Ovine footrot and related contagious bovine claw diseases in Norway

Publiserte artikler: Characterisation of Dichelobacter nodosus isolates from Norway av Gilhuus et al.,Vet. Microbiol., 2013: Både virulente og benigne varianter av D. nodosus og alle serogrupper bortsett fra D og F ble påvist. Virulente isolater ble kun funnet hos sau i Rogaland og av disse tilhørte 96 % serogruppe A. Benigne isolater viste større variasjon både mht geografisk spredning og serogruppe-tilhørighet. Funnene gav mistanke om at en virulent stamme av D. nodosus nylig ble introdusert til Norge og har spredt seg lokalt i Rogaland fylke. Interdigital dermatitis, heel horn erosion and digital dermatitis in 14 Norwegian dairy herds av Knappe-Poindecker et al., J. Dairy Sci., 2013: Studien viste at D. nodosus og Treponema spp. og hygiene var involvert i patogenesen ved interdigital dermatitt (ID), og at det var sammenheng mellom ID og hornforråtnelse. Benigne varianter av D. nodosus ble påvist hos både kyr med ID / digital dermatitt (DD) og friske kyr. Treponema spp. var utbredt til tross for få kyr med typisk DD. Totalt 6 fylotyper ble hovedsakelig påvist hos kyr med ID / DD og nesten ikke hos kyr med friske klauver. A longitudinal study of the risks for introduction of severe footrot into sheep flocks in the south west of Norway av Grøneng et al., Prev. Vet. Med., 2014: Viktige risikofaktorer var en eller flere besetninger med alvorlig fotråte innenfor 0-1 km radius og sauer som forserte gjerder og kom i kontakt med en besetning med fotråte. Resultatene viser at det er viktig å vedlikeholde sauegjerdene og begrense kontakten mellom naboflokker for å minske smitte av fotråte mellom besetninger. Water footbath, automatic flushing and disinfection to improve the health of bovine feet av Fjeldaas et al., J. Dairy Sci., 2014: Denne kontrollerte studien viste at koppersulfat hadde preventiv effekt på hornforråtnelse. Spyling av bakklauvene med vann mens kyrne sto i ro hadde ingen positiv effekt på interdigital dermatitt eller hornforråtnelse. Klauvhornet til kyrne som gikk igjennom CuSO4, ble hardere, mens klauvhornet til de som ble spylt med vann, ble mjukere sammenlignet med kontrolldyra. Cross-infection of Dichelobacter nodosus between sheep diagnosed with virulent footrot and co-grazing cattle av Knappe-poindecker et al.,Vet. Microbiol., 2014: Isolater av virulente D. nodosus fra storfe og sau i 5 besetninger ble analysert med pulsfelt gel elektroforese, og resultatene viste at saue- og kustammene i 2 av besetningene var genetisk identiske eller nær beslektet. De 5 kyrne som var infisert med virulente D. nodosus hadde alle interdigital dermatitt som forekommer hyppig hos melkekyr, og det var umulig å skille klinisk mellom kyrne som var infisert med benigne og virulente stammer. Studien gir sterk mistanke om at kryss-smitte mellom sau og storfe hadde skjedd. De virulente isolatene kunne leve på storfeklauvene i minst 10 mnd. Storfe må anses som mulig smittekilde for virulente D. nodosus ved eliminasjonsprogram for fotråte. A recently introduced Dichelobacter nodosus strain caused an outbreak of footrot in Norway av Gilhuus et al., Acta Vet. Scand., 2014: Et utvalg av norske D. nodosus isolater og noen få danske isolater ble genotypet med pulsfelt gel elektroforese. Resultatene viste at de norske virulente D. nodosus isolatene var svært like genetisk. Det tyder på at fotråteutbruddet i 2008 ble forårsaket av en utbruddsstamme. To danske virulente D. nodosus isolater var genetisk like den norske utbruddsstammen, og den kan ha blitt introdusert til Norge med saueimport fra Danmark. De benigne D. nodosus isolatene viste større genetisk diversitet. Det tyder på at de har vært lenge i Norge. En mulig serogruppe-konvertering ble observert. Det kan ha betydning ved evt vaksinering mot fotråte. Experimental infection of sheep with ovine and bovine Dichelobacter nodosus isolates av Knappe-Poindecker et al., Small Ruminant Res., 2014: Fire grupper med 6 lam i hver ble infisert med 4 forskjellige isolater (Gr 1: benignt isolat fra storfe; Gr 2: virulent isolat fra storfe; Gr 3: benignt isolat fra sau; Gr 4: virulent isolat fra sau). Minst ett lam ble infisert og symptomer på fotråte utviklet seg i gruppene 1, 2 og 4. I alt 15 av 24 forsøkslam var positive for D. nodosus ved PCR etter podingsforsøket. Studien gav sterk indikasjon om at D. nodosus isolater fra både sau og storfe ble overført til lammene. Alle testet negativt for D. nodosus ved PCR innen seks uker etter behandling med gamithromycin. Genomic evidence for a globally distributed, bimodal population in the ovine footrot pathogen Dichelobacter nodosus av Kennan* & Gilhuus* et al., MBio, 2014 (*delt førsteforfatter): Flere norske og australske og noen få D. nodosus isolater fra andre land ble fullsekvensert. Resultatet viste at D. nodosus genomet er svært konservert. Virulente og benigne isolater delte seg i to distinkte grupper. Det indikerer at de to variantene for en tid tilbake har skilt lag og utviklet seg i to ulike retninger.

In 2008 ovine footrot was detected for the first time in Norway since 1948. Ovine footrot begins as an interdigital dermatitis that may progress to necrotic separation of the horn from the underlying tissue. The disease causes pain and suffering, and is n otifiable in Norway. Dichelobacter nodosus is the main causative agent, but it acts in synergy with Fusobacterium necrophorum. These bacteria also affect cattle and together with Treponema spp, they are the main aetiological agents of bovine contagious cl aw diseases. The incidence of these diseases has increased in Norway over the last years. Synergism between Treponema spp and D. nodosus is important for the pathogenesis of digital dermatitis, and other contagious claw diseases may predispose for this co ndition. In Norway, sheep are often co-grazed with cattle, and interdigital dermatitis has been recorded in several such cattle herds. D. nodosus isolates belonging to the same serogroup have been detected in co-grazed sheep and cattle indicating possible transfer between the two species. The most central research tasks are to generate knowledge about clinical signs, characteristics of bacterial strains, and predisposing factors. This will support implementation of preventive measures and management of sh eep flocks and cattle herds. It will also improve diagnostic methods. Three PhD-students will collaborate closely. One of them will focus on claw lesions in cattle, the association between clinical findings and bacterial traits, their synergisms and cross -infection of D. nodosus between sheep and cattle. The second PhD student will focus on ovine footrot with emphasis on epidemiology including flock level diagnosis and risk factors in Norway. The third PhD student will work on isolation, genotyping and ch aracterization of the virulence traits of D. nodosus, and design a molecular epidemiological tool for the cross-infection studies.