Fra toponymisk fortielse til toponymisk dekolonisering av urfolks navneforråd

I forskningsprosjektet vil den offisielle bruken av stedsnavn i to urfolksspråk, samisk og maori granskes både diakronisk og synkronisk, nemlig både utfra historisk og dagens navnebrukperspektiv. Et sentralt formål i dette prosjektet er å øke kunnskapen o m kolonial navngivingshistorie i urbefolkningssamfunn og om de prosessene som har bidratt til å fortie og undertrykke urfolks navneforråd i offisiell bruk og disse prosessenes konsekvenser. Prosjektet vil ha et internasjonalt urfolksperspektiv fordi en se ntral del av prosjektet er å granske navnepolitikken og anglosaksiske navngivingsprosesser basert på maori navn i Aotearoa / New Zealand. Således vil prosjektet utvide faglig kunnskap om urfolks onomastikk. Forskningsarbeidet innebærer også komparative pe rspektiver fordi den offisielle bruken av samiske og maori navn samt forskjellige sider av dagens dekoloniseringsprosess sammenlignes. Dette vil bli en ny onomastisk tilnærmingsmåte som det ennå ikke er forsket på i det nordiske navnegranskingsfaget. Meto disk sett vil forskningsarbeidet være tverrfaglig fordi lingvistisk navnegransking kombineres med metodologiske perspektiver utviklet på grunnlag av geografiteorier. I tillegg vil prosjektet ha et komparativt perspektiv når navnepolitikk og navneforrådets behandling i to urfolksområder skal sammenlignes. Forskningsprosjektets hovedspråk er nordsamisk, og resultatene blir også publisert på samisk både i form av fagbok, vitenskapelige artikler og foredrag. Prosjektet vil dermed bidra til å styrke og videreu tvikle samisk som vitenskapelig språk, terminologiutvikling i urfolksonomastikk på samisk og prosjektet er derfor en viktig del av faglig videreutvikling av samisk navnegransking. Det holdes også foredrag på engelsk på internasjonale konferanser og det p ubliseres vitenskapelige artikler på engelsk slik at forskningsresultatene også blir gjort kjent i internasjonale fagmiljøer, spesielt i andre urfolksområder.