2024

2023

2022

2021

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Klima- og miljødepar

Samferdselsdeparteme

Ukjent

Utenriksdepartemente

Diverse

Kommunal- og moderni

Matematikk og naturvitenskap

Akershus

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Forskningsinfrastruktur

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forskerprosjekt

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (t.o.m. 2018)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskningsinfrastruktur

Klima

Polar

Nordområdene

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Globale utfordringer

Internasjonalisering

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Marin

Anvendt forskning

Kjønnsperspektiver i forskning

FNs Bærekraftsmål

Utviklingsarbeid

Digitalisering og bruk av IKT

Forurensning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på år

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på fylker

Midlene fra FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg fordelt på fagområde

Professor

Chromatin organization around active or repressed genes starts to be elucidated, but the packaging of a gene into a chromatin structure compatible with potential for transcription, such as in a pluripotent cell, is largely unknown. The zEPISTEM research p rogram aims at identifying novel gene markers of pluripotency on the basis of their epigenetic profile in zebrafish. The hypothesis is that the premise for pluripotency resides in a unique chromatin state imposed by combinatorial DNA methylation and histo ne modifications. Relying on state-of-art epigenetic and genomics analyses of pluripotency and lineage commitment genes in zebrafish embryonic stem cells (ESCs), the scientific objective is to identify novel predictors of pluripotency and lineage-commitme nt. The technical objective is to implement ultra high throughput sequencing (UTS) in combination with epigenetic tools to set up an epigenomics technology pole in Oslo and Norway. Work program (WP) 1 defines the molecular basis of pluripotency in zebrafi sh ESCs through an epigenetic analysis of genes known or predicted to be associated with pluripotency. The data will lead to a pluripotency early prediction model, onto which WP2 and WP3 build on the identification, through different genome-wide epigeneti c approaches (array-based and UTS-based assays), of novel predictors of pluripotency in zebrafish. In silico work in WP3 will relate the zebrafish findings to available data in human ESCs, bringing a systems biology component to the project. The PIs exper tise in stem cell biology, epigenetics and zebrafish genomics will be supported by three FUGE platforms, the UTS Facility, and collaborations to create top-competence in stem cell epigenomics.

zEPISTEM: DEFINING STEMNESS BY ASSESSING THE EPIGENETIC BASIS OF PLURIPOTENCY IN EMBRYONIC STEM CELLS OF ZEBRAFISH

Forskningsinfrastrukturen ACTRIS (Aerosols, Clouds, and Trace gases Research Infrastructure) er en forskningsinfrastruktur som settes opp for forskning på aerosoler, skyer og sporgasser i atmosfæren. Hovedfokus ligger på å bedre forståelsen av hvordan disse kortlivede klimadriverne virker på hverandre, klimaet, luftforurensning og menneskers helse.
NILU leder hele ACTRIS datasenter som per i dag tilbyr målinger fra rundt 80 observatorier hvorav 3 norske: Zeppelin (Ny-Ålesund, Svalbard), Birkenes (Agder fylke), og Trollhaugen (Antarktis). Det er ca  100 forskjellige atmosfæriske variabler
•	Ca 75 forskjellige sporgasser målt nær bakken
•	12 aerosolegenskaper målt nær bakken
•	10 aerosolegenskaper målt fordelt i høyden
•	12 skyegenskaper målt fordelt i høyden
Alle ACTRIS-data håndteres og gjøres tilgjengelig for forskere og andre brukere gjennom ACTRIS Datasenter. ACTRIS-Norges hovedmål er sette opp og forbedre ACTRIS Datasenter. Prosjektet vil styrke data håndteringen og tilgangen til datasett for sporgasser- og partikler i Norge, Europa og verden. Det vul bli nye funksjoner og forbedringer av eksisterende databaser inkludert opdatering av data portaler og ny data produkter for forskning og forvaltning. Det skal utvikles nye tjenester som integreres med internasjonale programmer, som har potensial til å løfte norsk forskning på dette området. EBAS- og ACTRIS-systemene er en sentral del av norsk forskning om atmosfærisk sammensetning, og det ledende internasjonale datasenteret i sin type. Prosjektet skal styrke norsk deltakelse i internasjonale miljørammeverk, europeiske infrastrukturer og Open Science-initiativer.

ACTRIS is a pan-European distributed research infrastructure (RI) producing high-quality data for the understanding of short-lived atmospheric constituents and their trends, impacts on health, climate, and interactions. Short-lived constituents have a residence time in the atmosphere from hours to weeks, making their concentrations highly variable in time and space. ACTRIS offers data from state-of-the-art observational platforms distributed across Europe being linked to global networks. These platforms produce long-term time series based on stringent operational standards. There are around 70 ACTRIS observatories, of which 4 are Norwegian. All ACTRIS data are managed and made available to the user communities through the ACTRIS Data Centre (DC). ACTRIS-Norway is an essential contribution to the pan-European ACTRIS, where NILU leads the ACTRIS DC. This proposal addresses required developments of the ACTRIS DC. This includes improvement, development, renewal, and new functionalities of the DC infrastructure, extending the long-term efforts NILU has offered internationally over many decades. Specifically, ACTRIS-Norway will upgrade both the EBAS database infrastructure and the ACTRIS data portal, improve the tools and services required for science and policy-oriented data use, to serve users in Norway and elsewhere. An important task of ACTRIS-Norway is to ensure that data exchange follows FAIR  principles across the ACTRIS infrastructure. Improvements, and a number of new services, will be designed to support international programmes addressing atmospheric composition, such as the Convention on Long-Range Transported Air Pollutants and its European Monitoring and Evaluation Programme (EMEP), the WMO Global Atmosphere Watch and, of specific interest for Norway, the Arctic Monitoring and Assessment Program (under the Arctic Council), the Svalbard Integrated Observing System (SIOS), and the National Pollution Monitoring governed by the Norwegian Environmental Agency.

Aerosol, Clouds, and Trace gases Research InfraStructure in Norway

Dette prosjektet har støttet prosessene med å implementere ACTRIS som en ERIC. I løpet av prosjektperioden har hovedaktiviteten vært forberedelser og deltakelse i Interim ACTRIS Council (IAC) møter, og annen innsats knyttet til diskusjon av styringen av at ACTRIS skal bli en ESFRI. Det har vært en serie på ca 10 IAC-møter siden prosjektet startet. Forberedelsene gjøres sammen Miljødirektoratet og Norges forskningsråd.

Sandrine Bernard, Miljødirektoratet, har fungert som norsk delegat frem til høsten 2022. 1. august startet ACTRIS-Norway, et nytt stort e-infrastrukturprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Som en konsekvens av dette overtok Herman Farbrot, fra Norges forskningsråd, som norsk delegat.

I alle IAC-møter har NILU (Kjetil Tørseth og/eller Cathrine Lund Myhre) deltatt sammen med den norske delegaten som sakkyndige rådgivere, også i kontakt med Klima- og miljødepartementet Norge. I løpet av prosjektperioden har fokus vært på vedtekter og forberedelse av ERIC step 2 søknad sendt av Finland. Finland sendte inn den formelle forespørselen om å etablere ACTRIS ERIC 30. september 2021, inkludert forpliktelende brev fra Llima- og miljødepartementet Norge. Europeiske kommisjonen (EC) sin konsultasjon av ACTRIS-ERIC trinn 2-søknaden ble fullført i november 2022 og informert av EC til ACTRIS i midten av desember. Det ble kun foreslått mindre endringer i vedtektene. Alle IAC-land har nå anerkjent og godkjent endringene og statuttene. Godkjenningene vil bli sendt til EC for å fullføre ACTRIS ERIC etableringsprosessen. Antatt tidspunkt for den offisielle etableringen er mars 2023, senest april 2023.

Videre har NILU (Cathrine Lund Myhre) bistått i forberedelsene og deltatt i ACTRIS-høringen for at ACTRIS skal oppnå såkalt ESFRI «landmark» status. Dette var vellykket, og ACTRIS er en ESFRI «landmark» siden desember 2021.

ACTRIS - Aerosols, Clouds, and Trace gases Research InfraStructure - is an environmental research infrastructure focusing on high quality observations of short-lived atmospheric components for research on air quality, climate and atmospheric hazards. Detecting changes and trends in atmospheric composition and understanding their impact on the stratosphere and upper troposphere is necessary for establishing the scientific links and feedbacks between climate change and atmospheric composition. ACTRIS is the pan-European RI that consolidates activities amongst European partners for observations of aerosol, clouds and trace gases and for understanding of the related atmospheric processes, to provide services to wide user groups.

ACTRIS entered the ESFRI roadmap in 2016. The ACTRIS preparatory phase project (ACTRIS-PPP) was from 2017 ato end 2019. NILU was a partner in the project, leading the work with shaping, implementing and operating of the ACTRIS Data Centre.

This project, ACTRIS-ESFRI-sup, is set up to support work related coordination and the implementation activities of ACTRIS as ESFRI in Norway from October 2020 to September 2022. The main task is to ensure continued participation in planning activities at the European level, and the work within the project is particularly related to:
-	Support the Norwegian delegate and stakeholders in the preparation of Interim ACTRIS council (IAC) meetings 
-	Participate in IAC meetings together with the Norwegian delegate acting as expert adviser.
-	Make sure to follow processes, participate in meetings and relevant committees within ACTRIS and represent and express the Norwegian needs and priorities in the planning and implementation of ACTRIS
-	Interact on cost estimates, cost validations and financing with Norwegian delegate and stakeholders to work on long term sustainable Norwegian funding for operational activities of ACTRIS Data Centre and also on observations at Norwegian National Facilities

Aerosols, Clouds, and Trace gases Research InfraStructure in Norway - ESFRI Support Activity

Dette prosjektet har vært viktig på flere måter: For å videreutvikle ACTRIS som forskningsinfrastruktur i Norge, for å ivareta norske vitenskapelige interesser og for å styrke posisjonen for norske institutter i den europeiske forskningsinfrastrukturen ACTRIS i fremtiden.

ACTRIS (Aerosols, Clouds, and Trace gases Research InfraStructure) er en forskningsinfrastruktur som fokuserer på observasjonsbasert forskning for å bedre forståelsen av hvordan kortlivede atmosfæriske komponenter virker på klima og luftforurensning. Hovedfokus er aerosoler, skyer og reaktive gasser i atmosfæren, og deres fysiske, optiske og kjemiske egenskaper. ACTRIS-Norway-infrastrukturprosjektet har støttet opp om ACTRIS? strategiske og koordinerende aktiviteter i Norge, i den hensikt å tilrettelegge for og sikre norske institutter en viktig og sentral rolle i ACTRIS i fremtiden.

ACTRIS er et felleseuropeisk initiativ  for å imøtekomme det europeiske behovet for å observere og forstå aerosol, skyer og sporgasser i atmosfæren. Det europeiske strategiforumet for forskningsinfrastruktur (ESFRI) identifiserer forskningsfasiliteter av felleseuropeisk betydning, som også oppfyller de langsiktige behovene til de europeiske forskningsmiljøene. ACTRIS kom på ESFRI-veikartet i mars 2016. NILU har en betydelig rolle i ACTRIS, og leder ACTRIS? datasenter både i EU-forprosjektene og nå. ACTRIS startet som EU-prosjekt i 2011, og bygde da på tre tidligere europeiske forskningsprosjekter. Disse initiativene er EARLINET (European Aerosol Research Lidar Network; EU-FP5 og FP6-prosjekter), EUSAAR (European Supersites for Atmospheric Aerosol Research; et EU-FP6-prosjekt), CREATE (Bygging, bruk og levering av en europeisk aerosoldatabase; et EU-FP5-prosjekt), og Cloudnet (et EU-FP5-prosjekt for å observere skyprofiler). Det første ACTRIS-prosjektet ble videreført som ACTRIS-2 under H2020. Den norske rollen og bidraget i løpet av det siste tiåret har vært viktig for ACTRIS av flere grunner: Den sterke norske kompetansen innen atmosfærisk overvåkning, de unike norske atmosfæreobservatoriene (der NILU er vert for en av verdens mest omfattende databaser for atmosfærisk sammensetning), og klimamodelleringsgruppen på Meteorologisk institutt. Datasenteraktiviteten inkluderer datainnsamling, håndtering, kvalitetskontroll og tilgang til alle ACTRIS-data og produkter. ACTRIS Data Center er planlagt å bli et distribuert datasenter med 6 ulike enheter, og er nå under implementering.
Fra 1. januar 2017 var NILU også partner i ACTRIS-Preparatory Phase (ACTRIS-PPP) og ledet arbeidet med å utforme ACTRIS Data Center. Dette besto i å beskrive konseptet for fremtiden, lede driften samt stå for implementeringen av datasenteret. En annen kjerneaktivitet under ACTRIS-PPP var å sette opp ACTRIS? interimstyre (IAC) for å diskutere og definere funksjonene til ACTRIS i fremtiden, ACTRIS ERIC-struktur og innhold. 

Sentrale aktiviteter i ACTRIS-Norway-infrastrukturen har vært å følge og delta aktivt i IAC. Dette har omfattet å utarbeide dokumenter til møtene (i rollen som eksperter fra datasenteret), samt å delta i relevante møter, herunder både IAC og forberedende møter. IAC legger premissene for ACTRIS i fremtiden, og ved aktiv deltakelse jobber vi mot en utvikling av ACTRIS i en retning som er nyttig for norske vitenskapelige miljøer og interessenter.
Norge har vært medlem av IAC siden juni 2018, representert av Miljødirektoratet. For tiden er Sandrine Bernard den offisielle delegaten, med Fay Madeleine Farstad som stedfortreder (S. Bernard er for tiden i fødselspermisjon). Forskningsrådet har blitt brukt aktivt som rådgiver for IAC-møtene, både av NILU og Miljødirektoratet. Dette har vært svært verdifullt.
Forberedelsesfasen til ACTRIS (ACTRIS-PPP) ble avsluttet 31.12.2019, men det nye EU-prosjektet ?ACTRIS implementering? startet 1. januar 2020 ? med NILU som partner. Å posisjonere NILU for dette har også vært en del av støtteprosjektet ACTRIS-Norway-infrastruktur. Og sist, men ikke minst har nasjonal koordinering, samhandling og møter med Meteorologisk institutt og Andøya Space Center vært en del av ACTRIS-Norway-infrastrukturprosjektet.

ACTRIS - Aerosols, Clouds, and Trace gases Research InfraStructure - is an environmental research infrastructure focusing on high quality observations of short-lived atmospheric components for research on air quality, climate and atmospheric hazards. 

ACTRIS entered the ESFRI roadmap in 2016. The ACTRIS preparatory phase (ACTRIS-PPP) is ongoing and NILU is a partner, leading the work with shaping the ACTRIS Data Centre.

This project is set up to support the framing of ACTRIS-Norway, and strengthen the national consortium.

Framing "Aerosols, Clouds, and Trace gases Research InfraStructure" in Norway

Metan (CH4) er en klimagass med et globalt oppvarmingspotensial ~32 ganger sterkere enn CO2 over 100 år, og gassen bidrar betydelig til de siste økningene vi ser i global oppvarming. Siden 2007 har den atmosfærisk CH4 konsentrasjonen steget merkbart, men årsaken til dette forstår vi ikke fullt ut.  Metanhydrater (MH) i sedimenter under havbunnen er én potensiell kilde til CH4 til atmosfæren, og vitenskapelige resultater viser variasjon i fluksen av CH4 som faktisk når atmosfæren. Slike metanhydrater kan potensielt påvirkes av at havet blir varmere, noe som igjen kan utløse en positiv tilbakekobling som fører til raskere klimaoppvarming.

Resultatene fra MOCA-prosjektet forbedrer vår forståelse og kunnskap om virkningen av CH4 fra Arktiske havområder, nå og over de neste hundre årene. Vi har gjort fremskritt på de fleste av hovedspørsmålene. Det overordnede målet med MOCA var å "kvantifisere nåværende atmosfæriske effekter av metan fra gasshydrater under havbunn, og fremtidige potensielle klimapåvirkninger på en tidsskala som spenner fra tiår til hundrevis av år." 

For å nå disse målene brukte MOCA en kombinasjon av observasjoner i havet og i atmosfæren, integrert med global og regional modellering for både hav og atmosfære, for å tolke observasjonene og simulere fremtidige endringer og klimapåvirkninger i løpet av dette århundret. Innenfor MOCA identifiserte vi veldig lave flukser fra havet til atmosfæren i potensielle arktiske utslippsområder, og vi kunne gi utslippsestimater ved hjelp av modeller som utnyttet observasjonene. Fokusområdene for feltmålingene og de omfattende kampanjene i MOCA var vest for Prins Karls Forland, men også sør og nord for Svalbard og sørvestlig del i Barentshavet. Vi fant svært lave utslipp av CH4 fra kilder på havbunnen som når atmosfæren per i dag. Denne lave fluksen påvirker ikke klimaet i særlig grad nå, og vil ifølge realistiske klimaprojeksjoner heller ikke gjøre det i løpet av de neste 100 årene. Vi konkluderte med at denne viktige påstanden er gyldig også dersom vi inkluderer en større del av det arktiske havområdet. Videre identifiserte vi andre regioner som svært interessante, hvor vi mener å se tegn til utslipp av CH4 til atmosfæren, både nord for Svalbard og i sørvest-Barentshavet.

Vi oppdaget høye konsentrasjoner av CH4 over havbunnen, selv om lite når overflatelaget og atmosfæren. Det er stor usikkerhet vedrørende CH4-variasjonene og hva som skjer med CH4 i havet. 
Dette er viktig å undersøke videre, både årlige variasjoner, påvirkning av sjøis og sjøisdekning, vind- og havdybde.
MOCA har bidratt til reviderte verdier for strålingspådrivet av metan. De nye estimatene gir 25% sterkere CH4-pådriv enn det som ble angitt i den forrige IPCC-rapporten, noe som øker metans relative betydning som klimagass. Dette gjør også fremtidige klimaendringer mer følsomme for endringer i CH4-utslippene. 

MOCA har også gitt oss langt større forståelse av etanbudsjettet, inkludert oseaniske og geologiske kilder, og har ført til nye estimater av disse. Vi har vist at naturlige geologiske utslipp, samt 2-3 ganger høyere antropogene fossile utslipp, er nødvendig for å reprodusere observasjoner både i pre-industriell tid og nåværende konsentrasjoner.

Methane hydrates (MH) in ocean seabed sediments are a potential source of methane (CH4) to the atmosphere, where CH4 acts as a powerful greenhouse gas. MHs are potentially susceptible to ocean warming, which could trigger a positive feedback resulting in  rapid climate warming. MOCA will use advanced measurements to quantify the present atmospheric impact of CH4 from MHs, and simulate the future potential climate effects focused on 2050 and 2100. MOCA is an interdisciplinary project employing measurement c ampaigns and powerful modeling tools involving international collaborations. The project is expected to generate new knowledge about the climate using Svalbard as an experimental test bed to study central polar processes that have potential to impact the  entire Earth system and change climate
In work package (WP) 1 will MOCA combine land-, ship- and aircraft-based measurements in coordinated campaigns to improve the description of the current environmental state of the Svalbard region. MOCA will quantify  the present-day CH4 emissions from the seabed west of Prince Carl Forland and identify main influences on the proportion that enters the atmosphere. The extensive measurements in MOCA will improve the knowledge on the overall activity of the marine seep s ites offshore Svalbard. The activity will generate CH4 emission estimates related to MH in the Arctic Ocean. Coordinated measurement effort is particular useful around Svalbard where current scientific results show a diversity in whether CH4 from MH reach  the atmosphere.
The detailed observation and process-based studies in WP1 will be up-scaled spatially over the Arctic region and for future time periods in WP2. In WP3, the radiative forcing (direct and indirect effects) and climate impact from MH-based  CH4 emissions will be calculated under present-day atmospheric composition and realistic future temperature scenarios. The potential of the biogeochemical cycle as a strong feedback mechanism will be investigated.

Methane Emissions from the Arctic OCean to the Atmosphere: Present and Future Climate Effects

Methane is a main atmospheric compound with abundances determined by natural and man made emissions. It is the second most important anthropogenic climate gas, affecting atmospheric oxidation and air quality and a main component in the carbon cycle. Proce sses determining its distribution and changes are connected with significant uncertainties. As a result of the uncertainties related to future emissions and changes in the oxidation process methane limits the accuracy of climate change predictions. The ov erall objective of this project is to explain the recent increase in atmospheric methane and quantify the effect of realistic future development of atmospheric methane levels. The project focuses on improving the understanding of historic, current and fut ure atmospheric methane budgets. Progress in the understanding will be achieved by multi method approaches: Integration of observations, chemistry transport model (CTM) simulations and radiative forcing calculations. Long-term observations and new isotopi c measurements will be combined with isotope modelling to assess source regions for a wide range of Arctic methane sources. Oslo CTM2 will be used to simulate and assess the effects of emissions changes. Radiative forcing calculations utilising the result s from the CTM simulations and observations will be performed to predict and quantify the effects of changing methane levels on Earth's radiative balance. Also scenarios of extreme global warming and associated large emissions from Arctic reservoir source s will be investigated. As a result, the project will contribute to increased knowledge of the carbon cycle by assessing methane sources as permafrost, wetland, biomass burning, ocean and agricultural emissions. Furthermore the project is expected to prov ide new knowledge of methane as a potential strong biogeochemical climate feedback mechanism and by this reduce the uncertainty in future climate predictions.

Causes and effects of Global and Arctic changes in the MEthane budget

WP1: Analyse and interpret flux measurements of CO2 at Andøya  
Carbon flux measurements at the Andøya Eddy covariance flux site were continued throughout 2013 and until 31 August, 2014. Operations were terminated on 1 September because of missing external funding. All data have been analysed with the new algorithm developed in cooperation with Magnus Lund at University of Lund/University of Aarhus in early 2013. In cooperation with the same universities, a publication with the title ?Low impact of dry conditions on the CO2 exchange of a subarctic blanket bog? by Lund et al. was prepared and submitted to Environmental Research Letters. During the remaining period of the project, the flux evaluation algorithm used by Lund et al. to evaluate the measurements is being implemented at NILU to enable future analyses of the complete Eddy covariance and high-resolution meteorological data set.

WP2: Measure, analyze and interpret atmospheric observations of CH4, CO2 and N2O, 13CH4,  
Measurements of isotopic ratios of methane in Arctic requires very high precision (ca 0.05 o/oo). Currently there are no instruments suitable for field observations at a remote location as Zeppelin with this precision, instead we are sampling 5 times per week with appropriate steel canisters, and procedures. The samples are analyzed for 13dCH4 at Royal Holloway University and for D/HCH4, at University of Utrech. Combined information about DCH3 and 13dCH4 is particularly valuable to distinguish emissions from wetlands from hydrates from the ocean/sea floor, and wetlands from fossil sources. We do now have a time series of ca 2 year with these measurements, and we are waiting for the final data for analysis from the collaborating labs to work on the papers.
New instrumentation at Zeppelin in 2010 allow for analysis of ethane together with CH4. This has also started last year as enough data is now available. This will provide further information about sources together with the isotopes. Ethane and CH4 has the same fossil sources, with a relatively stable ratio, but only CH4 comes from hydrates or wetlands. We are working on finalizing data analysis to publish this.
N2O and CH4 from Zeppelin, with isotopic information serve as central input for WP3, and the model studies.. Furthermore we have established contact with a group in UK (University of East Anglia, School of Environmental Sciences) and assisted and guided them in installation of CH4/CO2 measurements at Kjølnes Lighthouse outside Berlevåg. This will give us access to these data, crucial for constraining model studies of source distribution of CH4 in the Arctic (see WP3).

WP3: Quantify greenhouse gas fluxes on a regional scale by inverse modelling
An inverse modelling system, FLEXINVERT, for greenhouse gases (GHGs) and other atmospheric species, has been developed based on the work of Stohl et al. (2009). FLEXINVERT is capable of resolving fluxes temporally (e.g. weekly, monthly) and can account for temporal and spatial error correlations in the prior fluxes. These developments were necessary for GHGs that have biosphere fluxes, and considerable temporal variations, such as CO2, CH4 and N2O. Additionally, the background concentration, i.e. the component of the concentration signal that is not accounted for in the period of the Lagrangian backward simulations (typically 10-20 days) can now be estimated by coupling to the output of a global Eulerian model, thus combining the advantages of both the high-resolution, high accuracy Lagrangian model and the Eulerian transport model with the ability to run for many years (at much lower resolution). Inversions using FLEXINVERT have been made for CH4 in Europe (Thompson and Stohl, 2014) and East Asia (Thompson et al, 2014). Methane inversions have also been made for the high northern latitudes for 2007 to 2011 and show higher emissions, relative to the prior, in Canada and Western Siberia, most likely owing to higher wetland emissions (paper in preparation). 
Atmospheric inversions for N2O have been made globally using the PYVAR inversion framework in collaboration with the Laboratoire des Sciences du Climat et l?Environnement, Gif sur Yvette, France. PYVAR uses the Eulerian global transport model, LMDZ, and its adjoint, thus enabling the fluxes to be optimized at the resolution of the transport model, i.e., 2.5 o × 3.75 o latitude by longitude. The inversion was made for 1999 to 2009 and focused on understanding inter-annual variations in N2O fluxes and how these depend on climate (Thompson et al., 2014b).

The proposed project will improve the knowledge of the emissions of CO2, CH4 and N2O and their budgets on local and regional scale at Northern latitudes, including the Arctic. CO2, CH4 and N2O are central greenhouse gases responsible for around 75% of the  man-made greenhouse gas forcing since the year 1750. These gases have both natural and human-related sources, and CH4 has particularly large potential sources in the Arctic region. In the project NILU proposes to develop a method integrating atmospheric  greenhouse gas measurements and inverse modelling in order to quantify the regional budgets of particularly atmospheric CH4. Attempt will also be made to quantify the regional budgets of N2O and CO2. The method is based on FLEXPART, combined with measurem ents from Birkenes, Andøya and Zeppelin, in addition to other greenhouse gas measurements from Europe and the Arctic available to NILU. Characterization of the isotopic signature of CH4 at Zeppelin is a part of the project. A synthesis of the sources cont ributing to elevated episodes of greenhouse gases at Zeppelin and Andøya will also be provided. Local CO2 fluxes from a pristine mire at Andøya will be analyzed as a part of the project to improve knowledge of the greenhouse gas emissions from this type o f ecosystem. These flux measurements supplements the source analysis based on inverse modeling method. In GHG-Nor there is also central to develop the institutional competence, and the project strongly supports the recent strategic greenhouse gas observat ional investments at NILU. The project is a collaborative project together with Bioforsk. Also activities strengthening the collaboration with other national and international institutes working on the understanding of the carbon cycle are a part of the p roject.

FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg

zEPISTEM: DEFINING STEMNESS BY ASSESSING THE EPIGENETIC BASIS OF PLURIPOTENCY IN EMBRYONIC STEM CELLS OF ZEBRAFISH

Tildelt: kr 5,3 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

FUGE-Funksjonell genomforskn.i Norg

Finansieringskilder

Temaer og emner