"From ten to one" - multi property cooperation for personal forest owners in the coastal forestry

I perioden fra 1. desember 2013 til 1. juni 2014 er det gjennomført/avsluttet seks sett av aktiviteter. A) Det er skrevet et omforent notat fra hver av de tre regionmøtene avholdt i november 2013. Regionmøtene fant sted i Kystskogbrukets fylker, henh oldsvis i Bodø, Bergen og Stjørdal. På det enkelte regionmøtet presenterte forskerne funn fra samtlige forskningsdata i «Fra ti til en», og de oppmøtte skogbruksaktørene ga innspill på hva slags praktisk og skogbrukspolitisk betydning forskningsfunnene ha r. Notatene er å betrakte som brukerkommentarer og forslag til veien videre. B) Det er publisert en sluttrapport fra prosjektet, Follo (2014) «Eiendomsoverbyggende samarbeid for skogeiere i kystskogbruket - utfordrende, men med stort potensiale». I tr åd med ønsker fra Kystskogbruket er rapporten svært praktisk orientert og fremoverrettet. Rapportens innhold peker på mulige handlinger fremover for Kystskogbruket som organisasjon, skogbruksaktører og skogeiere i kystskogbruket samt alle øvrige skogbruks interesserte i landet for øvrig. Sluttrapporten inkluderer blant annet notatene fra de tre regionmøtene omtalt under punkt A. Innholdet i publikasjonen er gjort rede for under «Resultatrapport» for hele prosjektperioden. C) Mediafremstøt. Både Bygdefo rskning og Kystskogbruket hadde i tiden frem mot april 2014 fremstøt for å få oppslag i media. Kystskogbrukets mediafremstøt er ikke inkludert i denne rapporteringen fra Bygdeforskning. Fra Bygdeforsknings side var mediafremstøtet tredelt. (i) En kronikk i Nationen 5. april 2014 som avisen ga tittelen «Åpent innspill til SKOG22». Kronikken argumenterte for nødvendigheten av og det fruktbare ved skogkoordinatorer. (Kronikken ble etter publisering i Nationen sendt til samtlige aviser i Norge som Kystskogbru ket har på sin medialiste, og flere tok den inn.) (ii) Et forsøk på å få et fremsideoppslag i Nationen. Kontakten ble tatt inn mot nyhetsredaktøren, og da med et utarbeidet argument («Norge har et skrikende behov for skogkoordinatorer») og begrunnelse for at oppslaget var verdig en forside hos Nationen. Fremstøtet lyktes ikke. (Imidlertid tok en av avisens journalister tak i saken i en annen sammenheng.) (iii) Flere oppslag på Bygdeforsknings nettside. 3.4.14: «Kystskogbrukets konferanse 2014 - 'Fra ti ti l en' - hva fant forskerne ut?». 7.4.14: «Kronikk: Åpent innspill til SKOG22». 9.4.14: «Skogkoordinatorer og skogeiersamarbeid - et være eller ikke være for norsk skogbruk?» (Sakene ble spredt videre gjennom blant annet nyhetstjenesten SkogsNorge og Kysts kogbrukets nettside.) D) Sluttkonferanse 9. april 2014 på Stjørdal. Konferansen ble arrangert av Kystskogbruket, og den bar tittelen «Kystskogbrukets konferanse 2014. Større konkurransekraft i kystskogbruket». 70 personer fra hele landet møtte. «Fra ti til en» sin prosjektleder, Gro Follo, holdt foredraget «Fra ti til en - resultater fra 5-årig forskningsprosjekt». Dette ble så diskutert i samtale mellom forskere, spesielt inviterte skogbruksaktører og deltakere i salen. Deretter ble sluttrapporten (Fo llo 2014) og vedtak fra «Fra ti til en» si styringsgruppe, formelt overrakt fra styringsgruppas leder, Kjersti Kinderås, til styreleder for Skognæringa Kyst, Jan Ivar Rødland. E) Prosjektleder Follo har etter sluttkonferansen 9. april 2014 bidratt inn i Kystskogbrukets videre oppfølging av «Fra ti til en» sine resultater. Her inngår blant annet Kystskogbrukets møte med Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (se Kystskogbrukets nettoppslag 1.5.14, « Møte med tre departement»), og Kystskogbrukets møte med FRPs landbrukspolitiske talsmann, Morten Ørsal Johansen (se Kystskogbrukets nettoppslag 1.5.14, «Kystskogbruket på Stortinget»). F) Spredning av sluttrapporten (Follo 2014) omtalt under punkt B). Totalt er det sendt ut eller delt ut gratis noe over 200 sluttrapporter. Samtlige deltakere på sluttkonferansen 9. april 2014 mottok den, og det har også ulike grupperinger/instanser innen skogbruket gjort. Den omfattende spredningen er et forsøk på å im plementere bredt de anbefalte tiltakene som sluttrapporten gir. Det viktigste nå (2014) for å få til mer eiendomsoverbyggende skogeiersamarbeid, er nemlig å få til flere eiendomsoverbyggende samarbeid. Da spres bruken av skogeiersamarbeid over eiendomsgre nsene, det blir vanligere - og jo mer vanlig, jo lettere å gripe til. Og jo flere som griper til det, jo mer vanlig å tenke skogeiersamarbeid som normen for handling og tenkning. En omfattende spredning av sluttrapporten bidrar til dette i og med at dens innhold er så praktisk orientert og peker på mulige handlinger for å få til flere eiendomsoverbyggende skogeiersamarbeid.

The Norwegian forest ownership has a fragmented structure. There are ca. 116 300 personal owned forest properties, and the average forest property in this category is 45 haa. The counties included in the coastal forest area have roughly the same number of forest properties as the remaining inland counties, but the average property size is smaller and strip forestry is more common. Some groups of forest owners have a rather low level of forestry knowledge. The demands to the forestry sector will not be red uced in the future and the cost of acquiring a satisfactory level of competence will increase. According to the Norwegian forest policy, the forestry sector is to contribute to the climate, the preservation of biodiversity, creation of economic values a nd maintaining living communities in the rural areas. But the public forest service has been reduced, and very little has been done to adjust the structure of the forest properties. The present structure with a number of small properties becomes a basi c premise for future actions. This KMB project on multi property cooperation for all types of personal forest owners in the coastal area, is approaching these problems. The cooperation could be a moderate restructuring of the forest properties which can be implemented on a relatively short notice. By activating the many forest owners, the complex political objectives can be reached. The project findings will provide practical and political insights on how to utilize in various ways, the great forest res ources, the increment and increasing area in the coastal counties. The results will also be relevant for other parts of Norway. Actors in the Coastal Forestry Project will implement four multi property cooperative projects in their area which are to be followed up by trailing research. A complex set of data will be collected through informal talks, interviews, both face to face and by telephone, by participant observations and the use of questionnaires.