High-protein forage legumes under contrasting management and climate conditions (202074)

Arbeidspakke 1 Effekt av jordpakking på kløvervekst og N-fiksering i gras/kløvereng med ulik gjødsling; Vekstsesongen 2013 startet med en varmeperiode, især i Nord Norge, og dette influerte grasarter som raskt gikk over til skytingsfase. Tørrstoffavlinge ne ved førsteslått var derfor lavere enn i 2012, i gjennomsnitt 23% på Tjøtta. Den samme trenden var på Vestlandet og i noe mindre grad i fjellregion. Etter tre års erfaring med jordpakking har forskergruppen registrert at jordas mekaniske sammensetning e r avgjørende for resultatene. På Løken er forsøksfeltet lagt ut på siltjord og avlingsnedgangen ved bruk av lett og tung traktor er størst her. I gjennomsnitt for to år og for begge to traktortyper var avlingsnedgangen 26% i forhold til upakket jord. Resu ltatene om jordas luftpermeabilitet og luftkapasitet viser også klare forskjeller mellom behandlingene og bekrefter at jorda var nokså tett, spesielt etter kjøring med traktor. På Tjøtta derimot er jordarten på feltet mellomsand (skjellsandjord) med høy l uftkapasitet og som er mindre utsatt for jordpakking. Avlingsresultater tyder på at pakking kan gi positiv utslag dersom jorda er altfor løs. På Fureneset er forskjellene mellom pakkingsledda små, men totalavling går noe ned, især ved sterk gjødsling. Gen erelt tyder resultatene på at pakking reduserer opptak og utnyttelse av næringsstoffer, senker nitrogenfikseringen og reduserer rødkløverinnholdet i eng. Bruk av kløver i blanding gir betydelig større avlinger i forhold til rein grasblanding ved begge gjø dslingsnivå (11 og 17 kg tot-N). På upakket ledd med svak gjødsling var det 40% rødkløver i tredjeårseng på Løken. Råprotein høgere i gras/kløver ledd enn rein gras ledd. Ingen økning i protein innhold med gjødsling. Jordpakking har ingen effekt på protei ninnhold i fôr. Forsøksresultater fra Norsk Landbruksrådgivning i Buskerud og Troms viste den samme trenden som på stasjonene. Avlingsreduksjon ved bruk av tung traktor var 27% i forhold til upakket ledd i Troms og 8% i Buskerud. Penotrometermålinger viser klar effekt av pakking med tung utstyr på begge plasser. Arbeidspakke 2; Nitrogen tap gjennom vinteren; Tap av N var størst fra overjordiske plantedeler og kløverblad tapte betydelig mer N enn grasblad gjennom vinteren. I gjennomsnitt for to år og to lokaliteter tapte kløverbladene 82% av N, mens grasbladene kun tapte 7%.N-innholdet i stubb og røtter ble i noen tilfeller redusert, mens det i andre tilfeller økte gjennom vinteren.I gjennomsnitt for to år, ble totale N2O-utslipp fra eng med kløver (30 og 100% kløver) betydelig høyere enn fra rein graseng, både på Fureneset og Tjøtta. Arbeidspakke 3; Selvsåing av kløver; I oktober 2012 ble 3 m2 av sorten Bjursele slått og plantematerialet ble lagt over tidligere etablerte grasruter for å la rødkløverfrøene spre seg ut gjennom høst og vinter. Ved registrering 1. juni og 1. september året etter var det ikke funnet spiret rødkløverplanter verken på Tjøtta eller Løken. Dette tyder på at sommeren er for kort både i nord og fjellregionen for at rødkløver skal utvikle spiredyktig frø etter en tidlig førsteslått. I 2013 ble tidlig førsteslått foretatt 12.juni og sein førsteslått 24.juni på Tjøtta. Likevel ble det bare registrert 75-80% blomstring i september, noe som gjør det lite sannsynlig at frø modnes. Både på Tjøtta og Løken gav oversåing med rødkløverfrø både høst og vår mye bedre resultat. I gjennomsnitt var det 49 rødkløverplanter per kvadratmeter på Tjøtta ved oversåing om våren og 76 planter på Løken. Innsamlet kløverfrø fra vekstsesongen 2012 og 2013 var testet for spiring. Det spirte 9 til 43% fra tidlig slått og 12 til 17% fra sein slått. WP4 Dyrking av luserne Etablerings fasen for luserne planter er svært viktig. Det var lite luserne i forsøksfelt utenfor Bioforsk stasjonene. Årsaken er uvisst men det kan skilles at rhizobium smitte var ikke effektiv. Råprotein innhold for luserne kan bli høy, opp til 21,5%. Andre aktiviteter Sluttseminar i forbindelse med dette prosjektet var avhold på Tjøtta 02.-03.06.2014. Sammen med foredragsholdere var det 40 deltakere, mange fra NLR. Prosjektets resultater var også formidlet i fagseminaret for NLR på Vestlandet, 18.-19. 09.2014.

There is an increased focus on sustainable agricultural production with less input of industrially produced fertiliser and of imported protein thus making locally grown fodder more competitive. This has increased the interest for using more forage legumes to improve the protein content of the forage as well as to increase soil fertility via nitrogen (N2) fixation in Norwegian agriculture. At the same time development of farming systems has resulted in more frequent use of heavier tractors and machineries. Thus, tractor traffic may negatively affect yield of perennial crops due to reduction in legume N2 fixation, plant winter survival and nitrogen loss from plant-soil system. The most central research tasks in this project are to assess N2 fixation rate i n legume-grass swards under contrasting climate conditions, study the influence of soil compaction on N2 fixation and loss, to investigate at what point in time and to what degree these plants lose N during the winter and how to preserve this N. In additi on, evaluate lucerne performance under northern climate and examine a potential of self-seeding of red clover. The project uses an integrated approach, combining experiments under field and controlled climate conditions, the 15N isotope dilution method, g as sampling techniques, and advanced chemical analyses. To accomplish this, whole value chain will be included: support from commercial distributors and the regional agricultural authorities, participation from the main Norwegian institute and university for agricultural research, and the agricultural extension service. High-rating institute in England will also be involved. The project will contribute to the following research priorities of the FFL/JA (Matfondavtalen) announcement: organic farming, part icularly organic production where results are linked to integrated and conventional production. The project will thereby indirectly contribute to reach the national goal of 15% organic production by 2015.