Improved quality of Norwegian fruits, potatoes and vegetables after long- and short-term storage

WP1a Potet: Poteter av sortene Asterix og Saturna med tre ulike modningsgrader (ulike i skallfasthet, tørrstoff- og sukkerinnhold), ble lagret med ulik ventilasjon (luftmengde) i henholdsvis pilotskala og dyrkerlagre. Lagring med konstant lav luftgjennomgang ga noe høyere vekttap. Dyrkerlagre med stor luftmengde i intervaller ga høyest respirasjon og i enkelte tilfeller økt sukkerinnhold og mørkere friteringsfarge. De minst modne potetene hadde noe høyere respirasjon og vekttap på dyrkerlagrene, mens de for Saturna i pilotskala hadde noe mørkere chipsfarge. Samme materiale ble også smittet med Fusarium, en sopp som gir lagerråte i potet. De minst modne Asterix-potetene utviklet mest råte med smitte av F. sambucinum. Testing av sortsresistens mot Fusarium i ti vanlige sorter ga mest råte i tidlig-sortene Rutt og Berber. F. sambucinum var den mest aggressive arten, men ulike isolater av arten ga ulike angrep i ulike sorter. En bred kartlegging av Fusariumarter i Norge bekreftet at Rutt og Berber var svake for angrep. Vi fant 7 arter, med F. avenaceum og F. coeruleum som de vanligste. Geografiske forskjeller kan i stor grad kobles til sort. En ny molekylær test for F. coeruleum kan brukes til tidlig deteksjon av Fusarium. Pågående forsøk i Skottland studerer effekt av hhv. jord- og knollsmitte på råteutvikling. WP1b Eple: Forsøk med sprøyting av trær (Aroma og Discovery) med kalsium og nitrogen rett etter avblomstring i to år har ikke gitt entydige svar i forhold til videre anbefalinger om sprøyting. Modningsindeksen målt med DA-meter (bærbart VIS/NIR-spektrofotometer) viser sammenfallende utvikling fram mot høsting i alle hovedsorter. Kurvene har et felles vendepunkt på 0,8 som kan brukes som et mål på modning. Punktet nås litt tidligere enn den modningsgraden som i dag anbefales for høsting (med eks. Streif-indeks). DA-meteret kan også brukes for å vurdere lagringsevne. Forsøk med lagring av Discovery-epler ved 1, 3 og 5 °C har vist at sorten lagres best ved 3°C i opptil 2 mnd. Tiden betydde mer enn temperaturen. Verken refraktometerverdi, antioksidantaktivitet eller innhold av totale fenoler ble påvirket. For å unngå at eplene blir gule, myke og får brunt fruktkjøtt bør de lagres ved 1 °C. Så lav temperatur øker imidlertid risikoen for utvikling av skåld/bløt kuldeskade. Sorter som Discovery og Aroma utvikler lett slik skade og bør derfor lagres ved 2-3 °C. Lite modne epler er mest utsatt, og epler som skal lagres lenge bør derfor være middels modne. Analyser av flyktige luktstoff fra eplene viser mest aromastoff ved ettermodning etter kort tids lagring (en måned), og mindre etter uttak i januar og februar. WP1C Gulrot: Hos gulrot er klosopp og gulrothvitflekksopp viktige patogene sopper som kan gi store lagringstap. Gulrot inneholder også naturlig sopphemmende stoffer, polyacetylener, som antas å kunne virke beskyttende. Vanligst av disse er falcarinol, falcarindiol og falcarindiol-3-acetat. Sortsforsøk har vist stor variasjon i innhold av falcarindiol og falcarindiol-3-acetat, men ikke av falcarinol. Det ble også funnet 6-metoxy-melin (6MM), og at innholdet av 6MM øker ved angrep av sopp. Lagringsforsøk med gulrøtter med ulik modning (flere såtider) smittet i felt med klosopp og gulrothvitflekksopp, viste at de mest modne (eldste) røttene ble sterkere angrepet enn de yngste. Klosopp ga størst tap under lagring, men også gulrothvitflekk ga tap. Leddet uten smitte hadde høyest andel friske røtter etter 6 måneders lagring. Det var ikke sikre forskjeller mellom modningsgrad for total mengde polyacetylener. Foreløpige resultater viser at de yngste røttene har høyere innhold av falcarindiol sammenlignet med de eldre røtter, noe som kan bidra til forklare forskjeller mellom modningsgrad for andel friske røtter etter lagring. WP2 Blandinger: Det er utført forsøk med terninger av kålrot og nepe, pakket ved 5 og 10 °C med ulik passiv modifisert atmosfære og lagret i 5 og 10 dager. Det er også gjort forsøk med aktiv modifisert atmosfære. Resultater fra sensorisk analyse viser endring i egenskaper under lagring. Det var størst effekt av tid og temperatur, minst av atmosfære. Forsøkene tyder på at 5% O2 er for høyt til å hindre uønskede endringer i utseende. Vitamin-C endres lite i kuttet kålrot og nepe ved korttidslagring. Totalt sukkerinnhold reduseres litt, og glukosinolatene påvirkes noe ulikt. Ved kobling av sensorikkdata og kjemisk innhold ble det funnet positiv korrelasjon mellom sukker og søthet, og enkelte glukosinolater og bitterhet. Effekten av temperatur og emballasje på smak ble undersøkt ved å lagre terninger i to emballasjematerialer (BOPP og PLA) ved -2, 0, 5 og 10 °C. Misfarging ble redusert ved -2 og 0 °C. Lagring ved -2 ?C gave høyere innhold av sukrose for begge grønnsakene, mens 5 og 10 ?C grader ga mer indol glukosinolater. PLA ga høyere vekttap, men syntes ikke å påvirke tekstur. Forsøkene tyder på at kort lagringstid og lav temperatur er viktig for å bevare kvaliteten.

The project aims to improve the competence of postharvest management of Norwegian grown fruits, potatoes and vegetables. A major part of the Norwegian production of these commodities is stored. The annual postharvest loss is worth roughly 1 billion NOK. T his represents enormous values for society. The postharvest losses caused by various factors may be reduced by up to 20% if the results from the project are implemented. This corresponds to a value of NOK 200 mill annually. In addition the project aims to promote increased daily intake of fruit and vegetables in Norway by proving new knowledge on fresh produce ready for consumption. Potatoes, carrots and apples are all suitable for long-term storage. Limiting factors for optimal quality of these commodit ies are usually diseases and loss of texture and weight. They may also lose flavour and nutritional value. Quality after storage is greatly influenced by the choice and stability of the storage conditions, while many of the problems originate during the g rowing season. This project will mainly concentrate on raw product physiology as influenced by pre-harvest factors and on relevant methods to predict behaviour during storage. In addition packed vegetable mixes as models for short-term studies of ready-to -use consumer products will be studied. For potato the main focus will be on maturity, fungal diseases and various storage techniques. For apples studies on the relationship between cell number and sizes and storability will be studied in relation to clim atic conditions, nutrition and maturity. The carrot studies will concentrate on maturity, fungal disease pressure and cultivars related to their storage potential. The short-term storage of mixtures of minimally processed vegetables, including carrots, w ill be studied with focus on processing and packaging related to sensory quality and human health parameters.