2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Landbruks- og matdep

Diverse

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Medisin og helsefag

Akershus

Oslo

Ukjent Fylke

Innlandet

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold

Vestland

Buskerud

Troms - Romsa - Tromssa

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Øvrige

Ukjent Sektor

Handlingsrettede programmer

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Nederland

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Ingen søknadstype

Forprosjekt (t.o.m. 2019)

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

Midlene fra SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD fordelt på år

Midlene fra SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD fordelt på fylker

Midlene fra SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD fordelt på fagområde

Professor

Modern oil and gas industry is to a large extent a knowledge and information industry. It is commonly agreed that the capacity of handling large amounts of information has a key impact on both added value and the ability to protect the natural environment . Techniques from computer science and informatics can make significant contributions to productivity and environment protection by improving the industry's ability to structure, transmit, process and share information. The recent years advance in informa tion technology make possible new work processes and more integrated cooperation between operators and vendors. The project is an important project since it targets the computer science challenges raised by IO Generation 2 in the drilling area. Building o n the Integrated Information Platform (IIP) ontology developed for the drilling area, IDP-D&C will provide new knowledge about modelling ontologies and methodologies in the drilling area.  This will provide improved quality of the drilling ontology, hopef ully, also extended it. Furthermore, the project will build up both highly needed competence and capacity at the university level on semantic web and ontologies. OLF considers these research tasks to be key factors for the successful implementation of IO G2.  

The project focuses two key areas identified in the program: Communication technology, communication- and information infrastructure and software technology and information systems.  Both Information Technology and Energy are strategic research top ics both in Rogaland and at UiS.

The consortium hasbeen working on this topic for some years. As the global market leader on development and delivery of integrated drilling systems, National Oilwell Varco will provide the project with valid use cases fro m current and future industrials needs related to oil and gas production emphasizing on drilling.

Integration of Data Processing in Oil and Gas Drilling and Completion

I 2001 utgjorde timotei, engsvingel og rødkløver 89%  av det totale norske frøavlsarealet på 31.174 daa.  Frøeng av disse artene sås med bygg eller vårhvete som dekkvekst. Det har hittil vært antatt at både kornhalmen i etableringsåret og frøhalmen i engå ra må fjernes etter tresking for å ikke å skade frøenga.  På grunn av mindre etterspørsel etter halm som dyrefôr har imidlertid norske frøavlere vansker med å bli kvitt halmen.  Dagens praksis innebærer ofte at frøavlerne betaler for pressing av halmen i rundballer, som deretter blir dumpet nokså tilfeldig langs veikanter og åkerrenner.  Slike baller er skjemmende for kulturlandskapet, og de utgjør en fare for avrenning til vassdrag.  Enkelte frøavlere vurderer nå å brenne frøhalmen, noe som vil medføre m iljøbelastning i form av røyk og risiko for at ilden kommer ut av kontroll.  Med en gjennomsnittlig kostnad  på 150 kr pr daa for leiepressing vil en alternativ metode for tilbakeføring av dekkvekst- og frøhalm spare norske frøavlere  vurderer nå å brenne frøhalmen, noe som vil medføre miljøbelastning i form av røyk og risiko for at ilden kommer ut av kontroll. Med en gjennomsnittlig kostnad  på 150 kr pr daa for leiepressing vil en alternativ metode for tilbakeføring av dekkvekst- og  frøhalm spare norske frøavlere for 4-5 mill. kr pr år. Prosjektet har som mål å utvikle kutting og spredning av korn- og frøhalm som et miljøvennlig og kostnadssparende alternativ ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver, samt å klarlegge agronomiske, mikroklimatiske og mikrobiologiske forhold ved en sl ik dyrkingsteknikk.   Prosjektsøker er Norsk frøavlerlag, som ønsker å engasjere Planteforsk og landbrukets forsøksringer til å gjennomføre FoU-arbeidet i prosjektet. Hovedvekt vil bli lagt på vanlige feltforsøk, og men det skal også gjennomføres inkubasj onsforsøk i laboratorium og felt, samt storskalaforsøk med frøavl i praktisk målestokk.  Resultatene fra prosjektet skal lede til to vitenskapelige publikasjoner og revisjon av dyrkingsveiledningene for frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.

Kutting og tilbakeføring av halrm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver.

Prosjektet består av to hovedkomponenter. En oversiktsundersøkelse med ca. 130 tilfeldig utplukkede melkekubesetninger og ca. 90 ammekubesetninger. I disse besetningene tas relevante prøver av kalver og ungdyr to ganger i året for å avdekke forekomst av v irus, bakterier, parasitter og immunstatus, og fôrings- og miljøforhold vil bli registrert. All forekomst av sjukdom, dødsfall, samt tilvekst blir registrert gjennom eksisterende helsekortordning, obduksjoner og prøvetaking. Denne delen vil gi oss kunnska p om norsk kalvehelse generelt.  Andre del av prosjektet vil omfatte ca. 60 besetninger med helseproblemer hos kalver eller ungdyr. Det kan være mange helsehendelser, høy kalvedødelighet, dårlig tilvekst eller lignende. Denne delen er et suplement til del en og vil også  avdekke  problem er av mer sjelden karakter.  Helse- og produksjonsdata vil bli sammenstilt med miljø- og fôringsforhold for å identifisere risikofaktorer for gode eller dårlige resultat. Helse og miljøforhold blir også sammenholdt med fremtidig mengde og kvalitet på kjøtt og melk fra dyra som har væ rt med i undersøkelsen. Dyra blir fulgt til de blir slaktet, eller har avslutta første laktasjon for å kunne vurdere kalvehelse mot produksjonsresultat. Dette er sentralt for økonomien i  husdyrproduksjonen.

Kalve- og ungdyrhelse i Norge.

Norsk epledyrking har ein positiv klang i samfunnet som produsent av sunne produkt med høg matvarekvalitet  i eit kulturlandskap med fruktbløming som både turistar og fastbuande set stor pris på. Men trass i dette er norsk kjernefruktdyrking inne i ei negativ utvikling der tal dyrkarar, arealet dei dyrkar og økonomien er redusert dei siste åra. Epleavlingane va rierer frå år til år på grunn av vekselbering der avlinga i bereåret er mykje større og ofte med redusert fruktstorleik og kvalitet enn i kvileåret. Dette er eit stort problem  for  fruktdyrkaren, og omsetnadsledane opplever dette som eit stort problem me d ustabil tilførsel av norske eple frå år til år.        Viktigaste rådgjerdene er å regulera avlinga i bereåret og auka blomstermengd og fruktsetjing i kvileåret.  Avlinga kan regulerast kjemiske middel  eller med hand under blomstringa eller på kartstadiet.  I dette prosjektet skal ein med grunnlag i noverande dyrkingspraksis og litteraturstudium om vekselbering og avlingsregulering:  -          Finna optimalt avlingsnivå med høg kvalitet hjå epletre der avlinga vert regulert med hand  -          Undersøkja vekst og utvikling av trea der avlingsnivået vert regulert med miljøvennlege middel  -          Med basis i vekstforsøk i små- og storskalaforsøk i Hardanger, implementera resultata til fruktdyrkarane

Vekselbering i eple - årsaker og tiltak.

One of the main purpose in improving our knowledge of nutrient requrements and supplementation to ruminants is to optimise resource utilization and minimize production costs.  During the last years, our knowledge of dietary protein evaluation for diary cows has increased, and in Norway a new semi-mechanistic feed evaluation system has been developed, which has improved the efficiency of protein feeding in dairy cows. Further im provement in prediction of dietary effects on milk protein production requires an improvement of our basic understanding of factors affecting intermediary metabolism of amino acids and glucogenic substrates. Important areas of future research are metaboli sm of nutrients in the gastrointestinal tissues and the liver, because it plays a dominant role in nutrient delivery to the mammary gland and in determining the ultimate quantify and patterns of metabolites available for milk synthesis. Moreover, focus al so should be placed on the nutrient supply x genotype interaction since it is suggested that high genetic merit cows are more efficient because they partition the available nutrients differently from low genetic merit cows. In  this project we will study milk protein response to abomasal or intravascular infusion of glucose or amino acids in cows with different genetic merit.

Milk protein response to abomasal or intravascular amino acid or glucose infusion in dairy cows with high or low genetic merit.

Osteochondrose (OC), har stor betydning i  norsk husdyrhold. OC defineres som en fokal svikt i den enchondrale forbeiningsprosessen som gir sykdom på flere dyrearter og på menneske. Den eller de utløsende faktorene som fører til nekrose av vekstbrusk med påfølgende mangelfull forbeining  og  dannelse av osteochondrale fragmenter, er fortsatt ukjent. På gris har en ved  studier av vekstbrusken i kneleddet hos unge dyr funnet sammenheng mellom skade i blodkarene i brusken og utvikling av OC. Hos føll viser undersøkelser at skader i leddbrusken sees mellom 3 og 5 mnd. Det er derfor aktuelt å studere predileksjonsteder for OC på føll tidlig i forløpet fra fødsel til ca. 6 måneders alder. Hos hest er det vist at OC har en betydelig arvbarhetskomponent, noe som  indikerer at det finnes gener eller genkombinasjoner som betyr mye for utrykket av sjukdommen. Kjennskap til slike gener hos hest vil ha stor økonomisk betydning. Videre regnes OC for å ha stor betydning også på andre dyrearter,  inklusivt andre husdyr og hos mennesket. Et studie av gener relatert til bruskutvikling generelt og til OC spesielt vil derfor ha store komparative aspekter.Prosjektets overordna målsetting er ved hjelp av  patologisk/klinisk og molekylærgenetiske teknik ker å kartlegge faktorer som er bestemmende for dannelse av osteochondrale fragmenter hos hest.

Osteochondrose hos hest.

Tarmfloraen hos slaktefjørfe har stor betydning for matbåren smitte av mennesker, samt helse og produksjon hos fjørfeet. Tarmfloraen er et produkt av blant annet fôring, ytre miljø, smitte, bruk av antibakterielle midler, miljø i tarmen og et samspill mel lom disse faktorene. I tillegg til samspillet mellom totalflora og driftsforhold, vil vi vektlegge undersøkelser av to spesifikke tarminfeksjoner. Norsk og internasjonal fjørfekjøttproduksjon står foran store utfordringer når det gjelder matbåren smitte ( Campylobacter jejuni) og sjukdom hos dyra (Clostridium perfringens) med utgangspunkt i mage-tarmkanalen hos dyra. Ved bruk av 16S rDNA array analyser og ekte tid PCR er vi nå i stand til å kunne kvantifisere sammensetningen av komplekse bakteriesamfunn, i nkludert bakterier som ikke lar seg dyrke med konvensjonelle teknikker. Vi ønsker å bruke 16S rDNA teknikkene for å beskrive tarmfloraen hos fjørfe. Til den innledende kartleggingen av totalfloraen skaffes materiale  fra klinisk friske, kommersielle slaktekyllingflokker under ulike driftsforhold, samt fra forsøk med kyllinger som forventes å ha til dels svært ulik tarmflora. Deretter skal effekten av antibakterielle fôrtilsetninger undersøkes. Til slutt vil samspille t mellom totalflora, Clostridium perfringens og Campylobacter jejuni bestemmes. Resultatene vi kommer frem til vil både kunne brukes til forbedring av dyrevelferd og til produksjon av sikrere mat.

Totalfloraens betydning for clostridium perfringens- og campylobacter jejuni-kolonisering av tarmen hos slaktekylling.

Plantene har et forsvarsystem som blir aktivert når de gjenkjenner en angripende sykdomsorganisme. Det samme forsvarssystemet blir også aktivert med visse stoffer som kommer fra eller som likner stoffer fra sykdomsorganismer, eller med molekyler som likne r de molekylene som deltar i signaloverføringen inne i planta. Planta vil da være i beredskap slik at den er i bedre stand til å forsvare seg mot påfølgende angrep av virkelige sykdomsorganismer. Dette kalles indusert resistens. Visse former for abiotisk stress kan også indusere sykdomsresistens. Tilsvarende kan inducerbehandling med ulike forsvarsaktivatorer påvirke plantenes resistens mot andre typer stress enn sykdommer. Resistensinduserende stoffer (forsvarsaktivatorer) kan utnyttes i praktisk dyrking  for å redusere sykdomsproblemer. I dette prosjektet skal effekten av ulike forsvarsaktivatorer på resistens i hvete mot Fusarium culmorum og Microdochium nivale undersøkes. Studier av infeksjonsprosessen ved hjelp av  mikroskopi og eventuelt molekylære metoder vil gi informasjon om hvilke induserte egenskaper det er som hemmer soppene i deres infeksjon og vekst i planta. Samspillet mellom kuldestress og behandling med forsvarsaktivatorer på sykdomsresistens og infeksj onsprosess vil undersøkes.

Trygge avlinger og god plantehelse ved hjelp av indusert sykdomsresistens.

An ongiong co-operation between the Norwegian Crop Research Institute and Chemical Ecology Group, SLU Alnarp has given some most promising results. The goal is to identify volatile compounds from rowan, Sorbus aucuparia, which guide mated females of apple  fruit moth, Argyrestia conjugella, to oviposition sites. Volatiles from rowan are to be analysed by gas chromatography and mass spectrometry. Antennal perception of these compounds  by female moths will be studied and leading to behavioural studies. Lure s with synthetic or purified authentic compounds will be formulated for laboratory and field tests on female attraction. The knowledge will be used to develop a species-specific and environmentally safe control technique for apple fruit moth, the most imp ortant insect pest on apple.  The work involves education of a PhD candidate in agricultural entomology at Agricultural University of Norway with Trond Hofsvang as supervisor.

Control of apple fruit moth (Agyresthia conjugela Zeller) by attractive volatiles emitted from rowan (Sorbus aucuparia L.)

Siden selen (Se) er av fundamental betydning for menneskers og dyrs helse er den lave Se-statusen og -tilgjengeligheten i skandinaviske jordsmonn bekymringsfull.  Tilført Se via gjødsel akkumuleres i de øverste, organisk rike sjiktene i jordsmonnet og kun  en begrenset del tas opp i planten. Hvordan innholdet av organisk materiale i jord påvirker Se-tilgjengeligheten, og hvordan endringer i pH og redoksforhold, påvirker tilgjengeligheten av det organisk bundne Se skal kvantifiseres i dette prosjektet. Fors tåelse av disse sammenhengene er nøkkelen til å kunne gjøre risikovurderinger m.h.p. mulig Se-avrenning i fremtiden. Det er svært viktig at jorda forvaltes ”riktig”, for å hindre ukontrollert mobilisering av Se. Se på avveie, i avrenning fra jord eller i drikkevann, selv bare i marginalt høyere konsentrasjoner enn det vi har i dag,  er giftig. Organiske Se-forbindelser finnes løst i jordvæske og noen tas effektivt opp av planter. I mennesker og dyr vil Se i uorganisk form skilles raskt ut, mens organisk Se lagres i kroppen og har dermed større helsemessig betydning. Her vil organiske Se-kilder,  som selenmethionin og fiskeavfall, undersøkes nærmere som alternativ til uorganisk Se-gjødsel. – Fiskeavfallet utprøves av  ressursmessige hensyn, for bedre utnyttelse av Se som allerede finnes i næringskjeden.

Selen - optimalt planteopptak, uten tap!

Although recent international legislation recommends loose housing systems for egg-laying hens, there are severe problems with fearther pecking, cannabilism and nervousness even in these alternative housing systems.  Difficulties in eliminating these beha vioural problems may be related to the fact that most research in chickens has focused on studying the adult egg-laying bird with no consideration of the stressors to which the parental generation may be exposed.  There is evidence from findings in other species indicating that effects of environmental stress to which hens are subjected may affect the development of physiology and behaviour in their progeny.  This project therefore aims to study the effects of hormonal manipulation of the prenatal environ ment for chicks to illuminate effects on fearther pecking, cannabilism, nervousness and reduced ability to cope with the social environment.  One challenge in the present project will involve the development of good methods  for experimental manipulation of the prenatal hormonal environment.  The knowledge gained through this project will form a basis for making recommendations regarding legislation and production rutinenes aimed at improving the welfare of laying hens as we ll as their parents by reducing the above-mentioned behavioural problems and the sources of stress causing them.

NKJ 117 - Modification of rearing conditions to improve welfare of layers: Basic and applied ethological studies.

Norske myndigheter har satt seg som mål at ti prosent av jordbruksarealet skal være økologisk i løpet av 2010. For grønnsaker er ambisjonen at 15% av markedet skal dekkes av økologisk produkter. Dette gjelder også veksthusgrønnsaker, hvor den økologiske p roduksjonen i dag knapt er registerbar i markedet. Vellykka økologisk dyrking av veksthusproduksjon. Pr. i dag er dette en sjelden kombinasjon. Erfaringer fra andre land viser at økologisk produksjon utvikler seg raskest og best når dyktige veksthusprodus enter legger om driften til økologisk produksjon. Forutsetningen for at disse produsentene skal legge om driften til økologisk dyrking, er at de økonomiske utsiktene er attraktive. De faglige utfordringene en her står overfor, er store, og et sentralt spø rsmål blir hvilke endringer som må gjøres i den konvensjonelle produksjonen av veksthusgrønnsaker før dyrkingsformen kan aksepteres som økologisk. Tilpassing av gjødsling og valg av dyrkingsmedium er de første oppgavene som skal avklares gjennom FoU. Klare krav, økt kunnskap og tilgangen til et rasjonelt dyrkingskonsept vil gi et bedre grunnlag for interessante produsenter til å vurdere økonomien knyttet til omlegging til økologisk dyrking. I den forbindelse er storskalademonstra sjoner og god kunnskapsoverføring viktige hjelpemidler.

Økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker.

Det samla arealet med økologisk fruktproduksjon utgjer knapt 2% av det totale arealet av frukt i Noreg. Skal ein nå norske styremakter sitt mål om auke i fruktdyrkinga må lønsemda i produksjonen aukast. Resultat frå undersøkingar i økologisk eplefelt har vist at skadegjerarar som eplekurv, kjølelagersopp, rognebærmøll og gnag av ulike sommarfugllarver var viktigaste årsaker til at epla ikkje var salsvare. Det er såleis særleg trong for FoU innan området plantevern for å auke arealet og produksjonen av øko logisk frukt.

Jorddekke og jordkultur i trerekkja skal testast som effektive tiltak mot både epleskurv, ulike sommarfugllarver og ugras. Teorien er at jorddekket stimulerar til nedbryting av bladverk med soppsmitte, til etablering av nyttedyr og konkurre rar med problemugras som t.d. kveke. Mot skadedyr som rognebærmøll og tidlege vi klarer treng ein spesifikke tiltak for å unngå økonomisk skade. Mot rognebærmøll skal tiltrekkjande lukt frå rogn testast i fangstfeller rundt eplehagar i år med fare for ang rep. Ein vil arbeide aktivt med implementering av desse tiltaka i praktisk dyrking ved å arrangere årlege markdagar, fagmøte og gjennom publisering.


Plantevern i økologisk fruktdyrking.

Formålet er å dokumentere effekter av dyreassistert terapi (AAT) med husdyr i landbruket på mennesker med psykiske lidelser, spesielt angst og depresjoner. Prosjektet skal dokumentere erfaringer gårdbrukere, helseinstitusjoner og kommuner vil ha nytte av.  Ingen vitenskapelige erfaringer (men en del praktiske) finnes for denne terapiformen som kan avklare under hvilke forhold effektene er størst og hvilke begrensninger som gjelder. Som ledd i forskning og kompetanseutvikling innen Grønn omsorg skal det der for i samarbeid med psykiatriske enheter, kommuner og gårdbrukere gis et arbeidsrettet terapitilbud med dyrestell (storfe og sau) 3 timer pr. dag, to dager ukentlig i 3 måneder hvor kontakt og interaksjon med dyra er sentralt. Det vil blant annet bli regi stert hvordan og i hvilket omfang pasientene kommuniserer med dyra. Graden av angst, depresjon, selvfølelse, livskvalitet, trygghetsfølelse, mestringsevne og  arbeidsevne vil bli undersøkt før og etter denne perioden ved intervjuer basert på anerkjente spørreskjemaer med pasientene, pasientenes psykiatrifaglige kontaktpersoner og gårdsbrukere. Tilsvarende spørreundersøkelse vil bli foretatt 6 måneder seinere f or å måle evt. langtidseffekter. Metodene er utprøve i et pilotprosjekt. I tillegg vil spørreundersøkelsen av 100 bønder som deltar i Grønn omsorg bli foretatt. Prosjektet inkluderer stipendstilling og innebærer samarbeid mellom NLH, Universitetet i Oslo,  Wageningen University og bondeorganisasjoner.

Grønn omsorg med husdyr i landbruket for mennesker med psykiske lidelser.

Loose housing of dairy cattle under extensive conditions is becoming increasingly popular in the Nordic countries. This type of housing often involves large dynamic groups with a heterogeneous age composition. In groups of calves, the knowledge of the eff ects of group size, continuos introduction of new individuals, and a large variation in age on behaviour, health and production is limited. In large dynamic groups of calves, computer controlled milk feeders are typically used, but research on how to intr oduce calves to the feeder is also needed. Computer controlled milk feeders represent a considerable investment for the farmer, and typically over 20 calves share one feeder for this system to be viable. However, the milk allowance, the patterning of milk  meals (size and number) as well as then weaning method may affect the way the calves make use of the feeder and thus then level of competition for access to it. Research on how the calves use the feeder depending on the way the  feeder is managed, may improve animal welfare and result in a more optimal use of feeders. Another concern about group housing of calves is then risk of cross-sucking (sucking of the body of other calves). Also with regard to dairy heifers and cows, farm ers are increasingly concerned about problems with inter-sucking, and milk stealing, and how inter-sucking is connected to cross-sucking in group housed calves. Details on background, material and methods, and aims of the national projects are given in then attached project description. The experiments will primarily be carried out in the first three years of the project period, and published in scientific intern ational journals during then last years of the project period. A more detailed time table is given in the introduction to the project description. All the experiments will be carried out with detailed recordings of behaviour, health and production. The ex periments will be carried out in close co-operation between the Nordic countries involved. Preliminary results will be presented and evaluated at meetings twice a year.

NKJ 118 - Behaviour and welfare of dairy cattle housed in large groups.

The epidemiology of Phytophthora infestans (P.i.) in potato has changed dramatically because of sexual reproduction that became possible after introduction of both pathogen mating types in Europe in the late 1970’s. From 1845 untill this period only one m ating type was present in Europe. In the Nordic countries,  the evidence for a change in the P.i. epidemiological behaviour  has become more and more clear during the period 1997-2001. The existing late blight forecasting models and decision support syste ms (DSS) in the Nordic countries (and most other EU countries) are based on algorithms for pathogen behavior developed on experimental data from the 1950’s and 1960’ s. These data are is not reliable any longer. At the same time political action plans in the Nordic countries demands potato growers to minimise the pesticide use. To reach this goal it is vital to update existing decision support system with new biological data.  The objective of this project is to evaluate and quantify epidemiological parameters of the ”new” population (s) of Phytophthora infestans in the Nordic countries. Obtained results will be implemented in existing and new forecasting - and decision support  systems for late blight control. During the project a common framework for development of a core Internet based late blight decision support systems will be developed. This framework will secure that future development of late blight DSS applications and  components can be exchanged between partner countries.

NKJ 119 - Studies on the new Nordic populations of Phytophthora infestans to improve potato late blight forecasting and control.

Formålet med prosjektet er å undersøkje om eit ikkje-antibiotisk driftsopplegg for kommersielt slaktekyllingoppdrett kan erstatte dagens opplegg som er basert på bruk av koksidiostatika med antibiotisk effekt. Dette inneber samanlikning av ulike driftsopp legg hos kommersielle slaktekyllingoppdrettarar. Ei av dei største utfordringane i dette prosjektet, vil vera å sikre god datakvalitet. For å oppnå det, trengst tett oppfølgjing overfor rugeri, fôrprodusentar, slaktekyllingoppdrettarar og slakteri. Det se ntrale helsemessige utfallsmålet er Clostridium perfringens-assosiert sjukdom, som er det største helsemessige hinderet for å avslutte bruken av antibakterielle fôrtilsettingar. Dette utfallet blir målt som frekvens av kyllingar som blir kasserte på grunn  av leverforandringar ved slakting. Erfaringsmessig er dette ein god indikator på Clostridium perfringens-assosiert sjukdom i flokken. Ein sentral indikator på produksjon og økonomi er fôrutnytting, målt som kg fôr per kg slaktevekt.
 Dette prosjektet vil  gi informasjon om effekten av ein kombinasjon av koksidievaksinasjon, tilførsel av naturleg tarmflora og redusert belegg. Saman med kunnskap frå andre prosjekt (om immunitet og vaksinasjon mot Clostridium perfringens samt fôringsmessige tiltak), vil resu ltata vise kor langt ein har kome i arbeidet fram mot eit slaktekyllingoppdrett uavhengig av antibiotiske fôrtilsettingar.

Helse og produksjon hos kommersiell slaktekylling oppdretta utan ionofore koksidiostatika i fôret.

Praktisk talt alt kraftfôr blir i dag pelletert, da dette gir en økonomisk gevinst i form av bedre næringsverdi og lettere håndtering. Imidlertid er varierende og dårlig pelletskvalitet et uløst problem i norsk kraftfôrproduksjon. Formålet med dette prosj ektet er å få en bedre forståelse av faktorer som påvirker pelletskvalitet, slik at kraftfôrindustrien kan få et verktøy fro å optimalisere pelletskvaliteten med tanke på teknisk kvalitet og høy næringsverdi for dyra.  I første del av prosjektet vil vi arbeide med nøye definerte næringskomponenter som stivelse, protein, fett og fiber, og studere samspill med prosessbetingelser og samspillet mellom disse komponentene. I andre del av prosjektet vil vi ta utgangspunkt i ku nnskapen frembragt i første del til å studere kraftfôrråvarers samspill med prosessbetingelser, og samspillet mellom ulike råvarer. Fokus vil særskilt være på norskproduserte råvarer som er eller vil bli betydelige komponenter av kommersiell kraftfôr. I d isse studiene vil teknisk kvalitet og næringsverdi være sentrale responsparametre. I tredje del av prosjektet vil fokus være rettet mot utvikling av multivariate modelle som kan brukes av industrien til å forutsi og optimalisere pelletskvalitet ved en git t råvaresammensetning.

Forbedring av pelletskvalitet ved bruk av fôr med høyt innhold av norske råvarer gjennom optimal utnyttelse av fôrteknologi.

Godt avmodnede poteter gir normalt den beste kvaliteten, både til matpoteter og til industriformål. Umodne poteter har både svakere skall og dårligere lagringsevne, og ved fritering gir de lavere utbytte, mørkere produktfarge og trolig mer akrylamid. Prob lemet med umodne poteter er spesielt stort i Norge, på grunn av kort vekstsesong og bruk av relativt seine sorter, og bransjen gir undersøkelser om dette temaet høy prioritet. Kjemisk risdreping med Reglone 7-14 dager før høsting er vanlig i dag, som en forsikring mot tørråte på potetene, og fordi det er antatt å gi bedre modenhet og kvalitet. Norske forsøk tyder imidlertid på at ”tvangsmodning” av umodne poteter ofte kan ha en  negativ effekt på kvaliteten. Ettersom tidlig vekstavslutning medvirker til lavere avlinger og Reglone har miljømessige betenkeligheter, vil det derfor være både faglige, økonomiske og miljømessige grunner for en mer behovsprøvd kjemisk risdreping. Prosjektet skal bidra til mer behovstyrt bruk av risdreping i forhold til tørråteforekomst og kvalitetsegenskaper. Det skal arbeides med kriterier for avmodning og tørråtesmitte for ulike sorter, dvs kriterier for å vurdere når naturlig avmodning gir bedr e resultat enn nedsviing. I prosjektet vil det bli målt tørråteforekomst på ris, i jord og på knoller. Viktige kvalitetsegenskaper vil være flassing, tørrstoff, lagringsevne, rust og andre indre/ytre kvalitetsfeil, respirasjon, fysiologisk alder, smaksege nskaper friteringsfarge og ulike forløpere for akrylamid.

Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter.........

Formålet er å videreutvikle, teste og optimalisere produktet ”Bioskiva” som er en hygienisert næringsskrive for plantedyrking og økologisk plantevern. Bioskiva produseres av Bioskiva a.s. som er lokalisert til gården Vestråt på Ørlandet i Sør-Trøndelag. E ieren Svein Lilleengen driver økologisk melke- og kjøttproduksjon og skiva er en skyggeskive basert på fiber fra husdyrgjødsel og produsert maskinelt. Den flytende delen av gjødselen blir etter rensing i et biofilter som gir en luktfri næringsblanding for  planter, i dag markedsført og solgt gjennom Hydro Fritzøe og Coop-kjeden.  Arbeidet som skal gjennomføres i prosjektet er en videreføring av en utprøving ved NTNU som startet på slutten av 1990-tallet, men som stoppet opp pga mangel på økonomiske midler. I det pågående prosjektet vil det fokuseres både på de mangler som i de inn ledende utprøvinger ble påvist, men også på de potensielle muligheter som Bioskiva representerer. Hovedmålet er å utvikle tiltak innen økologisk plantevern gjennom bruk av essensielle oljer fra norskproduserte urter mot ugras og insekter i korsblomstrete vekster. Man søker å finne fram til en teknikk som sikrer at de aktive stoffene mot insektene slipper ut fra skivene (slow release) i hele den perioden insektene skader kulturplantene. Det overordnete målet er å øke produsentenes inntekter og sikre bedre kvalitet på forbrukernes matvarer.

Videreutvikling av bioskiva - Et produkt for økologisk plantevern.

Vekst- og avlingsfaktorer ved tidligproduksjon av jordbær i plasttunnel skal undersøkes, med målsetting å oppnå  en lønnsom og forutsigbar produksjon med god og homogen fruktkvalitet før den tidlige frilandsproduksjonen på friland starter.      Den anvendte delen av prosjektarbeidet skal konsentreres om virkninger av klima, plantemateriale og dyrkingssystem ved dyrking under tak Optimalisering av klimatiske faktorer som lys, temperatur og fuktighet skal tilstrebes innenfor de klimaregimer s om er mulig å oppnå ved dyrking i tunnel. Optimale ledetall i vekstmediet skal kartlegges. Sortstesting, implementering av kunnskap omkring vanning, gjødsling og plantevern, samt markdager og fagmøter inngår i denne delen av prosjektet.      Den forskningsbaserte delen av prosjektarbeidet skal konsentreres om videre arbeid med utvalgte deler av disse problemstillingene med sikte på å skaffe fram basiskunnskaper for stabil tidligproduksjon av jordbær. Det skal her legges vekt på å finne å rsaker til variasjonen i fruktkvalitet innen plante og i plantebestander for hovedsorten ’Korona’ ved produksjon basert på produksjonsklare planter. Sortsforskjeller på fruktkvalitet skal kartlegges. Det skal også her legges hovedvekt på virkning av lys, temperatur, og luftfuktighet på kvalitet, avling og tidlighet. Videre skal virkningen av utvalgte plantemorfologiske forhold undersøkes for å finne dyrkingsmetoder som gir optimal fruktkvalitet og optimale source/sink-forhold i planter og plantebestander.  Tynning av skudd i eldre planter og påvirkning av dyrkingstemperatur, lysklima og luftfuktighet i ulike utviklingsfaser for planten vil bli prioritert i dette arbeidet.

Optimalisering av avling og fruktkvalitet i jordbær ved påvirkning av klima.

Hovedmålet med dette 5-årige utviklingsprosjektet er å bedre matvaresikkerheten og effektivisere norsk kraftfôrproduksjon ved å ta i bruk større mengder av egenproduserte proteinrike kraftfôrråvarer til våre tradisjonelle husdyr, og dermed også redusere f aren for overproduksjon av fôrkorn. Denne målsettingen kan oppnås ved:
- Å øke dyrkingen av rybs og ta i bruk vesentlig større arealer til dyrking av raps
- Ta i bruk erter

For å kunne oppfylle hovedmålsettingen på en økonomisk optimal måte, kreves mer k unnskap om hele produksjonskjeden. Det er viktig å ha kunnskaper og erfaringer under norske forhold som grunnlag for å velge de riktige sortene og linjene og optimalisere dyrkingsbetingelsene samt kunne gi gode råd for optimal bruk av disse proteinrike fô rmidlene i kraftfôrblandingene. Denne kunnskapen og erfaringer skal vi framskaffe ved å gjennomføre utprøvinger i felt hos plantedyrkerne og gjennomføre utprøvinger med dyr.
Målsettingen er å utvikle grunnlaget for en produksjon av raps på 50-60 000 daa, rybs på 250-300 000 daa og erter på 100 000 daa i løpet av en 5-årsperiode. Anvendelsespotensialet for prosjektresultatene er 55-65 mill kr pr år.

Alternative proteinrike kraftfôrråvarer.

Prosjektet vil omfatte ca. 30 NRF slakteokser og inkluderer produksjonsforsøk og vomfysiologiske studier hos okser. Alle oksekalvene vil få økologisk fôring, godkjent etter retningslinjer gjeldende fra 1.1.2001, fra fødsel og fram til kalvene er 6 måneder gamle. Fra 6 måneders alder og fram til slakt ing vil dyrene bli inndelt i 4 grupper. To grupper av okser vil få intensiv framfôring med konvensjonelle rasjoner og to grupper av okser vil få intensiv framfôring med økologiske fôrrasjoner. Alle oksene vil få individuell fôring. Målet et at oksene på ø kologisk fôring skal oppnå like høy tilvekst som oksene på konvensjonell fôring. De økologisk sammensatte fôrrasjonene er basert på surfôr, poteter og kornfôr, i tillegg til rapsfrø og erter. Fôrrasjoneen vil inneholde over 60% grovfôr på energibasis og d ermed tilfredsstille kravet for økologisk produksjon gjeldende fra og med 2001. Fôrrasjoner til slakteokser basert på grovfôr vil ofte inneholde lite protein. Et tilstrekkelig innhold av protein i fôrrasjonen er svært viktig for at vommikrobene skal fungere normalt. En okse i hver fôrgruppe vil derfor bli fistulert med en vomfistel, og proteinmetabolismen i fordøyelseskanalen studert. Prosjektet vil dermed både inkludere produksjonsegenskapene ved økologiske fôrrasjoner og kartlegge  hvordan ulike fôrrasjoner virker inn på proteinomsetningen til slakteokser. Resultatene fra prosjektet vil kunne brukes direkte til å gi råd og veiledning ved produksjon av økologisk storfekjøtt i praksis og samtidig øke kunnskapen om proteinomsetningen hos slakteokser.

Økologisk produksjon av storfekjøtt

Myndighetene har som målsetning at ti prosent  av det totale jordbruksarealet skal være omlagt til økologisk areal innen 2009. Ved beslutninger på bruksnivå om å legge om til og å opprettholde økologisk drift må bl.a. lønnsomhet og risiko vurderes. Analyser av risiko i økologisk drift har vært fravær ende i Norge. Også internasjonalt er få studier utført, og det er et klart behov for mer forskning på området.  Målet med dette samarbeidsprosjektet mellom NILF, NORSØK og NVH er å øke kunnskapen om risiko og risikohandtering innenfor økologisk jordbruksproduksjon. Det vil være et omfattende internasjonalt samarbeid i prosjektet (bl.a. med Wageningen, Nederland og Danmarks JordbrugsForskning). Både biologisk og økonomisk risiko inngår. Anerkjente teorier og metoder innen statistikk og risikoanalyse vil tilpasses problemstillinger i økologisk jordbruk. Prosjektet vil ta for seg omfang av risiko i økologisk jordbruksproduksjon, strategier som økologiske produsenter nytter for å handtere risiko og gardsmodeller for å analysere økonomisk optimal tilpasning under usikkerhet i økologisk jordbruk. Prosjektet vil omfatte gardsbruk i omleggingsfasen og ferdig omlagte bruk. Resultatene av prosjektet vil komme direkte til nytte for rådgivere og gardbrukere, og vil bidra med vesentlig informasjon for politiske og forvaltningsmessige tiltak/beslutninger.

Risiko og risikohåndtering i økologisk jordbruksproduksjon

Our principal objective is to improve management of apple scab through development of accurate models of inoculum development and release, and thereby reduce fungicide use and yield loss. Apples are an important fruit crop in Norway, and worldwide. All ma jor apple varieties are highly susceptible to scab, thus the disease can only be controlled in commercial production by fungicide sprays. The causal pathogen overwinters in fallen infected leaves, and during spring rain release spores that infect emergent leaves and fruit. The need for these sprays (up to 20 per season) is closely tied to maturity and release of the overwintering spores. This relationship, which could largely determine the timing and efficacy of fungicide applications, has not been fully e xploited in management of apple scab due expertise of two leading labs in this field, a wealth of historical data, and novel equipment specially designed for these studies to fulfil our principal objective. Substantial reductions in fungicide use, yield l oss, development of pathogen resistance, and environmental degradation are all anticipated benefits of the proposed research.

Forecasting inculum development and release by the apple scab pathogen for improved disease management.

Jordbærsnutebillen er en insektart som påfører jordbærplanter betydelig skade.    Billen overvintrer i gammelt løv etc. og oppsøker jordbærplanter om våren. Etter parring legger hunbillen et egg i en blomsterknopp før den snitter stilken til knoppen slik  at den tørker inn. I konvensjonelt landbruk sprøytes jordbær med ulike preparater for å hindre slike insektskader. Det har resultert i at 80% av norskproduserte jordbær innholder rester av sprøytemidler. Innen økologisk landbruk benyttes andre metoder so m jordbearbeiding, fjerning av dødt plantemateriale, dyrking på plast etc. for å h indre insektskader. Tross disse tiltakene er man i de fleste strøk av landet plaget av insektskader på jordbær. Dette prosjektet tar sikte på å studere om det finnes substa nser som plantene produserer for å beskytte seg mot insektskader, og om det er mulig å benytte disse substansene i utviklingen av en ny plantevernsmetode. Dette vil bli undersøkt ved at duftkomponenter fra jordbær blir identifisert for så å studere hvilke  av disse substansene jordbærsnutebillen benytter ved sitt vertsvalg. I dette arbeidet vil det bli benytet både elektrofysiologiske registreringsteknikker av luktrespons og atferdstester i laboratorium og i felt. Resulatene fra disse forsøkene vil så bli  anvendt i utvikling av en plantevernsmetode som enten baser er seg på repellenter som frastøter billen fra plantene eller attraktanter som tiltrekker insektene til feller.

Utvikling av plantevernmetode for beskyttelse av jordbær (Fragaria xananassa) mot skader påført av jordbærsnutebillen (Anthonomus rubi)

Veterinære restriksjonar, først som følgje av mædiutbrot og seinare ytterligare aktualisert med scrapie, har skapt ein ny situasjon for avlsarbeidet på sau.
Vêrar kan i hovudsak ikkje lenger flyttast mellom avlsgrupper (vêreringar), og i dei hardast ramma  områda skal desse avlsgruppene ikkje vera større enn fire buskapar. Dette har ført til ei auka satsing på kunstig sædoverføring (KS) når det gjeld imseminasjonsteknikk og omfang. Nå er det heilt nødvendig å tilpassa dei siste åras utvikling innan KS til strukturen i avlsarbeidet på sau. KS på sau har potensial til betydelege avlsmessige fordelar. Rasjonelle avlsopplegg med KS revolusjonerte  til dømes storfeavlen og svineavlen i si tid.

Ved bruk av KS vil ein kunne få moglegheit for sterk seleksjon av a vkomsgranska vêrar, moglegheit for sikare avlsverdivurderingar og ei endå meir effektiv spreiing av avlsframgang, for å nemna noko. Dersom prosjektet viser at saueavlen kan effektiviserast ved bruk av KS, vil dette få stor betydning for gjennomføringa av det framtidige avslarbeidet på sau.

Prosjektet vil utdanna ein dr. scient, med veiledning frå Institutt for husdyrfag. Det vil gje kompetanseheving innan avlsarbeidet på sau både for Norsk sau- og geitalslag og Institutt for husdyrfag. Det kan og koma av lsforskinga på andre husdyrslag til gode.

Både bonden og samfunnet er tjent med eit effektivt avlsarbeid, ved at ein pr. innsatsfaktor får mest mogleg igjen. Effektiviseringa kan medføre billigare kjøtt til forbrukaren og betre inntekt for bonden.

Saueavl med kunstig sædoverføring.

I dag foregår kun 1,5 prosent av grønnsakproduksjonen etter økologiske retningslinjer. Det er således langt fram til de politiske målsettingene om 15 prosent dekning med økologisk dyrkede grønnsaker. Skal dette lykkes må flere av våre dyktigste "konvensjonelle" grønnsakdyrkere legge om sin drift til økologisk. Disse befinner seg i områder m ed lite husdyr og har således begrensede muligheter til næringsforsyning gjennom husdyrgjødsel til sin produksjon. Hovedutfordringene i en økologisk grønnsakproduskjon uten bruk av organisk gjødsel vil derfor være å få til et vekstskifte som sikrer næring sforsyningen ved hjelp av grønngjødslingsvekster, samtidig som man forebygger spredningen av ugras og tilrettelegger for effektiv ugraskontroll.   Undersøkelsene vil bli gjennomført på Planteforsk avd. Landvik på et areal som er blitt drevet økologisk i 7 år. Det legges ut fire ulike vekstskifter i et 5-årig omløp. I to av de fem årene dyrkes det "nærende vekster" som kløver, mens det dyrkes grønnsa ker med ulikt næringsbehov (kålvekster, løk og gulrot) de tre andre. Forskjellig utstyr/metoder for ugrasbekjempelse vil bli utprøvd. Det tas ut jord- og planteprøver som grunnlag for føring av næringsregnskap. Videre vil det bli tatt avlings- og produkva litetsmålinger samt foretatt ugras- og arbeidstidsregistreringer. Det vil også bli gjennomført lagringstester med grønnsakene.

Optimalt vekstskifte for sikker økologisk grønnsaksproduksjon.

Prosjektet tar sikte på å kvantifisrere det potensialet jordas stedegne mineralmateriale har til å forsyne kornplantene med mikronæringsstoffene sink, mangan og kopper. En ønsker å utvikle metoder som gjør at mikronæringsstoffene i jorda kan utnyttes bedr e. <.zeta.> bruke vekster med dyptgående røtter som underkultur i vekstomløp kan bidra til at en større del av jordas ntaurliger reserver av mikronæringsstsoffer blir tilgjeng elige for hovedveksten. Samtidig ønsker en å finne fram til organisk eller uorg anisk materiale som innholder mikronæringsstoffer, slik at disse stoffene ikke representerer noen minimumsfaktor i planteernæringen, og slik at en kan opprettholde en ønskelig reserve av mikronæringsstoffer i kulturjorda over tid. En vil undersøke jord i  området på Sør-Østlandet hvor mangel på mikronæringsstoffer ofte er et problem. Prosjektet vil omfatte markforsøk, karforsøk og laboratorieundersøkelser. I markforsøkene vil en ta med korn i omløp med belgvekster (eng med høyt innhold av en belgvekst). I  kornårene vil kløver/timoteieng tjene som dekkveskt eller underkultur. I veksthusforsøkene undersøkes plantetilgjengeligheten av det Zn, Mn og Cu som frigjøres fra steinmjøl og kompostmateriale. I laboratoriet kvantifiseres frigjøringen av Zn, Mn og Cu f ra ulikesteinmjøl og komposttyper.

Tilgang på sink, mangan og kopper innen økologisk mat- og fôrkornproduksjon på Sør-Østlandet

Felleskjøpet er en betydelig produsent av tørrfôr fôr til hund og katt. Fôret er hovedsakelig basert på norske råvarer, man når det gjelder animalske protein- og fettråvarer bortsett fra fiskemel, ser vi oss tvunget til å anvende importerte råvarer. Dette  på grunn av at tradisjonelt norskprodusert kjøtt- og beinmel og fett ikke tilfredsstiller de ønskede kvalitetskrav.  Ettersom det nå er påvist BSE/kugalskap i de fleste vesteuropeiske land, er vi skeptiske til å fortsatt importere råvarer basert på animalske biprodukter. Dette på grunn av risikoen for import av smittestoffer. Det er derfor et sterkt ønske om å kunne anv ende en norskprodusert råvare av animalsk opprinnelse.  En ny prosesseringsmetode for biprodukter fra slakterier er under utprøving og prosjektet tar sikte på å undersøke om de råvarene som produseres er egnet som ingrediens i fôr til hund og katt. Dette planlegges gjort ved gjennomføring av fordøyelighetsfors øk på min og blårev, tekniske tester ved prosessering av tørrfôr og testfôring med forsøksfôr på hunder og katter.  Prosjektet vil produsere data som gir oss godt grunnlag for å vurdere råvarenes egnethet i fôr til hund og katt og videre gi grunnlag for evaluering av prosesseringsmetode som er benyttet.

Prosesserte slaktebiprodukter som råvare i fôr til hund og katt.

The background of the project is that we see a need for the Nordic cattle breeds to join forces in order to be competitive in an international market, thus also making it possible to conserve the genetic resources that the breeds constitute. The main diff erence between Nordic countries and other countries is that we have a good recording of functional traits, e.g., health and reproduction. Such recording is normally lacking or of poor quality. Therefore, we should use this difference to our benefit, and t o do that we need point breeding values not only for production, but especially for functional traits. What we hope to achieve in this period is summarised in the goal description above and the specific methods to be used are described in the enclosed res earch plan. We will both use advanced statistical methods and computer simulation techniques to reach our goals, and they are described in more detail in the project plan, together with a tentative timetable.

SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD

Integration of Data Processing in Oil and Gas Drilling and Completion

Tildelt: kr 4,5 mill.

Sammendrag

Budsjettformål:

SUP-NHD-Strategiske UoH-progr.fin.NHD

Finansieringskilder

Temaer og emner