Life-stories, engagement and health problems of elderly persons in northern areas, with consequences for care services

Prosjektet ble innvilget med midler fra Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) på bakgrunn av søknad sendt 21.2.2007. Prosjektet har hatt en sentral og meget relevant problemstilling knyttet til det nasjonale satsningsområdet «omsorg for eldre med særlig fokus på demens» (St.meld. nr. 25 (2005-2006): Mestring, muligheter og mening) og som har vært og er et satsningsområde for forskning og utviklingsarbeid. Det finnes lite forskning på nordnorsk kulturs betydning for helse hos befolkningen i Nord-Norge. Livshistorie og etnisitet knyttet til aktivitet, omsorg og helse for befolkningen i Nord-Norge har vært et sentralt forskningsfokus i prosjektet. Hovedmål: Ved hjelp av livshistorieforskning ønsket en å undersøke engasjement i livet hos eldre med helseproblemer i Troms og Finnmark og hvilke konsekvenser dette får for pleie og omsorgsarbeid. Delmål: 1) Å kunne bruke livshistorier fortalt av eldre og deres familiemedlemmer for å undersøke hvordan utviklingen av aktiviteter, refleksjoner og verdier gjennom livsløpet er påvirket av nåværende helseproblemer, inkludert demenssykdom, og hvilke konsekvenser dette får for pleie og omsorgsarbeid. 2) Å bruke feltarbeid og intervju for å undersøke på hvilken måte kunnskap om tidligere liv hos pasienter i sykehjem er relevant for omsorg og pleie i sykehjemmet, og da spesielt for personer som er rammet av demenssykdom. 3) Ved hjelp av livshistorier som fokuserer på etnisitet, kunne utforske refleksjoner, verdier og erfaringer hos eldre samer med helseproblemer, inkludert demens. Av spesiell interesse er implementeringen av kunnskap fra tidlige liv i pleie- og omsorgstjenesten. Så langt har spesielt resultatene fra publiseringen av de første fem artikler i paraplyprosjektet vakt både lokal, nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Resultatene har klart overføringsverdi til tilsvarende områder innen pleie- og omsorgsfeltet. Livshistorieperspektivet og det narrative perspektivet kaster et interessant lys over prosjektets problemstillinger. Resultater fra prosjektene har vært publisert både vitenskapelig og populærvitenskapelig på ulike konferanser i inn- og utland. Så langt har prosjektet resultert i sju publiserte vitenskapelige artikler. Både publiserte artikler og forventede publiserte artikler vil ha stor betydning lokalt, nasjonalt og internasjonalt på grunn av overføringsverdien som ligger i artiklene - til livshistorieforskning og narrativ forskning generelt, men også spesielt i forhold til a) forskning på personer med demenssykdom, b) forholdet mellom pårørende og pleiepersonell i kommunehelsetjenesten i forhold til personer med demenssykdom (pasienter med kvensk, samisk og etnisk norsk bakgrunn) c) muligheter for å opprettholde tidligere aktiviteter for personer i sykehjem med demenssykdom. Vi forventer at også de nye artiklene som vil publiseres fra prosjektet vil ha stor overføringsverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

This is an interdisiciplinary health science project. The general objective of meaningful activity in older age is sought contextualized through life stories. This makes it possible to integrate perspectives on aging, gender, ethnicity and involvement in life, in elderly afflicted with health impairments, including dementia, and with consequences for health care. Two of the projects use life story methodology, the third project studies the use of previous life knowledge in nursing homes, by means of fiel d methodology. The lifetime of the elderly of Troms and Finnmark has had a special character. It was marked by several tragedies, the most devastating was the 1944 scorched earth warfare. For all ethnic groups, the late arrival of modernity in the regio n meant wide-ranging cultural and social changes through a short span of time. A culturally responsive approach to the elderly of the North implies a focus on ethnicity. Sámi language and cultural expressions were officially suppressed since the 19th cent ury, and today, ethnic identity may not be readily perceptible for persons who lack the insiders knowledge. Bilingual patients afflicted with dementia often have severe difficulties in their language choice and language separatiion, and the subsidiary la nguage may disappear while the language major may be unsullied. A growing multicultural aging population in the North of Norway is a challenge to Norwegian health care environments. Knowledge of earlier life is recognized as important in care of the elde rly, in nursing, pshysiotherapy and occupational therapy, especially regarding elderly suffering from dementia. More research is needed on the health care approaches to earlier life, its limits and possibilities. As old age often is conceived as a potent ial time for self-reflection and creation of personal coherence, a life-story approach in health science may contribute to individualized understanding. A hermeneutic, Ricoeur-inspired methodology is suggested