BIONÆR-Bionæringsprogram

I Structures holdes hovedfokus på et av de mest sentrale temaene innenfor landbruks- og bygdeforskningen: Årsaker til og virkninger av struktur- endringer i landbruket, og hvordan disse strukturene endres over tid. Tidligere og samtidige strukturendringer blir studert nærmere innenfor følgende områder: eiendomsstruktur, økonomiske forhold i landbruket og landbrukshushold, bygdesamfunn og landskapsendringer. I prosjektets første arbeidspakke som omhandler årsaker og effekter av strukturendringer i landbru ket, jobbes det med å identifisere drivere for vekst på norske og sveitsiske gårdsbruk. I første omgang har dette gått på å definere gårdsstørrelse og endring i denne (gårdens vekst). Med utgangspunkt i fire ulike indikatorer for gårdsstørrelse (produksjo nsinntekter, samlet kapital, egenkapital og areal) har det blitt gjennomført analyser av diversifisering og intensive¬ring som to dimensjoner som kan forklare vekst. I en annen inngang til denne problemstillingen finner vi at vekst og utvikling på norske familiebruk må sees i sammenheng med inntektssituasjonen på brukene. I halvparten av norske gårdshushold utgjør inntektene fra landbruket nå så lite at lysten til å investere i og utvikle gården er borte. Inntekter utenfra landbruket har alltid vært og vi l fortsatt være en viktig del av norsk gårdsøkonomi. Videreføring av norsk landbruk kan imidlertid ikke baseres på disse inntektene. Det må ligge inntjening fra gårdsdrift i bunn. I de påfølgende arbeidspakkene er deler av datamate¬rialet felles. Vi har kartlagt tre caseområder, kom¬munene Trøgstad, Time og Luster, De naturgitte og politiske (tilskudds¬satser og prioriteringer) mulighetene er svært ulike i de tre kommunene. I arbeidspakke 2 analyserer vi endringer i kulturlandska¬pet i sammenheng med st rukturutviklingen i landbru¬ket. En inngang til analysen er å se på endringer ut fra kart og fotografisk materiale. En annen inngang er analyser av intervjumaterialet, mens en tredje inngang er å diskutere konseptuelle og politiske problemstillinger rundt kulturlandskapsterminologien, virkemidlene og den enkelte brukers forutsetninger og motivasjon for å holde gitte landskapsmessige ut¬trykk i hevd. Politiske og samfunnsmessige målsettinger diskuteres opp mot muligheter og virkeligheter for eierne av land brukseiendommene. I den tredje arbeidspakken spør vi i hvilken grad er det en sam¬menheng mellom levende bygder og aktivt landbruk ? og hvilket landbruk kan holde bygdene levende? Analyser av sammenhenger mellom aktivt landbruk og levende bygder viser k omplekse mønster som har varierer i ulike regioner i ulike tidsepoker. Sammenhengen mellom arbeidsplas¬ser i jordbruket og lokalsamfunnets opprettholdelse kan bli spesielt utfordrende i områder hvor jordbrukets rolle som nasjonal matleverandør ikke er så viktig. De økonomiske utfordringene får dermed et annet utrykk enn i mer produktive jordbruksområder hvor andre faktorer spiller inn. De mest intensive driftsområdene ligger ofte i tilknytning til befolkningssentra og har en del andre utfordringer og her kan det være konkurranse om arbeidskraft og om jordressurser som er mer relevante. I den fjerde arbeidspakken analyserer vi strukturendringer, eiendomsforhold og bøndenes tilpasninger. I Norge forsøkes strukturutviklingen i landbruket å påvirkes gjennom landbrukspolitikken ved lovgivning og økonomiske virkemidler. Resultatet er et landbruk dominert av forholdsvis små gårder sammenlignet med mange andre land i Europa hvor landbruket har blitt rasjonalisert i mye større grad med økt strukturell effektivit et i landbruket. I vår studie har vi sett på hvordan og hvorfor mønsteret i kontroll over jordbruksareal med de to hovedformene eierskap og leie i Norge har endret seg i perioden 1959-2010. Basert på en analyse av forskjellige landbrukspolitiske dokumente r, en sammenstilling av tall fra Landbrukstellingene som gjennomføres hvert tiende år, og intervjuer med bønder og eiere av landbrukseiendommer i tre utvalgte kommuner utforsker vi den betydelige økningen i andelen delvis leide gårder i den aktuelle perio den. Vi finner at endringen er knyttet til tre store faktorer: tekno-økonomisk utvikling som leder til et stadig økende behov og mulighet for skala-økonomi, sosiale tilknytninger til familieeiendommer i landbruket som reduserer villigheten til å selge, og utformingen av lover og økonomiske virkemidler i landbrukspolitikken som også demper omsetningen av landbrukseiendommer og -areal. I tillegg påviser vi en reduksjon i kompensasjonen av smådriftsulemper i landbruket siden 1990-tallet. Dette har ført til a t eiere av landbrukseiendommer i større grad velger å leie ut framfor å drive aktivt selv. Dette har gjort mer leieareal tilgjengelig ? som i ytterste konsekvens leder til en overgang fra tradisjonelt eierbasert landbruk til et landbruk hvor leie spiller en stadig viktigere rolle. Hjemmeside: http://structures.bygdeforskning.no/

From case studies of three regions of Norway the multidisciplinary team of applicants aim to build new knowledge about structural change in agriculture. The proposed project emphasizes the classic topic of agricultural and rural research: agricultural str uctures, how they change ower time, and the causes and effect of these changes. With this knowledge, causal relations between past and present structural changes in agriculture will be identified and discussed for property structure, the agricultural and rural economy, rural communities and landscape change. The project will analyse documents, statistical information, visual data and qualitative semi-structured interviews with representatives of farmers, rural property owners, local government bodies and local organisations. Norway will be compared with systems in Switzerland, Germany and Scotland. Potential gains and losses will be discussed, from economic, environmental, social and cultural perspectives, when responding to climate change actions and an unstable global financial situation. The project addresses the Research Programmes Chapter 4 Industrial Policy call for relevant research competence at an international high level on; Effects of public regulations and use of instruments; How agriculture i s influencing on and influenced by the climate crisis and it's potential positive contributions to solve problems; The relationship between structural changes and the recent finance crisis and; Call for knowledge for policy development.