BIONÆR-Bionæringsprogram

Grantørkeprosjektet fokuserer på tørkeproblemer på gran i lavlandet på Østlandet. Toppskranting og avdøing forekommer på enkelte lokaliteter i veksterlige granbestand i hkl 3-4. Gjentatte befaringer av slike skader gjennom de siste 20-25 år har tydet på a t tørke er hovedårsaken, men at det er komplekse årsakforhold. Det har vært et hovedmål i prosjektet å stille en diagnose på disse skadene. Videre har prosjektet fokusert på klimaendringene og risikoen for at tørkeskader på gran kan øke over tid. Endelig har prosjektet også tilrettelagt for en diskusjon mellom forskning, forvaltning og praktikere om skogbehandling og alternative treslag til gran for å møte klimaendringene. Toppskrantingen som ble undersøkt i dette prosjektet hadde de samme symptomer som observert i mange tidligere befaringer, dvs misfarging og avdøing av topper og gradvis forverring av skadene nedover i krona, etterfulgt av avdøing av hele trær. Resultatene bekrefter at tørkestress om sommeren er utløsende faktor for skadene, og at de u ndersøkte skadene i dette prosjektet ble utløst av moderat tørke i somrene 2005 og 2006. Disse to somrene hadde perioder i juni eller juli med høy fordampning pga høye temperaturer og vedvarende vind, og lite nedbør. Dette førte til lite tilgjengelig vann i jorda og tørkestress. To påfølgende år med moderat tørkestress har ført til kavitasjon i vannledningsbanene i stammen hos en del trær. Store deler av yteveden har blitt satt ut av spill som vannledningsbaner. Utviklingen av høyde- og diametervekst, sam t funn av tørkeringer og traumatiske harpikskanaler i disse årene viser at det har vært et tørkestress. Skadene forkommer noe hyppigere på spesielle jordtyper, særlig på marine avsetninger (leirejord) og på sand- og forvitringsjord med høy dreneringsgr ad. Resultatene tyder på at visse trær er mer utsatt for slike skader enn andre, noe som kanskje kan være genetisk styrt og være grunnlag for foredling mot tørkeresistens. Trær som har blitt rammet av toppskranting har forbrukt mer vann enn andre trær ved å ikke effektivt lukke spalteåpningene i tørkeperioder. Disse skadde trærne har også gjennomgående hatt større trakeider (større tverrsnitt) og tynnere cellevegger i tidligveden, noe som øker risikoen for alvorlige skader på vannledningsbanene i stammen (kavitasjon og implodering av trakeider). Påfølgende, aggressivt angrep av honningsopp kan ha vært medvirkende til skadene. Våre undersøkelser indikerer at dette har vært av mindre betydning, men gir ikke noe klart svar på dette. Vi har satt disse skad ene inn i en større sammenheng, med data for mortalitet og tilvekst fra andre datasett. Dette indikerer at toppskranting og grantørke først og fremst er et alvorlig problem i enkelte bestand, men at det samlet sett for landsdelen har mindre betydning. Ska deomfanget på gran gran har vært moderat i forhold til skader etter sterke tørkesomre som 1947, -74, -76, -77 og -92. Avdøingen (mortaliteten) på skogoppsynets overvåkingsflater gjennom perioden 1989-2007 var 0,7% av grantrærne, noe som ikke er uvanlig hø yt sammenliknet med mortaliteten på landsskogtakseringens felt. Mortaliteten toppet seg i 2006 og 2007 (1,4%), noe som understøtter klimatisk stress i årene 2005 og 2006 som viktig årsak. Flybilder for hele Vestfold fra 2007 er brukt til automatisk deteks jon og stedfesting av tørrgran. Denne undersøkelsen viste at 0,4% av grantrærne var døde. Skadene opptrådte relativt spredt på alle typer lokaliteter, men var noe hyppigere på de oppsprukne vulkanske bergartene i Vestfold og på marine avsetninger. En unde rsøkelse av bonitetsutvikling på gran i lavlandet på Østlandet viste en økning i H40 høydebonitet på noe over en bonitetsklasse. Dette ble beregnet fra langsiktige feltforsøk og gjennomsnittet økte fra 19,8 til 23,6. Vi konkluderer med at framtidsutsi ktene for gran i denne landsdelen er mindre bekymringsfulle enn antatt før prosjektet startet. Høyere temperatur i vekstsesongen vil i stor grad oppveies av mer nedbør. Samlet sett tyder resultatene på at vi vil få en økning i produksjonsevne på gran over hele landet, også i lavlandet på Østlandet. Risikoen for tørkeskader i enkelte år kan likevel øke noe. Dette sammen med at det er betydelig usikkerhet omkring hvor sterke klimaendringene blir gjør at det kan være fornuftig å spre risiko ved å blande andr e treslag som eik, svartor og bjørk inn i granbestand. Særlig synes dette aktuelt på marine avsetninger og veldrenerte jordtyper.

Dieback of 40-60 years old Norway spruce trees (Picea abies L. Karst.) is frequently observed in vigorously growing stands in the lowlands of SE Norway. The symptoms typically appear in productive mature stands and often on former agricultural sites. Drou ght stress is a limiting factor for Norway spruce growth in this region and a possible driving factor of the observed damage. The damage inflicts a cost on forest owners and raises serious concerns for the future under climate change. The objectives of th is project are to identify possible risk factors, propose the mechanisms of dieback, and outline relevant alternatives for future management. In the project we aim to i) describe and diagnose the observed damage, ii) identify the most likely mechanisms ii i) project the effect of climate change, iv) facilitate a discussion. The overarching hypothesis is that the projected increase in summer temperature and decrease in precipitation will move the southern range of Norway spruce north. We will combine tradit ional and novel methods i.e. large-scale statistical methods, eco-physiological investigations and remote sensing. The project will increase the scientific competence on i) automatic detection of damage in aerial photographs and extraction of climate resp onses in MODIS satellite data, ii) stable isotope- and wood anatomical techniques to link physiological stress to site factors and stand productivity. It will 1) identify site factors that explain the contrasting responses of trees, 2) map the extent of d amage, 3) evaluate the effect of site and stand factors predisposing trees to drought stress, 4) forecast the potential growth reduction and drought related stress in Norway spruce based on projected climate change, 5) discuss and interact with practition ers to identify a strategy for adaption. The project will help forest management to decide on site suitability and how to manage Norway spruce as well as broadleaved forests in SE Norway under climate change.