Co-morbid Diabetes and Eating Disorders - an exploration of prevalence, psychological correlates and diabetic control

Dette prosjektet er en delstudie av Barnediabetesregisteret og har undersøkt spiseproblemer ved type 1 diabetes. Forekomsten av spiseproblemer hos 770 gutter og jenter med type 1 diabetes i alderen 11-19 år var 18% i hele utvalget, 9% blant guttene og 28% blant jentene. Vi fant at forekomsten økte med alder og vekt, med ca 50% av jentene i høyeste aldersgruppe (17-19 år) og høyeste BMI-klasse som viste tegn til et spiseproblem som burde undersøkes videre. De med spiseproblemer hadde høyere HbA1c (dårligere metabolsk kontroll) enn de uten spiseproblemer. I tillegg så vi på frekvens av insulinseponering, en vanlig brukt metode for å gå raskt ned i vekt. Det å ta for lite, eller droppe helt, å ta insulin var også forbundet med høyere HbA1c, noe som gir økt risiko for alvorlige komplikasjoner. Den høye forekomsten av spiseproblemer understreker viktigheten av tidlig og jevnlig screening for spiseproblemer. Tidlig identifisering av spiseproblemer vil muliggjøre tidlig intervensjon, som igjen vil kunne bidra til å minimere risikoen for alvorlige komplikasjoner. Som del av prosjektet har vi oversatt og validert en screening spørreskjema (Diabetes Eating Problem Survey - Revised. Dette skjemaet vil ta under ti minutter å fylle ut og gi diabetesbehandleren mulighet til å gripe inn på et tidlig tidspunkt. I siste artikkel så vi på hvordan psykososial variabler og grad av spisepatologi kunne påvirke metabolsk kontroll (HbA1c). Regresjonsmodellen fant at særlig "illness beliefs" kunne forklare en del av variansen i HbA1c.

Insulin Dependent Diabetes Mellitus (IDDM) is a chronic condition associated with serious physical and psychological sequelae. Disturbed eating behaviour (DEB) is characterised by restricted, excessive or chaotic food intake. Eating Disorders (EDs) are c haracterised by the above behaviours as well as compensatory behaviours such as purging and excessive exercise, and abnormal cognitions such as a morbid preoccupation with food, weight and shape and distortion of body image. In IDDM, a particularly proble matic compensatory behaviour is that of insulin omission. Up to 30-40 % of young women with IDDM exhibit a clinically significant ED - approximately a 10-fold increase over the normal population, with a dramatic increase in morbidity and mortality. Even DEBs pose a risk of serious physical complications. Given the severity of the co-morbidity and its apparent frequency, there is an urgent need to obtain accurate prevalence rates and to explore the associated psychopathology, with the long-term aim of en hancing treatment. The aims of the project are: i) to assess the prevalence of DEBs and EDs; and ii) to investigate the relationship between ED psychopathology, IDDM regulation and other mediating factors in young people with diabetes in Norway. To obt ain high-quality data requires the recruitment of a large and fully representative sample. Fortunately the design allows access to all patients with IDDM in Norway between 12-18 years. The findings of this study will clarify the prevalence of co-morbid IDDM, DEBs and EDs in Norway, throw light upon the associated psychopathology and will inform the development of more effective treatments.