Developing robust and economically viable models for cow-calf suckling in organic dairy systems, fulfilling high standards for animal health

Prosjektet har to hovedmål med hver sin stipendiat tilknyttet. Det ene hovedmålet er å finne fram til praktiske og lønnsomme metoder for naturlig melkefôring av kalv i økologisk melkeproduksjon. Det legges her vekt på systemer der ku og kalv får være sammen ut over råmelksperioden, samt metoder for skånsom separasjon av ku og kalv seinere. Det andre hovedmålet er å undersøke forbrukerholdninger og betalingsvilje for produkter produsert med spesielt god dyrevelferd (dr.grad avlagt 17. oktober 2014). Det ble først samlet inn bakgrunnsdata via spørreundersøkelser blant økologiske bønder i Norge og Sverige, og deretter ble 18 gårder i Norge og Nederland besøkt for å se på ulike praktiske løsninger for diing og separasjon. Dette ga grunnlag for å designe relevante kontrollerte forsøk. Ulike metoder for separasjon av kalv og ku etter diing i 4 dager (SLU), 2 uker (Bioforsk) og 6-8 uker (VI) ble sammenliknet. Analysene viser at mulighet for fysisk kontakt under og etter separasjonen reduserer stressreaksjonen. I Nederland ble avvenning ved bruk av neseplate, gradvis avvenning og brå avvenning etter 10 ukers diing sammenliknet. Brå avvenning forårsaket klart mest stress, mens neseplate ble vurdert som den beste metoden. Eksperimentelle studier er gjennomført i Canada (Agassiz i British Columbia) for å studere båndet mellom ku og kalv, og spesielt betydningen av diing. Ku og kalv var sammen om natten og atskilt om dagen. Noen kalver fikk die, noen fikk kun melk fra automat, og noen begge deler. Det viste seg ku og kalv utvikler et sterkt bånd selv uten diing. Kalver fra alle gruppene klarte seg bra gjennom separasjon og avvenning, men de som hadde brukt automat før separasjon holdt høyest tilvekst. Spin-off effekter er oppnådd ved at studenter på ulike nivå (også PhD) benyttet kalvene i andre forsøk. Det ble vist at kalver med sosial oppvekst er mindre skeptiske til nytt fôr og gjør det best i kognitive tester. Spedkalvens opptak av antistoffer fra råmelk er vist å variere mye, også om diing praktiseres. Det er samlet inn ca. 150 blodprøver fra 24-48 timer gamle kalver samt prøver av råmelka. Opplysninger om tilsyn med og ev. inngripen for å sikre råmelkopptak ble innhentet i hvert enkelt tilfelle. Lavt antistoffnivå (FPT) forekom hos 31% av kalvene, som tilsvarer andelen hos konvensjonelt holdte norske kalver. Dersom bonden ser at kalven har diet, vil det ikke være noe å hente på å gi ekstra råmelk med flaske. Av frykt for at melk skal renne over i vomma og gi fordøyelsesproblemer, er det vanlig at kalver kun får 2-3 liter melk per måltid, totalt 6 liter, som er halvparten av det de ellers ville drukket. Ved hjelp av røntgen ble kapasiteten til løpen (magesekken) undersøkt hos 3-4 uker gamle kalver. Løpen viste seg å være svært tøyelig og kalvene drakk det de har lyst på (4-6 liter i ett måltid, gjennom smokk) uten lekkasje til vomma. For å vurdere forbrukernes holdninger og betalingsvilje til produkter produsert med spesielt god dyrevelferd, ble økologisk kalvekjøtt brukt som eksempel. Forsøkene foregikk i én finere restaurant i Oslo og to mer folkelige restauranter i mindre byer. Det ble manipulert med menyen slik at omtalen av retten og prisen ble variert, og endringer i etterspørselen ble registrert. Resultatene viste at betegnelsen «økologisk» på menyens omtale ikke påvirket salget, mens omtale av god dyrevelferd økte salget noe. Når prisen var lavere enn de øvrige hovedrettene, eller mye høyere, gikk salget ned. En annen realistisk forbrukerstudie om betydningen av merking om dyrevelferd ble gjennomført i butikk, med egg som «case». Dette ble gjort i kjølvannet av at Rema 1000 tydelig merket pakkene med egg fra burhøns. Man fant at negativ merking (buregg på pakker med buregg) ga en 27 % nedgang i salget, mens positiv merking (god dyrevelferd på pakker med økologiske egg) ikke økte salget. En webbasert undersøkelse ble gjort for å kartlegge hvordan forbrukere vektlegger kalvevelferd (vanlig produksjonsmåte, økologisk eller friland) sammenliknet med pris og opprinnelsesland ved kjøp av kjøttdeig i butikken. Resultater viser at opprinnelsesland har størst betydning. Den nederlandske partneren har gjennomført en «stakeholder»-analyse av markedsmuligheter for meieriprodukter fra gårder der kalven får gå med mora. Lokal omsetning syntes mest realistisk. En modell som tester effekt av diing på gårdens økonomi, tyder på at diing i noen uker kan lønne seg i visse situasjoner. En studie av hvilken betydning «the organic philosophy» har for økologiske bønder, er under arbeid.

Subgoal I. a) An inventory will be performed of how organic farmers in Norway, Sweden and the Netherlands manage calf rearing (0-12 weeks) in particular cow-calf suckling. The aim is to survey weaknesses and strengths in systems developed by farmers, and describe how problems have been solved in practice, and to document farmer experience and knowledge, to study how they have solved problems and examine how methods can be refined. b) An economic evaluation of the surveyed farms will be performed. Subgoal II: The principles and underlying philosophy of organic farming will be analyzed with special reference to the organic understanding of animal welfare and ethics and concepts like naturalness and natural animal behaviour. Subgoal III: Consumer expectati ons and perceptions will be studied, of organic farming and organic products; animal welfare and ethics in general and calf rearing. Farmer perceptions of some of the same issues will also be studied, and compared to consumer expectations. Based on consum er preferences in Norway and the Netherlands, opportunities will be evaluated of developing a market e.g. for "welfare superior" organic calf meat from suckling systems. Subgoal IV and V: Health and welfare effects on individual and herd level will be ev aluated, including cow and calf welfare, calf growth, cow and calf health. Experimental pilot study: Based on experiences gained from the field study and the literature, a pilot study is planned to test separation practices which seemingly are less stres sful to cow and calf, and effects on health and behaviour. This will be done in a controlled study. Examples of what may be interesting to study: 2-step separation at weaning with visual and tactile contact; Weaning at grazing; Effects of suckling on cow health. The design of the experimental study depends on the results from the field study. Two PhD fellowships are planned.