- og familedepa

Fornyings-, administ

Kommunal-og distrikt

Justis- og beredskap

Kommunal- og moderni

Ukjent

Teknologi

Medisin og helsefag

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Rogaland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

Næringsliv

Instituttsektor

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Helse

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Forskerprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Kultur

IKT forskningsområde

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Tjenesterettet FoU

Utviklingsarbeid

Digitalisering og bruk av IKT

Etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter

Kjønnsperspektiver i forskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Forskning og innovasjon

FNs Bærekraftsmål

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Politics and Security in the Arctic (POPSARC) tar utgangspunkt i to overordnede spørsmål. For det første, hva kjennetegner vestlige alliertes tilnærminger til sikkerhet i Arktis de senere årene? For det andre, hva kjennetegner samspillet mellom disse vestlige allierte i Arktis, innenfor nøkkelområder av sikkerhetspolitikken? Mye forskningslitteratur har i de senere årene sett på Russland og Kinas ambisjoner for og tilstedeværelse i Arktis, samt vestlige aktørers reaksjoner og tilsvar på disse to statenes signaler og opptreden. Mindre oppmerksomhet har blitt viet endringer i dynamikken og samspillet mellom allierte på vestlig side. Her vil POPSARC bidra til å skaffe til veie oppdatert kunnskap.

Prosjektet fokuserer på åtte stater: De syv arktiske statene Norge, Danmark, Island, Finland, Sverige, Canada og USA, samt Storbritannia - som definerer seg som Arktis' nærmeste nabo. Forskningsteamet vil undersøke disse statenes tilnærminger til og samspill i arktiske sikkerhetsspørsmål på tre områder i perioden 2014-2026: Diplomati, militært samarbeid og infrastruktur-styring. Prosjektet trekker på et teoretisk rammeverk hvor ideer om utenrikspolitiske handlingsrepertoar, felleskapsbygging og differensiering står sentralt. Dette rammeverket vil bli brukt til å analysere endringer i diskurs og observerbare samhandlingsspraksiser på de tre områdene. På den måten vil prosjektet gi verdifulle innsikter til forskere, men også beslutningstakere og den opplyste allmennheten.

At a time marked by major international turbulence – war in Europe, the breakdown of established diplomatic fora, the entry of new actors and stakeholders – there is an urgent need for also understanding the approaches of and interaction dynamics between Western allies operating in or near the Arctic. Power Politics and Security in the Arctic (POPSARC) addresses this knowledge need. While there is a rapidly growing body of literature tracing and unpacking the ambitions and actions of Russia and China in the Arctic, and Western actors’ responses to their moves, limited scholarly attention has been given to the (changing) fabric of allied interactions in the region. POPSARC will theorise, trace, and unpack allied interaction patterns in and around the Arctic.

Doing so, the project asks two questions. First, what characterises Western allies’ current approaches to security in the Arctic? Second, how are allied interactions in the Arctic sphere materialising – in statements, strategies, and observable material practices – across key security domains? Zooming in on the time period 2014-2026, the POPSARC team will study Western allies’ approaches to and interaction patterns in Arctic security across three domains: Diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. Theoretically, it will employ a theory framework organised around the concepts of foreign policy repertoires, community-building, and differentiation. Empirically, it combines the study of dominant and alternative representations in official and wider political and discourses, with a study of observable interaction practices in the domains of diplomacy, military collaboration, and infrastructure governance. In terms of output, the project will deliver academic articles, events, talks, popular publications, and social media engagement. Project results will add to the knowledge production on Arctic security, help policy makers arrive at better-informed decisions, and educate members of the public.

Power Politics and Security in the Arctic

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

EXPRESS2 is a project that addresses from a multidisciplinary, interdisciplinary and cross-sectional perspective, the growing demand for a new, more democratic, inclusive, and sustainable social contract in the EU. To achieve this, the project will work to create a more appealing and legitimate EU social contract draft that will be submitted to inhabitants, Member States and EU institutions that will have the possibility to participate and decide upon the conditions, rights, and obligations to be binding. The goal is to strengthen the EU agreement of association by promoting social dialogue, civic engagement, and integration. An express draft shall be achieved by means of policy dialogue, campaign implementation, collaborative workshops, advocacy planning, and innovative offline and online formats and tools to create spaces for dialogue. To this end, EXPRESS2 will involve EU policymakers and institutions throughout the project to obtain a more appealing and legitimate EU social contract draft. 
The project will also focus on identifying and analyzing disruptive elements of the social contract, such as insecurity, populism, climate change, mistrust in institutions, gender discrimination, digitalisation and pandemics. The analysis of these stressors includes both individualised and cross-sectional approaches to cover the plausible relation of multiple disruptors, their concatenation or the “trigger” effect of a disruptive phenomenon to another. By understanding these disruptive elements and their effects on the social contract, the project will propose concrete measures to ironclad the social contract and it will provide relevant information to protect it from actual and potential disruptions thus we conceive social contracts as incomplete theorised agreements and living documents. In addition to academic, policy, and socio-economic outcomes, EXPRESS2 will propose recommendations to strengthen the social contract's resilience and capacity for further development.


EXPRESS 2 SPECIFY AND PROTECT THE EU SOCIAL CONTRACT (EXPRESS2)

SUNSET aims to develop innovative research and training capacity around city-university interactions driving the EU’s green and digital transition. This twin transition is a defining element of the current EU policy agenda towards achieving climate neutrality and sustainable growth. The European Commission considers cities to be frontrunners in this transition agenda, but their transformational capacity and resilience crucially depends on the presence of agile and high-performing urban innovation ecosystems. SUNSET brings together (1) prominent researchers working in diverse geographical and disciplinary settings at leading universities (N=6) with (2) partners (N=16) from city governments (often participating in the Cities Mission to achieve climate neutrality by 2030), innovation companies, research institutes and civil society organizations to analyze and foster the performance of these urban innovation ecosystems: drawing on a purposeful range of interdisciplinary, international, and intersectoral exchanges, the Doctoral Network will investigate whether and how universities can successfully become key drivers of the twin transition in cities via their role as innovation partners, the implementation of campus living labs, and as architects of decision-making in governance ecosystems. Through a tailored combination of network-wide training events and academic and non-academic secondments, the SUNSET Doctoral Network will train a new generation of researchers to become future urban innovation ecosystem leaders in the pursuit of the twin green and digital transition. The findings will lead to practical guidelines regarding the design and implementation of living labs for university and city management, tailored strategies to foster more inclusive and diverse urban ecosystems, and diverse forms of scientific outreach and dissemination.

Smart and Sustainable Host UniverCities: leveraging city-university interactions to further the twin green and digital transition

Til tross for at politiske partier er sentrale i å utvikle klimapolitikk, er det forsket lite på strategiene og påvirkningen deres, spesielt i et sammenlignende perspektiv. Målet med dette prosjektet er å adressere mangelen på systematiske og sammenlignbare data på partiers klimaposisjoner, og å gjennomføre den mest omfattende analysen av rollen til politiske partier i klimapolitikken som har vært gjort til nå. Forskningsspørsmålene er:

1: Hvordan posisjonerer partier seg på klima, og hva forklarer variasjonene?
2: Hvordan er konkurransen mellom partier på klimaområdet strukturert i industrialiserte land, og hva forklarer variasjonene?
3: Hvordan påvirker befolkningens holdninger hvordan partier posisjonerer seg og konkurrerer på klima?
4: Hvordan påvirker partiers preferanser i klimapolitikken regjeringers politikk?
5: I hvilken grad kan variasjon i lands klimaambisjoner forklares av partipolitisk konkurranse?

Prosjektet vil bygge et datasett med partiers klimaposisjoner, som dekker 20 land over to tiår med klimapolitikk. Fokuset er på industrialiserte land siden disse har de største historiske utslippene og mest ansvar for å redusere utslippene, og fordi de har etablerte (og derfor sammenlignbare) partisystemer. Statistiske analyser vil kombineres med kvalitative casestudier av Australia, Norge, Storbritannia og USA. I disse landene er det overraskende variasjoner både med tanke på klimaambisjonene og på hvor polariserte partiene er på tema. Intervjuer med politikere og samfunnsaktører, samt spørreundersøkelser av befolkningen, vil gjennomføres i hvert land.

Det empiriske omfanget, kombinasjonen av forskningsmetoder og ambisjonsnivået i prosjektet er nytt, og vil levere viktig kunnskap om klimapolitikk på et kritisk tidspunkt for menneskeheten. Funn fra prosjektet vil avsløre hvordan etablerte partisystemer responderer på nye og utfordrende samfunnsproblemer, og kaste lys over muligheter og utfordringer for politisk omstilling til lavutslippssamfunnet.

Political parties lie at the heart of climate change politics, yet their strategies and influence are woefully understudied, especially in a comparative perspective. The goal of this project is to address the lack of systematic and comparative data on political parties’ climate change positions and provide the most comprehensive analysis of the role of political parties in climate politics to date. The project research questions (RQs) are:

RQ1: How do parties position themselves on climate change, and what explains the variation?
RQ2: What is the structure of party competition on climate change in developed countries, and what explains the variation?
RQ3: What is the role of public opinion in explaining party positions (RQ1) and party competition (RQ2) on climate change?
RQ4: How do political parties’ climate policy preferences shape government policy?
RQ5: To what extent is variation in countries’ climate change ambitions explained by party competition?

To answer these questions, the project will bridge the comparative climate policy and party politics literatures. Using an innovative approach to hand-coding party manifestos, the project will create a data set of parties' climate policy preferences across 20 countries covering four election periods, encompassing over 300 parties-at-election. The focus will be on developed countries, as these are the largest emitters with the greatest responsibility to reduce emissions and because they have established (and therefore comparable) party systems. Large-N quantitative and medium-N methods will be combined with intensive case study analysis of Australia, Norway, the UK and the US. The empirical scope, mixed-methods approach and ambition of the project is novel and will deliver critical knowledge about climate politics at a vital moment in time.

Political Parties and Climate Change: Positions, Polarisation and Policy Relevance (PARTYCLIM)

Today most dictators exploit democratic institutions such as multiparty elections or legislatures to cover their autocratic rule. To carry out this form of rule, dictators need a loyal coalition of politicians to gather supporters, advance policies and win elections. While this loyalty is central to regime survival, elite divisions within authoritarian governments can induce political change. Yet, what type of divisions matter and whether such change will be democratizing are unclear. Defectors might have the resources to embolden pro-democracy groups, but they may also face repression, worsening democratization prospects. What type of divisions within the ruling elite can weaken modern autocracies? What are the mechanisms that underpin the relationship between defections and democratization?

ELITE offers a new theoretical framework, innovative data, and empirical research to identify and explain the strains and disruptions within authoritarian governments that induce democratization. It develops a theory of the elite origins of regime (in)stability, focusing on divisions within the ruling elite. ELITE builds a novel dataset on political elites’ resources and dissent strategies in 28 prominent electoral autocracies—today's most common form of autocracy. Cutting-edge mixed methods test why and how elite divisions strengthen anti-regime groups and weaken leaders' tools to stay in power. Findings will inform academic and policy debates on the processes that weaken modern dictatorships. Dr. Adrián del Río Rodríguez has broad expertise on the topic of elite politics in autocracies and methodological skills to carry out the ELITE project. The Department of Political Science, University of Oslo, will host Dr. del Río, and Prof. Carl H. Knutsen–a top international scholar in autocratic politics—will supervise him. The hosting arrangements provide excellent opportunities for networking, training, and potential for research collaboration during the MSCA fellowship.



Elite Politics in Electoral Autocracies

POSOR (Political and Societal Violence in Russia)

Det postsovjetiske Russland har et vedvarende voldsproblem. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, fra høye drapsrater og utbredt familievold til krigsforbrytelser i forbindelse med militære konflikter. Hvis vi ser på forskjellige indekser for voldsbruk, så ligger Russland klart over de fleste andre land med avanserte økonomier. 
Hvorfor er voldsnivåene i Russland så høye, og hvordan påvirker dette landets politiske og økonomiske utvikling og dets forhold til omverdenen? POSOR undersøker disse spørsmålene ved å studere fenomenet på tre nivåer: (1) statlig bruk av vold mot interne og eksterne aktører, (2) ikke-statlige grupper og organisasjoners voldsbruk (med fokus på høyreekstreme aktører), og (3) vold i nære relasjoner, eller kjønnsbasert vold. Prosjektet er flerfaglig og vil benytte en kombinasjon av tilnærminger for å besvare spørsmålene, inkludert case-studier, dokument- og innholdsanalyse, og kvantitative metoder.

Hvorfor trenger vi ny kunnskap om vold i Russland?

Det finnes en stor forskningslitteratur som tar for seg stat og samfunn i det postsovjetiske Russland, men vold har vært et marginalt emne. Det finnes faktisk ingen systematiske undersøkelser som fokuserer både på årsakene til de høye voldsnivåene og implikasjonene for samfunnet i stort. POSOR-prosjektet tar utgangspunkt i at vold kan spille en viktig rolle både ved å forme politisk og økonomisk utvikling og å bli formet av denne. Uten å forstå de høye voldsnivåenes rolle i Russland, vil vi være dårligere i stand til å analysere landets innenrikspolitiske, utenrikspolitiske og økonomiske utvikling. Videre er det dessverre grunn til å tro at problemet vil kunne øke i årene som kommer. Uansett utfallet av krigen i Ukraina, vil den ytterligere normaliseringen av voldsbruk som denne har medført, følge det russiske samfunnet i lang tid framover.

Considerable levels of violence have been observed in Russia since the disintegration of the Soviet Union. The state has administered large-scale violence through multiple wars, violence has been a key part of the repertoire of non-state actors such as criminal organizations, vigilante groups, and political extremists, and levels of general interpersonal violence have been high. Indeed, Russia stands out from other advanced economies in several respects. In the Violent Societies Index (VSI) Russia has been ranked among the top 10 most violent societies in both the 1990s and the 2000s. In the domain of extreme-right violence for example, Russia’s average rate of fatal attacks per year (adjusted for population size) exceeds rates found in the U.S. by 500% and in Western Europe by 750% . For interpersonal violence in general, independent estimates indicate that Russia’s homicide rate exceeds that of all other European countries. Given this centrality of violence within Russia as both a tool of public policy, and as an outcome of societal tensions, it is possible that Russia will continue to follow an increasingly violent trajectory, posing an even greater threat to its neighbors and to its population. This project will therefore come at a critical time and will inform wider societal understanding of why Russia behaves as it does today, and what possibilities may lie ahead in the near future. Reports and statistics on the level of violence in Russia are relatively well known, but the causes and larger ramifications of political and societal violence in contemporary Russia remain curiously understudied. In this project, we address this gap by asking (1) how to explain the exceptionally high levels of violence in post-Soviet Russia, (2) how the problem of violence affects Russia's political and economic development, and its relationships with its neighbors, and (3) how Russia’s violence problem affects the relationship with its neighbors.

Political and Societal Violence in Russia

Latin-Amerikas unike biologiske mangfold og rike naturressurser gjør miljøpolitikk i denne regionen helt nødvendig for å nå globale miljø- og klimamål. Både Parisavtalen og Kunming-Montreal rammeverket for biodiversitet understreker statens ansvar for å vedta og styre i henhold til klima- og miljøstrategier og -planer. Men gapet mellom nødvendige miljø- og klimatiltak og iverksatt politikk øker. De kommende «kampene» innen miljøpolitikk vil være i spesifikke sektorer der etablerte aktører ligger an til å tape på strengere grønne reguleringer. De fleste land har "akilleshæl"-sektorer der gjennomslag for miljøtiltak er spesielt vanskelig, i Latin-Amerika er disse sektorene store eksportorienterte primærnæringer som produksjon av fossilt brensel, gruvedrift og industrielt landbruk. GreenLeAP vil styrke den teoretiske og empiriske forståelsen av miljøpolitikkutforming i primærindustrisektorer i Latin-Amerika, og dermed øke kunnskapen om hvordan regionen kan bidra til å nå globale miljømål. GreenLeAP vil utvikle et analytisk rammeverk for å forstå hvordan samspillet mellom ulike eliter og institusjoner muliggjør eller hindrer grønnere politikk i akilleshælsektorer i Latin-Amerika.  Vi vil benytte dette rammeverket i systematiske sammenlignende analyser av sektorer i Brasil, Chile, Colombia og Mexico. Prosjektet vil kombinere ekspertise på latinamerikansk komparativ politikk og miljøpolitikk, to sterke statsvitenskapelige forskningstradisjoner som sjelden samproduserer.

Latin America’s unique biodiversity and abundant natural resources make the region’s environmental politics indispensable for attaining global environmental targets. The Paris Agreement and the Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework both emphasise states’ responsibility to adopt and govern according to climate and environmental strategies and plans, but the gap between needed environmental action and implemented policies is increasing. The coming “battles” of environmental politics will be in specific sectors where established actors stand to lose from stricter green regulations. Most countries have hard-to-abate “Achilles heel” sectors for domestic environmental action, in Latin America these are large export-oriented primary industries like fossil-fuel extraction, mining, and industrial agriculture. GreenLeAP will enhance the theoretical and empirical understanding of environmental policymaking in Achilles heel primary industry sectors in Latin America, and thereby increase the knowledge on how the region can contribute to attaining global environmental targets. GreenLeAP will develop an analytical framework for understanding how the interaction between different elites and institutions enables or hinders greening of Achilles heel sectors in Latin America, and employ this framework in systematic cross-country comparative analysis of sectors in Brazil, Chile, Colombia, and Mexico. The project will combine expertise on Latin American comparative politics and environmental politics, two strong political science research traditions that rarely co-produce.

Greening Achilles heel sectors: Understanding environmental policy change in Latin American Primary industries

I dagens samfunn øker mengden av data raskt, samtidig som datamaskinene har blitt stadig mer effektive og nå kan analysere og utnytte slike store datamengder i sann tid. Dette har ført til mange nye hjelpemiddel i hverdagen som for eksempel selvkjørende biler, beslutningsstøtte for leger, automatisk talegjenkjenning i TV, datamaskiner og smarttelefoner.  Alt dette er eksempler på bruk av kunstig intelligens hvor målet er å trekke ut og klassifisere viktige elementer fra store datamengder.

Hovedformålet med dette Forskningsråds-prosjektet «Raske usikkerhetsberegninger innen dyp læring avvendt til objekt-gjenkjenning i sonarbilder», er å beregne usikkerheter for dyp-lærings algoritmer og vise hvordan de kan være nyttige innen overvåking av havbunnen, både for sivile og militære formål.
Forskningen er et samarbeid mellom Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), UiT og bedriftene Argeo og Multiconsult.

Prosjektet er en utvidelse og forsterking av det pågående Forskningsrådsprosjektet «Transforming ocean surveying by the power of DL and statistical methods» som er et samarbeid mellom UiT og næringslivet (Multiconsult og Argeo), der formålet er å klassifisere objekter på havbunnen bedre, ved bruk av kunstig intelligens.

Troverdige usikkerhetsberegninger, knyttet til klassifisering av objekter, er svært relevante i forhold til undersøkelser som Forsvarets forskningsinstitutt utfører. Det kan for eksempel være snakk om å uskadeliggjøre/fjerne gamle miner og bomber på havbunnen. Prosjektet vil bruke såkalt Bayesiansk dyp lærings-metodikk og nevrale nettverk få å gjøre i disse usikkerhets-beregningene raskere. I tillegg vil vi undersøke hvordan simulerte data kan påvirke disse beregningene.

Prosjektet tar sikte på å overføre kunnskap og ekspertise til forsvarssektoren gjennom forskning og utvikling og forskerutdanning utført av alle samarbeidspartnerne i prosjektet.

In modern society, the amount of data collected is rapidly increasing. Examples occur from self-driving cars to decision support tools in hospitals. Artificial intelligence is key to extract crucial information from the huge amounts of data. Classifiers that suggest a class affiliation based on the input characteristics of the observation, often play a central role in such tasks. The ongoing project entitled 'Transforming ocean surveying by the power of DL and statistical methods' in the IKTPLUSS program focus on development of novel AI methodology that can be successfully used in seafloor monitoring and is performed in close collaboration with the companies Argeo and Multiconsult.

The new project applying for supplementary funding will utilize the Bayesian Deep Learning methods developed by the ongoing RCN funded project to obtain reliable uncertainty estimates in classification tasks highly relevant to investigations performed by the Norwegian Defence Research Establishment (FFI). In addition, the new project will add to the ongoing project by pursuing sparse neural networks as a novel and particularly interesting field for speeding up uncertainty estimation in Bayesian Deep learning. Another novelty of the project is to investigate the impact of simulated data in uncertainty estimation. Finally, the project will transfer knowledge and expertise of the project to the defence sector. 
To be specific, FFI will contribute with their knowledge and experience within seafloor monitoring, efficient acquisition of data and access to highly relevant data sets.  The ongoing project will, on the other hand, contribute with reliable uncertainty estimates and efficient utilization of heterogeneous data sets. In addition, the new project will lead to novel collaborations between FFI, other academia and the companies Argeo and Multiconsult. This is expected to give large synergies and benefit FFI, academia and the companies as they are focusing on highly related problems.

Fast uncertainty estimation in deep learning applied to 
object recognition in sonar images

Midlene fra PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU fordelt på år

Midlene fra PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU fordelt på fylker

Midlene fra PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU fordelt på fagområde

Forsker

Tverrfaglig landskapsanalyse i europeisk arealplanlegging

I en stadig mer hektisk verden, hvor sektorer som bank, forsikring og telekom i økende grad støtter seg på teknologi, har samtalebasert AI etablert seg som en sentral komponent innen kundeservice. Til tross for teknologiens enorme potensial, gjenstår det betydelige utfordringer. Samtalebasert AI oppfattes ofte som rigide og upersonlig, noe som kan resultere i en dårlig brukeropplevelse. Dette representerer en betydelig utfordring for bedrifter som Boost.ai hvor målet er å levere top notch kundeservice gjennom samtalebasert AI. 

Vi vet at denne teknologien har ett enormt uforløst potensialet, og ved hjelp av store språkmodeller som GPT4 skal vi ta samtalebaster AI til nye høyder!

Disse språkmodellene har en utrolig evne til å forstå og kommunisere i naturlig språk. I dette prosjektet skal vi derfor integrere store språkmodeller i plattformen vår, og med det tar vi sikte på å maksimere potensialet til samtalebasert AI. Målet vårt er helt enkelt å gjøre samtalebasert AI smartere, mer fleksible, pålitelige og brukervennlige. Dette prosjektet handler ikke bare om å gjøre samtalebasert AI bedre. Det handler om å transformere kundeservice slik vi kjenner den.
Dette er lettere sagt en gjort, og utfordringene er mange. For eksempel: til hvilket formål kan vi ta i bruk store språkmodeller, hvordan kan vi sikre at de er pålitelige, og ikke minst – hvordan kan vi holde øye med effekten denne teknologien har på våre kunder? For å møte slike utfordringer har vi slått oss sammen med store navn som Telenor, SR-Bank, Tryg og SINTEF.

Vi har mye arbeid foran oss. I 2024 vil vi fokusere på å identifisere viktige og riktige use cases. Ikke minst, avdekke hvordan store språkmodeller best kan brukes for å støtte disse. Dette betyr massevis av brukerundersøkelser, konseptarbeid, testing og ... repetisjon. Vi må legge ned murstein for murstein mens vi heletiden har kundene og deres behov i fokus.

Service providers in banking, insurance, and telecom have largely adopted conversational AI for customer service. However, approximately 40% of end-users find conversational AI frustrating due to inflexibility and generic responses. This poses a challenge for conversational AI providers like boost.ai, as dissatisfaction hinders user experience, erodes trust, and hampers automation. The challenge has profound impact on the value created within the industry. In 2024 alone, the unexplored value in automation potential is projected at 300MNOK. If left unaddressed, untapped value will exponentially grow, reaching 1700MNOK by 2027 and 4300MNOK by 2029.

To capture this value, boost.ai sees promise in integrating foundational large language models (LLMs), like GPT-3 and -4, into their platform as these demonstrate impressive flexibility and contextual adaptability. However, realization of the innovation hinges on unresolved research challenges related to identifying LLM use cases, designing trustworthy LLM integrations, assessing LLM model performance, and monitoring LLM business performance.

The project aims to solve these challenges and enable human-centered, trustworthy deployment of LLM integration in the boost.ai platform, thereby enhancing conversational AI for customer service and strengthen customer experience. The project will yield two innovations in the form of new products and services: (1) the development of domain-adapted, dependable, and trustworthy LLM integrations with monitoring features, and (2) comprehensive framework and methodologies for scoping use cases, human-centered conversational designs, and assessments of LLMs 

The project team to solve these challenges includes Boost.ai in collaboration with Telenor, Sparebank 1 SR-Bank, Tryg, and SINTEF. The innovation will establish boost.ai as an internationally leading provider of conversational AI and enable service providers to offer LLM-powered conversational AI for superior customer service.

Enabling Flexible Conversational AI by Integrating Large Language Models

Målet med prosjektet SOCIAL HEALTH BOTS (2017-2021) har vært å etablere ny kunnskap for å gi bedre og mer effektive informasjon til ungdom (alder 16-26 år) om psykisk helse gjennom smart bruk av online chatbots. Prosjektet har kartlagt utfordringene og mulighetene automatiske robottjenester har i møte med unge mennesker som søker hjelp om psykisk helse. 

Internasjonale studier viser at unge i økende grad rapporterer om psykiske problemer som sosial isolasjon, angst, spiseforstyrrelser, seksuelle problemer, depresjon, selvskading og selvmordstanker. En økning i psykiske utfordringer samtidig som det er dårlig tilgjengelighet til kvalifisert helsepersonell, er en økende samfunnsutfordring. I tillegg eksponeres unge i større grad for falsk helseinformasjon.

Chatbots er digitale assistenter basert på automatiske dialogsystemer som samhandler med mennesker via naturlig språk. Den siste utviklingen innen kunstig intelligens og dyplæring, kombinert med at svært mange bruker internett for helseopplysning, samt fremveksten av store datasett gjør chatbots til et lovende supplement til mer kostbare og tidkrevende tiltak innenfor helse- og velferdstjenester. 

Prosjektet har utviklet flere ulike prototyper av slike chatbots rettet mot unge som søker helserelatert hjelp. I tillegg har vi designet en chatbot-prototype for å støtte arbeidet til helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Flere av prototypene i prosjektet er evaluert, både knyttet til teknisk svarpresisjon og brukeropplevelsen knyttet til ulike former for sosial støtte.
Når det gjelder svarpresisjon basert på maskinlæring er det et stykke igjen til 100% presisjon, dels fordi det trenges bedre treningsdata. Men flere av prototypene har fått gode tilbakemeldinger i brukerevalueringene.

Med tanke på brukeropplevelse har unge (i alderen 16-20 år) fått prøvd ut chatbots i prosjektet i en 14-dagers periode, noen også over flere måneder. Disse unge deltagerne rapporterer både om høy grad av opplevd sosial støtte i interaksjonen med chatbots. Chatboten oppleves som et lavterskeltilbud til mental helse hjelp for unge, særlig fordi den er tilgjengelig uansett tid og rom - unge da kan søke om hjelp når som helst på døgnet, selv når de ligger på sitt eget soverom.

Unge, i våre studier, rapporterer om chatbots som kilde til: 1) emosjonell støtte (motta omsorg og empati), 2) vurderingsstøtte (tilbakemeldinger og feedback på egen person), 3) instrumentell støtte (for eksempel praktisk hjelp), og 4) informasjonsstøtte (gode råd og tips). Dette viser at chatbots kan ha et enormt potensiale ikke bare som kilde for sosial støtte i hverdagen, og derigjennom ha en forebyggende helseeffekt.
 
Det er mye som tyder på at chatbots kan bidra til å hjelpe unge med psykiske vansker. Mange rapporterer om større åpenhet i møte med chatbots, primært fordi de opplever at chatbots ikke dømmer dem. Unge mennesker ser på chatbots som en enklere og mer anonym måte å få helserelatert informasjon på enn via Google eller telefonbaserte hjelpetjenester. Siden chatboten er en maskin, oppfattes den å være flink til å holde på hemmeligheter og ikke å dele informasjonen med andre.

I en annen studie fant vi at chatbots kan være et nyttig supplement til helsevesenet generelt og spesielt innenfor skolens helsetjeneste. Denne studien gir nødvendig kunnskap for chatbot-utviklere og helsetjenesteleverandører med hensyn til (a) støtten unge trenger fra en chatbot i skolen helsetjeneste og (b) hvordan chatbot-samtaler kan utformes for å gi slik støtte. Det foreslåtte rammeverket, beskriver forskjellige typer støtte en chatbot kan gi, og vil gi en nyttig bakgrunn for chatbot-utviklere og leverandører av helsetjenester når arbeider mot forbedrede chatbot-løsninger.


Det er imidlertid flere begrensninger ved bruk av chatbots som må håndteres før dette kan anvendes i mental helsesammenheng for unge. Chatbot-teknologien har fortsatt en lang vei å gå før den kan forstå brukeren riktig. Ved siden av språklige utfordringer handler det om å kunne lage personvernssikre løsninger. I tillegg er det nødvendig å håndtere vanskelige situasjoner som selvmordsrisiko og rapporter om fysisk og/eller psykisk overgrep. Det å håndtere balansen mellom situasjoner der chatboten kan hjelpe og tilfeller der det trengs mennesker er fortsatt en utfordring som må løses.

Vi trenger mer forskning for å løse disse problemene dersom chatbots skal påta seg rollen som en kommunikasjonspartner og samhandle med unge om sensitive tema og mentale problemer. Likevel, SOCIAL HEALTH BOTS bidratt til å øke kunnskapen om fremtidens bruk av chatbots som en inngang til hjelp for unge i å motta sosial støtte, og hvordan både skolehelsetjenesten og andre som jobber mot unge kan benytte seg av en slik løsning. 

Prosjektets forskningspartnere har vært SINTEF, med forskningsgruppen Human-Computer Interaction, Universitetet i Oslo, og Universitetet i Agder, med Centre for AI Research (CAIR).

Findings from relevant international and national studies suggests that young people increasingly suffer from mental health issues such as social isolation, anxiety, eating disorders, sexual problems, depression, self-harm and suicidal thoughts. SOCIAL HEALTH BOTS address the increasing need for services that can help young people (16-26 years) with mental health issues.

Internet-delivered health services may be particularly suitable to reach the present digital generation of young people. The recent developments in artificial intelligence and deep learning, coupled with the broad popular uptake of online digital devices and the emergence of huge data sets (big data) make chatbots a promising supplement to more labour-intensive interventions within health and welfare services. However, the automating power of chatbots in the context of health services are largely understudied. SOCIAL HEALTH BOTS will, therefore, increase our understanding of the future potential of this type of technology, and the possible challenges of robotic services in the context of mental health.

Moreover, SOCIAL HEALTH BOTS addresses the need for research and innovation to improve and integrate public healthcare services. This by and understanding of how ground-breaking chatbots can supplement, coordinate and improve relevant health care services targeting young people - to facilitate information and social support for early intervention and a long-term healthy behaviour. 

A human-centred design approach will support a deep understanding of relevant target users (e.g. young people, information providers, health care workers at schools, psychologists and doctors). Strong user involvement throughout the chain of research and innovation, including The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (www.ung.no), the health care services at schools in Oslo (Skolehelsetjenesten), and Save the Children, will enhance the relevance and uptake of the project result.

SOCIAL HEALTH BOTS
Mastering mental health issues through smart personalised automatic assistance

Prosjektet har utviklet flere spennende konsepter, men hvem av disse som blir videreutviklet for bruk og implementering i organisasjonene som deltar i prosjektet er usikkert. Noen av konseptene som er utviklet er: (1) Et debattkonsept for NRK. (2) Et fadderrekrutteringskonsept for Plan Norge, samt et appkonsept for mikrobetaling i kantiner for Plan Norge. ( 3)For Amedia er det utviklet flere konsepter, men vi kan særlig fremheve et ung-jobbkonsept. (4) For Kongsvinger kommune et det utviklet et rammeverk for brukerinvolvering av ungdom i planleggings- og utviklingsprosesser. Det er tilslutt utviklet kunnskap og konkrete råd knyttet til designstrategier for å nå og støtte opp om unges samfunnsengasjement i sosiale medier. Sistnevnte er publisert i en artikkel i Interacting with Computers.

Etablering av sosiale nettjenester for unges samfunnsengasjement er viktig for at virksomheter med et samfunnsoppdrag skal knytte til seg unge, både for (a) omsetning og lønnsomhet og (b) virksomhetenes samfunnsmessige legitimitet. Slike tjenester vil ogs å fylle et gap i unges nettbaserte tjenestetilbud og potensielt ha betydning for samfunnets demokratiske utvikling.

Utvikling av nettjenester for samfunnsengasjement er et stort innovasjonsmessig løft med betydelig risiko, idet det fordrer grunnleggende  kunnskap om unges behov tilknyttet sosiale nettjenester samt en innovasjonsprosess der brukerne involveres tett i design og utprøving, 

For å gjøre dette innovasjonsløftet samler prosjektet partnere fra tre sektorer der man (a) har erfaring med unge og s osiale nettjenester og (b) har strategiske planer for å utnytte sosiale nettjenester for å styrke samfunnsoppdraget. Partnerne er NRK og Edda Media (medievirksomheter), Kongsvinger kommune (offentlig virksomhet) og Plan Norge (humanitær virksomhet). Prosj ekteier Opinion representerer analysebransjen som leverandør til virksomheter med samfunnsoppdrag. Forskningspartnere er SINTEF og AHO med komplementerende kompetanse innen interaksjonsdesign, tjenestedesign, og brukerinvolvering i innovasjon. Internasjon alt samarbeid gjennom Edda Media (Mecom) og internasjonale prosjekter og nettverk.

Prosjektet følger en brukerdrevet innovasjonsprosess der (a) ny kunnskap danner basis for utvikling av (b) tjenester og (c) tilhørende løsninger som videreutvikles etter ( d) Living Lab utprøving. Ideer og konsepter utvikles med utgangspunkt i lead user innovasjon, og tas videre gjennom metodikk for service design og participatory design. Den brukerdrevne innovasjonsprosessen integreres i et Living Lab rammeverk.

FoU-prosj ektet er iterativ. Det gjennomføres tre iterasjoner av ett års varighet. Hver iterasjons leveranser danner grunnlag for piloter og etablerte tjenester hos brukervirksomhetene. Prosjektperiode 2011-2015.

PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU

Tverrfaglig landskapsanalyse i europeisk arealplanlegging

Tildelt: kr 0,15 mill.

Budsjettformål:

PES-POS-Prosjektetablererstøtte EU

Finansieringskilder

Temaer og emner